kvenna.net

En blogg om folk og maskiner i Kvenna Racing & Kvenna Mekaniske.

16 oktober 2017

Full pakke på Haslemoen til helga

Helga 21-22 oktober er det løp på Haslemoen. Norgescup på lørdag og et sekstimersløp på søndag. Jeg stiller i begge, men ikke alene. Sekstimersløpet har ulike klasser, en for lag og en for enkeltpersoner. Tom har meldt på 3 lag fra NMK Kongsberg, men etter klubbløpet er det et par som ikke får kjørt (Becker'n har knekt ribbein og Nicolai Spiten har skadet beinet). Dermed er vi avhengig av å kalle inn reserver for å få til 3 lag a 3 personer. I tillegg er det noen hardhauser (f.eks Tom Arne Wollesund) som skal kjøre 6 timer i strekk.

Vi kommer tilbake til lagoppstillinga når reservene er funnet.

Siri og jeg tar det som ei hel helg, og reiser oppover på fredag og hjem søndag kveld. Det samme gjør Tom, samt Geir Ove Vikan og en kamerat. Vi har leid ei hytte i Flisa. Vikan og kameraten reiser ned på lørdag kveld, mens Hølje og Martin samt Ole Marius kommer på lørdag morgen, så her blir det folk og fart hele helga. Værvarselet er dog ikke det beste, med 5 grader og litt regn på lørdag.

Helga etterpå er det Gotland Grand National, så her går det slag i slag. Resultatet er altså (for min del) 3 løp på 8 dager, det har jeg aldri prøvd før. Jeg tar fri hele uka i mellom, kan jo tenkes det blir noe skruing. Uansett reiser Magne og jeg østover på onsdag morgen.

08 oktober 2017

Norges råeste tas til nye høyder

Årets klubbløp på Hvambsida er historiens råeste så langt. Eller hva skal vi si om et klubbløp med 65 deltagere i alle aldre, flere hundre tilskuere, speakertjeneste, live timing, sol og fint vær, kiosk full av varer og blide folk over alt? Det hele foregår på gårdsplassen (innsjekk og kiosk), bak uthuset (ekstrempark), i skogen ovenfor og på jordene rundt huset til Stina og Øystein på Hvambsida. Og vi snakker altså om sporten enduro, som normalt samler under 100 deltagere i et nasjonalt (Norgescup) løp. Og tilskuerne er i stor grad lokale, dette er en av de store begivenhetene i bygda i løpet av året. Vi treffer naboer her som aldri kunne finne på å reise til byen for å se på motorsport. Men til Stina og Øystein kommer de, og synes det er veldig moro.
Bra med tilskuere allerede med 50cc klassen


Av de 65 påmeldte var vi 45 junior, senior og veteran, og altså 20 barn og ungdom under 15 år.

Dagen starta med 50cc klassen, og allerede da telte jeg opp ca 100 tilskuere! Laagendalsposten ved Ole John var også på plass. Alle møtte altså opp for å se barn under 8 år kjøre motorsykkel på halmstubben. Hvor ellers opplever man slikt? 50cc klassen kjørte på nesten flatmark helt øverst på jordet. Med speaker, bølgen (blant tilskuerne) og mye tjo og hei tror jeg de yngste hadde en morsom dag.
Hans Henrik og Jonas hadde en fin dag

Neste post på programmet var 65cc klassen. De kjørte en lengre løype, jeg tror de kjørte hele jorde-delen av banen, akkurat som 85cc barn og ungdom gjorde etterpå.
Emil kjører 65cc med stil
I barneklassene er det jo ikke resultatlister, men ungdom 85cc ble vunnet av Mathias Kjørstad med imponerende 35 runder foran Noah Chrisander Ruud og Henrik Langrind Berg.

Bra trøkk i 85cc
Publikum strømmet til utover dagen og før vi voksne startet så var det kanskje 3-400? Jeg vet ikke om noen telte dem opp, men det sto tett med biler i mange hunder meter på begge sider av veien, pluss at selvsagt mange syklet og gikk.
Noen av 50cc klare til start

Så kom dagens høydepunkt, ihvertfall for oss som var med. Det var jo ikke akkurat noe dårlig startfelt. Becker'n, Øystein, Pål Anders, Tor Øyvind, Lars Peder, Magnus, Nils og mange andre var klare for dyst. Der sto vi i to rekker nederst på jordet. Hovedløpet. Nå skulle det avgjøres. Ville Becker'n vinne for tredje gang på rappen, eller ville noen av de andre, f. eks Øystein eller Pål Anders klare å slå ham? Eller kanskje en av juniorene?

Magnus Hoel med fin og blank 18 modell
Starten i første rekke gikk, og det manglet ikke på innsatsen. Både Øystein og Anders var langt framme, men ingen klarte å dra ut en betydelig ledelse. Jeg klarte ikke å se hvem som dro inn i skogen først. Så gikk starten i andre rekke (junior og veteran). Siden det var mange crosskjørere med, starta vi med motoren i gang og ene handa på hjelmen. Jeg har jo Rekluseclutch så jeg holdt venstre hand på hjelmen og hadde sykkelen i første. Og jeg tror jeg nesten var først ute! Det varte selvsagt ikke lenge, allerede etter 20m var mange forbi meg. Uansett, det var moro, og vi var i gang.

