kvenna.net

En blogg om folk og maskiner i Kvenna Racing & Kvenna Mekaniske.

13 januar 2019

Rally Knuten om 2 uker.

Siri og jeg var en tur på Knutehytta i dag, gode vafler og hyggelige folk. Vi snakka litt om Rally Knuten, de er klare til å ta imot ca 80 personer til middag.

Jeg har vel fått 34 påmeldinger så langt, så alt ser ut til å være i rute.

Det blir folk i alle klasser, det er påmeldt alt fra HD Duo Glide til Tempo Corvette og Vespa Bravo. 3 sidevogner så langt, og 8 mopeder!

29 desember 2018

Hjuleenduro - Endelig litt kjøring igjen.

Å, så moro! Øystein og jeg reiste til Flittig på hjuleenduro i dag. Der traff vi mange andre fra NMK Kongsberg; Magne (med fetter), Nils, Magnus, Kjetil, Andreas, Bjørn, Jon, Herman. Håper det var alle.

Men hva er så hjuleenduro? Det er Asbjørn Sletholts (og de andre på Flittig) påfunn for et morsomt avbrekk i julefeiringa. I år, som i fjor, var det forenkla etappeløp med to etapper som skulle kjøres flere ganger. Men til forskjell fra i fjor var det ulike transpondersløyfer for de to etappene, slik at man ikke fikk samme problem som i fjor dersom man hoppet over grøtpauser.
Grøtpauser, ja. Det serveres selvsagt hjulegrøt(!) med saft, gløgg osv. Opplegget er at man kjører etappe 1, etappe 2 og så tar turen i depotet hvor grøten serveres. Jeg vet ikke hvor mange som spiste grøten, jeg hoppet over den. Saken er jo at jeg ikke kjører like fort som alle andre, dermed blir det ikke tid til grøtspising dersom jeg skal rekke akkorden.
Det var intervallstart, en start hvert 15. sekund. Det hele var automatisk, Erik tidtager har investert i nytt utstyr. Ei lampe skifta fra rødt til grønt og man peiser avgårde. Startrekkefølgen ble avgjort av tro på egne evner, ergo starta jeg nesten bakerst.
Man kunne velge selv hvor mange runder man ville kjøre, enten 4, 6 eller 8. Jeg satsa på 6, tenkte det kunne passe bra med kjøretida som var to timer. (Det sto tre i innbydelsen, men de hadde tydeligvis ombestemt seg).

Meg, Magnus og Magne
Etappe 1 gikk mest på flatmark litt av og på crossbanen. Den tok ikke lange tida, kanskje 5 minutter for min del. Etappe 2 gikk i skauen. Mye lengre, tok ca 10 min for min del. Et par bratte fjellkanter skulle forseres, det gikk stort sett bra til å begynne med. Men ettersom folk ble mer slitne kom også feilene. Veldig moro, mest moro i skauen synes jeg. Eneste problem var at det var det amerikanserne kaller "single track", veldig smalt spor i skauen. Få forbikjøringsmulgheter. Ergo kunne det bli litt kø av og til, det hendte jeg lagde litt propp. Når det ble bredere kom det av og til 3-4 stk forbi. De hadde tydeligvis ligget bak meg i skauen. Jeg hører jo at det er folk bak, men er det ikke plass til å vike så må de jo bare vente til det blir plass. Og det gjør de. Jeg opplevde ikke en eneste utålmodig fører som maste på meg.

De første par rundene var det tett trafikk, men etter hvert ble det av en eller annen grunn bedre plass. Jeg hengte meg etter hvert på Magne, slik at vi startet etter hverandre ihvertfall de 3 siste rundene. I runde 4 startet jeg først ut på etappe 1, da kjørte han forbi meg litt over midtveis og kjørte først på etappe 2. Der så jeg lite til ham. I de to neste rundene startet Magne først, og jeg klarte nesten, men bare nesten å holde følge på etappe 1. Så startet han først på etappe 2, men begge gangene tok jeg ham igjen der løypa gikk over en bekk og opp en fjellskrent. Han velta, jeg kjørte forbi.

Øystein punkterte etter 4 runder. Det synes han passa bra, siden han var sliten etter ribbetrimmen på Rudskogen (veldig moro der også!). 4 runder var jo en gyldig kjørestrekning, så det gikk fint. Magnus kjørte også 4 runder, armpumpen plaget ham hele tida.

Jon kjørte 8, Magne og jeg seks. Jeg antar de  fleste andre  fra oss også kjørte seks, men vet ikke. Tenkte jeg skulle finne det ut når resultatene kommer.

