kvenna.net

En blogg om folk og maskiner i Kvenna Racing & Kvenna Mekaniske.

12 november 2019

Tid for Service

Nå er vi jo i det som i noen sammenhenger kalles "silly season", mellomrommet mellom de aktive periodene. Siden jeg ikke var 100% knekt etter GGN i år, har jeg gått på med en demontering av Gasgasen for vinterservice. I år blir det fullt bytte av lagre med tilhørende hysler og tettinger i svingarm og link, inkl svingarmsaksel. Vanligvis bytter jeg bare ut det som er synlig slitt, det har som regel holdt å bytte et par lagre hver vinter.
Men nå har sykkelen gått 236 timer i mitt eie, trolig litt over 250 til sammen. Forsåvidt ingen skremmende alder for en sykkel, men nok et punkt i livet hvor en god del begynner å bli litt slitt.
Ergo går jeg for en mer komplett overhaling for å unngå at forfallet gjør at chassiset begynner å slarke. Jeg er så glad i det chassiset som det er at jeg ikke tar sjansen på degradering.
Styrelagrene regner jeg med det er bare å smøre opp. Der har jeg vært ganske heldig med å få det vanntett, det var ihvertfall ikke vann der ved forrige service.

Reigerdemperen har vært hjemme i Hengelo en tur, og kom tilbake blid og fornøyd med nypolert stang, nye tettinger og ny olje. Ikke er det dyrt heller. Jeg synes 160€ inkl returfrakt for overhaling av demperen på fabrikken er helt innafor. Denne demperen er såpass spesiell at jeg er redd det blir litt fikling om noen andre skulle prøve seg på den.
Gaffelen bytter jeg bare olje på. Jeg sjekka foringene i det ene beinet, de var helt OK. De har vel da også gått under 100t. Nytt av året er at jeg bruker KYB olje i gaffelen, Öhlins 2.5 olja jeg har bruk før blir stadig vanskeligere å finne. Så når Tandberg MC har KYB olje på lager så bruker jeg det. Helt sikkert bra nok kvalitet, men jeg frykter at den er litt tykkere. Viskositeten på Öhlinsolja er oppgitt forskjellig på ulike årganger av samme olje, så jeg vet ikke. Noen steder står det 11 cst, andre steder 15. KYB olja skal vel være 15.9 om jeg ikke husker feil. Vi får se. Litt mer returdemping tåler jeg helt klart, jeg kjører vel med bare 3 klikk nå. Hvis jeg får for mye komp.demping får jeg heller ta ut et shim av kompresjonsstacken.

Nytt framdrev er også på plass, samt nye kjedeføringer fra TM Designworks.

Så blir det kanskje også et nytt plast/dekalsett, så da er den klar for 200 nye timer.

Mye fint å få hos Tandberg MC!

27 oktober 2019

Epilog GGN

Jeg glemte å skrive om plasseringer osv på fredag. Her kommer analysen. De som ikke er så interessert i tall får ha meg unnskyldt.

Først meg sjøl (er det ikke ofte slik, da?)

I fjor og i år kjørte jeg akkurat like fort (1 sekund saktere i år). De fleste jeg har sjekket kjørte noen minutter fortere i fjor, trolig pga litt mer søle / litt glattere i år. Altså påstår jeg at jeg har forbedret meg litt fra i fjor, men:
I fjor kom jeg på 283. plass i klassen, i år kom jeg 328. Ikke akkurat en forbedring. Dog var det slik at det var flere med i år, 441 i år, 379 i fjor. Jeg hadde altså 113 bak meg i år, 96 bak meg i fjor. I år hadde jeg 74.3% av konkurrentene foran meg, i fjor var 74.6% foran meg. Med andre ord; ganske så likt der altså.
 Hvis vi ser på nordmenn i vår klasse, kom jeg inn som sjuende beste nordmann i år (av 10). I fjor var jeg tredjemann (av 5).

Selv på mitt nivå var det tett på listene, hadde jeg kjørt et minutt fortere hadde jeg kommet 2 plasser lengre fram. Hadde jeg kjørt et minutt saktere hadde jeg kommet 3 plasser lengre bak.

Jeg kunne nok spart et par-tre minutter på førsterunden med en bedre start. Jeg ble stående å vente på enden av startsletta og et sted rett før Allhaga myr på den første runden. Dette hadde jeg sikkert kunnet unngå ved å være tidligere ute de første 200m. Jeg hadde ikke min beste rundetid på førsterunden, mens de raskeste har 4-5 minutter bedre tid der, siden den er litt kortere enn de neste rundene. 

Konklusjonen er uansett at jeg er veldig fornøyd med å ha klart 5 runder, det var bedre enn forventa. En fin avslutning av årets løpssesong.

Så Magne:

Han kom på 208. plass i år, 174. i fjor. Han brukte 5 minutter mer i år. Han hadde 45.9% av konkurrentene foran seg i fjor, mens det var 47.2% i år, altså har han relativt sett falt litt tilbake i forhold til i fjor.
Hvis vi ser på nordmenn i vår klasse, kom Magne inn som tredje beste nordmann i år (av 10). I fjor var han nest best (av 5).

I Magnes tilfelle er det tett som hagl. Han hadde kommet 9 plasser lengre fram om han hadde kjørt 1 minutt fortere og 10 plasser lengre bak om han hadde kjørt et minutt saktere.

Magne er mye bedre på starter enn meg, og hadde tre minutter bedre tid på førsterunden enn på den nest beste.

Magne er også godt fornøyd, men hadde håpet på topp 200 eller bedre.

