kvenna.net

En blogg om folk og maskiner i Kvenna Racing & Kvenna Mekaniske.

16 februar 2020

Nytt setetrekk

Beklager, det blir mye detaljer om sykkelvedlikehold nå. Forhåpentligvis blir det mer snakk om kjøring framover. Det er jo kjøring på Elgsjø hver lørdag nå, men jeg har ikke fått tid / anledning enda.
I dag trakk jeg om setet. Samme type trekk som før; CrossX med røde striper. Samt ei lomme foran oppå tanken. Veldig kjekt til å ha ørepluggene i når jeg ikke kjører, samt litt nødmat når jeg kjører løp. Dette er mitt tredje trekk av den typen, og mitt fjerde setetrekk totalt på 250 timer.

Så da framstår sykkelen som ganske blank og fin i pelsen, så lenge det varer.

Jeg har også et Selab silikontrekk liggende, men jeg valgte å bruke CrossX en gang til, jeg liker dem godt.

Etiketter: ,

15 februar 2020

Rekluse: Nye deler, like blid!

Magnus (Tandberg MC) ringte på torsdag og kunne opplyse om at det som skulle ta ei uke bare hadde tatt to dager. Så derfor var jeg der i går og henta mine etterlengtede Rekluse deler. Jeg måtte kjøpe to nye ringer selvom bare den ene var ødelagt. Rekluse har gjort en endring / forbedring, og nye og gamle deler går ikke om hverandre. Etter montasje og en kjapp justering så er vi klar for nye utfordringer i minst 250 timer til.
Enkel demontering, 3 fjærer på hver side
Brukket ring
Gammel type: 140-210A
Ny type: 140-210C
På plass.

Etiketter: , ,

11 februar 2020

Litt Reklusebekymring

Som nevnt slura clutchen litt mot slutten av løpet på Lunner. Jeg tenkte kanskje clutchpakka var slitt, så jeg tok det opp for å måle.
Det foregår ganske enkelt ved at man velter sykkelen over på venstre side og skrur opp clutchdekselet. Etterpå, mens jeg demonterte, kom jeg på at jeg sikkert kunne justert det ut vha den justerbare slavesylinderen, men da hadde jeg kommet så langt at jeg uansett bestemte meg for å fortsette slik at jeg fikk målt det skikkelig. Reklusen har jo tross alt gått 250 timer nå.
Litt fullt i verkstedet nå, men en velta Gasgas får plass













Så var det bare å plukke fram alle lamellene og måle dem. Alle målte helt OK, innenfor toleransene. Så begynte jeg å legge lamellene inn igjen. Ytterst ligge selve Reklusemekanismen. En liten titt på den avslører at den er litt slitt der den ligger an mot clutchkurven, men det er vel ikke så rart etter 250 timers drift. Jeg bestemmer meg for å snu den, så videre slitasje blir på andre sida.
Under dekselet
Her er lamellene
Men Akk, hva skuer mitt øye? En sprekk! Jammen en til! To sprekker i selve Rekluse mekanismen. Ikke bra. Godt at jeg ikke bare prøvde å justere det på plass med slavesylinderen. Detkunne nok endt med en form for havari.

Men når nøden er størst er hjelpen nærmest. En mail til Tandberg MC. Et par timer seinere ringer nyansatte Magnus Hoel og vi avtaler en bestilling av deler. Antatt leveringstid: ei uke. Så da blir alt i orden igjen før neste vinterløp på Lunner ihvertfall.
Sprekk!

Etiketter: , ,

10 februar 2020

Artig dag på Lunner (ja, faktisk!). Og Aleksander vant!

Lunner er, som ofte nevnt tidligere, ikke min favorittbane. Men når de arrangerer løp der, møter jeg selvsagt opp. Og i går var det ingen grunn til å angre på det. Vel, egentlig kan man jo lure. Det var ca 4 varmegrader, voldsomme vindkast (mer om det seinere) og regn. Hele tida var det regn.

Rett fra Ertzberg? Foto:Magne
Det hele starta egentlig på lørdag da jeg snakka med Magne. Han har dessverre ingen sykkel i drift for tida (både den gamle og den nye befinner seg på Geithus). Men Magne har snille venner. Knut Pedersen hadde tilbudt ham å låne 2020 KTM Ertzberg replikaen, og Magne lot seg overtale selv om han er KTM-skeptiker. Så da ble vi to i bilen, og alt lå til rette for en trivelig tur. Jeg må innrømme at jeg var litt skeptisk til mulighetene for etteranmelding, men det gikk helt fint. Damene i innsjekken var blide, raske og hyggelige. Det samme gjeldt forsåvidt i teknisk kontroll, men de var strenge og man måtte ha kjøretøybevis. Det hadde ikke verken Knut eller Magne på den sykkelen, men det ble ordnet på stedet. Det var forøvrig flere som måtte ordne det. Det er jo ikke helt vanlig at det blir spurt etter i teknisk kontroll, og jeg tror de aller fleste bare ser på det som en ekstra utgift de ikke helt forstår poenget med. Og det kan jeg være enig i.