Herman Ask ser ut til å ha kontroll i søle og røtter
Når vi kom inn i skogen og ned bakken mot bekken så jeg at her var allerede showet i gang. Folk plundra med røtter og søle og syklene sto fast. Jeg valgte innersporet til høyre om kom greit gjennom. Så bar det opp i skogen og ned i ekstremparken. Parken består av diverse hindre, mange av dem i par, slik at man kan doble (hoppe over begge i en smell) om man kan / tør. Jeg verken kan eller tør. Nederst mot veien var neste høydepunkt; et sett med lastebildekk på flasken, litt pukk, så en 180 graders sving med to glatte stokker på skrå. Ikke noe bedre der. Allerede kødannelser. Mens jeg sto i køen, passerte Becker'n og Øystein. De hadde altså kjørt halvannen runde mens jeg hadde kjørt en halv. Og sånn er det jo. De beste kjører ca dobbelt så fort som det jeg gjør. Men moro er det lell.
Koking av Honda (Robert Palm)

Slik gikk det videre i noen runder hvor de beste stadig passerte. Becker'n hadde beste rundetid på 2.02, jeg hadde over 4 minutter. Da blir det en del forbikjøringer. Etter hvert ble favorittsporet mitt i røtter og søleavdelinga etter nedoverbakken og brua over bekken såpass djupt at jeg satt meg fast. Etter rygging, dytting osv kom jeg meg ut, men brukte sikkert et minutt ekstra. De andre kjørte forbi.

Bygdeveien blir en fin tribune
 Jeg kjørte etterhvert videre, og stokkene ved veien ble plutselig borte. Noen hadde tatt ansvar og lagt om løypa slik at det ikke skulle bli klubbmesterskap i køsniking istedenfor enduro. Et godt valg, tror jeg. På neste runde innså jeg at jeg måtte finne på noe annet, så jeg valgte et litt annet spor, fortsatt på inner'n. Suksess. Kjørte forbi noen som plundra. Men akk o ve, hvor lenge var Anders i Paradis? Etter en runde kom jeg ned bakken mot brua og så det jeg hadde frykta; mitt favorittspor var stengt av veltede motrosykler og slitne, sølete enduroførere. Altså plan B. Yttersving, helt inntil trærne.
Det blei fort kø ved rundinga nede ved veien
Der sto det en fyr med KTM sixdays (tror jeg). På innsida mot trærne var det en halvmeter til meg. Jeg klemte til, sklei på ei rot og klaska rett i stakkaren med KTM. Som om han ikke hadde plunder nok fra før, fikk han nå en Gasgas og en sliten 57-åring å vente på før han kunne fortsette. Jeg skrek et ærlig ment "Unnskyld!" og begynte å gasse. Regner med at søla spruta bak meg, håper han ikke ble helt nedsausa. Etter hvert måtte jeg av sykkelen, dytte, løfte osv og kunne til slutt dytte den opp på tørt land. Da var jeg så sliten at jeg måtte ta en pust i bakken, ta av hjelmen og prøve å få pulsen under kontroll. Sto der sikkert i 2-3 minutter. De andre kjørte forbi. Becker'n passerte to ganger mens jeg sto og hang med hodet.

KTM-treff på brua. Hvor lurt var dette, egentlig?
Men andre hadde det også slitsomt. Stig etablerte etter hvert "Madsens hvilehjem" i skråningen ovenfor løypa rett før ekstremparken. Jeg så at hvilehjemmet var godt besøkt, til tider sto det 4-5 sykler der. Jeg var frista til å reise innom sjøl, men tenkte at jeg ikke kunne gi meg så lett. Gjestene på hvilehjemmet reiste selvsagt videre de også. Jeg løste min løpske puls ved å kjøre sakte på halmstubben. Vel, sakte kjører jeg jo over alt, men altså enda saktere enn vanlig på halmstubben. På den måten ble den mitt hvilehjem uten at jeg trengte å stoppe helt opp noe mer.

Martin Fredriksen i uvant terreng
Underveis oppdaget jeg at Øystein plutselig ledet mye over Becker'n. Hva hadde skjedd? De hadde jo kjørt ganske likt i mange runder, Becker'n dro vel litt i fra etter hvert. Men nå var det plutselig stor forskjell, Anders var langt bak. Det viste seg at et dobbelthopp hadde gått galt. Anders hoppa for kort, landa på dekkene og tryna stygt. Resultat: 1 ribbeinsbrudd, flere ribbeinsbrist, mye adrenalin og klar for ny innsats. Etter en kort rekonvalesens tok han opp jakta på Øystein.