Plan for neste års virksomhet (som det heter på årsmøtene)

Planen for min del må bli å trene mer, ganske enkelt. Jeg følte at jeg kjørte så fort det falt naturlig for meg, men var ikke utslitt når jeg kom i mål. Jeg var jo veldig sliten, men har vært mer sliten tidligere. Jeg må med andre ord flytte min "naturlige fart" litt oppover, den eneste måten jeg kan tenke meg er å trene mer på steder hvor det  går litt unna (det vil i praksis trolig si å trene cross på Basserudåsen).

Jeg bør også trene på å bli tøffere i trynet i forbindelse med starten.

Jaja. Så får vi se, da. Åssen det går.

Det var den sesongen! Takk for i år. Nå ser det skrutid, har forsåvidt allerede begynt litt i kveld. Oppdateringer kommer på en blogg nær deg.

Før løpet


Før løpet

25 oktober 2019

Bronse i GGN

Begge våre utøvere fikk bronse i dag.
Bronsemedalje!
Både Magne og jeg fullførte, så dermed fikk vi deltagermedalje i år også.
Og vi fullførte i god stil synes vi selv. Begge klarte 5 runder, jeg med minst mulig margin, riktignok. Magne brukte 3.15.08, jeg brukte 3.43.52. I fjor brukte jeg 3.43.51, så det ble ikke ny pers. Men jeg er strålende fornøyd, jeg.

Vi begynte dagen tidlig i dag også, så vi var på plass i depotet før ni. Hadde veldig flaks og fant parkeringsplass veldig nær GKN-teltet.

Våre svenske venner kom også, og vi viste dem rundt i verktøykasser og kanner.

Vi kjørte ned på startsletta i god tid, og stilte oss opp litt til høyre for midten. Tanken var å kjøre rundt røkla på høyre flanke for å få en så god start som mulig.  Men den gang ei (for min del). Jeg rota meg inn i klynga allikevel, og det var lett kaos de første kilometerne. Det var egentlig ikke så veldig moro, med sykler og knuffing over alt. Men etter ca en kvart runde roet det seg. Da hadde de raske som av en eller annen grunn var etter meg ut fra start, kommet seg forbi. Da kjørte jeg ganske aleine ei stund, inntil jeg begynte å ta igjen de som  hadde litt lavere tempo enn meg, men hadde fått en bedre start.
Før løpet

Så var det bare å stå der da, og la tankene vandre. Tok stadig igjen folk, men ble selvsagt også tatt igjen og forbikjørt av andre. Kom til første målpassering, og klokka viste 13:28. Huffda! tenkte jeg. Men så gikk det opp for meg at det betydde 43min i rundetid, og to minutter tilgode på skjemaet til 5 runder. Da steig humøret et par hakk. Jeg kunne klare 5 runder i år også! Da var det bare å stå på i 3 timer til. Alt i alt gikk det veldig bra, jeg fulgte med på klokka ved hver passering. Etter tankstopp var jeg nede i noe sånt som 27 sekunders margin i forhold til skjemaet.
Kroppen fungerte ganske bra, tatt i betraktning at den er brukt til alt mulig rart i 59 år. Den nye Hebo-hjelmen fungerte bra. Sykkelen er bare brukt i 5  år, men fungerte helt utmerket. Jeg er faktisk veldig glad i den sykkelen, den oppfører seg akkurat slik jeg vil i de fleste situasjoner. Men så har jeg jo også lagt ned noen timer og kroner for å få den slik. Det gir en god følelse å se at mine modifiseringer faktisk har den ønskede virkning.
Magne etter løpet

Magne kjørte som vanlig en god del fortere enn meg. Han hadde rundetider som var 5-6 min raskere enn mine. Og det til tross for at han måtte bruke rullator for 4-5 uker siden pga ryggproblemer (var jo lagt inn på sykehuset). Det er imponerende! Han regner med å bli litt stiv i ryggen i morgen, men det er jo fullt akseptabelt etter slik innsats.
Depotgate 15 hvor vi holdt til. 24mx-telt over alt

En ting jeg savna litt, var Nils og Eriksens frenetiske skruing for å få Eriksens sykkel ferdig til innsjekken. De er jo ikke her noen av dem, men jeg håper de kommer igjen neste år. Det er jo en tradisjon at de bruker et par timer på fredagen for å klargjøre sykler. Det eneste vi kunne finne som erstatning var Magnes bytte av rolloff på brillene sine i formiddag, det viste seg å være ganske plundrete og endte med at han måtte velge noen andre briller å starte løpet med.
I det hele tatt håper jeg at alle de som pleier å utgjøre NMK-Kongsberg-klanen kommer igjen til neste år. Dere er savnet! Det er litt stusselig at det ikke er noen fra vår klubb som skal kjøre i morra.
Justering av rolloff

Det er meldt regnvær og liten kuling i morra, så jeg antar at forholdene blir noe vanskeligere enn de var for oss i dag. Forhåpentligvis ikke like ille som i fjor.

Men Magne og jeg har bestemt oss for å prøve å komme oss med båten i morra tidlig. Siden vi er aleine her, og siden været ser ut til å bli litt grisete fant vi ut at det også har sine fordeler å nyte  søndagen hjemme.  Vi har hotell til-  og ferge på søndag morgen, så hvis vi ikke kommer med får vi bare bli en dag til. 

Starten går 1245

Regner med at du finner live tider på GGN.se

Depotet er ferdig

24 oktober 2019

Kvelden før den store dagen

I dag var vi ute på Tofta Sjutfält rett etter kl 9. Innsjekken åpna kl 12, så vi hadde god tid til å rigge opp telt osv. GKN teltet er på plass og veldig stort og fint. Etter at dette var gjort, var vi en tur nede i Hesteskoen og kikket. Der er det vann, som vanlig. Noe av løypene er nok litt bløtere enn i fjor (fredag, vel og merke), men jeg tror dette blir veldig moro. Jeg tror kanskje rundetidene blir litt høyere enn i fjor for min del, noe som i så fall betyr 4 runder (mot 5 i fjor).