Det første jeg gjorde etter å ha parkert i depotet, var å slå ut markisa på bilen. Det regna jo, så det framsto som en fornuftig ting å gjøre. Så gikk vi for å sjekke inn. Når vi kom tilbake var mitt første spørsmål; Hvor er markisa mi? Borte! Jeg kikka rundt. Der lå den jammen! Oppå taket på min bil og på naboens bil. Naboen viste seg å være Antti Juhani Mankinen, løpets eneste finne. Han klatra opp og kikka på taket på bilen sin og kommenterte kaldt at "joda, det er noen bulker, men det går sikkert bra". Takk for det! Der slapp jeg nok en utgift. Ved nærmere ettertanke viste det seg at vi faktisk hadde opplevd noen skikkelige vindkuler på veien dit, så jeg burde vel tenkt meg om før jeg slo ut markisa. Jeg har jo et slags bardunsystem til den også. Det hadde sikkert holdt den nede, hvis jeg var hadde brukt det...

Når markisa var berget ned fra biltakene og rullet sammen, var det teknisk kontroll. Med lydkontroll for en gangs skyld. Sykkelen min målte 110 db, grensa er 115. Ikkeno problem der, altså. Magne måtte ordna kjøretøybevis, men ellers gikk Ertzbergsykkelen igjennom uten kommentar den også.

Så var det bare å stå der i regnet, da, og vente på start. Jeg må innrømme at jeg ikke akkurat gledet meg, det var blank holke med vann på over alt på crossbanen, startsletta og depotet, mens i skauen var det mest stein og jord (i følge Pål Vaarala som hadde gått løypa).

I følge Pål Anders (som selvsagt også hadde gått løype) var dette ei av de fineste løypene han hadde sett på lenge. Her ville det gå fort!  Her må man passe på så man ikke kjører på ei furu. Sa Pål Anders. Og det var nok et godt råd som flere burde tatt til seg.
Det jeg ikke var helt forberedt på før start, var at løypa også gikk gjennom den råtne snøen mange steder, helt uten oppkjørte spor. men det ordna seg etterhvert som vi fikk kjørt noen runder.

Vel, vel. Starten gikk, jeg hadde ingen ambisjoner om noe VM-gull, så jeg prøvde å holde meg borte fra trøbbel de første minuttene. Men det var ikke så lett, folk kava rundt i den grove, løse snøen og tryna på kryss og tvers. Det endte med at jeg sto og venta bak en kar som lå på tvers foran meg, jeg ville ikke risikere å havne oppå hans hurtig roterende bakhjul. Alt endte godt, vi kom oss ut i skauen alle sammen (tror jeg). Og da forsto jeg hva Pål Anders mente. De hadde jo planert! Og lagt på subbus! Det var reine skogsbilveien enkelte steder. Løypa var rett og slett veldig artig. Spesielt inne i skauen. Men de hadde ikke glemt steinene i år heller, et par oppoverbakker var fulle av jord og kulestein. Men med Rekluse clutch, piggdekk og full gass på et (litt for) høyt gear gnagde Gasgasen seg fram. Det ulte fælt i clutchen enkelte ganger, og den begynte å slure litt på clutchen også da den ikke skulle, men vi kjørte og kjørte. Jeg syntes jeg fikk en god flyt på det hele. Jeg så ikke noe til Magne, så jeg lurte på om han hadde fått noe trøbbel. Det viste seg at vi kjørte like mange runder (9), men han kjørte et snaut minutt raskere enn meg pr runde. De aller fleste andre kjørte som vanlig forbi meg noen ganger, Jørn Tore kjørte til og med forbi meg på nøyaktig samme sted to ganger!

Det gikk litt trått til å begynne med, men fra runde 2-3 til ca runde 6-7 fløyt det bra. Da var det også fine spor der det var løssnø. Men til slutt, de siste 2-3 rundene, var jeg såpass sliten at jeg begynte å velte, kjøre meg fast osv. Så jeg var sliten, men fornøyd når jeg kom i mål. Dette hadde vært moro! Magne var også fornøyd. Han kom på 11, jeg kom på 12. i veteranklassen (av 14). Men vår nye (unge) helt i veteranklasen, Bjørn Sønstebø, kom på åttende i sitt første løp i klassen for oss eldre. Han er ikke 50 enda, men fyller i år og er dermed kvalifisert. Det var en god start på veterankarrièren! Jon Svartdal endte opp med DNF etter å ha kjørt på et tre og skadet tommelen.