Asbjørn hadde som vanlig sørget for et imponerende premiebord. I år var det slik at de hadde trukket en rekkefølge for premieutdelinga, førstemann på lista kunne velge først. De tre første på lista var de tre barna som var med. De valgte hver sin crossbukse eller trøye og så ganske fornøyde ut. Så ble det delt ut dekk, bukser og masse andre større og mindre premier. Men jeg fikk den fineste (synes jeg). Det var en Essbox mini, en koffert for Essve bokser med skruer, spikre osv! Slike kofferter har jeg allerede
Innholdsrik premie
flere av, de er veldig kjekke.Det var to slike på bordet, og jeg tenkte med en gang at dersom jeg kunne velge hadde jeg tatt en av dem. Jeg regna med at de var tomme. Disse var til og med fylt med skruer, gipsankre og annet kjekt å ha! Til min store glede ble mitt navn ropt opp mens det fortsatt var en slik koffert tilgjengelig og jeg var ikke i tvil om hva jeg skulle velge.
Det skulle også deles ut premier til raskeste rundetid på etappe to (Ib fikk en Google smart høyttaler), til fører som hadde minst forskjell mellom to runder (Jens Olav Sørdalen (tror jeg), samme type Google høyttaler), og raskeste fører med hhv 4, 6 og 8 runder (dreide treboller). Det var da problemene begynte. Transpondersløyfe nr en hadde sviktet, noen hadde fått tider, andre ikke. Så alle tidene måtte gjennomgås for hånd. Og der står fortsatt den saken. Det var live timing på bedretider.net, men det som ligger der nå er åpenbart ikke riktig. Ikke engang antall runder stemmer. Men Erik og Siri i bedretider retter det sikkert opp etter hvert.

Takk for en fin dag i skogen!

28 desember 2018

Vinterservice, sjette akt

Etter masse jul så ble det ei verkstedøkt  gårkveld og ei langøkt i dag.
I gårkveld lagde jeg en luftenippel til styredemperen og fikk lufta den.
I dag satte jeg sammen det hele og la på piggdekk.
Lufting

Jeg har også fått et husdyr i verkstedet.

Så da ble jeg faktisk klar for Hjuleenduro i morra! Ikke er beinet så ille heller, så nå gleder jeg meg til å kjøre.
Husdyret


Er dog ikke helt ferdig, har ikke bytta olje på gaffel, heller ikke på gearkassa. Men det er jo fort gjort seinere en gang.

20 desember 2018

Vinterservice, femte akt

Fikk pakke levert på jobben i dag. Bakdemperen har vært en tur hjemom i Hengelo, Nederland. Kom tilbake, frisk og fin med nyservisert innmat. Da begynnner det å hjelpe. Får prøve å bli ferdig med sykkelen i løpet av helga så jeg kan få kjørt litt i romjula.
Pakke fra Reiger

15 desember 2018

Vil Alfonso gjenoppstå?

Alfonso som han ser ut nå, uten motor
Alfonso har, etter å ha ligget delvis under verkstedbenken i 17 år, fått ny tro på livet. Jeg har vært i kontakt med Alessandro Luzzi i Siena, Italia. Han har lovet å bidra til Alfonsos gjenoppliving. Dermed kan kanskje 2019 bli året da 58-åringen Alfonso atter kommer ut i friluft.

Alfonso er en Moto Morini Corsaro 125, trolig 1961 modell. Jeg skrev en epistel om prosjektet i Bicilindrica, Guzziklubbens blad en gang rundt 1999.

Etter den tid kjørte Even Alfonso fra han var 16 til 18, og brukte to motorer i den perioden. Den første knakk en ventil og det var det. Hull i stempelet, ødelagt topp.
Topp
Stempel
Ny motor måtte kjøpes inn. Den nye motoren ble overhalt før han tok den i bruk, alle lagre ble byttet. Dvs alle utenom rådelageret, som jeg ikke klarte å finne. Så da skal det vel ikke så mye fantasi for å skjønne hva som ble den motorens endelikt, nemlig rådebank. Men når dette skjedde var det høsten og Even ble 18 1.april neste år. Dermed ble det ikke noe mer mc-kjøring på ei stund, det ble bilkjøring og bilskruing som tok over for hans del.

Så det endte med at Morinien ble min, og at jeg delte motoren for å se hvordan det sto til. Rådebank, ja, det var tydelig. Jeg dro til Trio Motor i Drammen for å få delt veiva. Corsaro har nemlig blitt levert med to typer rådelagre, bronseforing og rullelager. Den motoren jeg delte har bronseforing, trolig den andre (den med raset topp) også.

Siden har motorene ligget i et par plastkasser under verkstedbenken og sykkelen har stått i låven.
Det må da gå an å få motor ut av dette?
Men nå fikk jeg plutselig inspirasjon og tok kontakt med Alessandro Luzzi i Siena. Det finnes et veldig bra delelager i Siena, dette visste jeg om allerede når Even og jeg restaurerte på nittitallet. Problemet var da at Signore Luzzi kun snakket italiensk, og at all kontakt måtte foregå pr brev eller telefon. Ergo ble det ingen kontaktforsøk fra min side. Men etter hver har hans sønn Alessandro tatt over geskjeften, og han kan både skrive engelsk og bruke email. Så da er det håp! Rådesett er bestilt, dessuten selger de ei vesentlig oppgradert oljepume jeg skal sette inn. Han har også ventiler, styringer og stort sett det meste tror jeg. Jeg har bestilt alt av lagre og simringer fra Simply Bearings. Nå skal motoren ha en god prognose; Nye lagre over alt, nye ventiler og ny oljepumpe.

Planen er å bygge en god motor i vinter, så sette den inn i sykkelen uten å gjøre så mye med den. Så får vi prøve litt og se om noe må gjøres også med sykkeldelene. Det mest åpenbare er vel lys, bremser og dempere. Dette er en 50-talls konstruksjon med 6V og små trommelbremser. Selv om dette vel ble regnet som tilstrekkelig for 60 år siden er det vel slik at det "leaves something to be desired", som de sier på holmen. Støtdemperne er neppe hva de engang var, så litt overhaling av gaffel kan det vel hende jeg prøver meg på. Bakdemperne er jeg mer usikker på om det lar seg gjøre å få gjort noe med. Det finnes en produsert i Tsjekkia som lager elektronisk tenning med 12V 100W generator. Dyr, men kanskje verdt pengene dersom det viser seg at Alfonso blei en artig liten sak som faktisk er brukelig til noe.