Team GKN på plass
Så var det tid for innsjekk. Vi stilte oss i kø ca kl 11, tenkte det var like greit å være tidlig ute. Men der hadde vi jammen flaks, for ti over 11 skulle de teste om alle funksjonærene var klare. Så da slapp de oss inn for å være testobjekter, og vips! var vi sjekket inn. Nesten like kjapt gikk det i teknisk kontroll, så alt var gjort før klokka var 12.

Vi inviterte et yngre svensk par til å dele telt med oss. Baktanken var selvsagt å ha hjelp under løpet. Det viste seg at dama skulle kjøre samtidig med oss,og at mannen skulle stå i depotet. De hadde bare med seg ei matte de skulle legge ut et sted. De ble glade for å dele telt, og mannen ville gjerne hjelpe oss også. Så da er den saken i boks.
Hesteskoen

Så var det bare litt rydding inn i bilen før handlerunden kunne begynne. Det skulle kjøpes inn klær til bestefar og barnebarn, jeg fant også noen brilleglass til Scott-brillene mine og div annet. Kjøpte også et par Mitasdekk (C18/C19 grønn) som jeg tenker kan passe godt på Noras RM125.
Høststemning

Inn i Hesteskoen

Bymuren går rundt gamlebyen i Visby

I ettermiddag har vi rusla litt i Visby og spist indisk middag. Nå er vi klare!
Foto: Magne Edvardsen

Framme i Visby

Nå er klokka ett, og vi er på plass på Scandic Visby. Planen for i morra er å fylle bensinkanner, reise til ut på Tofta sjutfält og så sette opp det flotte GKN teltet vi har med. Det er jo ganske tungt, men vi har med sekketralla i år. 

 Innsjekken åpner kl 12, og da skal depotet være satt opp med telt og det hele.

23 oktober 2019

Alt vel på vei til Gotland

Magne og jeg står nå i fergekø i Nynäshamn,  båten går om to timer. Fint vær, alt vel. Kommer til Visby litt over ett i natt.
Sjekker inn i morra, kjører race på fredag.
Det er 484 startende i vår klasse. Magnes mål er topp 200, mitt er å komme inn under nr 300. 
I fjor var vi nr 174 og 283.

15 oktober 2019

GGN om ei drøy uke

Magne og jeg reiser som vanlig til Gotland. Det som ikke er vanlig, er at vi drar aleine. Bare oss to fra Kongsberg denne gangen. Men vi får klare oss som best vi kan. For siste gang skal begge stille i 50-59 klassen, neste år kjører vi i hver vår klasse. Værmeldinga er det for tidlig å bekymre seg for, men mye tyder på at det er noe vann i bakken der også.

Jeg skal skru litt før jeg drar, om ikke annet skal jeg pakke om potta (det er lydsjekk for alle sykler).
Ny Hebo hjelm er innkjøpt, samt ny Gasgasbukse. Så da håper jeg å være klar for avgang onsdag morgen. Så får det bli litt mer seriøs skruing når jeg kommer hjem igjen. Da skal gaffelen overhales, og trolig plasten byttes. Lagre skal smøres, både her og der. Jeg skal kjøre denne sykkelen en stund enda, så den må få en liten oppfriskning.
Apropos det, nå ser det jo ut til at 200-utgavene av Gasgas kan forsvinne i skyggen av Pierers overtagelse av Gasgas. Alt tyder vel på at det blir TPI motorer om ikke lenge, og der har neppe 200'n noen plass. Den som lever får se, men jeg frykter det verste når det gjelder endurosyklene, at de blir røde KTM i 2021. Det tror jeg faktisk kan bli litt vanskelig å selge. Så vi får håpe at de begrenser seg til Gasgas chassis med TPI motor eller KTM firetaktsmotor. Og det tror jeg faktisk er ganske salgbart.
Rosablogg! Jeg har fått meg ny hjelm (men måtte betale den sjøl)

14 oktober 2019

Norges råeste, 2019 utgaven

Joda! Atter et artig løp i Kjørstadgrøfta. Flott vær, mange tilskuere fra bygda, fra klubben og ellers. 44 deltagere.

For min del begynte det egentlig på lørdag. Noen andre har jo vært på dugnad og ryddet, bandet osv. Jeg skulle bare testkjøre løypa litt. Det er jo slik at dersom jeg klarer det, så er løypa grei.
Det hele begynte med et smell på første runden på lørdag, jeg gikk nok litt tidlig av gassen i "wall ride" og havna i bunnen med et smell da framhjulet glapp fra kanskje en meters høyde. Slo meg litt, hakk i hjelm og kneskinner, vondt i ribbeina på venstre side. Jaja. Kjørte noen runder til sammen med Tormod, da gikk det bedre. Ellers var løypa glatt, men fullt kjørbar. Men vi forsto jo at det ville bli leirete og sølete på søndag.

Søndagen kom med sol og fint vær. Jeg kom ganske tidlig, og rusla rundt i løypa for å manne meg opp. Må innrømme at jeg var uvanlig nervøs før start, følte meg slett ikke trygg på at dette skulle gå bra.
I år var 50cc på gårdsplassen

Men før vi kom så langt som til voksenstarten, var det barna som skulle kjøre. Vi har fått en stor gjeng med 50cc-kjørere nå, skikkelig moro å se at det stadig kommer nye ansikter. På Heistadmoen  var det vel 12, nå i Kjørstadgrøfta var det 6 stk. Slett ikke dårlig på et klubbløp, det var faktisk den største barneklassen. Så var det 4 stk i 65cc og tilsammen 7stk 85cc, fordelt på barn og ungdomsklassene. Til sammen 5 jenter, det er også veldig gledelig. Blant oss voksne var det 0 damer i år, men vi håper på at det kommer noen neste år. Ruth fikk tyn av speaker Atle for å møte opp uten sykkel, vi håper det blir mer å se til henne (med sykkel) neste år. Kanskje Nora også stiller neste år, og kanskje også andre.
I 65cc gikk det unna på halmstubb og leire

Så tilbake til saken, dvs egen opplevelse. Vi stilte til start, vi var vel 27 til start. Vi har vært flere tidligere, men med det føret det skulle bli, var det nok greit at vi ikke var flere. Alle stilte på ei rekke, og starta samtidig. Jeg fikk en veldig god start, var langt framme de første meterne. Men, som vanlig, slo jeg litt av inn mot første sving, jeg hadde ingen ambisjoner om å knive om plassene der. Jeg la meg litt godt ut i yttersving, og rett på innsida av meg kom et par som hekta i hverandre.