I den yngre klassen (dvs bredde) endte Pål Vaarala også med DNF, han ble svartflagga etter å ha kjørt i et tre, knust lykt og forskjerm, men kjørt videre. Det er tydeligvis ikke lov å kjøre uten skjermer :-)
Jørn Tore gjorde det som vanlig bra resultatmessig og kom på tiende i breddeklassen. Terje Edvardsen kom på 31. plass her.
Dagens helt: Aleksander (bilde fra i fjor)

Den som var mest imponerende var Aleksander Kalbekkdalen. Han vant juniorklassen, noe som er en bragd i seg selv. Han vant også løpet totalt! Vi gratulerer!
Det var 3 juniorer før beste seniorfører, André Wold Larsen. Vi så jo det samme i NM, at juniorene kjørte fortere enn seniorene. Det tyder bra for framtida i norsk enduro, også når det gjelder internasjonale resultater.

Reultatene finner du på speedhive. Bilder har jeg dessverre ikke.

Etiketter: , ,

06 februar 2020

Start på løpssesongen på søndag

På søndag går årets første enduroløp, vintercup 1 på Lunner. Det begynner å bli rundt 60 påmeldte, så det blir bra. Det er jo mange år siden de har arrangert løp der nå, så jeg gleder meg til å se hva de har gjort med traseen. Ryktene sier at det er ei ny løype.
Håper på noen få kuldegrader og faste fine forhold uten søle og vann (som det ofte er på de kanter).

Vi er ikke s mange herfra, det er nok litt tidlig i sesongen. Det er også noen som p.t ikke har noen sykkel, men det ordner seg nok snart.

Sjøl er jeg spent på formen. Vinteren blir det ofte lite trening, men akkurat i vinter synes jeg at jeg har fått trent noe mer enn i fjor ihvertfall. Jeg har vel ca 10 timer på piggdekk så langt, litt mer enn i fjor.

Etiketter: ,

30 januar 2020

En liten dreie / fresejobb til Paiolo verktøyet

Som nevnt tidligere viste det seg at jeg faktisk er innehaver av spesialverktøy for Paioligaffel type RSU43, trolig er det ikke mange andre av disse verktøyene i Norge. Så hvis noen trenger å låne, ta kontakt.

Den viktige enden
Hovedvektøyet er er en 45 cm lang pipe med to parallelle flater med 32 mm avstand. Pipa har et 10mm hull i andre enden, for en tverrpinne. Denne pinnen fikk jeg tydeligvis ikke med når jeg kjøpte kittet. Jeg kunne jo bruke hva som helst til å vri denne pipa med, men jeg tenkte jeg skulle sette på en 1/2" firkant slik at jeg kan bruke momentnøkkel når det monteres igjen.
Dagens dreiejobb

Ergo kjøpte jeg ei passende (25mm) pipe på Biltema, dreide den opp innvendig til passende diameter og boret et 10mm hull på tvers. Så lagde jeg en låsepinne.

I full lengde
Montert

Etiketter: ,

26 januar 2020

Rally Knuten er over for denne gang. Websida er oppdatert

I går kjørte 62 motorsykler opp Knuteveien i Rally Knuten. Les alt om det her.
Her er noen bilder publisert på livredd med mine personlige kommentarer.

Zündapp er ganske sjelden kost på norske veier nå. Min ungdoms 100cc (for 43 år siden) var en KS100

Nis Ove Kahl kom ens ærend fra Flensburg for å kjøre sin XT500 opp Knuteveien.


sekstitalls MZ med vogn. Per Chr Bratheim kjørte tur/retur Hønefoss med denne for å være med.


Eksotisk italiensk: Laverda Chott / Ole Berg.


Magne uten Gasgas, men med Yamaha QT50


Ikke alt er like startvillig.

Sjelden kost på kvenna.net: Bilde av en HD sportster. Fører: Stein Kleppa. Legg merke til skiene.Tøft!

Etiketter:

19 januar 2020

Rally Knuten på lørdag

Som alle veit er det Rally Knuten på lørdag.
Snart 50 påmeldte. Hadde vært kjekt med litt mer snø.
Er p.t. litt i beit for funksjonærer, så har du lyst har du lov. Ta kontakt!

Etiketter:

Supermonoservice

Nå skal Supermonoen få litt omsorg. Det er 18 år siden jeg hadde motoren ute av ramma forrige gang, da satte jeg inn høykomp stempel og lavere primærdreving samt høykapasitets retur-oljepumpe.
Fra slik...