Jeg hørte speaker Atle snakke om kampen mellom de to hver gang jeg kjørte forbi høyttalerne. Jeg hørte også at han sa at jeg kjørte forbi, men jeg klarte ikke å oppfatte så mye mer. Løypa er så intens at selv i mitt labre tempo krever den full konsentrasjon, jeg klarte ikke å registrere tilskuere og annet som skjedde. Det var jo litt skuffende for barnebarna, de venta jo at bestefar skulle se dem og vinke, slik jeg gjorde på Heistadmoen. Jeg hadde løpets største heiagjeng, i følge speaker Atle. Og det er jo veldig hyggelig at slekt og venner stiller opp! Takk for det, alle sammen.

Sveaas passerer sliten 57-åring på Gasgas
Etter hvert ble det lang kø ned bakken mot brua over bekken. Jeg ble stående på toppen og spekulere flere ganger. En gang kom Jon Grevæg forbi. Jeg så hvor han kjørte, og de ble plutselig Plan C lagt: Følge etter Grevæg. Altså ikke i hans tempo, men i hans spor. Det førte til at jeg slutta å kjøre på brua og kjørte til venstre nedi bekken isteden. Så en 90 graders høyresving, over noen røtter og vips! forbi mange som plundra med søle og røtter (som vanlig). Det fortsatte jeg med hver runde helt til målflagget kom opp. Stor suksess, jeg passerte ofte noen som ikke hadde funnet dette fine sporet. Underveis så jeg Tom noen ganger. Han heia på meg når han passerte, og virka i godt humør. Og ganske riktig, når oppgjørets time kom, endte han på 11. i seniorklassen og 14. totalt. Meget bra. Han slo dermed Nils, Meron, Tom Arne, Pål Vaarala, Peer og mange andre kjente. Tom var godt fornøyd med dagen. Sveaas kom på femte, Magnus Hoel kom på sjette i klassen og slo dermed Nils med god margin. Jeg er redd kampen om pokalen dem i mellom nå er avgjort, og at Nils må se seg slått i år (også). Terje Lothe, gjest fra Østfold, tok sjuendeplassen i senior foran Christian Mikkelsen (i år med bensinmotor) og yngstemann Wollesund, Jørn Tore.
Søle og røtter er en sleip kombinasjon

Jon Grevæg som kom helt fra Mysen for å kjøre klubbløp hos oss (og han var ikke den eneste langveis fra) vant veteranklassen (sjette totalt) foran Jon Svartdal og Tom Arne som ikke hadde trua før start. Men tredjeplass er slett ikke dårlig i dette selskapet. Sjøl kom jeg på 35.plass av 45, og er godt fornøyd med det.
Aleksander vant Åpen Junior

I juniorklassen ble det dobbelt Notodden med Aleksander (sjette totalt, ikke dårlig!) og Christian, begge på Beta, foran vår gode crosskjører Martin Fredriksen som vel stort sett bare kjører et enduroløp i året. Og gjett hvilket? Jo, selvsagt Norges råeste.

Dagens seierherre, Becker'n
Og ja, Becker'n klarte å ta igjen Øystein, og slå ham med nesten 35 sekunder. Med ribbeinsbrudd. Pål Anders kom på tredje og Tor Øyvind på fjerde. Anders var godt fornøyd med det, pakka bilen og reiste på legevakta. Derfra ble han sendt til Drammen for CT scanning, men heldigvis var det bare ribbeinsbrudd og brister, ingen andre indre skader. Så da er det vel bare å sette seg ned å hvile og vente til det går over. Eller hva, Anders? Er det ikke slik du pleier å gjøre det? ☺

Og Øystein, hva skal vi si om ham? En fantastisk fyr. Maken er det vanskelig å finne. Hadde det ikke vært for ham og Stina, hadde ingen av oss fått vært med på Norges råeste klubbløp denne flotte søndagen. De legger ned et kjempestort arbeide i Norges råeste. Tusen takk for det! Og i tillegg blir han altså nr to i dette selskapet, og det skal heller ikke forundre meg om han er veldig nær klubbmestertittelen i åpen senior.

En sliten, men fornøyd Øystein blir intervjuet av Atle


Fulle resultater på speedhive som vanlig. Se de flotte bildene på Livredd, denne gangen er det far og sønn Berg som står for fotojobben.
Henrik kan mer enn å kjøre 85cc KTM


Jeg kommer tilbake til sammenlagtresultatene når de foreligger. Jeg har ikke kontroll på dem, det har vært 2 enduroløp og to crossløp, så vi får vente på resultatene før vi spekulerer mer på hvordan totalen blir.

27 september 2017

Klubbløp Enduro 8 oktober




Vi kjører følgende klasser:

  • 50ccm
  • 65ccm
  • 85ccm 10-12år
  • 85ccm 13-16år, m/transponder. 
  • Åpen junior 14-23år, m/transponder. 
  • Åpen senior 24-49år, m/transponder. 
  • Veteran 50år + , m/transponder. 
  • Damer, m/transponder. 



Tidsskjema:

Innsjekk 10:30 - 13:30
50ccm 11:45 - 12:10
65ccm 12:20 - 12:50
85ccm 13:00 - 13:40
Hovedløpet 14:00 - 15:00
Premieutdeling 15:20

Pris:

Barneklassene 200,-kr
Resten 300,-kr

Påmelding så fort som mulig til: holdalstina@yahoo.no



Husk å skriv i påmeldingen:

Navn
Alder
Start nr
Klasse
Lisens nr
Transponder nr, eller om du må leie.

