kvenna.net

En blogg om folk og maskiner i Kvenna Racing & Kvenna Mekaniske.

31 august 2019

Øystein er verdensmester! Enda en gang!

Øystein har vært i USA og kjørt World Police and Fire Games 2019, som blir regnet som VM for politi og brannmenn (og damer). Dette er "leker" noe ala OL, med ut utall ulike grener. Øystein deltok i MX og enduro i sin aldersklasse, som tidligere. I 2015 ble det full klaff med 2 gullmedaljer. Da overrasket han nok mange, inklusive seg selv. i 2017 gikk det ikke fullt så bra, da punkterte han i ledelse i enduroløpet og ble diska der om jeg ikke husker feil. Men bronse i MX er jo heller ikke dårlig å komme hjem med.

Men i år var det nye løp og nye muligheter.
Årets åsted var Thunder Valley MX i Denver, Colorado. 2000meter over havet, med tynn luft og alt som det fører med seg av utfordringer for mann og maskin.
Slitsomt i høyden!

Det begynte med trening på onsdag, Øystein merka fort at den tynne lufta kunne bli en utfordring. Han sleit med pusten, hadde følelsen av å ikke få luft nok. Kondisen virker jo litt dårligere når det er mindre oksygen i lufta. Men sykkelen funka bra.

Sykkelen (KTM 250 4takt) han hadde leid, var fra firmaet Kurt Nicoll's Champion MX. Den var selvsagt satt opp for høyden, men gikk (som forventa i slik høyde) litt dårligere enn Øystein er vant til. Til gjengjeld var det Cone valve gaffel og Traxx bakdemper, topp komponenter fra WP som jo er velkjent her hjemme også. Akkurat det at sykkelen går dårligere i høyden er jo likt for alle, så ingen ulempe sånn sett.
Hr Nicoll med sine sykler

Øystein forteller at han var veldig fornøyd med sykkelen og servicen han fikk av Kurt Nicoll. Nicoll er en gammel Cross-helt, opprinnelig fra England. Men bor nå i California og lever av å levere MX-opplevelser. En mann som kan sitt fag.

Torsdagen var dagen for MX løpet. 20 minutters trening, så to heat a 20 minutter. Første heat hadde han vansker med pusten, men andre heat gikk veldig bra. Sammenlagtresultatet holdt til sølv i klassen! Veldig fornøyd med det, og med rette.
Dette er også en mann som kan sitt fag

Fredag var det enduroløp. Ny sykkel, ny bane. Flott fjæring som fungerte perfekt. Det samme gjaldt resultatet. Dette var dagen da alt stemte. Pusten holdt bra, ikke noen følelse av å få for lite luft. Sykkelen fungerte perfekt. Kroppen fungerte. Og resultatet ble Gull!
Vi gratulerer! Se alle bildene fra enduro og cross på Livredd.

Øystein sier:
"Champion MX med Kurt Nicoll som team-manager leverte en helt ny sykkel til meg med rå fjæring.
Veldig stolt av å representere Kongsberg Brann og redning, og kjøre #703 sykkelen først i mål. 

Tusen takk for all hjelp, støtte og flotte bilder Christian Berg. (Livredd.info)"

Her trengs ingen forklaring.


NM, en oppsummering av NM sett fra Becker'ns lastebil

Jeg var med Anders på NM på Jevnaker forrige helg. Her kommer historien, med hovedfokus på Becker'n, siden det var i hans team jeg var.
Stille før stormen. Alt er klart.

Årets NM i seniorklassen var det mest åpne på lenge, det var ingen Gundersen som stilte til start. Det har jo gjerne vært sånn at dersom en Gundersen stiller til start, er det egentlig sølvet de andre kjemper om. Og det har Anders vunnet to ganger tidligere. Derfor var det nå håp om gull. Men han var ikke alene om det håpet, det var flere som på forhånd så ut til å kunne ta det på en god dag. Jeg anså nok Ib som den vanskeligste konkurrenten, han slo jo Anders på Tiurleiken helga før, og har vist god og stabil form gjennom sesongen. Men Anders hadde bedre tempo enn Ib de første rundene på Tiurleiken og ble ikke kjørt forbi før han satte seg fast. Så styrkeforholdet dem imellom var ikke så godt å fastslå med sikkerthet.
Eddie Lybæk Ro var en annen Anders nevnte som en god kandidat. Eddie har kjørt fort i sommer, han vant på Flittig i juni.
Fra lørdagens crossprøve

Jeg var ikke på fredagens prolog, men ankom rett etter at den var ferdig. Der var det, til min overraskelse, André Eriksrud som hadde satt bestetid i senior. André er jo fra Jevnaker og kjenner banen og forholdene godt. Jeg tenkte ikke på ham i det hele tatt på forhånd, han er ikke så mye å se i norske enduroløp. Jeg antar at flere enn meg var overrasket. Anders hadde nest beste tid i senior, Eddie og Ib kom deretter.
I junior var det Håkon Engan Karlsen, Joachim Omby Jonassen og Kevin Burud.
Håkon hadde beste prolog uavhengig av klasse.
Bra driv på crossbanen på enduroprøva

Men prologen var jo bare en av 15 fartsprøver, så ingen grunn til panikk. Plenty av tid å gjøre det på på lørdag.

De startet 3 stk pr minutt på lørdagens etappeløp, junior og senior blandet, sortert etter tida på prologen. Det tror jeg alle var fornøyde med, da ble det jo i prinsippet slik at ingen skulle ta igjen og bli hindret av langsommere førere. Kanskje med unntak av dameklassen som startet bak veteran.
I skogen (enduroprøva)

Rundene gikk, 1 runde pr time. Hver runde inneholdt 2 fartsprøver. Så var det tilbake til lastebilen for hvil, prat, mat og evt skruing. Samt bensinfylling. Simen var sjefsmekaniker og så over sykkelen etter hver runde. Alt vel. Trygt å ha med ham, han oppdager det meste med et øvet blikk.

Til å begynne med var det litt kluss med live timingen, så jeg klarte ikke helt å holde oversikten. Men tendensen var klar, Andrés gode prolog var ingen tilfeldighet. Første fartsprøve på runden var en såkalt crossprøve, den andre var enduroprøve. Forskjellen var vel at crossprøva var kortere og mer crossbane og den andre var lengre, og mer skog. André satte stadig bedre tide på crossprøva, men Anders kjørte bedre (dvs best i klassen) i noen tilfeller på enduroprøva. Men alt i alt var det André Eriksrud som til sammen var best etter 15 fartsprøver, ca 27 sek bedre enn Anders. Ib var drøye 40 sekunder etter Anders, og Eddie var nesten et minutt bak Ib, etter å ha tryna og bruk mye tid på ei crossprøve.

Så status etter etappeløpet var 1.André, 2.Anders, 3.Ib, 4.Eddie.
Det var det løpet, og NM-poeng ble delt ut. Søndagen var andre runde i NM, et nytt løp, enduro spesial.

