kvenna.net

En blogg om folk og maskiner i Kvenna Racing & Kvenna Mekaniske.

23 mars 2020

Bildetrøbbel i bloggen

En av våre faste lesere har klaget; en del av bildene i bloggen synes ikke. Jeg beklager, her har jeg gjort noe dumt, og jeg har nok gjort det samme ganske lenge. Så jeg skal gå tilbake og oppdatere bildene. jeg begynner med de nyeste innleggene, men det vil ta dager eller uker før alt er på plass i eldre innlegg. Det er også mulig at eldre innlegg av mindre interesse ikke vil bli rettet opp.

22 mars 2020

En motorsykkel mindre.

Jeg har solgt en motorsykkel! Som kjent er ikke det noe jeg gjør så ofte. Men nå i kveld kom det et par hyggelige karer som skulle spleise på speedwaysykkelen. Dette er karer jeg ikke har snakka med før, men det viste seg at vi (ikke overraskende) har mye til felles. De kjører cross, enduro og roadracing og nå også speedway. Jeg solgte til pakkepris, de fikk sykkelen og det jeg hadde igjen av speedwaydeler.

Etiketter:

Hm, hvorfor gjorde dere det slik da, Bimota?

Å kjøre Bimota er fantastisk. Et kort, stivt chassis i en motorsykkel som er så kjapp i styringa at du treffer kerbsen i innersving før du vet ordet av det om du bruker bremse og styrepunktene du har vent deg til med en annen sykkel. Lett er den også.

MEN

Den svarte radiatorbraketten synes her
Å skru Bimota er en serie med frustrasjoner. Jeg har vel nevnt at det tar 4 timer å bytte olje. Nå har jeg motoren ute av ramme for div vedlikehold, men man må også ta den ut av ramma for noe så enkelt som å justere ventiler. På enkelte andre modeller må man slippe ned motoren for å bytte plugger.
Sveisa på en pinne til å dra i

Alt dette har jeg vent meg til, så det er greit. Jeg kjører jo så lite med den at jeg ikke akkurat justerer ventiler hvert år. Det er faktisk 18 år siden sist! Men nå var det på tide. Jeg har tatt av sylinder og topp, tenkte å overhale med nye ventiler. Alle skruer var enkle å få ut, med ett unntak: En M8 som står opp ned foran sylinderen, mellom eksosportene. Den skal i utgangspunktet bare sørge for at toppakningen holder tett rundt vannkanalene. Det er en maken M8 bak, mellom innsugskanalene. På sidene står det tilsvarende skruer ovenfra og ned, inne under toppdekselet. I tillegg er det trekkstenger som går helt ned i blokka, disse skal ta kreftene fra forbrenninga når stempelet går ned.
Skar den rett av


Denne ene M8 bolten har Bimota bytta ut med en Unbrako, og i tillegg brukes den som feste for nedre radiatorfeste. Den bolten har skapt mye plunder og også bekymring. Det begynte med at jeg bare stakk en unbrakonøkkel opp i hodet (som altså står opp ned) uten å kikke så nøye, alle de andre M8 boltene gikk jo så lett å løsne. Nøkkelen glapp. jaja. Prøve på nytt. Ikke lenge etter var det sekskantede hullet nesten rundt... Neste operasjon var å banke inn et Torx-bit, det er jo et gammelt jungeltriks. T45 passa bra.
Men det vrei jeg rett av. Da begynte de gode rådene å bli dyre, fresebenken neste. Men i fresebenken fikk jeg ikke noe til å bite på Torx-bittet, det er jo ganske hardt. Prøvde så å sveise en tynn pinne fast i bittet for om mulig å nappe det ut med en glidehammer, men forgjeves.
Så det ble baufila som løste den saken, jeg måtte skjære av både radiatorbraketten og bolten. Så tilbake til fresebenken. Bora ut bolten som satt ganske så plundrete til. Men heldigvis er jeg en samler og skrotnisse (som tidligere nevnt) så jeg har mye kjekt verktøy, blant annet en lang, tynn ER11 spennhylseholder som jeg spenner opp i fresechucken.

På fresebordet, den avkappede bolten på venstre side
Så da gikk det slag i slag med senterbor, tynt bor og til slutt en 7mm bor. Selv da slapp ikke bolten taket i sylinderen, den knakk bare av.
men da kunne jeg ta av sylinderen så det ble lettere å komme til. Så var det samme trafikken en gang til, men den stumpen som sto igjen i toppen. Senterbor, tynt bor osv. Endte opp med et 6.8 bor, som jo er  dimensjonen for M8 gjenging. Da forsvant det meste av skruen, men til gjengjelde ble gjengene litt for slarkete til at jeg turte stole på dem. Men verktøysamlere har jo Helicoilsett, så det ble en M8 Helicoil. Gjenget vha gjengeapparatet i fresemaskinen. Dette er en snedig innretning som har en slurecluch slik amt man ikke brekker tappen om det skulle kile seg fast. Dessuten har det en mekanisme som gjør at tappen roterer baklengs (ut igjen) når man mater oppover. Det er også en viss slark sideveis, slik at man treffer hullet om det ikke skulle være 100% sentrisk.
Jeg må si at jeg trakk et lettelsens sukk når jobben var gjort og jeg kunne sette inn en bolt og se at den traff som den skulle i den nye M8 gjenga.