14 desember 2018

Vinterservice, fjerde akt

Så er styredemperen sammen igjen. Jeg slapp turen til Autogården, jeg klarte å presse det sammen i skrustikka.
presse
Med nye stålforinger og POM skiver blir den forhåpentligvis god som ny. Jeg har også fylt olje, der skulle jeg hatt en Öhlins olje fylle/luftemaskin. Det blei tålig bra uten, men ikke helt perfekt.
Ny linkarm med innpressede foringer og aksler
Men den går igjennom testen som er beskrevet i verkstedhåndboka, så da blei det bra nok. Jeg har riktignok igjen å justere oljenivået korrekt, der må jeg dreie et lite verktøy først.
God som ny

09 desember 2018

Vinterservice, tredje akt

Så har tida kommet for stempelbytte. Sykkelen har gått hundre timer siden forrige bytte, jeg prøver å holde intervallet ca der. Når man ser hvordan det brukte stempelet ser ut, kunne jeg sikkert kjørt minst 150 timer. Det er selvsagt brukt, men ikke utslitt.
Jeg bestilte et originalstempel fra Tandberg MC, Siri og jeg henta det (kvalitetstid i ekteskapet!) for noen uker siden. Gasgas bruker S3 som stempelleverandør til 200cc, det forrige kom i en S3 eske, dette i Gasgas eske. Men ellers var de like.
Sylinder og stempel er vekk
Å bytte stempel er en veldig grei jobb, så lenge du vet monteringshøyden på sylinderen. Da er det bare å tappe av den lilla kjølevæska. LILLA? Åssen har det gått for seg? Jeg tror kanskje jeg har brukt blå (eller rød) væske forrige gang og så etterfylt med den andre typen. Får håpe det ikke har gjort noen skade.
Så kan man koble av et par kjøleslanger, vri litt på radiatorene og løsne sylinderen og dra den opp. Men forrige gang gjorde jeg det litt mer komplisert, da skulle jeg måle ut høyden på portene og squishbandet. Så da måtte jeg ta toppen av først, den måtte justeres litt i dreibenken. Men denne gangen skulle jeg bare bytte stempelet, ellers skulle alt være som før. Da er det gjort på noen få timer.
Lilla!

Nytt stempel.
Klar for 100 nye timer

06 desember 2018

Vinterservice, andre akt

Siden jeg hadde besluttet at det måtte en dor i stål til for å presse ut det jeg skulle fra styredemperen var jeg innom Magnussen og kjøpte en M16 skrue til emne. Med nydreid pressedor i stål reiste jeg så til min faste leverandør av bilskruertjenester,  Autogården. Der er det alltid hjelp å få! Etter en tominutters seanse i pressa der var pressejobben gjort og demontering av styredemperen kunne fortsette.Så nå er den plukket ned for inspeksjon og utskifting av delene i servicekittet jeg kjøpte på turen til GGN. Jeg må jo innom Autogården igjen for å få pressa det samme igjen, men det går sikkert greit det og.

Öhlins kaller denne for S3, som står for Selective Steering Stabilizer.

Så kommer et forsøk på selvinnsikt:
Jeg må innrømme at jeg synes denne demperen er ganske kul, sett fra et teknisk / ingeniørsynspunkt. Og enda mer nå som jeg har fått tegninger og verkstedhandbok slik at jeg kan forstå i detalj hvordan den virker. Jeg har jo lenge hatt en svakhet for kompliserte mekaniske løsninger på kjente problemer og denne faller helt klart inn under den kategorien. Det kan godt hende den også er bedre enn f.eks en Scott eller Öhlins egen "forrige generasjons" demper. Uansett, Öhlins S3 er mye mer komplisert og dermed også mer tiltrekkende for meg. Slike tilbøyeligheter har jeg hatt lenge, jeg kjøpte jo f.eks Ducati Desmo lenge før mange andre her omkring hadde hørt om slikt. Det er jo en ekstra komplisert måte å bygge firetaktsmotor på (og nå har jeg hatt Ducatien i 32 år). Jeg leste engang en beskrivelse av slike løsninger jeg faller for, "engineering in search of a problem" istedenfor "engineering in search of a solution". Hehe. En annen karakterstikk fikk jeg når Siri og jeg var innom Tandberg MC for å hente mitt nye stempel her om dagen. Der ble jeg karakterisert som en "ikke gjennomsnittskunde" etter at jeg forklarte at ved forrige stempelbytte hadde jeg hatt toppen i dreibenken for å justere inn squish. Jaja, noen særinteresser skal man jo dyrke.

Jeg kjøpte selvsagt min S3 brukt, og relativt billig på ebay for et par år siden. Å kjøpe den for full nypris var helt uaktuelt. Nå har jeg kjørt 108 timer med den og tenkte det var på tide med en overhaling. Den er ikke akkurat utslitt, men jeg ser jo at noen av slitedelene har gjort sitt og er klare for utskifting. Og ikke minst er sikkert olja klar for bytte etter noen år i tjenesten.