Lørdagskvelden tilbragte vi hjemme hos Kristian Eriksen med familie, de bor rett i nærheten av banen. Veldig hyggelig! Takk for invitasjonen!

Søndagen kom, og Anders var nervøs. Skulle det gå? Kunne han slå de to andre? Jeg oppfatta det slik at han fortsatt anså Ib som farligste konkurrent, til tross for at han hadde slått ham på lørdag. Men 2 timers rundt og rundt med fellesstart og masse tregere førere i ei trang løype er noe helt annet enn å kjøre en og en i korte fartsetapper.

Uansett, Anders hadde utstyrt Betaen med den store tanken for anledningen, med et håp om å kunne slippe å fylle. Så vi preppa sykkel etter beste evne (Simen var ikke med på søndag) og Anders trilla ut på startsletta. Jeg tok oppstilling i første sving, med kamera. Junior starta først. Håkon tok starten, og ble der. Løpet ut. Suveren norgesmester i junior. Jonas og Kevin på de neste plassene, både i begge løp og sammenlagt. I irsk roadracing (som man jo åpenbart må være fan av) deles det ut en "man of the meeting award". Den går her helt klart til Håkon Engan Karlsen. Raskest begge dager uansett klasse.


I ledelsen ut på første runde på søndag
Neste start var senior. Hjertet banket. Jeg merket jo at jeg ble ganske nervøs bare av å se på. Anders tok starten. Puhhh. Da var vi i gang. Ib rett bak. André like så. Eriksen kom for å se på / hjelpe til i depotet. Vi tok tider, skrev på pitboard. Allerede ved første passering kom en indikasjon på hva som skulle komme. Ib kom først. Anders ca 5 sek bak. Hmm. Ikke bra sett fra Becker'n Enduros depotmannskap.
Eriksrud plundra litt på andrerunden, bøyde en gearpedal.  Men han ga seg ikke. Satte beste rundetid i klassen på tredjerunden. Så var det noe med kjeden. Men han ga seg fortsatt ikke. Kom etter hvert farlig nær Anders.
Eddie satt plutselig i depotet uten hjelm og gned seg på håndleddet. Jeg snakka ikke med ham, men antar at han hadde tryna på femterunden og slått seg for hardt til å kunne fortsette.
Ib dro ifra med noen sekunder pr runde, noen runder var det mer enn 20 sek forskjell. Ib gikk i depotet for å fylle. Anders tok innpå, men ikke nok. Så måtte Anders også fylle på den nest siste runden. Slaget om seier i løpet (og dermed NM) var tapt.
Ib var litt over 2 minutter foran i mål, Anders nesten et minutt foran André.

Så da ble det andreplass i begge NM rundene på Anders. Slett ikke noe dårlig resultat. Men sammenlagt ble dette den verst tenkelige kombinasjonen for ham, da både André og Ib hadde en førsteplass og en tredjeplass. Det gir 25 + 20 poeng. Anders fikk 22 + 22 for sine to andreplasser. Ib ble norgesmester fordi han hadde best resultat av de to med 45p i siste runde. André på andre, Anders på tredje.

Bronse i NM! Ikke dårlig. Men Anders var allikevel skuffet, han hadde nok  håpet på et bedre resultat. Men om jeg har regna riktig er dette hans tredje NM medalje i enduro, og det står det all respekt av.
NM i senior: André, Ib og Anders

Så var det, etter noe om og men, premieutdeling. Noe kluss i dameklassen, men jeg håper de riktige fikk medaljer til slutt. Medaljer, pokaler, blomster og laubærkranser. Ja vi elsker over høyttaleranlegget. NC løpet ble premiert, NC sammelagt like så. Men breddeløpet på søndag ble ikke nevnt med et ord på premieutdelinga. Det er semmert!

Det var også andre med i løpet. Tom Arne kom på tiende i veteranklassen i etappeløpet, og samme plassering på søndag. Jeg har funnet de offisielle sammenlagtlistene enda, så jeg vet ikke hvordan det ble sammenlagt, men det ble helt sikkert bedre enn 10 sammenlagt.
Magne tok (nesten) starten i veteran

Magne kom på 15. på søndag, men var ikke med i NM. I breddeklassen på søndag kom Jørn Tore på tredje, Knut på tiende og Ingar på trettende. Men altså ingen premier, ikke engang til vinneren.

Jeg fikk med bronsevinnerens blomsterbukett hjem til Siri. Det ble virkelig satt pris på.

Fullstendige resultater fra fredag og lørdag er på bedretider.net
Resultater fra søndagen er på mylaps
Bildene  mine finner du på min fotoside

25 august 2019

Andreplass i dag også.

Og det betyr trolig Ib blir norgesmester,  Eriksrud får sølv og Anders bronse i nm

På andreplass etter 2 runder

Ib er nå 10 sek foran. Anders blir litt etter for hver runde

Anders tok starten

So far so good

Klart for ny dag

Det er poeng pr løp som gir sammenlagtresultat. Ergo er oppgava klar; å vinne eliteklassen i dag.
Vi krysser finger og tær

24 august 2019

Andreplass etter dag 2

Som dere som fulgte med på facebookoppdateringene så, ligger Anders på andreplass i eliteklassen etter lørdagens 7 runders kjøring, ca 27 sekunder etter Eriksrud og ca 47 sek foran Ib.

I morra er det to timers enduro spesial, altså "vanlig" rundt-og-rundt enduro med fellesstart. Jeg vet ikke hvordan etappeløpet og spesial-løpet legges sammen, om det er totaltida eller et slags poengsystem. Det må vi finne ut i morra.

Nå har jeg trua på at vi kan ende opp med en norgesmester her i lastebilen vår. Men det er flere kandidater som gjerne vil vinne , så alt må klaffe for at det skal gå sånn.
Time will show. Jeg ønsker lykke til og håper på suksess.

Følg med på Becker'n Facebook side. Jeg oppdaterer dennå

Enduro NM

Nå er vi på NM på Jevnaker. Prolog i går, Becker'n på tredje i eliteklassen. Et greit utgangspunkt.
Sol og fint vær. Tom Arne er også med, i veteranklassen selvsagt. Ligger på 11 etter prologen.

19 august 2019

Tiurleiken

Becker'n og jeg dro på Tiurleiken, fulle av optimisme. Han har jo vunnet de to siste årene så det var jo ingen grunn til noe annet. Jeg kjørte tre runder der forrige gang (2017) og synes vel jeg burde klare minst fire i år. Forrige gang jeg kjørte var det ganske vått i myrene og folk sleit med å komme fram. Jeg husker jeg ble urimelig sliten, men klarte altså tre runder den gang. I fjor, med den tørre sommeren, ble løpet av mange ansett som "ganske lett". Da var jeg forhindret fra å stille pga et 60 års lag.
Vi kjørte lastebilen og bodde der. Skulle reise ved ett-tida ble vi enige om. Jeg tok fri hele fredagen mens Anders jobba til 12. Noen timer seinere var vi på veien, og kom vel fram ved halv-sju tida. Vi så mange andre fra Kongsberg, men fant ingen plass til den lange bilen i nærheten. Dermed ble vi liggende litt unna de fleste, noe som neppe var en ulempe når lørdagsfesten kom i gang. Mer om det seinere.
Jeg må advare med en gang om at bilder er det dårlig med, jeg hadde bare med meg mobilen med dårlig batteri.