Så da er spørsmålet som i overskrifta; hva slags bolt har de egentlig brukt? Ihvertfall ikke en som liker seg sammen med aluminium i spruten fra et framhjul gjennom 20 år. Jeg må nå lage et nytt feste til radiatorholderen og svise den samme igjen, men det burde ikke være så komplisert. Og hva slags bolt skal jeg bruke når jeg monterer, mon tro?
Senterbor i lang ER11 holder

Først tynt,

så tykkere
Så fikk jeg av sylinderen
Samme metode en gang til
Fram med M8 Helicoil
Gjengeapparat er kjekt
Puhh! Da kan vi sette inn Helicoil
Jippi! Skruen går inn. Hullet er riktig sted

Etiketter: ,

20 mars 2020

Handguards, Kvenna style. Avsnitt 2

Den brukte i midten.
Nå er bøylene ferdig skjært, så da er det litt maskinering her hjemme som gjenstår. Hullet til styret skal bli 22mm. Så skal det splittes opp og det skal bores og gjenges M6, slik at det blir ei klemme. Til slutt må det jo selvsagt bøyes til i en passe handguard-fasong. Vi får se hva helga bringer. Først må jeg få Bimotatoppen ut av fresebenken. Det kommer en egen epsistel om akkurat den saken seinere.

Etiketter:

17 mars 2020

Alternativ trening

Siden all idrettsaktivitet er nedlagt og alle baner er stengt, blir det neppe noe kjøring / trening med motorsykkel på en stund.
Og siden alle er oppfordret til å holde seg mest mulig hjemme for seg sjøl så må jeg finne på noe annet.

Fra Kvenna (rød) til Børjer'n (grønn)
Tanken er da å prøve å gå til Børjer'n noen ganger pr uke. Dette er en liten, lokal topp på 351m høyde, med fin utsikt over bygda. Kvenna ligger på ca 100 moh, så jeg har 250 høydemeter å forsere i løpet av drøye to kilometers gange. Det er fortsatt litt snø, så tempoet varierer med forholdene. Første gang jeg gikk opp, brukte jeg ca tre kvarter med brodder på skare og blank holke for tre uker siden. Så var jeg en tur i regn og vind og bløt snø på søndag, da gikk jeg også oppover i tre kvarter, men snudde noen hundre meter før toppen pga været og dårlig valg av klesdrakt. I går brukte jeg igjen tre kvarter helt opp. Da var det kvelden og skaren / isen bar meg så noenlunde.
Ned igjen går jeg en litt annen rute slik at det ikke blir altfor ensformig. Alt i alt en halvannen times tur. Så får vi se, da. Om jeg greier å gjøre det såpass ofte at jeg faktisk kan se at tidene går ned og kondis og krefter går opp.

15 mars 2020

Handguards, Kvenna style. Avsnitt 1

På Lunner fikk sykkelen en ny smell på venstre side, både handguard og clutchhendel knakk. Det førte også til at venstre holkevarme gikk føyken, regner jeg med. Det så ihvertfall ikke bra ut der handguardbøylen hadde skrapet seg innover styret. Handguardbøylene mine er 6 år gamle, og den venstre har tydeligvis fått nok. Jeg krasjer nesten alltid på venstre side. Når jeg var guttunge, var det alltid på det venstre kneet det ble hull i buksa. Jeg har knekt venstre arm / hand i to ulike krasj på asfalt, aldri den høyre. Resten av livet mitt er jo også litt venstreorientert, så det er vel bare slik jeg er.  Den venstre hanguardbøylen ble også sveiset i vinter, etter at den knakk i en krasj på Lampeland.

Så nå må det nye til. Et raskt besøk host Twisted Engineering viser at listeprisen for to nye bøyler er $105 + frakt osv. Dvs tett innpå 1000 kr pr stk innen de er her i gamlelandet. Nå finnes det jo et begrep som heter "selvgjort er velgjort", så da fant jeg ut at jeg skulle lage meg et sett sjøl. Vel, ikke helt sjøl, men planen er å vannskjære et par emner av 10mm 6082T6 alu plate, pusse / frese litt på dem, bore og gjenge et M6 hull og bøye dem til i en passende fasong. Regner med at det blir litt billigere, og så er det jo alltid moro med noe hjemmelaget. Plasten kjøper jeg fra Enduro Engineering som vanlig, ved behov. De røde plastbitene jeg har nå er ganske nye, men den venstre (surprise!) har en skade etter at jeg datt ned av veggen dagen før klubbløpet hos Øystein.

I helga har jeg rigget meg til med hjemmekontor, har ikke tenkt meg på jobben hver dag framover. Er ikke i karantene, men prøver å være forsiktig.

Første jobben på det nye hjemmekontoret var å tegne ei DXF-tegning til bøyleemnene.