Velkommen!


25 september 2017

Prøvekjør Yamaha og Kawasaki på basserudåsen i morgen!

Graarud kommer med 18-modellene og låner dem ut på Basserud i morra, tirsdag 26.9. Det blir jo vanlig crosstrening også, så du kan både kjøre din egen og splitter nye Yamaha og Kawa crossykler, både 250 totakt, 250 firetakt og 450.
Møt opp! Mer detaljer her

24 september 2017

SUKSESS!


Årets utgave av KGN var en absolutt suksess. Jeg så ingen sure miner og hørte ingen klager. Men jeg så mange blide fjes og fikk mye skryt.

Det var bra med folk som så på, jeg tror ikke noen andre enduroarrangører her i landet har så mange tilskuere som oss. Vi fikk forhåndsomtale i Laagendalsposten, og Ole John var på plass på løpet. Han hadde publisert en artikkel allerede før jeg var hjemme igjen, så også lp synes tydeligvis dette er et viktig arrangement å dekke.
Ole John fra lp stilte opp
Barn og foreldre var veldig fornøyde med at vi legger såpass mye jobb i å lage tre ulike baner for barna. Da får alle en bane som er bare for deres klasse, og har forhåpentligvis en god følelse av mestring når de kjører der. Og ikke minst har de noe å glede seg til; Når de blir større kan de få kjøre på en enda større bane. I år var det så mange barn at det spredde seg lett panikk i komiteen før barnas premieutdeling; hadde vi mange nok premier? Det gikk bra.
Moro på enduroløp for de små!

Vi var 147 stk som startet alt i alt. Den forrige rekorden var 140stk i 2012. Vi var 110 i hovedløpet. Men i C klassen var det bare 9 stk, det var litt rart. Jeg har en teori om at det kommer av kollisjon med crossløp i Lier. Og apropos kollisjon; Vi hadde en del deltagere som skal kjøre Ränneslättloppet i Sverige i dag. Vi har altså fått såpass status ute i miljøet at folk reiser til Sverige på nattestid for å få være med hos oss. Tøft!

NMK Kongsberg hadde suksess i alle klasser hvor vi stilte opp. Vi har for tida ingen som kjører i ungdomsklassen eller junior elite, men ellers var vi representert på pallen i nesten alle klasser. Vi tok tredobbelt i eliteklassen (Anders, Pål Anders og Øystein), seier i bredde under 40 med Tor Øyvind (på niende totalt), andreplass i veteran med Jean David.
Tor Øyvind tok starten og forble i front.
Tredje og fjerde i veteran var Peer og Jon. Og ikke minst andre og tredje med Ruth og Caroline i dameklassen. I C klassen kom Thomas Nygård på tredje, Mattias Mabergs på fjerde, Andreas Mastervik på femte. Andreas fikk en knallstart, men plundra det til i første stokkepassering. I klassen 40+ ble det ingen kongsbergfører på pallen, bestemann her ble Christian Mikkelsen på femte. Magnus Hoel tok en meget bra fjerdeplass i klassen under 40. Der kom Nils på tiende, altså fikk Magnus et en fordel i kampen dem imellom.

Totalt var vi 43 deltagere fra NMK Kongsberg!

Moro på enduroløp, også for bestefedre.
Jeg har aldri vært med i noe løp i Norge som har hatt over 100 deltagere til start på en gang. Og det er moro å kjøre når det er såpass mange. Jeg startet jo i siste rekke sammen med alle andre gamlinger + damene. Og til og med på den rekka var vi 23 stk! Sjøl fikk jeg en grei start midt i feltet, men til min store overraskelse kjørte de fleste rett i kyllingsporet. Der er det smalt, så vi endte opp i ei lang, smal rekke ut i skogen. Den nye nedkjøringa fra Grønvad fungerte bra, men noen hadde tydeligvis tryna i første runden, så det var litt kø når jeg kom dit. Og rett bak meg hørte jeg ilter rusing. Det var Per Kristian Svensrud som hadde historiens dårligste start i junior elite, og som havna helt sist ut fra start. Han tryna på startsletta sammen med en annen, hadde trøbbel med å starte igjen, og måtte innom depotet en kjapp tur. Vi slapp ham igjennom, men han hadde jo mye å ta igjen før han så de andre i sin klasse. Men han endte på sjuende i klassen og 17 totalt, så han fikk da kjørt seg oppover igjen.
Supert med store klasser!

Så fort C klassen hadde reist ble startsletta fylt opp med på nytt

Jeg var litt forsiktig når jeg kom ned på veien ved pumpehuset, det er alltid glatt på kulesteinene, jeg har tryna der før. Men jeg klarte å holde meg i gruppa mi, vi kjørte flere kilometer før det begynte å bli glipper mellom oss. Jeg ble selvsagt hengende etter etter hvert, men følte at jeg holdt et skapelig tempo til meg å være. Men jeg må nok øke tempoet snart, jeg ser at jeg stadig er blant de som har dårligste beste rundetid.