Fredagen var ganske tørr og fin, men vi så jo at det var endel vann i terrenget. Vi (dvs Ingar Fjeldheim, Steinar Tingvoll og meg) gikk litt løyper og beså bl. a ekstrembakken, kyllingsporet og Rolling Stones-bakken. Alt så helt fint ut med bra feste og ingen store vanskeligheter. Akkurat Ekstrembakken hadde jeg bestemt at jeg ikke skulle slite med, jeg kjørte den sist og da får det holde.

Imidlertid kom det regn natt til lørdag. Ikke så reint lite heller. Bekkene vokste til elver og myrene ble til innsjøer. Men starten gikk som planlagt kl ett. Da hadde det forsåvidt nesten slutta å regne, men akkurat mens vi venta på starten kom det ei ny skur, nok til at brillene mine ble fulle av vann. Starten i første rekke (elite) gikk, og Becker'n tok starten og forsvant. Ib sto igjen og kicket Gasgas, men kom seg av gårde etter noen tråkk.

Jørn Tore fikk tredjeplass!
Så reiste juniorklassen, så damene. Dvs damen. Den andre damen, Mette Fidje, sto også igjen, men hun kjører jo Sherco uten kick. Hun fikk hjelp til å dytte i gang og fikk vel starta etter hvert. Så, til min overraskelse var det vår (50+) tur. Foran alle i de yngre breddeklassene. Jeg kom rimelig greit ut i starten, men holdt på å tryne i første rot etter bare 100m, da brillene ikke akkurat var helt gode, fulle av vann som de hadde vært. Av med dem og videre. Glatt, sølete og tildels ganske bratt. Eller djupt. Og slitsomt! så slitsomt! Som forrige gang måtte jeg ta pauser for å senke pulsen. Etter hvert mange pauser. Jeg kjørte snart forbi Hr Tingvoll som sto i myra og dytta. Det viste seg etter hvert at han hadde mista kjedet og det hadde låst seg mellom drevet og gearpedalens aksel. Bom fast, ingen verktøy. Vente på hjelp.
Inger Fjeldheim glad og fornøyd

Anders og Ib
Tormod synes det var veldig moro
(helt til sykkelen drukna)
Framover gikk det. Sykkelen gikk oppover liene, humøret gikk nedover. Pulsen steg. Jeg begynte virkelig å lure på om slikt er noe for gamle folk. Men så begynte det å gå nedover i terrenget, og jeg øyna en mulighet for at torturen snart var slutt. Så kom Rolling Stones. Det er en bratt nedoverbakke full av kulestein. Og for anledningen var den gjort om til ei elv. Fyttigrisen for en forskjell fra fredagen! Jeg humpa meg nedover, og kom til en 1 meter høy kant. Slapp meg utfor og gikk nesten rundt, men berga det med et nødskrik. Pussig nok hadde to røde-kors damer tatt oppstilling akkurat der. Til slutt kom jeg da meg ned og passerte depotet. Da parkerte jeg på sida av banen og gikk tilbake til depotet for å tenke over tilværelsens utfordringer. Satt på depotstøtta, drakk Monster og spiste banan. Lenge. Lurte på om jeg skulle bryte og bare vente til Becker'n kom, slik at jeg kunne hjelpe ham i depotet. Men det hadde neppe hjulpet, jeg var vel så sliten at jeg bare hadde gått i veien. Men etterhvert kom jeg til meg selv igjen og fortsatte over transpondersløyfa og ut på runde nr to. Jippi! Halvannen time igjen. Jeg bestemte raskt at det skulle få bli med de to rundene i år. Dermed la jeg opp en litt annen taktikk; kjøre-hviletidene skulle overholdes. Kjørte litt, prøvde å gjøre det skikkelig, dvs stå og kjøre slik jeg pleier. Så hvile, før jeg ble helt utslitt. Gjenta. Det funka forsåvidt greit. Kjørte meg fast i ei myr, kom meg ut aleine. Kjørte ut i ei elv, bortimot en meter djup. fikk hjelp til å komme opp igjen, men sykkelen stoppa ikke. Funka bra, sykkelen. Men andre hadde større vansker i den elva, Thormod kom ikke lenger enn dit på tredjerunden, han drukna Betaen og det var det. Den tidligere omtalte frk. Fidje hadde vel ca samme opplevelse. I følge Tormod så var ikke Hr Fidje sr. helt fornøyd med det franske vidunderet akkurat da.

Når jeg endelig kom til mål så hadde det gått ca 2.5 timer og jeg så det rutete flagget i det fjerne. Ikke meg imot. Tilbake til lastebilen. Av med hjelmen.

Da kom også Becker'n og vi tok et bad. Med støvler og alt. Hans historie var litt ulik min. Han hadde ledet med god margin i seks runder. Da satte han seg fast i et hull, og Ib tok innpå. Etter enda en fastkjøring med avhoppet kjede kom Ib forbi, og Anders endte på andreplass, men var fornøyd med egen fart i terrenget.

Etter løpet var det oppvisning. De er utstyrt med en bratt fjellskrent, og der har Mardon Moi kjørt opp med trialsykkel tidligere. I år var det annonsert at skrenten skulle forseres med endurosykkel, og Mardon, Ib og Anders var de utvalgte. Se min vinglete video med håndholdt mobil. Beklager kvaliteten. De kjørte opp tre ganger hver, videoen viser første forsøk fra alle.


Og til slutt var det fest, med live musikk og stor ståhei. Vi fra Kongsberg hadde det ihvertfall veldig hyggelig. Takk for ei fin helg, alle sammen!
Resultatene finnes på Mylaps

Dette var løp nr to i NESS 2019. Regner med at det kommer sammenlagtresultater på hjemmesida etter hvert. Jeg tror NESS blir bra og bidrar til å øke interessen for enduro i Norge. Det var ihvertfall rekorddeltagelse på de to første løpene, Flittig og Tiurleiken. Det lover bra for framtida.





20 juni 2019

Tidstrening / sprintenduro på Rudskogen

Nå tror jeg at jeg er tilbake i normalt gjenge når det gjelder MC-kjøring.

På tirsdag var Nora og jeg på Lampeland. Nora prøver å komme igang med litt kjøring igjen, hun var på Øysteins crosskurs på Basserudåsen i mai og altså nå i skogen på Lampeland. Planen er å prøve å kjøre sammen en gang pr uke framover. Hun kjører sin gamle RM125, vår familiecrosser. Ikke den beste skogsmaskinen i verden, men den er ihvertfall lett og fin.