Så jeg tok av den gamle bøylen, retta den i skrustikka slik at den ble flat, og skred til verket med skyvelære og meterstokk. Det blir ikke kliss likt, men likt nok.
Knakk rett ved siden av Jørgens sveis
Ikke så veldig komplisert konstruksjon, akkurat

Slik ble det i CAD programmet

Etiketter:

Landets nyeste Gasgas EC250

Nå er landets eneste(?) 2020 EC250 på plass hjemme hos sin nye eier. Magne er en fornøyd eier av ny, fin, blank sykkel.
Som jo alle sikkert vet, er Gasgas overtatt av Pierer Mobility AG, firmaet som også eier KTM og Husqvarna. Gasgas har dermed i praksis flyttet produksjonen av endurosykler til Mattighofen.

Magnes sykkel er nok ikke den siste som ble laget i Spania, men den er nok av den siste serien derfra. Det finnes også en EC300 i Norge. Etter som jeg har forstått er det planen at Ib skal kjøre med den i sommer. Hva alle andre som pleier å kjøpe nye Gasgas sykler jevnt og trutt (f.eks PK Svendsrud) skal gjøre, vet jeg ikke. De nye, østerrikske utgavene kommer sikkert i løpet av sommeren.

Magne har satt på karbonbeskytter på eksosanlegget, samt en plastbeskyttelse under motor og link. Så denne sykkelen blir godt tatt vare på.

Så da er Magne klar for en ny sesong, men i disse tider med karantene og hjemmekontor over alt vil det nok gå noen uker før vi har noen baner å trene på.

Følg med! Det kommer flere nyheter utover våren.


Fornøyd kunde hos Tandberg MC
Endurohunden Bodil med nytt utstyr
Hjemme på gårdsplassen
Med karbonbeskytter

Etiketter: , ,

10 mars 2020

Trenger du en speedwaysykkel?

Fra Kongsberg Speedweekend 2006
Eller kanskje en trialsykkel?

Jeg har gjort noe som ikke akkurat er vanlig kost her i huset; jeg har lagt ut, ikke en, men to motorsykler til salgs på finn! De er jo 100% ukurante og begge er nok en slags prosjekter for spesielt interesserte, men læll a gitt, som vi sier i Sandsvær. Å selge sykler er fæle saker, derfor driver jeg vanligvis ikke med slikt. Og enda tror jeg at jeg skal hekte sammen min 2006 Gasgas EC200 og legge ut den også i løpet av våren.

  1. Speedwaysykkelen ønsker seg et nytt, godt hjem hvor den tas vare på og brukes til det den er laget for: racing! Jeg har hatt mye moro med den, men de siste årene har den bare stått ubrukt i låven. Så nå har du sjansen! Slå til! Speedway er en fin sport for folk med mye mot og fartsglede.
  2. Videre har jeg lagt ut en Fantic K-Roo 50. Dette er familiens trialsykkel nr 2. Den første var en 1986-modell som ble solgt i juli 2015. 

Både Nora og Even hadde noen år på trialsykkel, men innen Fredrik ble gammel nok var jeg utslitt som motorsportsfar. Da ble det ei ganske lang pause før Fredrik som 13-14-åring fikk en Monark 125 crosser, og siden kom familiecrosseren (RM125) vår vei. Og, som de sier, er resten historie. Siden har det vært motorsport på hobbynivå for hele familien. Jeg håper og tror at det har vært til glede for alle.

Etiketter: , ,

Referat fra Lunner på NMFsport.no


Som sagt hadde jeg ambisjoner om å referere fra løpet også på nmfsport.no. Resultatet ble slik, etter redigering fra NMFs info-ansvarlige:

Så er da spørsmålet; Er det noen som har nytte av dette? Det vil jo koste meg noen timers jobb hver gang, så det hadde vært kjekt å vite om noen synes det er noen vits i å legge ut slike referater hos NMF. 

Tilbakemeldinger mottas med glede! Det er mulig å kommentere her på bloggen, eller på andre måter.

Etiketter: ,

09 mars 2020

Noen bilder fra Lunner

Siden jeg hadde utpekt meg selv som en slags NMF-journalist på Lunner, tok jeg noen bilder. Av naturlige årsaker er det ingen bilder fra hovedløpet, men noen få fra ungdom (rett ved målgang) og noen fra Bredde. Så er det noen fra premieutdelinga.
Ikke akkurat Livredd-kvalitet, er jeg redd. Men du finner dem på min fotoside

Pål før start
Herman fikk med seg pokalen hjem

Etiketter: ,

Vått, kaldt, men ganske lærerikt på Lunner

Sist gang vi kjørte på Lunner (Vintercup 1) sa vi i skiftebua etterpå at været / forholdene kan da umulig bli verre enn dette. Det kunne det. I går regna det like mye (men blåste riktignok mindre), det var like kaldt og den blanke holka fra forrige gang hadde blitt bytta ut med en noe bløtere utgave med 10 cm våt snø på. Det var snø i skogen også, forrige gang var det hard is og søle. Det som var en fordel for oss nå, var at breddeklassen kjørte før oss, og kjørte opp sporet.