... til slik i løpet av en kveld.
Denne gangen skal det bli en nyoverhalt topp med større ventiler og litt friskere kammer, "shim under bucket" løftere og kanskje også big bore sylinder/stempel. Alle deler har jeg hatt liggende i mange år, så nå er det på tide.
Gode, gamle, tunge Rotaxen er god å ha

Men først må jeg kontrollere at alt er som det skal. Tenkte å ta ut cluchen og måle den opp, samt sjekke oljepumpene. Om nødvendig kjøpe inn deler og bytte.
Wilbersdemper type 641


Jeg har pakka Wilbers demperen i en eske i dag, i morra går den med posten til Sindre Mager (importør) for overhaling. Paioli gaffelen skal også få sitt, men det blir her hjemme.

Den Wilbers demperen er jo et kapittel for seg. Jeg kjøpte den av Wilbers for 13 år siden, spesialbygd til min Supermono. Jeg sendte den gamle Paioli demperen til Tyskland sammen med  bilder, skisser og mål slik at de skulle kunne beregne hva jeg kunne bruke. Og resultatet ble veldig bra, synes jeg. Men fjæra er kanskje en tanke for slakk med sine 180N/mm, så nå skal jeg prøve med 192N/mm. Den stivere fjæra har jeg også hatt liggende på hylla i årevis. Er litt spent på om det blir bedre, men det skader neppe å prøve. Jeg målte jo sag når jeg monterte Wilbers første gang, og fant da ut at fjæra var litt slakk. Det er nok den hardeste fjæra jeg har på noen MC, men geometrien rundt ramme, sving og støtdemper gjør at det er slik det blir.

Etiketter: , ,

Noen timer i verkstedet

resulterte i ny plast og nye dekaler på Gasgasen.
Med startnummer, til og med

Og lokale "sponsorer"

Kvenna Mekansike er med på laget

Blei ganske bra, synes jeg.

Andre sida

Etiketter:

01 januar 2020

Usedvanlig moro på Flittig

Eldre Gasgaskjører passerer en bekk
Årets (eller rettere sagt fjorårets, siden dette skrives første nyttårsdag) utgave av Hjulemoro på Flittig var særdeles vellykket sett med mine øyne. Jeg tror kanskje dette er det artigste arrangementet jeg har kjørt på den banen så langt. Og det hele kom av at løypa var så fin. Passe vanskelig, passe mye snø, passe mye is og frossen bakke. Til og med søla bar en sykkel fint, bare man så seg litt om før man valgte spor. Det var vanndammer der, men det var ikke nødvendig å bade i dem. Sykkelen fungerte også prikkfritt etter den store vinterservicen, så her gikk alt som det skulle. Om formen og tempoet også hadde vært bra da, så hadde alt blitt en suksess. Men der gjenstår det nok litt for min del.
Lite snø i terrenget
Det var som vanlig også hjulegrøt og andre ting man kunne nyte i depotet, men det hadde jeg ikke tid til. Jeg hadde min akkord som måtte oppfylles.


Det hele besto i 2 fartsetapper, ei kort og enkel, ei litt lengre, men heller ikke den var særlig vanskelig. Det hele skulle kjøres 6 runder (altså 6 korte og 6 lange etapper) på to timer, ingen respitt. Asbjørn opplyste på førermøtet at ingen fikk kjøre ut på den siste lange etter 14:50.  Stor var derfor skuffelsen når jeg kom fram 14:45 og de hadde stengt andre fartsetappe før jeg fikk kjørt den for sjette gang. Jeg hadde nemlig regna meg fram til at jeg kom til å rekke det. Jeg klagde til Asbjørn, og hans respons var "Jo, men du har vel hatt det moro?" Jo, Asbjørn, det hadde jeg hatt. Veldig moro! Og det fortalte jeg selvsagt også. Så, etterpå var det premieutdeling  med pokaler til de beste og gaver til alle frammøtte. Sjøl endte jeg opp med ei t-skjorte fra Agm-shop.no. Håvid Engmark var nok den som fikk best uttelling her, han fikk to nye Mitas piggdekk. Han vant dem for å ha de to likeste etappetidene, fordekket for første etappe (den korte) og bakdekket for den lange etappen. Håvid vant altså begge! Imponerende jevn kjøring.
Roms Dal var eneste bror Dal

Dette var altså et etappeløp, forenklet til og med. Vi starta en og en, og det var ganske lite trafikk og forbikjøring ute i løypa. Jeg ble selvsagt forbikjørt noen ganger, men ikke så veldig ofte. De veldig raske tok nok lange pauser og spiste grøt osv, mens jeg kjørte hele tida. Jeg la jo merke til både Mikkel Mikkelsen og Becker'n, de dro forbi meg i et voldsomt tempo der det var relativt god plass. Og nettopp disse to stakk av med det to første plassene i seniorklassen,  Mikkel 4 sekunder før Anders.
Ingar, her med to gode tomler
En annen jeg la merke til, var Ingar Fjellheim. Han hadde vært uheldig og satt ved siden av sykkelen og prøvde å kjøle ned en veldig vond tommel etter en krasj. Enden på det hele ble en tur på legevakta og gips. Så skal det opereres, men det har jeg ikke hørt hvordan har gått. Vi ønsker god bedring!