Jo Inge med flere roller: dugnad, sheriff og far
KGN er jo alltid et spesielt løp for alle oss i komiteen. Vi har jobba dugnad i seine kvelder hele uka for å få dette til, vært funksjonærer hele formiddagen, så når løpet starter er vi ikke akkurat i vår livs form. Men det går som regel bra allikevel, jeg tror det er noe med stemningen som gjør at det uansett blir veldig moro å kjøre løpet. Tom Arne hadde som vanlig ansvaret for løypa ute i skogen, og den var som vanlig veldig bra. Han jobba i skogen hele torsdag ettermiddag og kveld og hele fredagen (fri fra jobben for å arrangere KGN). Han hadde også en sykkel hvor han måtte bytte simringen mellom veivhus og gearkasse, det ble gjort natta mellom torsdag og fredag. Men da fungerte ikke clutchen, så den ble reparert natta mellom fredag og lørdag. På lørdag  morgen stilte han med lydanlegg og rigget opp det. Og sånn går jo dagene (og nettene). Ruth var litt i samme situasjon, med netter i verkstedet og ettermiddager på NMK-møter og KGN-fiksing. Sjøl skulle jeg akkurat bare bytte framhjul (til det med grønn Mitas C19) ved ellvetida fredagskvelden, og fant ut at bremseklossene var på vei til å bli utslitt. Men samme hva jeg gjorde, fikk jeg ikke ut pinnen som holder klossene. Problemet var vel at jeg begynte uten briller, og da ser jeg ikke forskjell på Torx og unbrako. Så jeg begynte vel med feil verktøy, og etterpå hadde jeg ikke noe verktøy som passet i det deformerte hullet. Så det ble å kjøre med de gamle klossene...
Bra med deltagere i 50cc i år.

Vi som er litt funksjonærer og litt førere er nevnt, men vi må heller ikke glemme de som faktisk er funksjonærer hele dagen. Det er folk i innsjekk, kiosk, tidtaging, stevneleder og jury. Vi har gode folk i alle disse rollene, og det har mye å si for at dagen ble så vellykket som den ble. Og i år hadde vi 8 marshaler ute i løypa. Veldig viktig med gode marshaler i et slikt løp, man må alltid fikse på ting mens løpet går. I år var det et myrhøl som ble for drøyt, men det ble fort fiksa med litt ombanding av oppmerksomme marshaler.

Kommer det ingen snart? Tom Ivar, Roar og Atle venter ved målpassering

Jeg har som mål på KGN å kjøre en runde før noen (og da helst Becker'n) tar meg igjen. Det er ofte jeg ikke klarer det, men i år hadde jeg kommet ganske langt på den andre runden før Mathias Martinsen tok meg igjen den oppoverbakken med mest søle i. Etterpå var ikke brillene så mye å ha... Jeg har ikke rolloff på dem, så jeg måtte bare ta dem av. Men jeg var fornøyd med egen innsats så langt, jeg tror dette er ny pers for meg på KGN når det gjelder hvor jeg blir varva av førstemann. I det hele tatt fant jeg et fint tempo (men ikke fort nok, selvsagt) og fikk bra flyt på det hele.Jeg ser også på rundetidene at jeg har kjørt ganske jevnt (sakte) med unntak av andrerunden hvor jeg tryna to ganger, noe som kosta meg ca et minutt.
Robin konsentrerer seg før start
Og da jeg også tok igjen Ruth så var jo livet lyst og fint. Rut sleit i et sølehull med en glatt stokk på første runden. Det gjorde jeg også, men jeg har lengre bein :-) Men, som vanlig, tok hun meg igjen der det går litt fortere. Dette gjentok seg på neste runde. Jeg tok henne igjen på samme sted, og dro ut et forsprang. Så tryna jeg to ganger i løpet av en snau kilometer, og vips, var hun der igjen. Etterpå mista jeg oversikten, men hun mente vi hadde byttet posisjoner enda et par ganger. På resultatlista kom hun rett foran meg, på 95 plass av de 110. Jeg kom på 96, ti sekunder bak. Tidligere år har vi to + Magne hatt en kamp om plasseringene. Men nå kjører Magne så fort at han kom langt foran oss. Han endte på 80. plass totalt med seks runder. Robin Karlsen, Steinar Tingvoll, Steinar Olsen, Ruth, jeg og Pål Fadum og mange andre kjørte 5.

Øystein og Pål Anders kjemper om posisjoner
Der foran i feltet var Mathias Martinsen egentlig aldri truet. Becker'n lå på andre like lenge. Når de passerte meg for første gang var Anders et godt stykke bak. I mål var det et drøyt minutt i mallom dem. André Wold Larsen lå rett etter Becker'n ca halvveis, men tryna stygt og måtte bryte. Han måtte ta en tur i ambulansen, det var noe i kragebeinet som ikke helt stemte. Det er jo bare noen få måneder siden han kom seg etter forrige skade, så nå får vi håpe det leges fort. Øystein og Pål Anders bytta på plassene flere ganger, men Øystein måtte til slutt se seg slått.
Becker'n vant eliteklassen, men var ikke helt fornøyd med egen innsats

Se bildene! Over 1100 bilder fra livredd. Komplette resultater ser du som vanlig på mylaps. 