Så når vi kom var det ett svart spor gjennom skogen. Jeg fikk rikelige muligheter til å trene på sporkjøring. I skogen er det såpass lite snø og såpass mye stein at der ble det ikke noe dypt trikkeskinnespor, men det ble det ute på crossbanen og ellers utenfor skogen. Og for første gang på løp synes at jeg på en måte fikk til å kjøre litt fort i spor. Vel, fort og fort... Det var noen andre der som kjørte ganske mye fortere. Men jeg var relativt fornøyd med egen innsats, og ble litt forundra når jeg så at rundetidene var 3-4 minutter dårligere enn forrige gang.

Vi i veteran starta sist i NC-løpet. Det var en fordel for meg, da blir det ikke så mye trafikk av folk som skal forbi de første minuttene. Jeg tok igjen Johanna og knivet litt med Caroline på første runden, men ellers så jeg lite til de andre på den første runden. Så, på andre runden begynte de raskeste å ta meg igjen. Jeg prøvde å være så lite i veien som mulig, så det ble en del tilfeller hvor jeg kjørte til side og stoppet, siden sporet var så smalt. Jeg tror kanskje det var noe av årsaken til at jeg kjørte vesentlig saktere denne gangen. Nå skal det jo sies at alle hadde dårligere rundetider enn forrige gang, men mine steg nok mer enn de fleste andres.

Men før vi kjørte, hadde som sagt breddeklassen gjort unna sitt løp. Der var vårt håp Pål Vaarala, og han kom inn på en 13.plass som han var greit fornøyd med.
Pål i godt driv


Det er lenge siden jeg har sittet så mye på et løp. Det ble lite ståing, jeg er litt engstelig for å stå i sporene. Så jeg har fortsatt mye å lære om sporkjøring. Resultatet var at jeg var ganske mørbanka i overarmene / skuldrene, faktisk så mye at det gjorde vondt å klappe på premieutdelinga. Jaja. Gamle folk...

Ikke alle andre fra Kongsberg var like fornøyd. Jørn Tore og Knut brøyt av ulike årsaker, og Tom Arne hadde aldri kjørt sykkel med verre fjæring. Han hadde akkurat byttet fjærer, men har tydeligvis litt igjen før demperne er perfekt justert til de nye, hardere fjærene. Bjørn gjorde en god figur og ble nr 7 i veteranklassen, Tom Arne kom på niende og jeg sjøl på femtende og siste plass i klassen. Jeg var 25 sekunder for seint til å få en runde til. Hadde jeg klart det hadde jeg slått Harald Bogstad som sto og venta ved mål og smatt inn 6 sek før meg. Han kjører jo mye fortere enn meg, men hadde tydeligvis fått noe trøbbel.

Så jeg oppnådde ikke målet mitt helt, jeg fullførte, men kom på siste i klassen, men ikke i løpet. Og sykkelen? Jeg har ikke sjekka enda, men tror ikke det lakk ut noe frostvæske. Jeg tryna noen ganger, så det må nok byttes en hendel. Venstre handguard fikk også litt medfart, men lar seg kanskje rette (nok en gang). Ellers tror jeg sykkelen er like hel.

Jeg hadde på forhånd bestemt meg for at jeg skulle ha med kamera og bli igjen til premieutdelinga var ferdig. Jeg har ambisjoner om å skrive litt om hvert enduroløp jeg er på, for å publisere det på NMFs nye, oppdaterte hjemmeside. Så da får vi se, om det kommer noe på nmfsport.no.
Resultatet av denne ambisjonen var at jeg (sammen med mange andre) ble stående ute i regnet og kulda og fryse mens premieutdelinga gikk. Det var jo mange premier, først for dagens løp, så for vintercupen sammenlagt. Og sist, men ikke minst, Pål Anders Ullevålseters vandrepokal til beste junior. Den gikk til Herman Ask, han slo Aleksander denne gangen. Aleksander hadde mista forbremsen etter kort tid, men kom seg inn på en tredjeplass i klassen etter Herman og Trym.

I eliteklassen ble det til alles overraskelse Martin Hovin som vant. Ikke bare det, han vant også hele løpet. Artig å se at Martin er i draget igjen. Eriksrud kom på andre, André Wold Larsen på tredje.
Mette Fidje vant dameklassen foran Andrine Olstad og Anita Pedersen. Mette kjører bra for tida.

Etter premieutdelinga bar det rett i bilen med webastoen på full fyring. Når jeg kom til Hønefoss hadde jeg til og med fått varmen i fingrene igjen. Og med Grateful Dead som selskap i bilen så ble de to timene hjem ganske overkommelige. Men når jeg kom hjem og skulle bære inn alt det våte, så jeg at brynja manglet. Så den henger vel igjen i skiftebrakka på Lunner, den da... Jeg sendte en SMS til Arild Sande og han skal se etter den i dag. Håper han finner den, så blir det nok enda en tur til Lunner i løpet av uka.