Mikkel vant!
Vi var ganske mange fra NMK Kongsberg, men Øystein rakk aldri å legge om til pigg. Steinar Tingvoll og Jon Svartdal kjørte sammen med meg i veteranklassen, men Steinars transponder svikta. Dermed synes han ikke på resultatlista. I klassen under 40 år var Magnus Hoel og Nils Nedberg med. Nils kom på andreplass, mens Magnus fikk kjørt bare en runde før han kjørte av kjeden. I klassen 40-50 år var det Jørn Tore som gjorde det best av våre, han kom på femte. Kjetil Klausen kom på sjette, med uheldige Ingar på åttende. Ingar var veldig fornøyd med egen kjøring og tempo, han hadde det veldig moro fram til krasjen.

Alle bilder er stjålet fra Flittigs facebook side, alle er tatt av Siri Sørhaug.
Resultatene finnes på bedretider.net

Etiketter: ,

26 desember 2019

Flittig på lørdag

Øystein og jeg (og sikkert mange andre) drar på hjulemoro på lørdag. Ingen av oss har kjørt stort i det siste, Øystein skal legge om til pigg og sjøl har jeg gjort en vinterservice på min Gasgas. Den har fått på piggdekk,  div nye lagre, service på fjæring osv.
Og ikke minst dekaltrimming av gaffelen!
Så nå funker nok gaffelen mye bedre.

Etiketter: , , ,

23 desember 2019

Kan man ha for mange motorsykler?

Eller sagt på en annen måte; har jeg for mange motorsykler, tro?
Nå som jeg har fått igjen litt tro på framtida innen asfaltkjøring tenkte jeg som tidligere nevnt å frisere supermonoen litt. Motoren skal få litt nytt og jeg vil overhale støtdemperne i begge ender. Wilbers bakdemperen sender jeg til importøren, Sindre Mager. Men gaffelen tar jeg som vanlig sjøl. Det er en Paioli, bygget mens Paioli var deleid av Kayaba. Ergo er slitedeler som foringer og simringer kompatible med KYB har jeg latt meg fortelle. Men man trenger et spesialverktøy. Jeg har sett bilder i verkstedhandboka, så jeg hadde et visst begrep om hvordan det skulle se ut. Simringer og foringer hadde jeg på hylla i en Paioli-eske (trodde jeg). Så jeg sendte mail til tidligere Bimotaimportør Jon Oftedal for å spørre om han fortsatt hadde dette verktøyet til utlån. Det hadde han ikke, det var solgt. Så da var neste plan å evt lage et verktøy sjøl. Imens tenkte jeg å måle opp simringer og foringer, slik at jeg er forberedt til neste gang når KYB delen må kjøpes. Ergo tok jeg fram (den påfallende tunge) Paioli-esken. Men hva skuet minne øyne? Jo, et splitter nytt verktøysett for Paioli 43mm RSU gaffel! Så her er lykken bedre enn forstanden, evt hukommelsen. Så derfor spørsmålet i innledningen: Har jeg nå så mange sykler at jeg er iferd med å miste oversikten? Hmmm...
Paioli RSU43 verktøysett



Etiketter: ,

02 desember 2019

22. plass i Kåsan, vi är imponerade!

Det er vel egentlig bare å ta av seg hatten. Maken til imponerende innsats!
Etter ca 6 timers kjøring på dagen og 10 timer på natta, alt i kuldegrader og med mye myr, kom Anders inn som nr 22 av i alt 44 som klarte å komme til mål. Han ble nr 15 i eliteklassen. Total etappetid var 10:17:56, altså ti timer og 17 minutter. I tillegg kom alle transportetappene.
Verktøy og deler ligger klart

Han brukte ca 50 liter bensin, 3 par støvler, 4 bukser, bytta hansker og briller 10 ganger, og skifta trøye / brynje osv 4-5 ganger. Det blir litt å vaske utover uka...
Kjøreskjema for dagen