22 september 2017

Årets program er klart

Last det ned her


19 september 2017

Snart Kongsberg Grand National

Det har vært stille på bloggen helt siden Tiurleiken, overskuddet til bloggskriving har ikke helt vært tilstede.
Vi kjørte jo også NC3 på Jevnaker 9.9, og der kom jeg rett og slett helt sist i veteranklassen, og hadde bare en bak meg i hele løpet. vel, vel. Jeg syntes egentlig det gikk ganske bra, jeg, men jeg forsto jo at det gikk for sakte. Men moro var det lell.

Men på lørdag er det KGN. Vi er i rute, og skal ha dugnader hver dag resten av uka. Onsdag blir det vel bare på kvelden, mens på torsdag og fredag kan det nok hende vi må jobbe litt i normal arbeidstid også.

Jeg tror kanskje det blir deltagerrekord i år, det er akkurat nå 95 påmeldte, og jeg vet fortsatt om mange som har tenkt å komme, men som ikke har fått rota seg til å trykke på knappen.
Jeg tror vi kan bli bortimot 100 stykker i hovedløpet og 120-130 totalt med smått og stort. Vi får se.

I år er har vi tenkt litt taktisk / økonomisk og prøvd å legge om løypa litt for å redusere behovet for opprydning etterpå. Det er et nytt parti i skogen, og litt mindre på gras og vei ved Grønvad. Men ellers er det mye av det samme, og like lettkjørt og nybegynnervennlig som det pleier.
Apropos nybegynnere så er det veldig få påmeldte i C klassen så langt. Vi pleier jo å ha ca 15-20, nå er det 5. Men erfaringa tilsier at det kommer mange som ikke melder seg på på forhånd.

Jeg sitter her nå utover kvelden og redigerer programmet til Kongsberg Grand National. Jeg tror det må bli 28 eller kanskje til og med 32 sider denne gangen, noe som også er ny rekord. Det skyldes alle våre gode sponsorer som bidrar med annonser. Det kan se ut som om det blir annonser for 13 ulike firmaer, noe vi er veldig takknemlige for.

Hvis du ikke har meldt deg på enda, gjør det nå! Det er bedre for alle (sekretariatet, speaker, publikum osv) dersom vi har mest mulig komplette lister før programmet går i trykken torsdag kveld.

Laagendalsposten har nå gjort en forhåndsomtale i nettavisa.

12 august 2017

Becker'n vant Tiurleiken

Mer info følger etter hvert

09 august 2017

Tiurleiken til helga

Til helga er det Tiurleiken, et breddeløp på Sørlandet. Det arrangeres av Kristiansand Enduro, men det er et stykke nord for Kristiansand.

Vi blir noen fra Kongsberg denne gangen også. Sjøl har jeg ikke vært med før, men de som har, sier det er et artig løp. Tom & Ruth + meg selv utgjør Kvenna Racings harde kjerne for tida, og vi stiller alle sammen. Becker'n stiller også, samt Leander, JT Wollesund, Svartdal og sikkert flere også.

Vi har noen nye deltagere: En hyggelig nyhet er at Pål Fadum har tatt skrittet opp i veteranklassen og skal kjøre sitt første 2.5t løp (tror jeg). Knut Pedersen (som debuterte som løpskjører på Battle of Vikings forrige helg) stiller i breddeklassen over 40. Roy André Eilertsen har byttet fra 17" slicks til knastedekk og skal kjøre enduroløp i C klassen (for første gang, kanskje?)

Det er hektiske forberedelser både her og der; Ruth har funnet ut at styrefestet hennes bør forbedres / byttes ut i all hast, Becker'n har akkurat kommet fra Sverige og må skru litt på lastebilen, Tom skal bytte dekk og justere sine RG3-modifiserte dempere, sag, styreposisjon osv for å fintune KTM 150'ns kjøreegenskaper. Sjøl stiller jeg med ferdigjustert Gasgas, det eneste jeg tenker å gjøre bortsett fra å smøre kjeden er å evt bytte framhjul dersom det viser seg å være veldig mye djup søle i banen. Jeg har på grønnstripe Mitas C19, men det blir fort glatt i søla. Da er det bedre med Bridgestonedekket jeg kjøpe til Gotland i fjor og brukte på Flittig hvor det jo ikke akkurat var så veldig tørt. Jeg tar med meg begge hjulene, så ser jeg på forholdene før jeg bestemmer meg.

Transponderen står til lading og jeg er klar :-)

Dette gleder jeg meg til. Håpet er å komme seg av gårde fredag formiddag og overnatte der nede.

Øystein i USA

Får vi se ham slik igjen?
Øystein reiste i dag til USA for å delta i VM for politi og brannmenn. Forrige gang gikk det jo riktig så bra, med VM-gull i både enduro og cross.
Løpene går i neste uke, vi kommer forhåpentligvis tilbake med gode nyheter da.