Jeg regner med at utskifting av deler skal gå greit, etterpå er det pressing og så er det oljefylling med tilhørende lufting. Her skal man, i følge beskrivelsen, bruke Öhlins egen oljefylle / vakuum maskin. Av en eller annen grunn har jeg ingen slik maskin og heller ingen plan om å kjøpe det. Så det får bli litt improvisasjon der, er jeg redd. For å få oljenivået korrekt så skal man bruke et spesielt verktøy for å holde skillestempelet (det jeg lagde verktøy for å ta ut) på rett plass. Dette verktøyet er det siste jeg må lage, tror jeg. Det framgår av sammenhengen i tegninga hvordan det må se ut. Kanskje jeg også lager et sentreringsverktøy til bruk ved pressinga, for å sikre at styretriangelet kommer i riktig posisjon ved pressing.

Ganske mange deler i verdens mest fancy styredemper.

02 desember 2018

Dreibenklykke

I går fikk jeg meg et par timer i dreibenken og lagde istand et par verktøy til styredemperoverhalinga.

stempel og verktøy
Først lagde jeg et verktøy jeg allerede har greid meg uten. For å få ut stempelet i olje-reservoaret brukte jeg bare en M4 skrue, men dette verktøyet er nok bra når det skal settes inn igjen. Dette er bare en enkel alu-stang med en M4 gjenge i enden. Istedenfor å dreie M4 utvendig i alu skar jeg en innvendig gjenge og låste fast en M4 skrue med Loctite.

Samme verktøy skrudd inn i stempelet.
















Dor og mothold
Så var det "Torsion bar press mandrel set". Dette er en dor og et mothold som skal brukes for å presse ut en pinne (torsion bar) som har presspasning i begge ender. Jeg kikka på bildene i verkstedhandboka og tok noen mål. Jeg lagde også dette i alu, selv om det skal brukes i presse. Litt optimistisk, kanskje. Poenget var at jeg tenkte å bruke skrustikka som presse og der er gjerne alu godt nok. Men akk - her kom skuffelsen. Stikka er ikke kraftig nok. Det beveget seg så vidt, men ikke lenger. Så nå må jeg ut på bygda for å låne hydraulisk presse.
I stikka (uten hell)
Da må jeg nok også skal lage en dor i stål. Det viser seg også at motholdet nok er litt kort, jeg får nok ikke pinnen helt ut. Men det tror jeg egentlig heller ikke behøves, jeg får den helt sikkert langt nok ut til at delene kan separeres.








Dor, mothold og lager
Nå vi først snakker om enkle verktøy for å hjelpe seg i servicearbeidet kan jeg ta med et tilsvarende pressesett jeg har brukt mange ganger. Dette er for å presse ut / inn nålelagre i svingarm og link i Gasgas. Enkle saker, men kjekt å ha.







i bruk



27 november 2018

Vinterservice, første akt

Siden vintern nesten er her og jeg har vondt i beinet og ikke klarer å kjøre sykkel så må det bli litt alternative aktiviteter. Dessuten er jo GGN gjennomført og det var forsåvidt sesongavslutningen for min del, også mentalt.

Men nå er det altså servicetid, og jeg har tatt mål av meg til å overhale min superfancy Öhlins styredemper sjøl. Jeg sendte en mail til Norsk Motorimport som er offisiell Öhlinsimportør her i landet. De var velvilligheten selv og sendte meg deleliste / tegning og en "WSM" som vel må bety Workshop Manual, antar jeg. God service!
Fancy styredemper (toppen)


Jeg var innom Motospeed på veien til GGN for å kjøpe et service kit til demperen. For å gjøre service trenger man også noen spesialverktøy, men disse satser jeg på å lage sjøl for at det ikke skal bli helt urimelig dyrt. Siden veien blir til mens man går, blir verktøyene produsert etter behov.
Fra undersida
Det jeg har laget så langt er en holder for å holde stasen fast i skrustikka og et "pin tool" som er til å skru ut/inn noen kraver med gjenger og to hull i kanten.
Holder for å sette demperen i stikka.

Så har jeg kjøpt inn Loctite 2701 og har såvidt begynt å demontere.

Apropos kjøping av Loctite så gikk jeg på en liten smell når jeg kjøpte 222 på ebay. I det jeg klikket fikk jeg se at det var ei 250ml flaske, ikke 50ml som de vanlige er. Så hvis noen trenger 222 så er det bare å komme med tomflaske så skal du få.

Videre er jeg godt i gang med å smøre opp link / svingarmslagrene. Måtte bytte et par nålelagre og et par simringer, men alt så helt fint ut. Det hadde ikke kommer vann inn noe sted.

Bakdemperen er pakket i eske for å dra på servicetur. Framgaffelen tar jeg sjøl, som vanlig. Så skal det byttes stempel og litt annet.
Fortsettelse følger.
Pressing av nålelager inn i svingarmen
Gasgas, noe demontert

Loctite type XXXL



Öhlins kaller dette "pin tool"
Pin tool fra oversida

27 oktober 2018

Dagens helt: Becker'n

I dag var det noe annerledes når det gjaldt vær. Mens det i går var relativt mildt, tørt, vindstille og perfekte kjøreforhold kunne dagens deltagere glede seg over skikkelig endurovær. Noen få grader (riktignok av den varme typen), sterk vind og regn så og si hele dagen.