Etiketter: ,

07 mars 2020

OOPS! Det lekker!

Jeg skulle akkurat bare kjøre sykkelen inn i verkstedet for å smøre kjeden, justere bremsepedal og fylle bensin i går kveld mens Siri så på skiskyting fra Nove Mesto. Greit å gjøre det inne i varmt og lyst rom.

Men akk, hvor kommer den blå, våte flekken på gulvet fra?

Da er det altså slik at Det Spanske Mesterverk lekker fra venstre radiator. Tilsynelatende et hull i selve radiatoren, ikke noen slange eller annen billig del. Hvordan det har oppstått har jeg ingen god forklaring på. Og med NC1 i morra så passet det ganske dårlig.

Men heldigvis (akkurat nå) er jeg en skrotnisse og en samler. Så for mange år siden fant jeg et par radiatorer (med vifte) på ebay, veldig billige & brukte fra, ja nettopp, Spania. De har ligget i hylla som "kjekt å ha" objekter i 6-7 år. Og joda! kjekt å ha!
Satte inn den venstre i går kveld, fylte opp i dag morges og tar en testrunde utpå dagen. Håper den er tett. Den er ikke 100% rett (de er sjelden det), men med beskytterne fra Bulletproof designs så blir den vel ikke verre heller.

Så da får vi se, da. Jeg tar ihvertfall med meg litt frostvæske til Lunner...

Etiketter: ,

06 mars 2020

NC1 på søndag

Lunner er glade i søndagsløp. Og de passer på å legge vinterløpene sine til dager som passer spesielt bra for damer. Første vintercup var på morsdagen, andre (og NC1) er på kvinnedagen. Og kanskje det er derfor det er påmeldt 6 damer? Det er veldig bra!

Så løpet på søndag har to funksjoner; det er andre og avsluttende runde i Lunner vintercup, det er første runde i NorgesCupen. Dermed kan vi jo vente en stor samling pokaler, de skal sikkert dele ut premier både for løpet og for vintercupen sammenlagt. Dette er jo ikke noe jeg merker så mye til, det pleier ikke å komme så mange pokaler min vei :-)

Pr nå er det 73 påmeldte, omtrent like mange som på løpet i februar. Og det løpet var jo veldig moro, det er ingen grunn til at løp nr 2 skal bli noe dårligere. Det er meldt et slags vintervær med kuldegrader om natta og nedbør utpå dagen.

Jeg forstår ikke helt hva de vil med breddeklassen som skal kjøre bare 1.5 time. Er dette den nye C / rekrutteringsklassen, tro? Bredde kjører for seg sjøl, mellom ungdom (4 ulike klasser, 4 deltagere) og oss som kjører NC (Damer, Senior, Junior, Veteran).

Herfra blir det 2x Wollesund, Terje Edvardsen, Knut Einar Pedersen, Bjørn Sønstebø og meg selv. Og så Pål Anders da, han kjører også for NMK Kongsberg.

Aleksander Kalbekkdalen (Notodden) vant det forrige løpet. Jeg håper han klarer å gjenta den bragden. Peder'n (Sveaas) stiller i Senior som forrige gang, men Pål Vaarala er ikke påmeldt.

I veteranklassen er det 13 påmeldte, forrige gang var vi 14. Jeg kom da på 12. plass. Det er ikke mange av de andre jeg har noen sjanse til å kjøre fra, verken i veteran eller de andre klassene nå som bredde ikke kjører sammen med oss. Så vi får se. Målet er som vanlig å fullføre uten å komme på sisteplass. Men jeg er redd akkurat det siste kan holde hardt.

Så da er det bare å lade transponderen, smøre kjeden og fylle tanken.
Jeg gleder meg!

Etiketter: ,

28 februar 2020

250 timer med 2015 modellen

Tom Arne og jeg var på Lampeland i går kveld og kjørte i mørket. Ikke så lett som på lørdag, i går var det kaldt og alle sporene var steinharde. Ikke var det noen som serverte pølser heller, men bål hadde vi.
Det var nesten så skaren bar syklene, ihvertfall i nedoverbakker og der man ikke ga gass. Så vi slapp oss ned den bratte veggen, men baki der ned mot elva var det mye snø og dårlig bæreevne. Det var et slit å komme opp igjen, så det ble med den ene turen. Resten av kvelden gikk rundt og rundt i sporet fra lørdag. Alt i alt en fin og slitsom trening.

Når jeg kom hjem så jeg at timetelleren står på 250,3. Den telleren satte jeg på når jeg kjøpte sykkelen høsten 2015. Sykkelen har tjent meg vel, og med den nåværende situasjonen hos Gasgas så tyder alt på at dette er en sykkel jeg kommer til å holde i drift i noen år til.