Siden Nora er en typisk Facebookbruker så legger hun selvsagt ut at vi skal trene på Lampeland-gruppa. Resultatet var at vi var ca 8 stk; Marcin, Magne (og Bodil), Steinar (ikke på Facebook), Knut Einar, Tom Arne, Morten Espe, Nora og meg. Pluss Amanda (barnebarn, 5 år). Håper jeg ikke glemte noen nå? Det var til og med en tilskuer!

I går var Becker'n og jeg på Rudskogen og kjørte tidstrening i den hvite løypa. Det er den enkleste runden de har, men resten var stengt pga vedlikehold med graver og traktor i løypa. Greit nok.
Det var sprintenduro format, altså at man kunne kjøre så mange runder man ville, hvile så ofte man ville. De 4 beste rundene teller i sammendraget (onsdagscupen). Becker'n satte raskeste rundetid med 3.35 og var førnøyd med det. André var 3 sek bak, Trym noen tiendedeler til. Så det var tett i toppen.

Jeg var i andre enden av lista med bestetid på 6.18 og var rimelig fornøyd jeg også. I sånne sammenhenger har jeg som mål å komme inn på under doble tida av Anders, og det holdt jo med grei margin. Vi var bare 13 stk på resultatlista, men moro var det lell.

Eneste aber er at det er 2.5t å kjøre hver vei, så vi reiste litt over kl to og jeg var ikke hjemme igjen før etter kl 11 på kvelden. Men da hadde vi fått kjørt, snakka masse om enduro, roadrace, gatesykler og motortrim.  Og spist kyllingwrap og is. En utmerket måte på bruke en onsdagskveld på.

Neste uke er det klubbløp i MX på Basserudåsen på tirsdag, Lampeland på torsdag og banedag (asfaltlykke) på Rudskogen på fredag. Og jammen har jeg fått kjørt litt Bimota på veien også. Så som sagt, nå er det litt mer som normalt.

13 juni 2019

Supermono i solnedgang (eller regn og tåke)

Supermonoen er invitert på banedag på Rudskogen i slutten av juni. Og det er jeg også. Skal være med Even på Kongsberggruppen / FMC banedagen. Jeg gleder meg! Men må jo forberede litt, da. Så nå er 2 stk nye BT090 dekk kjøpt inn. Dette er mine absolutte favorittdekk til den sykkelen. Og alle andre lette sykler med smalere enn 180 bakdekk.
Nye dekk
Andre forberedelser inkluderer smøring av gassvaiere, en litt slakkere returfjær i den ene forgasseren osv. Nye, mjukere holker. Alt for at gasshanda ikke skal bli helt utslitt, 2x36mm Del'Orto med snabbgas krever sin mann. Eller hand.

Jeg har også ambisjoner om å få igang Ignitech tenninga jeg kjøpte for flere år siden. Jeg testa den kjapt da, men fikk ikke starta og hadde ikke noe å måle med, så den ble lagt bort. Men i løpet av vinteren håper jeg å få inn litt heftigere kammer, så da vil det være nyttig med ei programmerbar tenning med turtallsperre. Nå har jeg ambisjoner om å legge litt mer jobb i det, inkl å lage et opplegg for å koble til gradskive slik at jeg kan bruke lampe og sjekke. Tror ikke jeg får motoren til å yte noe ekstra, heller det motsatte. Men denne tenninga har support for turtallsperre, shift-light og quickshift. Så da så.

Hadde også planer om å bytte batteri i Scitsu turtelleren. Men der måtte jeg bite i det sure eplet og bestille en ny en, gitt. Hele innmaten var full av irr, og når jeg fikk kobla opp det nye batteriet sto nåla på 10000rpm konstant. Og div ledninger knakk i loddingene og alt var bare sorgen. Den nye har eksternt 9V batteri, så da ser jeg for meg at den bedre tåler livet som deltids racersykkel.
Sørgelig Scitsu innmat

Håp for Alfonso

Jeg skrev om Alfonso i et innlegg før jul. Da hadde jeg bestilt deler fra Italia (trodde jeg). Men ting tar tid, også i Italia. Men rett før pinse fikk jeg pakke! Fra Italia! Med Morinideler!

Den inneholdt riktignok ikke alle de smådelene jeg hadde tenkt meg, men de viktige tingene var der;
Rådesett og ny oljepumpe, utført i bronse. Samt nye ventiler og nye styringer. Stifter og kondensator. Samt pakningssett og er sett med div gummitetninger som er unike for den motoren. Samt et olje "filter" som egentlig bare er en sil. Men det er jo slik det var på den tida. Jeg tror dette blir bra. Så lenge jeg har god pumpe som gir oljetrykk og olja går i kanalene hvor alle sammenføyninger er tettet med nye simringer og andre gummideler så holder det i mange år, håper jeg. Alfonso vil ikke bli brukt så mange timene pr år.

Den ivrige leser vil kanskje lure på hvorfor jeg ikke kjøpte et nytt stempel med det samme jeg var i gang, eller i det minste et sett stempelringer. Og det gjør egentlig jeg også.

Hurra! Dette har jeg leita etter i 17 år!

Men det blir neppe noe Moriniskruing på denne siden av Gotland Grand National. Motorbygging er en vinterhobby. Dessuten har jeg tru for å bedrive litt Rotaxtrimming også, så vi får se hva som blir prioritert. Men kanskje den er i gang til Rally Knuten?

06 juni 2019

Endelig! Klubbløp på Lampeland

For første gang siden snøen gikk skulle jeg ut å kjøre enduro. Gledet meg til det, men regna med at manglende trening ville ta helt knekken på meg på klubbløpet i går. Det har vært mye å gjøre både på jobben  og hjemme etter at jeg kom hjem fra Wess, så trene har jeg ikke fått gjort. Har vært ganske sliten og følt meg litt i ørska.
Jeg møtte opp i tide, men når jeg skulle sjekke inn gikk det opp for meg at jeg burde hatt med transponderen. Det hadde jeg faktisk ikke tenkt på, verken å lade den eller å ta den med. Det beskriver vel kanskje sinnstilstanden ganske bra.
Men med gode venner går det bra, jeg fikk låne transponder av Henrik Berg når han var ferdig i 85cc klassen.

Henrik vant 85cc klassen
Det var altså to klasser, 85cc og voksne. Ungdommen (to stk) først i en halvtime, vi andre (13 stk) etterpå i en time. Tom Arne hadde merka opp løypa, Øystein hadde gjort det formelle, BedreTider var tidtagere og alt gikk knirkefritt for seg.
I vårt løp var det tre klasser; Åpen Junior, Åpen Senior og Veteran. Vi kjører de samme klassene både i enduro og MX, slik at vi kan kåre en totalvinner til høsten.

Becker'n, favoritten som innfridde
Jeg hadde som sagt ingen forhåpninger om å holde ut i en time. Jeg satte ut nødproviant i depotet; en banan og en boks Monster Energy. Selv om vi var bare 13 stk til start og kunne fått plass på ei rekke, starta jeg i andre rekke. Jeg tenkte å legge meg bakerst og bare tøffe rundt etter de andre så lenge det gikk. Det viste seg at jeg ikke var helt alene om den taktikken. Så jeg ble vel ikke helt sist ut fra start allikevel.