Eriksen inne for holkeliming
Det hele begynte i dag tidlig med frokost kl fem og avreise kl seks. Poenget med dette er å få en bra plass i depotet, samt å slippe køen inn. Når det så begynner å lysne er det rigging av depot. Magne og jeg parkerte ved siden av Ruth og Tom, noen få meter fra vårt depot fra i går. Og det skulle vise seg veldig praktisk.
Et raskt bytte av bremseklosser

Depotet var klart ved åttetida, så var det å rigge ferdig elitedepotet der Becker'n, André og noen fra Askim MC skulle fylle bensin under løpet for elite, junior og Senior. Dette depotet er ved mål, mens mosjonistenes depot er inne i skauen.

Mosjonistløpet begynte kl 0845, 0855 og 0905, altså tre ulike starter. Magnus Hoel er den eneste i gjengen som fortsatt er under 30, så han startet i første rekke i første start. Jeg sto og venta ved løypa utenfor depotet for å heie ham fram, men jeg så ikke noe til ham. Så jeg gikk til depotet. Men der var han jo! Etter can 20 minutters kjøring hadde han gått i depotet for å bytte briller og hansker. Dette lovet ikke bra. Så gikk det noen minutter, så kom Nils i samme ærend. Han stakk ut, og så kom jammen Tom også. Alle klagde på sølete hansker, kalde hender og briller med rolloff som ikke funka. Og ikke nok med det, etter ei stund kom også Kristian. Han hade en hold som hadde løsna, og klarte nesten ikke å få grep om styret der holken roterte fritt. Vi prøvde med låsetråd og superlim og semdte ham ut igjen. Men akk, i løpet av en halvtime var han tilbake, uten sykkel, Han hadde gitt opp rett etter mål, og står dermed med en runde, på 463 plass i sin klasse. Men Meron da, hva med ham? Jo, han starta ikke i det hele tatt. Han hadde plutselig kommet på at han hadde brekt beinet for ei uke siden og turde ikke ta sjansen på å kjøre på dette føret. Og det forstår jeg godt.
Eriksen gikk fra å være fører til å bli mekaniker

Siden gikk det slag i slag. Tom kom innom etter briller og hansker hver runde. I tillegg byttet han bremseklosser en av gangene. De klossene han starta med var ikke nye, men han trodde de var gode nok. Det var de ikke. Han endte opp med 4 runder og 162 plass. Så var det Nils. Han holdt et imponerende tempo, og tok nesten igjen Magnus som starta ti min før. Men også han sleit med brillene og valgte trolig, som i fjor, å kjøre uten. Og måtte til slutt bryte etter fire og en halv runde. Til tross for det ble det 104 plass med 4 runder i protokollen. Og vondt i øynene. Magnus var den eneste som var ordentlig fornøyd. Han også sleit med sikt og hankser, men klorte på og klarte 5 runder. 46 plass i klassen under 30 er meget bra. Resultatene fra alle mosjonsklassene er her
Tom trenger en vask

Når mosjonistene vel var i mål så gikk jeg og Meron ned til elitedepotet. Fra depotet hadde vi orkesterplass til det hele. Det første som skjedde der, var at Anders kom inn. Gjett hva han ville ha? Jo, hansker og briller. Og rette bremsehendelen som hadde blitt nokså krokete i en tidlig krasj. Og så fylte han opp bensin. Når han akkurat hadde forsvunnet, kom André. Samme leksa. Briller og hansker, takk. Så kom Ole Johnny Skøien. Og sønnen hans. Mye av det samme der...
Drømmer Magnus om sykkelbytte, mon tro?


Noen av proffene holdt bra tempo, mens andre sleit i søla. Anders kjørte på. Han passerte i bra stil en gang. Neste gang kommer han inn, sa jeg til Meron. Vi avtalte i dag morges at han skulle fylle annenhver runde. Men nei! Etter tre runder peisa han bare på videre. Jeg begynte å bli nervøs. Men den historikken Anders har med å kjøre tom ble jeg skeptisk til om planen hans om tre runder på rappen skulle holde. Og den holdt. Etter fire runder kom han inn, fylte bensin, bytta briller, hansker og fikk i seg litt energigel. Da beregna vi at han ville rekke to runder til. Planen da ble å komme innom som kjappest for å få nye briller og så kruse i mål. Han nevnte noe om bremser som ikke virka, men det så ikke ut til å affisere ham så mye når det gjaldt farten.
I mål ble fasiten 6 runder (ingen kjørte sju), 31 plass totalt og at han gjorde en meget god figur. Noen av WESS kjørerne kom foran ham, men noen kom også bak. Han slo f.eks Alfredo Gomez, Manuel Lettenbichler og Lars Enöckl. Også Eddie Karlsson kom bak Anders. Jarvis var 4 plasser foran. Lista er her

Anders var beste nordmann i GGN i år. Vi gratulerer, og er egentlig ganske imponerte.

Alle bilder: Magne

26 oktober 2018

Dagens navn: Ruth H Ramberg

Ruth sto for dagens prestasjon med en sjuendeplass i dameklassen. Hun var bare noen sekunder bak femteplassen, men krasjet den vekk i siste sving. Ruth kjørte 5 runder. Vi gratulerer!

Magne kjørte også veldig bra. Han slo Ruth med ca 4 minutter. Han kom på 174 plass i vår klasse. Jeg klarte også fem runder for første gang i livet og er veldig fornøyd med det. Det ble en 283 plass i klassen. 
Løpet i år gikk på nypreppa bane og det var bare ca 600 til start i dag. For min del tror jeg suksessen skyldes akkurat det, da var det ikke den voldsomme trafikken med forbikjøringer hele tida. Dermed fikk jeg ro til å kjøre mitt eget løp i et for meg bra tempo.

I morra er det meldt regn. Mye regn. Da skal Magnus, Melon, Nils, Tom og Kristian kjøre ved nitida og Becker'n og André i eliteklassen halv ett. Vi som kjørte i dagslys betjene depotene. 
Da blir det vel rundt 2000 til start på morgenen og helt vanlig GGN stemning med søle og folk over alt.

Jeg skal ikke begieg ut på noetipping av resultater,  men nevner at Magnus kom på 41 i fjor og starter i første rekke i første start i år. Han er klar for å yte topp innsats i klassen under 30. I klassen over 30 ha nok både Tom og Nils lyst på en topp 50 plassering. Vi håper det beste. Melon er førstereisgutt og stiller seg undrende til at man blir sliten av tre timers kjøring. Vi får snakkes i morra efta. Kristian har ikke kjørt så mye i år, men jeg regner med at han kjører sine fem rundet i god stil.


Jeg har litt problemer med å legge ut bilder, derfor bare disse to nå.

God natt. I morra er det frokost 0500

Førstereisgutt 

Alltid litt justering 

25 oktober 2018

På plass i Visby

Magne, Ruth, Tom og Thomas er på plass her i Visby sammen med meg. Thomas er med som depotslave, vi andre skal kjøre. I dag har vi gått og kikket litt på løypa, sjekket inn og tatt teknisk kontroll. Vi regna med lite kø siden det ikke er mer enn ca 600 som skal kjøre i morgen fredag. Men der tok vi jammen feil. Innsjekk tok lang tid, teknisk enda værre. Vi brukte tida fra ca kl 1330 til 1730 på den prosessen, riktignok med innlagt spiseplass og kjøring, siden innsjekk var i Visby og teknisk ute på banen.

Men nå er det gjort. Depotplass er rigget med telt. Ruth, Magne og jeg er klare til dyst 1245 i morra.

21 oktober 2018

Snart Gotland

Det har dessverre blitt lite skriving på bloggen i det siste, overskuddet har ikke helt vært til stede. Vi kjørte jo klubbløp for to uker siden, jeg burde selvsagt laget et innlegg om det. Beklager det, kommer sterkere tilbake siden håper jeg.
 
GGN går til helga, Vi reiser herfra på onsdag. "Vi" er i denne sammenhengen Magne og meg i en bil, Ruth og Tom i en annen. Magne og jeg drar fra morgenen av. Vi har god tid og spiser lunch på veien og middag i Nynäshamn. Tom må jobbe litt før de drar, så de får 60 mil i Crafter uten noen særlig pause. Vi tar samme ferge onsdag kveld fra Nynäshamn om jeg har forstått det riktig. Så kommer Magnus, Nils, Eriksen og Meron også, men jeg tror de har ferge på torsdag. Becker'n kommer også, han skal kjøre eliteklassen. Så det er bra med folk fra NMK Kongsberg i år, som vanlig.

Nytt av året er at løpet går fredag eller lørdag, avhengig av klasse. Ruth (damer), Magne og jeg (Mosjon 50-59) kjører på fredag, starten går 1245. De andre utenom Becker'n (mosjon 30-39) starter lørdag morgen 0855 mens Becker'n (Elite) starter lørdag 1230.

Jeg føler meg klar, har brukt mesteparten av gårsdagen og i dag til å ordne sykkel, plukke fram det jeg skal ha med meg osv.

Planen før fredagsløpet er vel omtrent som følger: Ruth satser på å komme så langt fram som mulig i dameklassen. Det skal vel bety 5 runder og en ganske god tid om alt klaffer. Magne satser også på 5 runder, mens jeg må vel innse at det blir 4 runder i år også om det ikke skjer noe uhell. Vi har jo bra med mannskap i depotet så vi behøver ikke å gå av sykkelen engang.

På lørdag er rollene byttet om, Ruth, Magne og jeg er depotslusker mens mosjonistene kjører. Dvs jeg ser for meg at jeg kommer til å bli med Becker'n og rigge til depotet hans mens de andre kjører.
For Becker'ns del er det Wess som gjelder. Siden GGN nå er en del av WESS serien, kommer det et stort internasjonalt startfelt. Kjetil Gundersen stille selvsagt opp, han vant jo i fjor. André Wold Larsen er også med, jeg tror det er for første gang. Fra UK kommer Jarvis, Bolton, Walker og Nathan Watson. VIdere kommer Lettenbichler, Enöckl, Gomez osv. Becker'n får litt av et felt på bryne seg på. Mange av disse er ekstremkjører, men jeg tror ikke det betyr at de ikke kan kjøre fort på glatte Gotland.

14 oktober 2018

102 års løpet

Tekst fra Ruth:

Det var ett veldig gøy løp I går. Fine løyper, og bra arrangert. Vi var en gjeng fra Kongsberg. Knut einar Pedersen, som var veldig fornøyd med  kjøringa. Han syns crossbanen var veldig tung. Kjetil Klausen fikk seg en skikkelig smell i brystbeinet første runde, på endurotesten. Han fortsatte og kjøre, og må vel si at han kjørte veldig bra til tross for smellen. Steinar Tingvoll kjørte Honda-crossern istedenfor sherco, fordi shercoen lå under kniven. Det var litt tungt med crosser, men ellers fornøyd! Ingar Fjeldheim må jeg si imponerer meg, han har ikke kjørt veldig mye løp - men kjører kjempe bra! Magne sleit litt på jordet, med alle svingene, men virket fornøyd fordet 😄

Jeg sleit litt på ett jækla glatt berg i første delen av endurotesten(det var samme berget som Klausen tryna på), så jeg tok det forsiktig der etter to tryningser. Syns det var kjedelig at det ikke var med flere damer 😑 Men jeg fikk i hvertfall kjøre 8 runder istedenfor 5, som de egentlig hadde satt opp. (ifølge Atle speaker, så grein jeg meg til flere runder🤣) Tom var vel egentlig veldig fornøyd, inntil han kom til mål og så at han var bare noen få sekunder bak Andreas stustad 😅

Bra helg 😁 Gleder meg til Gotland 😃

06 oktober 2018

Ruth vant NC3!

Mye tyder på at dette er Ruths første seier i et norgescupløp. Vi gratulerer!

 Tekst fra Tom:

Ruth har kjempa mot Line Eriksrud og lå bak de tre første rundene. Hu tok seg sammen å plukka sekunder på de tre neste. Endte i mål 9sek før Line 😉😃😎 Gleden er stor! #sliteseier. 


01 oktober 2018

Norges råeste til helga


25 september 2018

Ruth vant, Becker'n vant, Kjetil vant!

Årets Kongsberg Grand National ble en stor fest fra morgen til kveld. Våre lokale kjørere tok godt for seg av premiebordet, og alle jeg snakket med synes det var en flott dag. Mange lokale førere var med. Og til og med været var bra!

Vi hadde 179 på startstreken (hvorav 45 fra NMK Kongsberg), det er ny rekord med god margin. Norges største enduroløp uten tvil. I fjor ble vi jo også kåret til Norges beste løp, det gjenstår å se om vi får den utmerkelsen i år.

Jeg så det hele fra to sider, fra morgenen var jeg funksjonær og på ettermiddagen var jeg deltager. Det er moro begge deler, og som funksjonær la jeg merke til at etter at starten for 65cc hadde gått, ble det ganske stille på sambandet. Det betyr i praksis at alt går glatt, og at alle gjør jobben sin på en god måte. Men så har vi jo også et meget bra funksjonærkorps som har god erfaring og trår til der det trengs. Det var ikke bare jeg som hadde dobbeltroller, flere av dem som skulle kjøre løp seinere på dagen kjørte Marshal tidlig på dagen.

Forberedelsene har pågått i ukevis med dugnader av ulike typer og det er veldig tilfredsstillende å oppleve at alt fungerer så bra når løpsdagen kommer. Det ble litt hektisk med all vinden de to siste dagene før løpet, det betydde i praksis at vi måtte bande opp alt på Grønvad på lørdag morgen.

Men alt slit og sene kvelder var glemt når vi så startfeltet i 65cc med 11 blide unger. Etterpå var det 85cc med tilsammen 13 stk i klassene 10-12 og 13-16 år. i 50cc stilte det også opp 13 stykker. Tøft! Det virker som vi er i ferd med å få til enduro for barn. Tilbakemeldingene tyder på at løypene var passe krevende, de som ikke har kjørt så mye klarte å komme rundt, kanskje med litt plunder. De raskere fikk også testet ferdighetene og alle så fornøyde ut.

I C klassen gjorde vår egen Robin L Karlsen det skarpt og ble nr 2. Han hadde rundetider som fint tåler sammenligning med toppen av breddeklassen, så dette er nok siste gang i C for Robin. Andre lokale helter var Roy André Eilertsen, Pål Fadum og Ingar Fjeldheim. Jeg vet ikke om familien Eilertsen var de som hadde med flest deltagere, men de var ihvertfall far Roy André pluss sønnene Sondre Leon og Adrian Johan som begge kjørte 50cc.

Kjetil kjørte 1090. Foto: Ole John Hostvedt, lp
Det var et spesielt innslag i C løpet. Kjetil "Stor i kjeften" Kvilhaug (speakerens betegnelse, ikke min) stilte opp med KTM 1090 Adventure og kjørte 2 runder før lufta forsvant fra det slangeløse dekket. Men hensikten var oppnådd, han hadde bevist at det er fullt mulig å kjøre KGN med den type sykkel. Så til neste år får vi vurdere å ha en egen Adventure-klasse for denslags sykler og andre store offroadere.

En annen fører å legge merke til var Hege Byrding fra Borg. Hun kjørte sitt første løp. Påsto hun hadde blitt lurt inn i dette av Ruth for ei uke siden. Hun hadde ikke all verdens enduroerfaring, hadde kjørt to runder på Jevnaker for ei uke siden. Men hadde kjørt endel cross, da. Men stilte til sitt første løp og kom i mål, sliten og fornøyd. Vant Damer C. Godt gjort! Hege kan være et fint symbol på at man kan begynne med enduro selv om man ikke er 15 år. Ikke at jeg vet hvor gammel hun er, men hun er trolig litt mer enn 15. Velkommen tilbake til neste år! Vi trenger flere voksne damer.

Fornøyd! Foto: Ole John Hostvedt, lp
I hovedløpet var det 123(!) startende fordelt på de ulike klasser. Det er noe eget å starte i sammen med så mange andre. Sjøl kom jeg vel aller sist ut, siden jeg sto i bakerste rekke og ikke fikk starta før på tredje tråkket. Men allikevel fikk jeg føle stemningen med sykler på alle kanter de første minuttene. Men jeg valgte feil spor  første sted med plunder og ble stående å vente bak noen som ikke kom videre med en gang. Da mista jeg kontakten med feltet og siden tok jeg dem aldri igjen. Men moro var det lell. Til slutt endte jeg på 112 plass. Førstemann som tok meg igjen var Becker'n. Dette skjedde inne på "stadion". Han hadde kjørt to runder, det hadde ikke jeg.  YESS, tenkte jeg, nå går det bra med Anders. Og det gjorde jo også det. Både Anders Becker (1), Anders Helgerud (2) og meg selv (112). Riktignok hadde Becker'n dratt til skogs og mistet Helgerud av syne, men klarte å ta ham igjen. Becker'n var den eneste som rakk 9 runder. Og ikke nok med det, dette betyr også at han kan ta med seg vandretomhylsa hjem for tredje og siste gang. For nå er den hans til evig tid. Gratulerer! Det er vel fortjent.

I dameklassen hadde Ruth stor suksess, og ledet fra start. Godt gjort, det har gått nesten døgnet rundt med KGN-saker de siste ukene. Caroline var foran ved andre passering. I mål skilte det en runde, Ruth rakk ut på sin sjette mens Caroline måtte nøye seg med 5.

Men Kjetil "Stor i kjeften" Kvilhaug, da? Hva skal vi si om ham? Etter sine to runder med stor KTM la han ut på nytt race med mindre KTM. Denne gang totakt 300. Med innsprut. Enda innsprut var bare noe drit, var det ikke så, Kjetil? Uansett, han vant klassen 40-49 år! Imponerende!

I breddeklassen under 40 var det tett i toppen. Tor Øyvind Leander kom på andre, Magnus, Nils og Tom kom på 7,8,9.

Komplette resultater finner du på mylaps
Bilder har vi ikke så mange av i år, begge Livreddguttene var opptatt på annet hold. De bildene jeg har brukt her er tatt av Ole John Hostvedt, Laagendalsposten. Han har lagt ut noen videosnutter, tekst og bilder på lps hjemmeside. Men jeg er redd du må være abonnent for å kunne se det.

21 september 2018

Årets program for KGN er klart

Årets KGN blir historiens største. Vi har torsdag kveld 141 påmeldte og jeg regner med 170-180 på lørdag.
Jeg har akkurat gjort meg ferdig med årets program og det kan lastes ned her



26 august 2018

Niende i mål

Anders er inne. Mye venting i bakke hvor alle må ha hjelp. Resultet er godkjent :-)

Nede på niende

Nå, med 45 min igje, ligger Anders på niende. Skikkelig sliten, alt er sølete og glatt. Det er spesielt en bakke som er helt umulig å komne opp uten hjelp. Men han gir ikke opp

Sjuendeplass

En runde unnagjort. Halvannen time ca

Dårlig dekning

Det er så dårlig dekning her at dere ikke kan regne med mange oppdateringer i dag

Kl 11 skjer det

Becker'n starter som nr sju, kl 11.01.00. Det er to førere som starter sammen hvert tyvende sekund.

Løypa ble ikke forandret, det kjøres full runde.

Klissvått

Det har regnet mye i natt, så terrenget er gjennomvått og glatt. Det er førermøte kl ti, jeg regner med stor de da sier de har redusert litt på løypa og tatt vekk det som blir umulig å kjøre. Vi får se. Nå har sola kommet fram. Stemningen er god

25 august 2018

Resultater

Resultatliste før duellene.

Dette er altså før duellene, så startliste for i morra blir nesten lik denne, men ikke helt. Anders starter f.eks som nr 7. De starter en og en med 10 sek mellomrom

Alt ordner seg for snille gutter

Utfordringa gikk veldig bra. Fredrik Johanson tryna over et hinder og Anders kunne kjøre inn som vinn er av duellen. Resultatet er at han er på sjuende plass etter første dag.
Så da er humøret igså adskillig bedre ;-)

Utfordring

Anders kom på 13 plass og utfordrer nr sjetteplass
Så får vi se om han ender på 6 eller 18

Ikke så fornøyd

Siste heat gikk ikke helt etter planen. Jeg tror Anders kom inn som ca nr 12. Da er neste mulighet å utfordre en annen fører for ta hans plass. Du kan utfordre folk opptil ti plasser bedre enn degsjøl, DBS at Anders kan utfordre seg opp mot 3-5 plass et sted.
Dette skjer kl 1700.
Det regner bra nå, alt er såpeglatt

Åttende etter første heat

Anders er nr 8. Dvs at han starter i siste heat i andre omgang. Så får vi se. Jeg tror dette blir en god dag for Becker'n Enduro.