I grove trekk har jeg gjort dette, i tillegg til vanlig vedlikehold

  • Bytta plastsett en gang (nå i vinter)
  • Bytta stempel 2 ganger (ca hver 100. time) Bruker S3 stempel
  • Bytta setetrekk 3 ganger.
  • Bytta til en mer fancy Reiger bakdemper (funnet brukt i Tyskland)
  • Satt inn Rekluse, bytta noen deler etter nesten 250t
  • Satt på Twisted Engineering styret som jeg kjøpte til den gamle Gasgasen. Dette styret har sikkert gått 350 timer, og er nesten like fint.
  • Satt på Öhlins S3 styredemper (funnet billig på ebay, kjøpt fra Litauen)
  • Slitt ut Talon fothvilerne fra den gamle, satt på S3 fothvilere
  • Satt på T-Lock foran (1 hjul) og bak (2 ulike hjul). Dette er helt supert å kjøre med, men litt plundrete å drifte.
  • Satt på Lectron forgasseren jeg kjøpte til den gamle. Denne forgasseren har nok gått minst 450 timer nå, men funker fortsatt helt som den skal.
Nyinnkjøpt, blank og fin i pelsen
Fire år seinere, noe mer lurvete
Nytt plastsett i vinter
Siste oppdatering: Nytt seterekk

Etiketter:

22 februar 2020

Jippi! kjøring på Lampeland!

I dag var vi 8 stk som kjørte på Lampeland. Ikke akkurat ideelle forhold, men vi klarte å få til ei rundløype på noen hundre meter. Denne semre vinteren må jo brukes til noe. Når Jevnaker er stengt pga for lite kulde så er det bare å prøve andre steder. Løypa besto av noe fjell, noe søle og noe snø. Ei uke eller to til med dette været, og Lampeland er et helt reelt alternativ for trening igjen.
Aktivitetsleder Fjeldheim stilte med ved, bål og grillpølser, til og med pølsepinner! Været var sol, opphold og vindstille. En flott lørdagstrening!

Etiketter: ,

16 februar 2020

Nytt setetrekk

Beklager, det blir mye detaljer om sykkelvedlikehold nå. Forhåpentligvis blir det mer snakk om kjøring framover. Det er jo kjøring på Elgsjø hver lørdag nå, men jeg har ikke fått tid / anledning enda.
I dag trakk jeg om setet. Samme type trekk som før; CrossX med røde striper. Samt ei lomme foran oppå tanken. Veldig kjekt til å ha ørepluggene i når jeg ikke kjører, samt litt nødmat når jeg kjører løp. Dette er mitt tredje trekk av den typen, og mitt fjerde setetrekk totalt på 250 timer.

Så da framstår sykkelen som ganske blank og fin i pelsen, så lenge det varer.

Jeg har også et Selab silikontrekk liggende, men jeg valgte å bruke CrossX en gang til, jeg liker dem godt.

Etiketter: ,

15 februar 2020

Rekluse: Nye deler, like blid!

Magnus (Tandberg MC) ringte på torsdag og kunne opplyse om at det som skulle ta ei uke bare hadde tatt to dager. Så derfor var jeg der i går og henta mine etterlengtede Rekluse deler. Jeg måtte kjøpe to nye ringer selvom bare den ene var ødelagt. Rekluse har gjort en endring / forbedring, og nye og gamle deler går ikke om hverandre. Etter montasje og en kjapp justering så er vi klar for nye utfordringer i minst 250 timer til.
Enkel demontering, 3 fjærer på hver side
Brukket ring
Gammel type: 140-210A
Ny type: 140-210C
På plass.

Etiketter: , ,

11 februar 2020

Litt Reklusebekymring

Som nevnt slura clutchen litt mot slutten av løpet på Lunner. Jeg tenkte kanskje clutchpakka var slitt, så jeg tok det opp for å måle.
Det foregår ganske enkelt ved at man velter sykkelen over på venstre side og skrur opp clutchdekselet. Etterpå, mens jeg demonterte, kom jeg på at jeg sikkert kunne justert det ut vha den justerbare slavesylinderen, men da hadde jeg kommet så langt at jeg uansett bestemte meg for å fortsette slik at jeg fikk målt det skikkelig. Reklusen har jo tross alt gått 250 timer nå.
Litt fullt i verkstedet nå, men en velta Gasgas får plass













Så var det bare å plukke fram alle lamellene og måle dem. Alle målte helt OK, innenfor toleransene. Så begynte jeg å legge lamellene inn igjen. Ytterst ligge selve Reklusemekanismen. En liten titt på den avslører at den er litt slitt der den ligger an mot clutchkurven, men det er vel ikke så rart etter 250 timers drift. Jeg bestemmer meg for å snu den, så videre slitasje blir på andre sida.
Under dekselet
Her er lamellene
Men Akk, hva skuer mitt øye? En sprekk! Jammen en til! To sprekker i selve Rekluse mekanismen. Ikke bra. Godt at jeg ikke bare prøvde å justere det på plass med slavesylinderen. Detkunne nok endt med en form for havari.

Men når nøden er størst er hjelpen nærmest. En mail til Tandberg MC. Et par timer seinere ringer nyansatte Magnus Hoel og vi avtaler en bestilling av deler. Antatt leveringstid: ei uke. Så da blir alt i orden igjen før neste vinterløp på Lunner ihvertfall.
Sprekk!