Magne og Bodil så på
Vi hadde til og med publikum! Magne, Tom, Tor Øyvind + Henrik og Christian Berg (dvs 2x Livreddfotografer) og mange andre stilte opp som publikum og heiagjeng. Og heie, det gjorde de. Samt sekundere. Dessuten hadde tidtagerne ei stor klokke som viste hvor lenge det var igjen å kjøre. Så det var stor stemning ute i løypa. På et tidspunkt var det også tydelig grillpølselukt på toppen av den bratte veggen.

Øystein kom på andre, både totalt og i klassen
Apropos veggen. Der hadde Tom Arne lagt ut et kyllingspor til høyre. Jeg pleier jo å kjøre opp veggen (klarer det som regel greit), men i går bestemte jeg meg tidlig for at det gjeldt å spare på kreftene og å minimalisere risiko dersom jeg skulle klare å kjøre en hel time i strekk. Ergo kjørte jeg kyllingspor. Og det lønte seg! Mange hadde trøbbel med veggen, det var ganske vått og sølete og dersom noen da stenger ditt utvalgte spor er det ofte vanskelig å komme opp et annet sted. Så på toppen viste det seg at jeg hadde kjørt forbi noen flere. Da begynte det å gå opp for meg at dersom jeg bare orka å holde på i en time så kunne det hende jeg ikke kom sist.

Eirik Bøhm på KXF450
Så prøvde jeg å holde samme lave tempo, da, for å ikke slite meg helt ut. Kjørte sakte på crossbanen, slik at jeg kunne få ned pulsen litt etter anstrengelsene i skauen. Imens drev de andre på med sitt. Becker'n passerte meg ca en gang pr runde, Øystein nesten like ofte. I juniorklassen kjørte både Aleksander Kalbekkdalen veldig fort, han lå foran Øystein en god stund. Men så ble det stille...
Hva skulle du der da, Aleksander?
Etter bildene (og rundetidene) å dømme var han en god lang tur ute i skogen. Med en runde på over sju minutter tapte han nok bortimot en hel runde på den ekskursjonen. Da Kjørte både Øystein og Herman Ask forbi, og slik ble stillinga også i mål. Tom Arne kom på femte totalt, slo Jon (7 totalt) og vant veteranklassen. Jon på andre i klassen, Steinar og jeg på tredje (9 totalt) og fjerde (10 totalt). Marcin kjørte også veldig bra. Han hadde ambisjon om topp ti :-) og kom inn på sjette totalt. Martin Aakre kom på sjuende totalt. Bak ham var det et gap på 3 runder ned til Steinar og meg (9 runder). Bak oss kom Ingar Fjeldheim med 8 runder, Robbin Martinsen (5 runder) og Eirik Bøhm (3 runder) med Kawa KXF450(!) Han burde fått en egen innsatspremie.
Marcin var godt fornøyd


Resultatene lå på Mylaps før jeg kom hjem. Det var sikkert også live timing. Bildene finnes på livredd.info

24 mai 2019

Hjemme igjen, en oppsummering av Trefle Lozerien

Nå er alle hjemme igjen og har vært det i noen dager. Sandra dro som sagt hjem på søndag, mens André og jeg dro på mandag. Anders kjørte lastebilen til Graz på mandag og var hjemme på tirsdag.
Sjøl har jeg vært ganske trøtt og sliten hele uka, det hjalp heller ikke at det var ganske hektisk når jeg kom tilbake til jobben. Der venta de på meg, det var masse ting som skulle gjøres. Og det er jo hyggelig å være etterspurt.

Mitt inntrykk fra Wess-turneen vår er at etappeløpet i Frankrike var den største opplevelsen. I Portugal er det moro, vi har jo blitt litt kjent med folk gjennom årene. Det var også moro at det kom andre nordmenn. Men siden ingen av "våre" to førere egentlig helt fikk gjort det de kom for ble det på en måte en liten nedtur rent sportslig / resultatmessig. Det gikk jo rimelig bra i både endurocross på fredag og prolog i Porto sentrum på lørdag, men hovedløpet på søndag ble ødelagt av sykdom for Anders del, og av en form for disk for André, som ble nektet å kjøre videre fra sjekkpunkt 19, selv om det var neste to timer igjen av kjøretida. Jaja. Da vet vi det til neste gang.
Mandagen gikk med til div gjøremål + pakking av bil.

Ivecoen koker i heten i Porto.
Vi hadde jo som nevnt noen Iveco-utfordringer underveis. Ikke før hadde vi starta fra Lagares på tirsdag, så lyste lampa for kjølevæske og viseren sto på 100 grader. Stopp i veikanten!  Den kokte. Heldigvis var det kaldt vær på turen nedover, så da gikk det bra. Men på dagene i Lagares lå temperaturen på ca 32 grader i skyggen. Vi måtte bare vente til den ble litt kaldere og så prøve igjen. Så lenge det var nogenlunde flatt var det ikke noe problem. Saken er at Porto med omegn er langt fra flat, så det ble tre stopp innen vi kom til et lokalt verksted hvor vi ble tatt godt imot. Vi rakk ikke fram før lunchpausa, så de begynte på bilen kl to. Der forsvant den dagen... Men bilen ble i orden, og ikke var det dyrt heller.

En Bimotahekk blant alle Beta
Vi var også innom den lokale Beta-butikken (den Portugisiske importøren) for å kjøpe ledningen til hjulsensoren til speedometeret som Anders hadde lagt igjen hjemme. I etappeløp kjører man jo med registrert / veigodkjent sykkel, så vi antok at speedometeret måtte funke. Nå viste det seg vel at de ikke sjekket det allikevel, men det var vanskelig å spå. Blant alle Beta og andre sykler utstilt i butikken, lå en karbonfiberhekk fra en Bimota V-due. Jeg spurte om den var til salgs, men det var den merkelig nok ikke :-) Butikken har også sin egen butikkpapegøye, den hilste vi på sist vi var der også (for et par år siden).
Butikkpapegøye


Vi kjørte videre, og kom fram til Mende, byen for Trefle Lozerien, onsdag rett før midnatt. Da hadde André allerede rukket å gå noen løyper og fått sett seg litt om.

Trefle Lozerien ble en opptur. Torsdagen hvor vi rigget oss til og forberedte syklene for nytt race var ganske tung, Anders var fortsatt ikke i form og det gikk litt trått. Men når fredagen kom med regn, tåke og race, ble det bedre. Han lå på 40. plass etter første dag og smilet var kommet tilbake. Beste etapperesultat var 29. og 32. plass på etappe 3 og 2. Kroppen fungerte også bedre, så det var tydelig at sykdommen begynte å slippe taket. André var på 60. plass. Meget respektabelt av begge to.