07 august 2017

Battle of Vikings, to dager etterpå

Nå er det mandag, og inntrykkene har kommet litt på avstand. Vi får prøve å oppsummere, sett fra Becker'ns depot.
Simen og Anders reiste bortover med lastebilen på onsdag, jeg dro etter med Transporteren på torsdag etter å ja stukket av fra jobben ved halvtotida. Var framme ved åttetida og slapp uten diskusjoner inn i depotet med min bil, selv om jeg ikke var påmeldt som fører. Bare velvilje å møte, mange hyggelige funksjonærer.
Lars Peder ut av klynga, Jørn Tore fyller på bakfra
Torsdagen hadde gått med til å gå løyper, når jeg kom var det grilling og kos resten av kvelden. André Wold Larsen, Team Svensrud m.fl var allerede på plass, og Sveaas (med sønn) og Pål Vaarala kom ikke så lenge etter meg. Jørn Tore og Knut Pedersen kjørte Sprinter med campingvogn, og hadde slått seg til på en campingplass rett i nærheten. Utpå kvelden kom også Jon Grevæg og la seg til med campingvogn. Rett borti depotet var også Kjetil Myhrvold med kamerat, så det var mange kjente å skravle med. Også Magnus og Per (farsan) Thor parkerte rett ved siden av oss.
Morgan holder førermøte.

På fredagen var det først førermøte rett utenfor bilene våre. Det var litt portugisisk stil over det hele, noen av reglene for prologen var endret siden tilleggsreglene ble skrevet. Det var nå slik at hver fører skulle kjøre to heat a to runder, og tiden sammenlagt for begge heat ville gi plasseringa i startlista. Man kjørte mot samme førere i begge heat. Men om man ikke var fornøyd, kunne man utfordre en fører foran seg til duell, og om man vant, overta plassen til den man utfordret. Mer om det senere.

Prologen startet med å kjøre over en 3m lang 2x6 over ei grøft, før man skøyt rett opp en 7m høy bakke.
Prologens "startslette"
Anders og André startet i siste heat i hver omgang. Anders vant sitt heat og endte på femteplass etter første runde. Fornøyd med det!

André endte litt lenger bak (23), men ikke skremmende mye. De andre norske gjorde også en god figur, PK Svensrud var 25 og Lars Peder var på 30. plass etter første omgang.

PK Svensrud kjører prolog. Fort!
Svensrud er jo en ung mann (16år) som kjører Gasgas 125. Et stort talent som hovedsaklig kjører trial, men som også kjører enduro og nå til og med ekstremenduro. Vi kommer til å se mye til ham de neste årene.

Lars Peder er vel ikke akkurat 16 år lengre, men kjører altså fortsatt  fort.

Til andre omgang ble vi tildelt ei regnskur akkurat når siste heat skulle gå, så de fikk nok en noe glattere opplevelse enn de tidligere heatene. Resultatet for Anders del var at han falt ned til niende sammenlagt, det var ikke helt etter planen. Men for André gikk det adskillig verre, han måtte bryte etter at støtdemperen på hans kliss nye 2018 delte seg i to. Litt depping i 3 minutter, og så inn med ny. Jon Grevæg hadde nemlig en komplett delesykkel i bilen! Det kaller vi god service!
Hva skjedde her, da? WP støtdemperinnmat studeres.
Så, etter at alle hadde spist og hvilt litt, var det tid for dueller. Ikke alle hadde fått med seg ideen, så det gikk litt trått til å begynne med. Men etter hvert utfordret Anders Patrik Sjøberg, Ljunggren utfordret Eddie Karlsson (som ledet), danske Peter Weiss utfordret Mario Roman og Kjetil Myhrvold utfordret Jørn Tore om nittiendeplassen.
Alt i alt ble det 14 dueller. Disse gikk i en runde i hinderparken, noe som vel tok et par minutter eller kanskje mindre enn det. Anders vant, Ljunggren tapte, Wollesund vant.
Over stokken
Det hele endte da med at Anders fikk tilbake femteplassen "sin", fikk en god følelse, og kunne avslutte dagen med et smil om munnen. André, stakkar, hadde 115 startposisjon og en hard jobb foran seg med å kjøre forbi flest mulig. Svensrud startet som nr 19. Meget respektabelt.

Ut i den store verden. På toppen av startbakken.
Lørdagen begynte med regn. Mye regn. Nå var starten flyttet til et annet sted, og det var intervallstart, en fører pr 10 sek. 20m tilløp, så 20m rett opp. Startbakken ble avsluttet med at man hoppet over kanten og inn på ei slette (hvis man kom opp, da).
André Wold Larsen

Pål kjemper med tømmerstokkene
Simen og jeg fordelte oppgavene som vanlig. Han var i depotet som mekaniker, jeg satt ute i løypa som sekundant med energigele, vann og bananer. Jeg satset på å følge med på speakeren, live timing og egne observasjoner for å kunne fortelle Anders åssen han lå an hver gang han passerte meg. Ved første passering så han meg ikke, jeg sto bare ved plastbandet i bunnen av Frejas bakke, den første virkelig ille bakken. Ved neste passering stilte jeg meg mer synlig, da fikk jeg fortalt ham at han var på sjuende. Når han kom for tredje gang fikk han litt gele og en vannskvett. Men sekunderinga ble helt umulig, ikke visste speakeren noe, og ikke var det noe på nettet.