Etiketter: , ,

10 februar 2020

Artig dag på Lunner (ja, faktisk!). Og Aleksander vant!

Lunner er, som ofte nevnt tidligere, ikke min favorittbane. Men når de arrangerer løp der, møter jeg selvsagt opp. Og i går var det ingen grunn til å angre på det. Vel, egentlig kan man jo lure. Det var ca 4 varmegrader, voldsomme vindkast (mer om det seinere) og regn. Hele tida var det regn.

Rett fra Ertzberg? Foto:Magne
Det hele starta egentlig på lørdag da jeg snakka med Magne. Han har dessverre ingen sykkel i drift for tida (både den gamle og den nye befinner seg på Geithus). Men Magne har snille venner. Knut Pedersen hadde tilbudt ham å låne 2020 KTM Ertzberg replikaen, og Magne lot seg overtale selv om han er KTM-skeptiker. Så da ble vi to i bilen, og alt lå til rette for en trivelig tur. Jeg må innrømme at jeg var litt skeptisk til mulighetene for etteranmelding, men det gikk helt fint. Damene i innsjekken var blide, raske og hyggelige. Det samme gjeldt forsåvidt i teknisk kontroll, men de var strenge og man måtte ha kjøretøybevis. Det hadde ikke verken Knut eller Magne på den sykkelen, men det ble ordnet på stedet. Det var forøvrig flere som måtte ordne det. Det er jo ikke helt vanlig at det blir spurt etter i teknisk kontroll, og jeg tror de aller fleste bare ser på det som en ekstra utgift de ikke helt forstår poenget med. Og det kan jeg være enig i.

Det første jeg gjorde etter å ha parkert i depotet, var å slå ut markisa på bilen. Det regna jo, så det framsto som en fornuftig ting å gjøre. Så gikk vi for å sjekke inn. Når vi kom tilbake var mitt første spørsmål; Hvor er markisa mi? Borte! Jeg kikka rundt. Der lå den jammen! Oppå taket på min bil og på naboens bil. Naboen viste seg å være Antti Juhani Mankinen, løpets eneste finne. Han klatra opp og kikka på taket på bilen sin og kommenterte kaldt at "joda, det er noen bulker, men det går sikkert bra". Takk for det! Der slapp jeg nok en utgift. Ved nærmere ettertanke viste det seg at vi faktisk hadde opplevd noen skikkelige vindkuler på veien dit, så jeg burde vel tenkt meg om før jeg slo ut markisa. Jeg har jo et slags bardunsystem til den også. Det hadde sikkert holdt den nede, hvis jeg var hadde brukt det...

Når markisa var berget ned fra biltakene og rullet sammen, var det teknisk kontroll. Med lydkontroll for en gangs skyld. Sykkelen min målte 110 db, grensa er 115. Ikkeno problem der, altså. Magne måtte ordna kjøretøybevis, men ellers gikk Ertzbergsykkelen igjennom uten kommentar den også.

Så var det bare å stå der i regnet, da, og vente på start. Jeg må innrømme at jeg ikke akkurat gledet meg, det var blank holke med vann på over alt på crossbanen, startsletta og depotet, mens i skauen var det mest stein og jord (i følge Pål Vaarala som hadde gått løypa).

I følge Pål Anders (som selvsagt også hadde gått løype) var dette ei av de fineste løypene han hadde sett på lenge. Her ville det gå fort!  Her må man passe på så man ikke kjører på ei furu. Sa Pål Anders. Og det var nok et godt råd som flere burde tatt til seg.
Det jeg ikke var helt forberedt på før start, var at løypa også gikk gjennom den råtne snøen mange steder, helt uten oppkjørte spor. men det ordna seg etterhvert som vi fikk kjørt noen runder.

Vel, vel. Starten gikk, jeg hadde ingen ambisjoner om noe VM-gull, så jeg prøvde å holde meg borte fra trøbbel de første minuttene. Men det var ikke så lett, folk kava rundt i den grove, løse snøen og tryna på kryss og tvers. Det endte med at jeg sto og venta bak en kar som lå på tvers foran meg, jeg ville ikke risikere å havne oppå hans hurtig roterende bakhjul. Alt endte godt, vi kom oss ut i skauen alle sammen (tror jeg). Og da forsto jeg hva Pål Anders mente. De hadde jo planert! Og lagt på subbus! Det var reine skogsbilveien enkelte steder. Løypa var rett og slett veldig artig. Spesielt inne i skauen. Men de hadde ikke glemt steinene i år heller, et par oppoverbakker var fulle av jord og kulestein. Men med Rekluse clutch, piggdekk og full gass på et (litt for) høyt gear gnagde Gasgasen seg fram. Det ulte fælt i clutchen enkelte ganger, og den begynte å slure litt på clutchen også da den ikke skulle, men vi kjørte og kjørte. Jeg syntes jeg fikk en god flyt på det hele. Jeg så ikke noe til Magne, så jeg lurte på om han hadde fått noe trøbbel. Det viste seg at vi kjørte like mange runder (9), men han kjørte et snaut minutt raskere enn meg pr runde. De aller fleste andre kjørte som vanlig forbi meg noen ganger, Jørn Tore kjørte til og med forbi meg på nøyaktig samme sted to ganger!