Før start kl 0917

Han var inne på service 10 ganger, hadde ca 5-10 minutter til disposisjon hver gang. Det var ei pause mellom dagens og nattas kjøring, men da var sykkelen i parc ferme. På de 5-10  minuttene hadde vi andre lov til å vaske sykkel, det vil i praksis si å banke av is, bytte batterier i ryggsekken (til hodelyktene) og fylle bensin, resten måtte han gjøre sjøl. Det var også meninga jeg skulle etterfylle vann på camelbak, men det ga vi opp, det bare frøys. Så løsningen var å la ryggsäckåkare Nicklas ha flasker i ryggsekken, slik at Anders kunne drikke før og etter fartsetappene, men ikke midt i. Etter hvert utover natta ble han så stiv i fingrene at han ikke klarte å åpne støvlespennene, så hver gang han skulle bytte bukse/sokker, måtte jeg ned på kne foran stolen han satt i og åpne / lukke støvler. Tom sørga for maten, hver gang han kom inn på service sto det varm mat klar. Jeg har aldri sett Anders hatt så god matlyst under løp tidligere, så maten var tydeligvis god.
Isdekket sykkel før service

Vi hadde det store Carlsen& Fritsøe teltet med 2 gassovner i, så vi holdt det passe varmt. Stort aggregat sørga strømmen til lys i teltet, batteriladere, varmeovn i lastebilen og i Toms kassebil. Sjøl bodde jeg i lavvoen min. Jeg hadde med vedovn og ved, men turte ikke sette den opp, det var litt for tett på alle mulige lettantennelige ting som bensinkanner, telt og biler. Var redd for at gnister fra pipa skulle føre til litt for mye oppstyr. Men jeg har god sovepose og stillongs, jeg. Så det er ikke noe problem å ligge ute i -10.

Anders holdt humøret oppe, smilte og lo når han kom inn. Det var vel bare på de par-tre siste servicene, dvs etter midnatt, at vi kunne se han ble litt blekere i ansiktet og var tydelig sliten. Men han gir seg jo aldri, så til mål skulle han, og til mål kom han.

Vi gratulerer! Som nevnt tidligere er kanskje dette årets høydepunkt både i opplevelse og resultat. Jeg tror Anders setter mer pris på dette enn bronse i NM, faktisk. Vi i teamet gjorde et godt teamarbeid som brakte vår helt i mål, men han sto selvsagt for det aller meste av jobben sjøl. Vi hadde hjelp av mange svensker og en trønder (den tidligere nevnte Thomas), veldig hyggelige folk med mye kunnskap og erfaring. Uten dem hadde det helt sikkert ikke gått like bra.

Typisk melding fra Nicklas
Nicklas fungerte som en slags teamsjef under løpet. Han fulgte Anders på transportene, og holdt både ham og oss inne i depotet orientert. Han rapporterte pr mms hver gang Anders fikk en ny lapp med neste tidspunkt, dvs når jeg skulle oppdatere tidene på tavla. Hvis det var noe spesielt, ga han beskjed, f.eks om at Camelbak'n frøys, at vi måtte ha klart kokende vann for å tine isen på radiatorene, at vi skulle forberede ei ny flaske med sportsdrikk osv. Dermed var vi stort sett klare for innsats, og de rette delene lå framme på bordet når Anders kom inn i depotet.
Thomas var med på alle servicene på dagen, men måtte reise for å dra på julebord på kvelden. 

Mattias med bror, kamerat og nevø utgjorde en slags mobil heia- og redningsgjeng. De gikk fra fartsprøve til fartsprøve og overvåket de vanskeligste stedene, typisk de djupeste myrhølene. Når Anders kom, var de på plass og dro ham ut ved behov. De hadde flere skift med klær. De ble jo også klissvåte. De var innom teltet noen ganger på natta for å varme seg, det var dem vel undt.
Hjertelig takk til alle sammen!


De totale resultatene med alle strekktidene er her 
Vår verden på Kåsan. Toms bil, lavvo, mekketelt og lastebil.

Mekking på dagtid

Etiketter: ,

01 desember 2019

Kåsapeng

Alle 44 som fullførte fikk en slik mynt.

Morgenstemning

Lista viser nå Becker'n på 22 plass i Kåsan. Nr 15 i eliteklassen. 
Mycket bra, som de sier her i utlandet.

Det er stille enda, hvis man ser bort i fra de 150 aggregatetene. Kun noen få våkne mennesker å se. 

Gratulerer, Anders!

Anders kom i mål på Kåsan 2019 og det i seg selv er litt av en prestasjon. Han ble trolig nr 16 i elite og 23 totalt, men det ser vi i morra. Nå er klokka 0355, og nå skal vi sove. Svenskene som hjalp oss har reist hjem, Tom har lagt seg i kassebil, Anders i lastebilen og jeg i lavvoen.
Dette gikk skikkelig bra, for min del er det kanskje årets høydepunkt med Beckern enduro i konkurranse med Trefle de Lozerien. 
Alle vi som er her er skikkelig fornøyde med hva vi har fått til!

Siste service, vi har trua!

Nå er han ute på siste fartsetappe. 57 min normert tid. Om alt går bra ender han opp rundt nr 23

Nest siste service

Nå har Anders 2 fartsetapper igjen til han kan være en av ganske få som kom i.mål i Kåsan 2019. Vi krysser fingrene for at alt går bra de siste drøye to timene.
Han begynner å bli veldig sliten og lengter etter å komme i mål. Alle de fire andre nordmenn er ute, så vi håper på det beste. 

Sykkelen funker bra, lysene funker bra osv. Vi banker løs is hver gang han er innom.

Nå er det en time til neste gang 

30 november 2019

Service 3, natt

Skifta alle klær, klissvåt. Litt trøbbel med ei lampe, men vi har bra med deler (bytta en kabel).
Bytta klosser bak. Begynner å kjenne det, men ler og er ved godt mot. Dette går bra så langt!

Han har kommet for seint til et par starter, men det viktige er å komme igjennom. Nå har jeg et bra håp om at det kan gå!

service 2, natt

Kommer snart inn for bensin og mat. Camelbaken har fryst, det må rettes opp i

Sykkelen går!

Alt vel på ss1. Sykkelen har slutta å fuske, Anders og Nicklas reiste ut nettopp

Snart inn fra ss1?

Tidsskjemaet sier 1820. Håper han kommer litt før det. Håper sykkelen går hele veien, den fuska fælt på starten

Nattens kjøreskjema

Klar for nattas strabaser

Anders ligger på 29 plass etter dagens 5 fartsprøver. 
Nå er det ny start rett over fem, nye muligheter. På natta er det 9 fartsprøver og målgang er beregnet til mellom halv fire og fire.
Vi grugleder oss.

Bilde: Nicklas studerer tidene fra dagen.

Service etter ss4

Hadde hatt trøbbel med fusking. Ble nekta å kjøre over ei myr, ble stående i 10 min og akkedere. Men slapp fram til slutt, og kom i mål på 1.06. Bestetid var vel rundt 50min. Litt irritert, men ikke verdens undergang heller. Hadde i litt kondensfjerner, drenerte forgasser og bytta luftfilter. Så vi håper det beste.

ss4

Ute på Ss4 

Nå er Anders ute på fjerde fartsprøve. Så far so good. Litt trøbbel på første, bremsehendelen datt av!
Men han lå på 15 plass i elite etter ss2. Siden har jeg ikke fått sjekka. 

Tom lager mat, jeg flyger rundt. Anders har med seg en ryggsäckåkare (svenske Nicklas). Veldig kjekt, han har bred erfaring med Kåsan fra før. Vi har med oss en kamerat av Nicklas, trønderen Thomas. Også veldig bra, han er meget erfaren i både crosskjøring (midtnorsk mester) og skruing. Vi er et velfungerende team så langt. 

Kåsan

Starten for Anders går 0917. Så går det slag i slag til kl 3 i natt. 
Nts-timing.se har live resultater. Det finnes også web radio. 
Så opp novemberkåsan 2019 og du finner mye info. 
Anders er pigg og i god form. Følg med, oppdateringer kommer sporadisk utover dagen

Det er kuldegrader så vi fyrer i teltet. All service skal foregå der.

12 november 2019

Tid for Service

Nå er vi jo i det som i noen sammenhenger kalles "silly season", mellomrommet mellom de aktive periodene. Siden jeg ikke var 100% knekt etter GGN i år, har jeg gått på med en demontering av Gasgasen for vinterservice. I år blir det fullt bytte av lagre med tilhørende hysler og tettinger i svingarm og link, inkl svingarmsaksel. Vanligvis bytter jeg bare ut det som er synlig slitt, det har som regel holdt å bytte et par lagre hver vinter.
Men nå har sykkelen gått 236 timer i mitt eie, trolig litt over 250 til sammen. Forsåvidt ingen skremmende alder for en sykkel, men nok et punkt i livet hvor en god del begynner å bli litt slitt.
Ergo går jeg for en mer komplett overhaling for å unngå at forfallet gjør at chassiset begynner å slarke. Jeg er så glad i det chassiset som det er at jeg ikke tar sjansen på degradering.
Styrelagrene regner jeg med det er bare å smøre opp. Der har jeg vært ganske heldig med å få det vanntett, det var ihvertfall ikke vann der ved forrige service.

Reigerdemperen har vært hjemme i Hengelo en tur, og kom tilbake blid og fornøyd med nypolert stang, nye tettinger og ny olje. Ikke er det dyrt heller. Jeg synes 160€ inkl returfrakt for overhaling av demperen på fabrikken er helt innafor. Denne demperen er såpass spesiell at jeg er redd det blir litt fikling om noen andre skulle prøve seg på den.
Gaffelen bytter jeg bare olje på. Jeg sjekka foringene i det ene beinet, de var helt OK. De har vel da også gått under 100t. Nytt av året er at jeg bruker KYB olje i gaffelen, Öhlins 2.5 olja jeg har bruk før blir stadig vanskeligere å finne. Så når Tandberg MC har KYB olje på lager så bruker jeg det. Helt sikkert bra nok kvalitet, men jeg frykter at den er litt tykkere. Viskositeten på Öhlinsolja er oppgitt forskjellig på ulike årganger av samme olje, så jeg vet ikke. Noen steder står det 11 cst, andre steder 15. KYB olja skal vel være 15.9 om jeg ikke husker feil. Vi får se. Litt mer returdemping tåler jeg helt klart, jeg kjører vel med bare 3 klikk nå. Hvis jeg får for mye komp.demping får jeg heller ta ut et shim av kompresjonsstacken.

Nytt framdrev er også på plass, samt nye kjedeføringer fra TM Designworks.

Så blir det kanskje også et nytt plast/dekalsett, så da er den klar for 200 nye timer.

Mye fint å få hos Tandberg MC!

Etiketter: , ,

27 oktober 2019

Epilog GGN

Jeg glemte å skrive om plasseringer osv på fredag. Her kommer analysen. De som ikke er så interessert i tall får ha meg unnskyldt.

Først meg sjøl (er det ikke ofte slik, da?)

I fjor og i år kjørte jeg akkurat like fort (1 sekund saktere i år). De fleste jeg har sjekket kjørte noen minutter fortere i fjor, trolig pga litt mer søle / litt glattere i år. Altså påstår jeg at jeg har forbedret meg litt fra i fjor, men:
I fjor kom jeg på 283. plass i klassen, i år kom jeg 328. Ikke akkurat en forbedring. Dog var det slik at det var flere med i år, 441 i år, 379 i fjor. Jeg hadde altså 113 bak meg i år, 96 bak meg i fjor. I år hadde jeg 74.3% av konkurrentene foran meg, i fjor var 74.6% foran meg. Med andre ord; ganske så likt der altså.
 Hvis vi ser på nordmenn i vår klasse, kom jeg inn som sjuende beste nordmann i år (av 10). I fjor var jeg tredjemann (av 5).

Selv på mitt nivå var det tett på listene, hadde jeg kjørt et minutt fortere hadde jeg kommet 2 plasser lengre fram. Hadde jeg kjørt et minutt saktere hadde jeg kommet 3 plasser lengre bak.

Jeg kunne nok spart et par-tre minutter på førsterunden med en bedre start. Jeg ble stående å vente på enden av startsletta og et sted rett før Allhaga myr på den første runden. Dette hadde jeg sikkert kunnet unngå ved å være tidligere ute de første 200m. Jeg hadde ikke min beste rundetid på førsterunden, mens de raskeste har 4-5 minutter bedre tid der, siden den er litt kortere enn de neste rundene. 

Konklusjonen er uansett at jeg er veldig fornøyd med å ha klart 5 runder, det var bedre enn forventa. En fin avslutning av årets løpssesong.

Så Magne:

Han kom på 208. plass i år, 174. i fjor. Han brukte 5 minutter mer i år. Han hadde 45.9% av konkurrentene foran seg i fjor, mens det var 47.2% i år, altså har han relativt sett falt litt tilbake i forhold til i fjor.
Hvis vi ser på nordmenn i vår klasse, kom Magne inn som tredje beste nordmann i år (av 10). I fjor var han nest best (av 5).

I Magnes tilfelle er det tett som hagl. Han hadde kommet 9 plasser lengre fram om han hadde kjørt 1 minutt fortere og 10 plasser lengre bak om han hadde kjørt et minutt saktere.

Magne er mye bedre på starter enn meg, og hadde tre minutter bedre tid på førsterunden enn på den nest beste.

Magne er også godt fornøyd, men hadde håpet på topp 200 eller bedre.

Plan for neste års virksomhet (som det heter på årsmøtene)

Planen for min del må bli å trene mer, ganske enkelt. Jeg følte at jeg kjørte så fort det falt naturlig for meg, men var ikke utslitt når jeg kom i mål. Jeg var jo veldig sliten, men har vært mer sliten tidligere. Jeg må med andre ord flytte min "naturlige fart" litt oppover, den eneste måten jeg kan tenke meg er å trene mer på steder hvor det  går litt unna (det vil i praksis trolig si å trene cross på Basserudåsen).

Jeg bør også trene på å bli tøffere i trynet i forbindelse med starten.

Jaja. Så får vi se, da. Åssen det går.

Det var den sesongen! Takk for i år. Nå ser det skrutid, har forsåvidt allerede begynt litt i kveld. Oppdateringer kommer på en blogg nær deg.

Før løpet


Før løpet