Som sagt, halmstubb og leire.
Det ble litt kaos, men jeg unnslapp elegant siden jeg kjørte yttersving. Allerede på halmstubben var det glatt, 65cc og 85cc hadde jo kjørt opp spor. Jeg fant fort ut av frambremsen ikke akkurat var min venn på det føret, men unngikk å tryne. Inn i skauen, ned mot brua. Der var jeg ikke alene. Folk på kryss og tvers (som det skal være). Jeg kom meg greit forbi, og opp bakken. Følte egentlig at det gikk ganske greit.
Fullt trøkk i 85cc
Over neste bru, ned til de små tromlene, over dekkene og tromler, dekk, stokker og snu nede ved veien. Oppover igjen, dette går bra. Rundt wall ride. Fortsatt går det bra. Ned på jordet igjen, ny runde. Og enda en. Da skjer det. Etter en grei passeing over brua og røttene klemmer jeg til opp bakken. Har planen klar, har kjørt samme spor flere ganger allerede. Men nå har hele bakken på en måte gått i oppløsning. Mister all fart, og rota på toppen står plutselig 15cm høyere enn i forrige runde.
Har ikke sjangs til å komme over.
Søle, røtter, glatt. Kaos.
Heller ikke til å bære sykkelen opp. Ergo må jeg rygge ned igjen på flatmark, for å ta ny fart. Eirik Bøhm står oppe i bakken og dytter/løfter/spinner Kawa 450. Da kommer tvilen. Kan jeg klare det? Må bare hvile litt... På lørdagen kjørte jeg helt til høyre for alle sporene, det gikk fint. Etter noen minutters hvil prøver jeg det. Sjanseløs. Bare mokker. Løs jord oppå vått lauv gir dårlig feste. Snu og kjøre ned igjen. Eirik Bøhm står fortsatt oppe i bakken og dytter Kawa 450.
Dagens innsatspremie. Kawa450 i søla er ikke enkelt
Jeg betviler egne evner. Alle kjører forbi. Mange ganger. Jeg innser at slaget er tapt, dette ender på sisteplass i klassen. Ikke akkurat uvanlig, men man har jo trua før start. Men etter hvert kommer Bøhm opp og jeg innser at jeg må prøve en gang til. Klemmer til, helt til venstre denne gangen. Kommer over med framhjulet og velter. Men er så langt oppe at jeg klarer å løfte Gasgasen over kanten og opp. Ingar Fjeldheim kommer opp ved siden av meg, Martin Aakre rett bak. Ingar steiler, vrir sykkelen rundt og lander på Martin. Eksosanlegg ute av posisjon, totaktslyd over hele Hvambsida.
Jeg hviler mens Øystein og Brummund raser forbi
Vel, jeg er oppe, kjører nedover, ganske sliten. Klarer å velte i dekkhaugen, alt er såpeglatt når framhjulet er fullt av leire. Nora kommer gående, hun er på leteaksjon. Ingen har sett noe til meg på en halvtime. Jeg er i live fortsatt.

Jeg kjører ikke veggen denne gangen (etter erfaringa med dekkene og glatt framhjul). Vel oppe på jordet får jeg se Ruth. Et utmerket påskudd til en ny stopp. Skal jeg bare henge rundt der til Roar kommer med flagget? Men det er jo et kvarter til, det blir litt for dumt.
Letemannskaper fant savnet 59-åring i god behold
Kø nedover, kø oppover
Ruth pisker meg videre. "Ta en runde til, Anders!" Ja vel, da. Ned forbi mål, ut på ny runde. Rundt på jordet i sneglefart, ned bakken mot brua. Går greit over røtter og stubber. Treffer Morten Bjerknes der nede, han har funnet seg en tilskuerplass på første rad. Gliser av oss som sliter i søla. Han lover å bli med til neste år, da er han 50.

Så er spørsmålet, hvilket spor skal jeg prøve denne gangen? Ser ut til at det høyre funker best nå. Magne passerer enda en gang og kjører høyre spor. Steinar likedan.
Litt sliten, Ingar?
Og selvsagt Tom Arne. Flere ganger. Helt ustoppelig. Samt alle de andre. Men Ingar har satt fra seg sykkelen uten eksosanlegg, tatt av seg hjelmen og er hjelpemann på toppen av bakken. Knut er også der. Uten hjelm. Med slike folk på toppen er det lett å få litt selvtillit tilbake. Ergo klemmer vi til i høyre spor. Og det går, ihvertfall nesten helt opp. Et røsk fra Ingar, og jeg er på vei videre. Samme prosedyre neste gang. Og neste gang. Så, endelig, rutete flagg. Takk og pris.

Marcin kom på 9. i senior
Imens dette foregikk, var det jo noen som kjørte hele tida. Becker'n vant med 25(!) runder. Sjøl kjørte jeg seks. Aleksander Kalbekkdalen vant juniorklassen, 23 runder. Kjørte veldig bra, sykkelen gikk hele timen. Jeg skrev at den gjorde det på KGN også, men der hadde det visst vært noe kluss allikevel. Ikke motoren den gangen, men en avhoppet / fastkilt kjede osv. Aleksander er god, og blir stadig bedre. En annen som er god, er unge Herman Ask. Hyggelig ung mann som kom på tredje totalt med 21 runder, rett foran Kjetil Kvilhaug. Gamle mannen klarte 21 runder han også og var strålende fornøyd.
Becker'n kjører rett opp

Nestemann på lista var kanskje ikke så fornøyd. Øystein punkterte etter ei stund, og hadde en runde som tok 11 minutter. Men kom allikevel på tredjeplass i senior, rett foran Magnus Hoel. Deretter Roms Dal, Nils Nedberg og Brummund Dal. Brødrene Dal kjørte begge veldig bra. Og det var det mange andre som også gjorde. De fleste, faktisk. Eller vel egentlig alle sammen? Vi hadde det ihvertfall moro.
Grunneier Kjørstad beundres av naboene

Klubbmester!
Men kanskje Knut ikke hadde det så moro hele tida, han slo seg litt mer enn det som er stas. Han ble også et offer for veggen, men gjorde det noe mer avansert enn å falle rett av pga for lav fart slik jeg gjorde. Han kjørte over kanten og rett i et tre før han falt til jorden. Huff og huff. Siri så det, hun ble ganske forskrekka. Men Knut fikk samla seg sammen og kjørte videre. Men stoppa rett etterpå, tok av seg hjelmen og hjalp andre. For en fyr! Mange andre hadde vel trolig hatt nok med seg selv etter en sånn smell.

Til slutt må det takkes. Takk til Stina og Øystein som stiller hus, hage og bakgård til disposisjon, år etter år. Dessuten er de jo meget sentrale i det meste som foregår. Samt Øysteins foreldre. Og naboer / grunneier av halmstubbjordet og skauen. Takk til alle i kiosken. Alle andre funksjonærer. Speaker og tidtager. Til alle som møter opp og gjør dette til en folkefest på Hvambsida. Det er vedig moro å være en del av dette.
Spesielt vakker kioskdame

Alle bildene er selvsagt på Livredd. Se, nyt og lær. Lær om hvor fantastisk moro man kan ha det i søla, selv om man er voksen.
Resultatene er på speedhive
Brødrene Dal

Navn: Bodil. Yrke: Endurohund

10 oktober 2019

Ny linkarm til Öhlins styredemperen

Nora, Morten og jeg var på Lampeland forrige torsdag. Det kom også et par gjester fra Modum, de hadde egentlig tenkt seg til Jevnaker, men de har stengt i ukedagene nå, det blir jo tidlig mørkt.

Slutten på økta burde kommet når jeg krasja og smalt styret hardt rett i fjellet. Handguard-bøylen på venstre sida knakk i klammeret rundt styret, men jeg kjørte et par runder til. Først når jeg skulle trille sykkelen inn på lageret etter vask, oppdaga jeg at den var noe rar i styringa. Det viste seg at linkarmen inne i styredemperen i gaffelkrona var slått rett av.
Ødelagte (svarte) originalarmer + Kvenna Mek emner
Linkarmen er laget i aluminium med innpressede glidelagre. Jeg byttet den i vinter, den er en del av servicekitet. Også den jeg tok ut da, var det sprekk i. Konklusjonen er at Öhlins design er litt for spinkelt. Ergo konkluderte jeg med at det er bedre å lage en sterkere arm sjøl, heller enn å kjøpe en ny alu-arm til 829kr og risikere å slå den sund på nytt. På den annen side er det jo mulig at den er designet slik for at den skal ødelegges før noe annet går føyken. Vi får se.

Uansett, jeg hoppa i det og lagde ei tegning og fikk Vannskjæresenteret til å skjære ut noen emner i 5mm 316 syrefast stål. Så er det bare å brotsje opp hullene til 8.00mm og presse inn lagre. Problemet er bare at jeg ikke hadde noen 8.00mm brotsj, jeg hadde bare et 8mm bor og en 7.95mm brotsj. Ny 8mm brotsj er på vei.Siden hullene ble litt for små, ble det også litt trangt for pinnene som sitter inne i lagrene. Løsningen ble å bruke de lett slitte jeg tok ut i vinter.

Monteringa er grei, Locktite 2701 + 3Nm moment. Jeg brukte lagrene fra de originale armene, men har bestilt noen nye lagre fra Simplybearings. Samt en brotsj. Så, ved neste korsvei, lager jeg en linkarm med passe store hull og setter inn nye lagre. Så da er jeg nesten klar for klubbløp, må bare hente og montere handguardbøylen som Hostvedt Sveis og Reparasjon skal sveise for meg. Jørgen er en veldig flink sveiser.
Ny linkarm på plass

06 oktober 2019

KGN 2019, ei uke etter

Nå har jeg kommet ned på jorda igjen etter en hektisk periode med KGN, Siris 60-årslag osv, så nå prøver jeg å legge ut en post på bloggen om min opplevelse av Konsgberg Grand National.

Som tidligere var jeg først og fremst arrangør, dernest deltager. Det er helt OK med den rekkefølgen, jeg ser at KGN er et viktig løp for mange i NMK Kongsberg og også i hele Enduronorge.

Noen ganger tidligere har jeg vært veldig sliten når det er klart for lørdagens løp. De årene har jeg også stilt til start, og det har vært moro når vi godt og vel har kommet igang med å kjøre. Men i år har det vært ekstra mange med på dugnadene, så jeg følte at vi var veldig godt forberedt denne gangen. Dermed var jeg heller ikke så sliten, og følte jeg meg ganske pigg når løpsdagen kom. Jeg hadde store forventninger til løpet.
Øystein hadde mange roller

Vi ble "velsignet" med bra med regn på fredag og lørdag, så det var veldig vått i terrenget. Vi var 168 startende, litt ned fra i fjor. Vi var nøyaktig like mange som i fjor pr torsdag ettermiddag (de som står i programmet), så det var etternørlerne som kom i mindre antall i år, trolig pga været. Noen andre som kom i mindre antall enn i fjor, var publikum. Ikke annet å vente.

Et veldig positivt trekk var at det var 29 stk i C  klassen. Jeg tror det er det største C-feltet jeg har sett i noe løp i Norge så lenge jeg har holdt på. Av de 29 var det to damer, begge fra NMK Kongsberg.

Sjekk det 50cc feltet!
Også i barneklassene var det bra med deltagere. Det var 12 stk i 50cc! Her hadde Øystein ansvaret for løypa, og var samtidig far til to av deltagerne.

Også i 65cc og 85cc var det bra med deltagere, mens ungdomsklassen var ganske tynn. Men de som var med kjørte bra.

I år hadde Tom Arne, som tidligere, hatt ansvaret for hovedløypa. Han har jo alltid noen ideer til endringer, denne gangen var det to nye deler, Steinbakken og noe nytt ved bekken før veikryssinga oppe ved bunkerne. Jeg var litt spent på hvordan steinbakken ville utvikle seg med alt vannet. Nå viste det seg at den holdt bra, mens mye av terrenget ellers hadde blitt mye bløtere enn det jeg ville trodd på forhånd. Vi endte opp med djupe spor, folk som satt fast, mye søle og store glis. Jeg hørte ingen klage, men så mange blide, møkkete deltagere. Reine Gotlandsstemninga noen steder ute i løypa.
Heistadmoen eller Gotland?

Steinbakken hadde to valg, Ekstrem og Vanskelig. Den vanskelige var egentlig ikke så vanskelig, men problemet var at det ble mye kø der. Dermed ble det plundrete å få tatt skikkelig fart, og de som ikke kom opp sto i veien for de andre. Men folk holdt på, noen hjalp hverandre, og alle kom opp til slutt. Ekstremvarianten prøvde jeg ikke, men der var det mindre kø. De som valgte den hadde nok en fordel av og til, dersom de traff bra med spor og balanse.

Jeg syntes jeg fikk bra flyt på kjøringa, med unntak av ventinga i steinbakken gikk det greit. Jeg er veldig fornøyd med sykkelen, jeg synes den funker veldig bra og passer bra til mitt tempo og evner.
Det var mye mindre trafikk enn jeg er vandt til, det viste seg at det var ganske mange som kjørte 4 runder (som meg). Vanligvis er det en jevn strøm av raske kjørere forbi. I år gikk det lange perioder uten at jeg så noen. Jeg må vel kunne tolke det dithen at jeg var nærmere gjennomsnittsfarten i år enn tidligere.
Jeg kjørte altså 4 runder, men hadde ikke en eneste runde under halvtimen, det er nok ca 5-7 min lengre rundetid enn jeg pleier. Avstanden fram til de raskeste er som den pleier, de beste kjører ca dobbelt så fort som meg.

Jeg kom inn på 94 plass av 114 i hovedløpet, jeg hadde også 4 bak meg i 50+ klassen. Resultatmessig er det litt over det vanlige.

Nora, fortsatt ren og pen i tøyet
Dagens helt(inne) i Kvenna Racing Team var uten tvil Nora. Hun har jo trent en del på Lampeland i sommer / høst, og hadde som uttalt mål å kjøre KGN. Men et par-tre uker før løpet mente hun at hun skulle la det være, siden hun synes det er vanskelig å kjøre røtter, stein og fjell på Lampeland. Men da, etter at hun hadde reist hjem fra Lampeland en torsdag, hadde vi andre (dvs Andreas, Tormod, meg m.fl) et møte. Der ble det vedtatt at det hadde vært veldig tøft om hun stilte. Jeg presenterte møtets konklusjon for Nora, og det var vel det hun behøvde for å tørre å melde seg på. Og løpet gikk over all forventning! Hun kjørte to runder på ca 1t 15min og vant C klassen for damer. Tøft!

Tom Arne, løypelegger og 50+ helt
Dagens helt i 50+ klassen var uten tvil Tom Arne. Han kom på andreplass, til både sin egen og andres overraskelse. Han kjørte taktisk lurt og holdt bra tempo hele tida. Det at det ble såpass tungt og sølete var nok en fordel for ham som er så sterk og utholdende. Jean David kom på tredje.

Jørn Tore var rett etter storebror i totalen, og også han endte på andreplass i klassen sin (40-49). Her kom Marcin på sjuende.
Marcin


I 30-39 klassen var det Magnus Hoel som tok andreplassen, og Nils kom på femte (24 totalt). Magnus kom på 16. plass totalt, veldig bra!

Aleksander
I juniorklassen hadde vi ingen fra NMK Kongsberg med, men Aleksander Kalbekkdalen (Notodden) fikk sykkelen til å gå hele tiden denne gangen, og endte på en sjetteplass i klassen og niendeplass totalt. En annen venn fra en av våre naboklubber, PK Svendsrud, kom på fjerdeplass i junior og sjetteplass totalt. Dette sier jo litt om nivået blant juniorene i år.

I senior gikk det som så ofte ellers i år, Ib vant. Igjen. Jeg tror faktisk han har vunnet alt han har stilt opp på i Norge i år, inkl NM og NESS. Imponerende. Becker'n var dessverre syk og måtte melde avbud etter ei uke med feber og influensa. Øystein kom på femte i elite og 13 plass totalt.

En gjeng vi ikke må glemme, er marshallene og alle de andre funksjonærene. Uten dem, ikke noe løp. Et par av Kvenna Racing team kjørte marshal. Verken Tom eller Even har kjørt endurosykkel før i sommer, så de ble noe slitne i løpet av dagen, men moro var det lell!
Tom var marshal


Alle resultater på Speedhive
Over tusen flotte bilder på livredd. De guttene er virkelig proffe på det de gjør.

Det samme var Even

04 oktober 2019

Norges råeste om ei uke


31 august 2019

Øystein er verdensmester! Enda en gang!

Øystein har vært i USA og kjørt World Police and Fire Games 2019, som blir regnet som VM for politi og brannmenn (og damer). Dette er "leker" noe ala OL, med ut utall ulike grener. Øystein deltok i MX og enduro i sin aldersklasse, som tidligere. I 2015 ble det full klaff med 2 gullmedaljer. Da overrasket han nok mange, inklusive seg selv. i 2017 gikk det ikke fullt så bra, da punkterte han i ledelse i enduroløpet og ble diska der om jeg ikke husker feil. Men bronse i MX er jo heller ikke dårlig å komme hjem med.

Men i år var det nye løp og nye muligheter.
Årets åsted var Thunder Valley MX i Denver, Colorado. 2000meter over havet, med tynn luft og alt som det fører med seg av utfordringer for mann og maskin.
Slitsomt i høyden!

Det begynte med trening på onsdag, Øystein merka fort at den tynne lufta kunne bli en utfordring. Han sleit med pusten, hadde følelsen av å ikke få luft nok. Kondisen virker jo litt dårligere når det er mindre oksygen i lufta. Men sykkelen funka bra.

Sykkelen (KTM 250 4takt) han hadde leid, var fra firmaet Kurt Nicoll's Champion MX. Den var selvsagt satt opp for høyden, men gikk (som forventa i slik høyde) litt dårligere enn Øystein er vant til. Til gjengjeld var det Cone valve gaffel og Traxx bakdemper, topp komponenter fra WP som jo er velkjent her hjemme også. Akkurat det at sykkelen går dårligere i høyden er jo likt for alle, så ingen ulempe sånn sett.
Hr Nicoll med sine sykler

Øystein forteller at han var veldig fornøyd med sykkelen og servicen han fikk av Kurt Nicoll. Nicoll er en gammel Cross-helt, opprinnelig fra England. Men bor nå i California og lever av å levere MX-opplevelser. En mann som kan sitt fag.

Torsdagen var dagen for MX løpet. 20 minutters trening, så to heat a 20 minutter. Første heat hadde han vansker med pusten, men andre heat gikk veldig bra. Sammenlagtresultatet holdt til sølv i klassen! Veldig fornøyd med det, og med rette.
Dette er også en mann som kan sitt fag

Fredag var det enduroløp. Ny sykkel, ny bane. Flott fjæring som fungerte perfekt. Det samme gjaldt resultatet. Dette var dagen da alt stemte. Pusten holdt bra, ikke noen følelse av å få for lite luft. Sykkelen fungerte perfekt. Kroppen fungerte. Og resultatet ble Gull!
Vi gratulerer! Se alle bildene fra enduro og cross på Livredd.

Øystein sier:
"Champion MX med Kurt Nicoll som team-manager leverte en helt ny sykkel til meg med rå fjæring.
Veldig stolt av å representere Kongsberg Brann og redning, og kjøre #703 sykkelen først i mål. 

Tusen takk for all hjelp, støtte og flotte bilder Christian Berg. (Livredd.info)"

Her trengs ingen forklaring.


NM, en oppsummering av NM sett fra Becker'ns lastebil

Jeg var med Anders på NM på Jevnaker forrige helg. Her kommer historien, med hovedfokus på Becker'n, siden det var i hans team jeg var.
Stille før stormen. Alt er klart.

Årets NM i seniorklassen var det mest åpne på lenge, det var ingen Gundersen som stilte til start. Det har jo gjerne vært sånn at dersom en Gundersen stiller til start, er det egentlig sølvet de andre kjemper om. Og det har Anders vunnet to ganger tidligere. Derfor var det nå håp om gull. Men han var ikke alene om det håpet, det var flere som på forhånd så ut til å kunne ta det på en god dag. Jeg anså nok Ib som den vanskeligste konkurrenten, han slo jo Anders på Tiurleiken helga før, og har vist god og stabil form gjennom sesongen. Men Anders hadde bedre tempo enn Ib de første rundene på Tiurleiken og ble ikke kjørt forbi før han satte seg fast. Så styrkeforholdet dem imellom var ikke så godt å fastslå med sikkerthet.
Eddie Lybæk Ro var en annen Anders nevnte som en god kandidat. Eddie har kjørt fort i sommer, han vant på Flittig i juni.
Fra lørdagens crossprøve

Jeg var ikke på fredagens prolog, men ankom rett etter at den var ferdig. Der var det, til min overraskelse, André Eriksrud som hadde satt bestetid i senior. André er jo fra Jevnaker og kjenner banen og forholdene godt. Jeg tenkte ikke på ham i det hele tatt på forhånd, han er ikke så mye å se i norske enduroløp. Jeg antar at flere enn meg var overrasket. Anders hadde nest beste tid i senior, Eddie og Ib kom deretter.
I junior var det Håkon Engan Karlsen, Joachim Omby Jonassen og Kevin Burud.
Håkon hadde beste prolog uavhengig av klasse.
Bra driv på crossbanen på enduroprøva

Men prologen var jo bare en av 15 fartsprøver, så ingen grunn til panikk. Plenty av tid å gjøre det på på lørdag.

De startet 3 stk pr minutt på lørdagens etappeløp, junior og senior blandet, sortert etter tida på prologen. Det tror jeg alle var fornøyde med, da ble det jo i prinsippet slik at ingen skulle ta igjen og bli hindret av langsommere førere. Kanskje med unntak av dameklassen som startet bak veteran.
I skogen (enduroprøva)

Rundene gikk, 1 runde pr time. Hver runde inneholdt 2 fartsprøver. Så var det tilbake til lastebilen for hvil, prat, mat og evt skruing. Samt bensinfylling. Simen var sjefsmekaniker og så over sykkelen etter hver runde. Alt vel. Trygt å ha med ham, han oppdager det meste med et øvet blikk.

Til å begynne med var det litt kluss med live timingen, så jeg klarte ikke helt å holde oversikten. Men tendensen var klar, Andrés gode prolog var ingen tilfeldighet. Første fartsprøve på runden var en såkalt crossprøve, den andre var enduroprøve. Forskjellen var vel at crossprøva var kortere og mer crossbane og den andre var lengre, og mer skog. André satte stadig bedre tide på crossprøva, men Anders kjørte bedre (dvs best i klassen) i noen tilfeller på enduroprøva. Men alt i alt var det André Eriksrud som til sammen var best etter 15 fartsprøver, ca 27 sek bedre enn Anders. Ib var drøye 40 sekunder etter Anders, og Eddie var nesten et minutt bak Ib, etter å ha tryna og bruk mye tid på ei crossprøve.

Så status etter etappeløpet var 1.André, 2.Anders, 3.Ib, 4.Eddie.
Det var det løpet, og NM-poeng ble delt ut. Søndagen var andre runde i NM, et nytt løp, enduro spesial.

Lørdagskvelden tilbragte vi hjemme hos Kristian Eriksen med familie, de bor rett i nærheten av banen. Veldig hyggelig! Takk for invitasjonen!

Søndagen kom, og Anders var nervøs. Skulle det gå? Kunne han slå de to andre? Jeg oppfatta det slik at han fortsatt anså Ib som farligste konkurrent, til tross for at han hadde slått ham på lørdag. Men 2 timers rundt og rundt med fellesstart og masse tregere førere i ei trang løype er noe helt annet enn å kjøre en og en i korte fartsetapper.

Uansett, Anders hadde utstyrt Betaen med den store tanken for anledningen, med et håp om å kunne slippe å fylle. Så vi preppa sykkel etter beste evne (Simen var ikke med på søndag) og Anders trilla ut på startsletta. Jeg tok oppstilling i første sving, med kamera. Junior starta først. Håkon tok starten, og ble der. Løpet ut. Suveren norgesmester i junior. Jonas og Kevin på de neste plassene, både i begge løp og sammenlagt. I irsk roadracing (som man jo åpenbart må være fan av) deles det ut en "man of the meeting award". Den går her helt klart til Håkon Engan Karlsen. Raskest begge dager uansett klasse.


I ledelsen ut på første runde på søndag
Neste start var senior. Hjertet banket. Jeg merket jo at jeg ble ganske nervøs bare av å se på. Anders tok starten. Puhhh. Da var vi i gang. Ib rett bak. André like så. Eriksen kom for å se på / hjelpe til i depotet. Vi tok tider, skrev på pitboard. Allerede ved første passering kom en indikasjon på hva som skulle komme. Ib kom først. Anders ca 5 sek bak. Hmm. Ikke bra sett fra Becker'n Enduros depotmannskap.
Eriksrud plundra litt på andrerunden, bøyde en gearpedal.  Men han ga seg ikke. Satte beste rundetid i klassen på tredjerunden. Så var det noe med kjeden. Men han ga seg fortsatt ikke. Kom etter hvert farlig nær Anders.
Eddie satt plutselig i depotet uten hjelm og gned seg på håndleddet. Jeg snakka ikke med ham, men antar at han hadde tryna på femterunden og slått seg for hardt til å kunne fortsette.
Ib dro ifra med noen sekunder pr runde, noen runder var det mer enn 20 sek forskjell. Ib gikk i depotet for å fylle. Anders tok innpå, men ikke nok. Så måtte Anders også fylle på den nest siste runden. Slaget om seier i løpet (og dermed NM) var tapt.
Ib var litt over 2 minutter foran i mål, Anders nesten et minutt foran André.

Så da ble det andreplass i begge NM rundene på Anders. Slett ikke noe dårlig resultat. Men sammenlagt ble dette den verst tenkelige kombinasjonen for ham, da både André og Ib hadde en førsteplass og en tredjeplass. Det gir 25 + 20 poeng. Anders fikk 22 + 22 for sine to andreplasser. Ib ble norgesmester fordi han hadde best resultat av de to med 45p i siste runde. André på andre, Anders på tredje.

Bronse i NM! Ikke dårlig. Men Anders var allikevel skuffet, han hadde nok  håpet på et bedre resultat. Men om jeg har regna riktig er dette hans tredje NM medalje i enduro, og det står det all respekt av.
NM i senior: André, Ib og Anders

Så var det, etter noe om og men, premieutdeling. Noe kluss i dameklassen, men jeg håper de riktige fikk medaljer til slutt. Medaljer, pokaler, blomster og laubærkranser. Ja vi elsker over høyttaleranlegget. NC løpet ble premiert, NC sammelagt like så. Men breddeløpet på søndag ble ikke nevnt med et ord på premieutdelinga. Det er semmert!

Det var også andre med i løpet. Tom Arne kom på tiende i veteranklassen i etappeløpet, og samme plassering på søndag. Jeg har funnet de offisielle sammenlagtlistene enda, så jeg vet ikke hvordan det ble sammenlagt, men det ble helt sikkert bedre enn 10 sammenlagt.
Magne tok (nesten) starten i veteran

Magne kom på 15. på søndag, men var ikke med i NM. I breddeklassen på søndag kom Jørn Tore på tredje, Knut på tiende og Ingar på trettende. Men altså ingen premier, ikke engang til vinneren.

Jeg fikk med bronsevinnerens blomsterbukett hjem til Siri. Det ble virkelig satt pris på.

Fullstendige resultater fra fredag og lørdag er på bedretider.net
Resultater fra søndagen er på mylaps
Bildene  mine finner du på min fotoside