Det gikk litt trått til å begynne med, men fra runde 2-3 til ca runde 6-7 fløyt det bra. Da var det også fine spor der det var løssnø. Men til slutt, de siste 2-3 rundene, var jeg såpass sliten at jeg begynte å velte, kjøre meg fast osv. Så jeg var sliten, men fornøyd når jeg kom i mål. Dette hadde vært moro! Magne var også fornøyd. Han kom på 11, jeg kom på 12. i veteranklassen (av 14). Men vår nye (unge) helt i veteranklasen, Bjørn Sønstebø, kom på åttende i sitt første løp i klassen for oss eldre. Han er ikke 50 enda, men fyller i år og er dermed kvalifisert. Det var en god start på veterankarrièren! Jon Svartdal endte opp med DNF etter å ha kjørt på et tre og skadet tommelen.

I den yngre klassen (dvs bredde) endte Pål Vaarala også med DNF, han ble svartflagga etter å ha kjørt i et tre, knust lykt og forskjerm, men kjørt videre. Det er tydeligvis ikke lov å kjøre uten skjermer :-)
Jørn Tore gjorde det som vanlig bra resultatmessig og kom på tiende i breddeklassen. Terje Edvardsen kom på 31. plass her.
Dagens helt: Aleksander (bilde fra i fjor)

Den som var mest imponerende var Aleksander Kalbekkdalen. Han vant juniorklassen, noe som er en bragd i seg selv. Han vant også løpet totalt! Vi gratulerer!
Det var 3 juniorer før beste seniorfører, André Wold Larsen. Vi så jo det samme i NM, at juniorene kjørte fortere enn seniorene. Det tyder bra for framtida i norsk enduro, også når det gjelder internasjonale resultater.

Reultatene finner du på speedhive. Bilder har jeg dessverre ikke.

Etiketter: , ,

06 februar 2020

Start på løpssesongen på søndag

På søndag går årets første enduroløp, vintercup 1 på Lunner. Det begynner å bli rundt 60 påmeldte, så det blir bra. Det er jo mange år siden de har arrangert løp der nå, så jeg gleder meg til å se hva de har gjort med traseen. Ryktene sier at det er ei ny løype.
Håper på noen få kuldegrader og faste fine forhold uten søle og vann (som det ofte er på de kanter).

Vi er ikke s mange herfra, det er nok litt tidlig i sesongen. Det er også noen som p.t ikke har noen sykkel, men det ordner seg nok snart.

Sjøl er jeg spent på formen. Vinteren blir det ofte lite trening, men akkurat i vinter synes jeg at jeg har fått trent noe mer enn i fjor ihvertfall. Jeg har vel ca 10 timer på piggdekk så langt, litt mer enn i fjor.

Etiketter: ,

30 januar 2020

En liten dreie / fresejobb til Paiolo verktøyet

Som nevnt tidligere viste det seg at jeg faktisk er innehaver av spesialverktøy for Paioligaffel type RSU43, trolig er det ikke mange andre av disse verktøyene i Norge. Så hvis noen trenger å låne, ta kontakt.

Den viktige enden
Hovedvektøyet er er en 45 cm lang pipe med to parallelle flater med 32 mm avstand. Pipa har et 10mm hull i andre enden, for en tverrpinne. Denne pinnen fikk jeg tydeligvis ikke med når jeg kjøpte kittet. Jeg kunne jo bruke hva som helst til å vri denne pipa med, men jeg tenkte jeg skulle sette på en 1/2" firkant slik at jeg kan bruke momentnøkkel når det monteres igjen.
Dagens dreiejobb

Ergo kjøpte jeg ei passende (25mm) pipe på Biltema, dreide den opp innvendig til passende diameter og boret et 10mm hull på tvers. Så lagde jeg en låsepinne.

I full lengde
Montert

Etiketter: ,

26 januar 2020

Rally Knuten er over for denne gang. Websida er oppdatert

I går kjørte 62 motorsykler opp Knuteveien i Rally Knuten. Les alt om det her.
Her er noen bilder publisert på livredd med mine personlige kommentarer.

Zündapp er ganske sjelden kost på norske veier nå. Min ungdoms 100cc (for 43 år siden) var en KS100

Nis Ove Kahl kom ens ærend fra Flensburg for å kjøre sin XT500 opp Knuteveien.


sekstitalls MZ med vogn. Per Chr Bratheim kjørte tur/retur Hønefoss med denne for å være med.


Eksotisk italiensk: Laverda Chott / Ole Berg.


Magne uten Gasgas, men med Yamaha QT50


Ikke alt er like startvillig.

Sjelden kost på kvenna.net: Bilde av en HD sportster. Fører: Stein Kleppa. Legg merke til skiene.Tøft!

Etiketter: