Hvor ble det av bloggposten min nå da?

Jeg skrev et langt innlegg i går kveld, men nå er det borte. Jeg må ha fått sletta det vel en feiltagelse.
Der sto det at jeg hadde lagt ut alle bildene jeg har tatt.

Videre sto det at Anders, Per og Magnus reiste i natt, mens Siri og jeg er igjen på hotellet. Vi reiser nordover til Gijon i dag.

Erfaringsutveksling. Magnus har akkurat kommet inn.

Albuen til Anders ble bandasjert av ei dame fra Bombeiros, det lokale brannvesenet. De hadde en ambulanse på plass, og vi ble invitert inn dit. Så når han fikk på støttebandasje ble det litt bedre siden armen holder seg mer i ro. Anders tror det er noen leddband eller lignende som er dratt litt i. Det skjedde nederst i en av de lange, superbratte utforkjøringene hvor Anders sto ved siden av løypa i bunnen og det kom en annen fører ovenfra som mista kontrollen noen meter lengre opp. Sykkel og fører kom styrtende nedover. Det hele endte i ei koss med Anders i bunnen, så to sykler oppå der, og til slutt den andre føreren. Armen ble bøyd "feil vei" i albueleddet og siden var det ikke så lett å rette den ut. Enhver brå bevegelse ble vanskelig pga smertene.

Anders kommer inn.

Magnus kom altså på femtende plass etter 2 runder på fem timer til sammen. Anders brukte ca 3.03 på sin ene. Han hadde brukt litt tid i begynnelsen for å stoppe og skru noen klikk på demperne. Kjeden hoppa av noen ganger, rolig pga at drev eller kjedefører ble slått skeivt mot en stein eller i en krasj. Disse tingene og ikke minst skaden i armen gjorde at han ble tatt igjen av normalt tregere førere, og havnet i kø der de plundret, men Anders kunne kjøre rett opp.

Magnus ser Red Bull portalen. Endelig ferdig!

Dette løpet har virkelig vært en opplevelse for begge to. De var enige om at dette var det mest ekstreme de har vært med på. Dessuten gjør prologen i Porto og nattendurocrossen dette til noe helt spesielt. Det blir nok flere turer hit for begge to.

Portugisisk arrangering er, som vi har erfart tidligere år, litt annerledes enn norsk. Her blir veien lit mer til mens man går, og improvisasjonens kunst er velutviklet.
Jeg maste litt på Anders og Magnus for at de skulle møte tidsnok til førermøtet, men det endte med at Siri og jeg gikk dit. Og det var jo like bra, for det møtet ble det egentlig aldri noe av. Mikrofonen til stevnelederen funka ikke, så jeg vet egentlig ikke om han hadde sagt noe eller ikke før vi oppdaget hvor det var. Det var nemlig ikke helt der det var oppgitt, og heller ikke på tida. Men uansett, Wade Young og jeg snakka med ham på engelsk etterpå, og fikk forklart at det var 4 timers totaltid pga våte og glatte forhold. Man skulle kjøre i fire timer, så ville man bli stoppet på neste sjekkpunkt. Men de må ha ombestemt seg, løpet gikk i 6 timer...

Magnus og farsan i depotet

Bensindepotet var på startsletta, vi rigget oss til etter at alle hadde reist. Ikke alle oppfattet det, det var et par pro førere som virret rundt og ikke fant servicefolka sine. En av dem måtte bare parkere og gå opp til bilen etter bensinkanna sjøl.

Fransk skruing i all hast

Et fransk team kom styrtende rett før føreren deres kom inn. De måtte låne verktøy av oss, alt annet lå i bilen. De trodde alle skulle oppom bilene for å fylle, men innså etter hvert at slik var det ikke.

Depotet er i en liten landsby hvor stort sett alt er murt i skifer. Gamle hus. Lagares er verdt et besøk bare av den grunn, og ekstra artig er det jo når det også er enduroløp.
Her der motorsport tydeligvis en folkesport. Både i Porto og ikke minst på kveldens endurocross er det masse tilskuere. Jeg vet ikke hvor mange, men det sto i hvert fall biler over alt på jordene de hadde laget om til parkering. Det var servering av mat og øl, helstekt gris mm. Unge og gamle tilskuere. Bestemødre og småunger var på plass til langt bortimot midnatt, og alle var blide og fornøyde. Mange hadde sittet på tribunen siden tidlig på ettermiddagen da hobbykjørerne begynte.

Som dere sikkert allerede har forstått; Dette var moro! Vi kommer tilbake.
Nå er det ei uke i lastebilen...