På dag to gikk det omtrent like bra, mens på dag tre var det litt vanskeligere. Det kom nok også av at de da starta bakerst, slik at løypene var mye mer oppkjørte når de kom til fartsetappene. Men for totalresultatet gjorde det ikke så mye. Det regna jo også hele dagen. På dag to var det faktisk noe opphold og til og med sol en kort periode.

Fortsatt rene og pene i tøyet. 1. service på 1. dag
Sandra og jeg hadde den viktige jobben med å kjøre rundt og møte dem på alle servicepunktene / sjekkpunktene. Gangen i det hele var at vi møtte opp så fort vi kunne, helst før de kom. Så fikk de mat, briller, hansker, bensin før de kjørte gjennom sjekkpunktet på sitt oppsatte tidspunkt. Så dro de videre i terrenget, mens vi pakka bilen og freste videre til neste sted.
Snickers er enduromat!

Typisk depot. Flott natur nær en liten fransk landsby i fjellene.

































Men etterhvert kom regnet. Og varmt var det på ingen måte. Så vi måtte bruke leiebilen (Ford Fiesta) som varmestue. Ut med delekassene, inn med enduroførerne. Det var når jeg så dem sitte klissvåte innafor ruter fulle av dugg i bilen og tulle, le og gestikulere at jeg kjente at målet var nådd. Kjernen i det hele er jo at det er moro å kjøre motorsykkel, og spesielt løp. Ikke alle brukte Fiesta som racebuss. Noen hadde større ressurser og biler. Men lastebiler kunne man bare glemme, de største man kom inn i landsbyene med var 3.5t Sprintere o.l. Jeg tror kanskje de største teamene hadde flere kassebiler i sving, de reiste etter oss og var på plass før oss. I tillegg hadde de vært innom div fartsetapper med mat, hansker, briller osv.
Ipone portabel bensinstasjon

Enkelte hadde bra med folk
Vi, på den annen side, hadde nok med å rekke sjekkpunktene. Disse lå typisk 30-50 minutters kjøring fra hverandre. Kjøring på smale, svingete, naturskjønne veier. Hadde vi hatt bedre tid kunne vi tatt bilder...
Bare terrenget er nok til å ønske seg tilbake til det området.

Mine franskkunnskaper er nesten null, men det gikk etterhvert opp for meg at Trefle betyr kløver, og at de tre dagenes runde gikk i ulike himmelretninger. Så Trefle Lozerien betyr noe sånt som trekløver i Lozère, området Mende ligger i. Og dersom man tegner ut kjørerutene på et kart blir det nesten en trekløver hvor Mende er sentrum der bladene møtes. Det var dagens franskkurs. En annen ting å merke seg er at kommunikasjonen med franskmenn blir mye letter om man starter med et Bon Jour og slutter med Merci, selv om alt der i mellom er på engelsk.

André på tidskontroll
Og Anders
Garcia kjører fartsetappe
Et par fartsetapper fikk vi tid til å se på. Men det regna fælt, så bildene ble preget av vann på liser osv.
Og Becker'n, beste nordmann

André Wold Larsen, vår helt
Bra driv
Ny etappe, nye muligheter
I kø før siste fartsetappe
Nå er det Beckern's tur!
Trangt i svingen
Ikke så ren og pen lenger nå
I mål!
Inne i Mende var arrangementet fordelt på tre depoter; Paddoc A, B og C. I Paddoc A holdt proffene med fabrikkteamene til. Der var også starten og rett i nærheten, parc ferme. Der holdt også arrangørene til, med tilgang til toalett og dusj. Mens vi vanlige folk ikke hadde slike tilbud. Paddoc B og C (hvor vi bodde) var rett og slett to parkeringsplasser med asfalt. Vi valgte Paddoc C, siden denne også hadde ei stripe med gress som André og jeg slo opp hvert vårt telt på.

Riktig så idyllisk langs elva der, men helt uten fasiliteter som man trenger når man skal bo der 5 netter. Ikke en gang ei søplekasse hadde er spandert. Dva, det var et par små søplekasser der, mend e ble selvsagt fylt første kvelden og aldri tømt mes vi var der. Do fantes på nærmeste bensinstasjon. Bakeri var det også rett borti krysset. Så min standard morgenrutine ble å gå til bensinstasjonen, kjøpe vann og gå på do. Så innom bakeriet etter en fersk baguett.
Utsikt fra Paddoc C
Garage Michel, vål lokale leverandør

Hver kveld kjørte Sandra og jeg inn til Paddoc C før førerne kom inn. Jeg rigget til Rabaconda og verktøy (som vi også hadde med i Fiestaen). Så var det hektisk skruing før syklene ble levert i parc ferme.

Som sagt, Trefle Lozerien var en stor opplevelse. Og sluttresultatene ble også bra, med 42 og 67. Og ikke minst, Anders ligger nå på 28. plass i Wess etter to løp, med André 3 plasser bak. Så er det bare å glede seg til neste helg, da begge to (pluss Ib og flere andre nordmenn) skal kjøre Ertzberg.
Her er resultatene fra Trefle og fra Wess

Jeg har lagt ut noen bilder, og flere kommer, på min fotoside
Det er servert! Klart for service

20 mai 2019

På vei hjem

Nå sitter jeg på toget mot Paris. Ca tre timer igjen. Anders er på vei mot Graz i Østerrike med lastebilen. Den skal stå der ei ukes tid før han reiser til Ertzberg. I mellomtida er det jobbing hjemme i Norge.
Finnen Aleksi som vi traff i Portugal og som hjalp oss i hele går velger en annen metode. Han bor i kassebilen sin og siger langsomt mot Ertzberg. I dag reiste han ved åttetida og skulle sørøstover mot en nasjonalpark. Han bruker nok ei ukes tid på komme seg til Østerrike.

Løpet i Frankrike var en ny erfaring for oss alle. Dette er enduro på et noe høyere nivå enn vi er vant til. Dette løpet er det umulig å gjennomføre alene, selv med bare en hjelper hadde blitt vanskelig. Så vårt team med to førere og to mekanikere var egentlig minimum av det man trenger for å kunne kjøre. Heldigvis startet Anders og André med kun et minutts mellomrom og de kom inn til sjekkpunktene omtrent samtidig. Når begge hadde fått det de trengte av mat, bensin, hansker, briller og reservedeler kjørte de gjennom sjekkpunktet med et minutts mellomrom igjen. Når de gjorde det, kastet vi oss i bilen og kjørte videre til neste sjekkpunkt. Sandra kjørte, navigerte og brakte oss i posisjon. Ut med kanner og delevasker, inn med søppelsekker i setene i leiebilen. Hvis de hadde god tid, satt de i leiebilen med motoren i gang og varmeapparatet på full guffe. Kliss våte.

Som regel kom vi først til sjekkpunktet, men ikke alltid. Et par ganger sto de og venta på oss. Så var det samme rutine med bensin, mat, briller, hansker, varme og evt skruing. Det skjedde heldigvis ikke stort med syklene underveis. Vi bytta et par bremseklosser, en knekt hendel og o-ringer på et eksosanlegg. Det må vel bety at syklene var rimelig bra preparert før hver dags kjøring.

Når de hadde kjørt gjennom dagens siste sjekkpunkt, kjørte de til nærmeste sted for bilvask og spylte av syklene. Så kom de inn til depotet hvor jeg hadde gjort klart Rabaconda dekkomlegger (en til hver), dekk med mousse, verktøy, bensinkanner og delevasker. Så hadde vi halvannen time på å få gjort alt. Vi bytta luftfilter og bakdekk hver kveld og framdekk etter andre dag. Så var det gjerne noe småfiks i tillegg. Fylle bensin og tilbake til parc ferme. Imens hadde Sandra laget mat, fyrt opp ovnen og når alt var gjort kunne de gå inn i en varm bil og få varm mat. Ganske populært etter åtte timer i regn og 8-10 grader. Om kveldene var det vasking og tørking av klær for å være klare til neste dag. Mat skulle prepareres og klær og briller skulke fikses.

Hektiske dager, men moro. Spesielt moro siden det resultatmessig gikk ganske bra, Anders endte på 42. plass totalt og hadde noen enkeltresultater i topp 30 på fartsetapper. André endte på 67 plass. I klassen sin (E3) endte de på hhv 10 og 13.
Jeg synes vi i teamet kam være stolte av vår felles innsats. Og jeg er veldig glad for at Aleksi hjalp oss søndagen da Sandra ikke kunne være med.
Bilder kommer når jeg kommer hjem.

19 mai 2019

I mål!

Begge guttene er i mål. Slitne, kalde, våte. Men glade og fornøyde!

Tre harde dager, til sammen nesten 80 mil kjøring i fransk terreng.

I dag be de litt lenger ned på lista, som nr 62 og 142. Sammenlagtresultater kommer sikker snart.

Dette var litt av et løp! Skikkelig fint.

18 mai 2019

Dag to

Dagen i dag gikk fint for begge våre helt fram til fartsetappe fem. Det er den siste, inne i Mende sentrum. Den kjøres alle tre dager. Der tryna Anders ganske bra, ig det tok lang tid før han kom seg videre. Jeg sto i depotet og venta på dem, og han var ganske skuffa når han kom inn hit til meg. Men André har greid seg bra i dag og ligger på 45 plass i dag. Sammenlagt etter to dager vet jeg ikke hvordan set ligger an.  Anders derimot, havna på 43 plass i dag og er nok skuffet over både tryning og plassering. Han var helt oppe på 27 plass på ei etappe før i dag, men marginene er små og en stopp koster mange plasseringer.

Sandra og jeg har gassa rundt med leiebilen i dag også, men i kveld reiser hun til Norge.  Hun er jo sametingsrepresentant, og skal være ei uke på sametinget.
Så i morra er jeg både sjåfør, navigatør og mekaniker. Heldigvis er det bare to sjekkpunkter, så det blir litt mindre stress. Jeg er dog litt engstelig for om jeg klarer å komme meg fort nok på plass på sjekkpunktene.
Men Sandra er selveste Frk. Kontroll, så hun har kontroll på alt. Også morgendagens gps koordinater. Nå har jeg fått linker til Google maps for sjekkpunktene, så dager det nok bra.

I morra starter de også i omvendt rekkefølge, så alle hobbykjørere, veteraner osv er først i løypa mens proffene kommer til slutt. Dermed kan guttene sove litt lenger enn til halv sju som har vært tidspunktet de to siste dagene.

Dette løpet går i et virkelig flott landskap. Virkelig verdt en tur bare for å se på denne delen av Frankrike.

Bensinfyllingspunkt nr 3

Nå venter vi på punkt 3. Dette er midt i en transport som er nesten 8 mil lang. Været blir bedre og sola titter fram. På forrige stopp bytta Anders bremseklosser bak og o-rinfene til eksosen. André bare fylte bensin og spiste bagette. Vi hadde litt dårlig ligger tid der, vi hadde vært tilskuere på fartsetappe nr 2. Mye folk som så på!

Terrenget her er egnet for turisme. Mye juv og fjell med borgruiner pluss koselige franske landsbyer.

Resultater fra i dag er omtrent som i går, men andres spådde at noen vil få trøbbel med å rekke sjekkpunktene da mange kjører feil. Merking er det jo, men pilene er små og farten er stor.

Alle er fornøyde med dagen så langt.

17 mai 2019

Oppsummering dag 1

Dagen har vært innholdsrik, lang og hektisk. Vi starta dagen 0630 æ. Starten gikk 0800. Sandra og jeg kjørte bil fra sjekkpunkt til sjekkpunkt og prøvde hele tida å ligge foran førerne. Det klarte vi alle steder utenom det første, hvor de sto og venta på oss. På sjekkpunktene fylte de bensin, spiste, hvilte litt før de kjørte inn i tidskontrollen på rett minutt og av sted.
Det var fem fartsetapper og til sammen ca 24 mil kjøring i dag.
Etter første dag ligger Anders på nr 40 og André på nr 60 totalt. Begge er godt fornøyde med det.
Etter siste fartsetappe er siste tidskontrollen. Deretter vaska de syklene og kom inn i depotet hvor jeg hadde gjort klart. Begge bytta bakdekk og luftfilter. Det tok akkurat passe lang tid, men André hadde lagt tidskortet sitt på et lurt sted. Faktisk så lurt at han brukte litt tid på å finne det igjen. Resultatet var et gaterace i Mende med en deltager, men gan rakk det med 30 sek margin.

Men det var kaldt i dag. Førerne var klissvåte og frøys. I pausene på sjekkpunktene satt de inne i leiebilen med varmen på maks.

Kjøreklærne ble vaska med høytrykkspyler.  Etter middag og dusj kjørte André til det lokale vaskeriet og tørka dem.
Vi lærte at i morra må de ha med skift.

Alt i alt en fin dag med et bra utfall. Jeg gleder meg til fortsettelsen.

Vått, kaldt og glatt. Men moro!

Guttene har nå kjørt 4 fartsetapper. Etter tre stk ligger vel Anders et sted mellom 30 og 40 tror jeg. André er ca 20 plasser bak etter å ha tryna på både nr 2 og 3, den siste i ganske høy fart.

Det regner og er ca 7 grader. Underlaget er gras og søle med stein i, litt som enkelte steder på Gotland.
Men begge to synes det er moro, og Anders begynner å føle seg bedre. I går var han ikke i form, men nå, etter noen timer på sykkelen smiler han. Og det er godt å se.

Når de kommer inn i kveld kvart over fem har de 90min til å vaske / mekke / bytte dekk før sykkelen skal i parc ferme. Der blir den stående til kl åtte i morra når starten går.

Vi har vært på lang tur i et flott terreng i dag. Men livet som depotslusk er stritt, så vi har hatt lite tid til å nyte utsikten.

Nå ser det ut til å klarne opp en smule så kanskje det ikke blir fullt så klissete i morra.

Hurra for 17.mai!

Første løpsdag. Sandra og jeg sitter i en leiebil og venter ved sjekkpunkt 3. På de to første sjekkpunkter gikk alt bra. Humøret var bra. De har god tid på transporten. Men det regner og er ikke varmt, så jeg lurer på om de faktisk klarer å holde varmen. Mellom forrige sjekkpunkt og dette skal de kjøre to fartsetapper. Det er en litt forsinket live timing her, men etter første etappe er Anders rundt nr 40 og André rundt nr 60.

16 mai 2019

I Mende, innsjekk

Vi kom til Mende ved midnatt. Nesten tusen meter over havet, med klima deretter. Det er tre ulike depoter; et i sentrum for de ordentlige proffene of to ulike asfaltplasser for oss andre. Vi valgte den lengst unna byen, da den har litt gress i kanten til mitt og Andrés telt. André har sjekket inn, Anders fikser de siste detaljer...
Etterpå er det teknisk.
Løpet starter 0800 i morra

15 mai 2019

På vei til Mende.

Etter div kluss i går så er vi nå godt på vei mot neste race i Mende, Frankrike. Sjekk iridewess.com så ser du hva og hvor. Detter er andre runde i WESS og Becker'n og André stiller trolig som eneste norske deltagere.

Planen var å komme fram i går kveld/natt eller tidlig i dag, men nå blir det nok nesten midnatt før vi er framme. Vi brukte opp tida til andre ting, bl.a på et Iveco verksted etter at bilen begynte å koke i oppoverbakke er ut fra Porto. Det var drøyt 30 grader i skyggen, og man trenger en fungerende vifte. Det hadde vi ikke da, men har det nå.

I følge yr blir det ingen problemer med solbrenthet i Mende. Og jeg som endelig fikk kjøpt meg solkrem! I dag og i morgen skal det være ok, men alle tre løpsdagene blir kalde og våte.

Tredagers etappe er det ingen av oss som har vært med på før så det blir bratt lærekurve. Det blir nok å passe på både for førere og team med tidskontroller, logistikk og bensinfyllingspunkter. Så, når dagen er slutt skal det gjøres service før sykkelen skal leveres i parc ferme.

Jeg gleder meg, men med litt forbehold. Er redd det blir vanskelig å holde oversikt slik at vi ikke bommer på tid, sted osv.
Men vi gjør vårt beste og må lære underveis

13 mai 2019

Lagares epilog

Årets Lagares Extreme ble vel ikke helt som vi hadde håpet. Ingen av kjørerne var egentlig helt fornøyd med hvordan det gikk, men alle er like hele og ingen sykler fikk heller store skader.
Anders ut fra start

Anders ble som sagt sjuk, og kjørte bare en snau times tid, helt uten krefter. Jeg så det allerede ut fra start at det ikke var noe futt i ham. Han passerte fem sjekkpunkter så ha fikk et resultat og dermed også noen WESS poeng.

André var fornøyd med egen kjøring, han disponerte kreftene slik at han skulle kjøre en full runde, men bruke kanskje 5-6 timer på det. Problemet var bare at det, til vår store overraskelse, plutselig hadde oppstått en regel om at alle måtte komme seg til første servicepunkt innen fire timer. Det var ingen av oss klar over (det var ikke nevnt i tilleggsreglene) og André kom for seint. Han mener at dersom han hadde vært klar over den regelen kunne han disponert løpet litt annerledes for å komme raskere dit og så evt ta noen pauser seinere. Da hadde han hatt en fair sjangse for å klare det til tida. Han hadde bra med krefter igjen når han kom til meg, og hadde ikke hatt problemer med å fullføre runden innen de 6 timene vi trodde han hadde til disposisjon. André kjørte dermed 18 sjekkpunkter og kom på 42. plass i Pro.

André er ikke happy
Ib kjørte 1 runde og 10 sjekkpunkter, endte på 28.plass (tror jeg) og var totalt utslitt når han avsluttet der. Da hadde han vel kjørt et sted mellom 4 og 5 timer tenker jeg. Jeg antar han er rimelig fornøyd med det, selv om planen selvsagt var å kjøre to runder. Han knakk bremsepedalen rundt sjekkpunkt fem et sted og bytta den når han kom til meg. Andre tekniske problemer hørte jeg ikke om.

Ole Johnny kom, som André, litt for seint inn til sjekkpunkt 19 der jeg sto, så da ble det slutt der også for hans del. Han var rimelig opprørt når han kom inn, alt var feil; Portugiserne forsto ikke engelsk, de hadde ikke køkultur, han ble nekta å kjøre videre, løpet var noe herk osv. Men det gikk fort over, og jeg tror nok han konkluderer med å ha hatt en fin opplevelse når han får sovet og tenkt seg litt om.
Ole Johnny puster ut

Jeg har ikke resultatene tilgjengelig nå, så det blir noen antagelser her. Hele min bloggjournalisme her er preget av at "blogger" appen på telefonen ikke funker tl å laste opp bilder, og av at batteriet på telefonen ikke er helt i form. Ergo blir det litt dårlig med blogg. Når så batteriet på PC'n også begynner å tappes, blir det hele ganske guffent. Vi lever jo i lastebil/telt, så tilgang på 230V er det dårlig med.

I dag skal vi ha hvile/skrudag i Lagares, og planen er å reise mot Frankrike i morgen formiddag med ferdigskrudd sykkel. Løpet i Frankrike er ikke ekstremenduro, men flatmarksenduro i høy fart. Ergo er det andre typer dekk, annen fjæring osv. Begge to har med ekstra gaffelbein, ekstra hjul og vi har en stor bunke med både mousse og dekk. I Frankrike skal det kjøres fartsetapper med tidtagning og transportetapper på vei. Der er det registrerte sykler som gjelder, så vi må montere / reparere lys og sette på skilt på begge syklene.
Ib bytter bremsepedal

De andre (Dvs Ole Johnny og Ib) tar flyet hjem, de skal ikke til Frankrike. Geir Ove og Ola som kjører Askim MC-bilen reiste så fort de kunne i går ettermiddag, og er sikkert allerede i Frankrike. Planen er å kjøre så og si non-stop hjem, via ei ferge (Puttgarten-Rødby). Geir Ove skal på jobb i morgen (tirsdag) tidlig, så det er bare å stå på.

I går kveld virka det som om Anders begynte å kvikne til litt igjen, matlysta begynner ihvertfall å komme igjen. Håper det bare var et forbigående tilfelle, bare så synd at det skulle ramme ham akkurat nå.


"Only the rider can do the service. OK?"

Bilder? Joda, det finnes bilder. De kommer, de kommer. Men det er ikke så mange, og veldig få kjørebilder. Siden min jobb er å stå der man ikke ser noe som helst annet enn bensinkanner og verktøy så blir det ikke så mange heftige bilder av det.

Så til slutt, et lite sukk over reglementet. i tilleggsreglene og på førermøtet blir det understreket at kun førerne kan ta på sykkelen. Det lengste servicemannskapet kan strekke seg, er å sette fram tilng på et bord eller på bakken. Bildet illustrerer hvordan det tolkes...