Andres jobba seg framover jevnt og trutt, jeg ser på resultatlista at han varierte mellom femte og åttende plass, og endte altså på sjuende til slutt. Det var han rimelig godt fornøyd med, men kunne selvsagt tenkt seg et enda bedre resultat (som alltid).
Mr Spinnin' wheel personlig

Samling i bånn.
Innimellom dette så jeg på Sveaas, Vaarala, Grevæg, Knut Pedersen, Jørn Tore og Trym Varland som hadde tilhold rundt Redbullteltet i bunnen av Frejas bakke. Trym prøvde gang på gang, og det lønner seg å ikke gi opp. Etter minst 15 forsøk kom han opp og kunne fortsette. Lars Peder og Pål prøvde ikke, de hadde bestemt seg for at dette var et bra sted å avslutte dagens løp. Grevæg prøvde noen ganger, men jeg tror han ga det opp. Jørn Tore, derimot, ga seg ikke, han kom opp etter noen forsøk.
Mario Roman kjørte forbi til stadighet, men Magnus Thor var ikke stort dårligere. Eddie Karlsson på sin merkverdige Montesa hybridsykkel ledet så lenge sykkelen gikk, men han måtte stoppe for å skru flere ganger underveis. Eddie er vel Sveriges beste trialkjører og holdt et skremmende bra tempo både i prologen og løpet.
Eddie Karlsson
Men etter hvert ble det lengre mellom passeringene, de fleste hadde gitt opp eller plundra på andre steder enn der jeg var. Jeg hadde tre forferdelige bratte oppoverbakker innenfor et par hundre meters gange, Freja var den første og Balders bakke var den siste.
Nesten oppe! Men akk...
Der var de bløtt nederst (med bru) fin sand / sementstøv i oppgangen og kalkstein på toppen.
André klarte å dytte seg opp over kanten
Jeg tror alle måtte prøve flere ganger der ettersom det ble oppkjørt og syklene lå strødd. Jeg så ihvertfall at André og Anders måtte ta fart på nytt, det samme måtte Mario Roman og Magnus Thor. Jeg vet ikke om Ljunggren kom opp på første forsøk hver gang, men han tok etter hvert innpå og gikk forbi Magnus. Dessverre.
Magnus Thor
Jeg hadde virkelig unt Magnus den andreplassen, det gjort navnet hans kjent i Sverige dersom han hadde slått Ljunggren. Men han er ung og utvikler seg fort, så allerede neste år har han en ny og enda bedre mulighet.
Mario Roman kan sitt fag

Banen var delt inn i tre seksjoner. Sjekkpunkt 1 var der jeg sto (før den første virkelig drøye bakken, sjekkpunkt to var etter adskillig flere bakker og så var det målpassering som var slutten på den siste tredjedelen.
Til slutt var det vel 34 som klarte en hel runde. Anders (7) og André (14) var de to norske i den gjengen. Per Kristian Svendsrud hadde klart det meste av en runde (passerte andre sjekkpunkt etter 2:48), men ble diska da han dyttet sykkelen sin utenfor banen et lite stykke for å komme til depotet for reparasjon. Han endte dermed på 37.plass.
JT Wollesund kjører med JT klær som vanlig
Trym Varland (74) og Jørn Tore (93) kom nesten fram til sjekkpunkt to, men ikke helt. Dermed kom de lenger ned på lista enn f.eks Lars Peder (72)  som kjørte fortere fram til første sjekkpunkt, men som ga seg der. Pål (105) ga seg også der, men brukte lengre tid. Jon Grevæg kom på 77. plass, også på sjekkpunkt 1.

Som tilskuer er jeg litt usikker på om årets utgave av løpet var en bedre ide enn de tidligere. De annonserer det som "the hardest, meanest, toughest race in Northern Europe. Det er det kanskje, og hvis det er poenget så har de vel oppnådd hva de vil. De skryter jo også av at kun drøyt 30 førere klarte en runde. Og det er jo greit at det skal være vanskelig, nesten umulig (for mange). Men jeg tror kanskje det er litt dumt å ha hindre av en slik karakter at man ikke kan jobbe seg forbi skritt for skritt, men må ta det hele i et jafs, eller begynne helt forfra. Jeg la merke til at mange publikummere gikk før det var slutt, det ble jo lengre og lengre mellom motorsyklene som kom forbi. Men hvis førerne er fornøyde og kommer tilbake så har de jo truffet sitt publikum.

Men en ting må de få orden på til neste år, og det er resultatservicen. Når ikke engang speakeren klarer å fortelle hvem de ti beste er, da er det for dårlig. Han sa på et tidspunkt at "nå er det sju som har kjørt to runder", men ingenting om hvem de sju var. Det var kun fokus på de tre beste til enhver tid, jeg regner med at de klarte han å holde styr på uten hjelpemidler. Det gikk et par timer etter målgang før vi visste sikkert hvilken plass Anders (og alle andre) kom på. Ikke så bra.

Totale resultater.
Alle bildene mine ligger her