kvenna.net

En blogg om folk og maskiner i Kvenna Racing & Kvenna Mekaniske.

25 april 2018

NM til helga

Til helga er sommersesongens første enduroløp, og i år er det faktisk NM som er sesongpremièren. Litt originalt, men sånn er det. Det er sikkert mange som gjerne skulle ha kjørt litt mer uten pigg før de stiller i NM, men det er jo relativt likt for alle. Og alle er jo glade for at det blir arrangert NM, så da er det bare å møte opp.

Sjøl skal jeg ikke kjøre, men skal som vanlig være med Becker'n. Han er jo en av pall-kandidatene hvis alt går bra. Min oppgave er mangesidig, jeg håper å kunne bidra med så mye at han kan konsentrere seg om kjøring / service og jeg kan ta meg av det meste annet. Vi har jo hatt relativt god suksess med den oppskrifta tidligere, i 2015 fikk han sølv i NM. I 16 fungerte sykkelen dårlig, i 17 var det ikke NM.
Men i 18! Til helga skal det skje!
Det er mange gode førere på startstreken. Jeg er egentlig spent på å se hvordan "vår mann" ligger an i forhold til de andre, det er ei stund siden jeg så Anders konkurrere med Alexander Nyberg, Pål Anders, Ib Vegard, Marius Helmersen, Kjetil Gundersen og de andre.
Gundersen må vel finne seg i å være favoritt, bak der tror jeg det er ganske åpent.

Det er også mange raske juniorer, det er ingen automatikk i at Eliteførere slår juniorførere.

Jon Svartdal stiller som eneste Kongsbergmann i Veteran. det er mange gode også i den klassen, men Jon kan nok komme topp 5, eller kanskje til og med på pallen. Og det hadde vært stas!

Kongsbergførerne Magnus, Tom og Tor Øyvind stiller også i NM i eliteklassen mens Martin, Geir Ove og Pål stiller i breddeklassen sammen med Ole Martin Krohn.

Ruth stiller selvsagt i dameklassen og sikter vel mot pallen der?

Jeg håper å kunne hjelpe de andre litt også, men for meg er det Becker'n som er prioritert.

Vi ønsker alle lykke til. Mer info følger. jeg prøver å oppdatere bloggen fortløpende mens løpet går. Det blir trolig live timing, så det bør være mulig å følge med, også fra sofaen hjemme.

Skal du ha lisens?


Fikk denne fra Dan Lindkjølen nå:

Hei !

Kan dere være vennlige å legge ut følgende info på Face/hjemmesider,

Lisenskurs Tirsdag 8/5-18 , Kongsberg
MX Enduro Supermotard

Hvor ;    Klubbhuset , Basserudåsen Motorbane, Kongsberg
Når ;,     Tirsdag,  8. mai-18  kl. 18 00 til kl. 21 00
Pris ;     500,- kr ( kontanter/vipps )


Utøvere under 16 år må ha med foresatte på hele kurset.

Velkommen, !


28 mars 2018

Joeys bar, Ballymoney

Vi er i Nordirland i påsken, dvs Siri, Fredrik & Anette og jeg.
Vi har vært i Belfast og sett på Titanic museum og så kjørt nordover derfra. På magisk vis havna vi i Ballymoney og på Joeys bar i går kveld. Der ble det Guinness på Siri og en irsk whiskey på meg mens ungdommen var sjåfører og drakk cola. Sist vi var her hang det en RC30 og en RC45 i taket. RC30'n henger ikke lenger, den har fått en egen glassmonter i veggen. RC45 så vi ikke noe til. Minneparken utenfor heter nå Dunlop memorial garden og har to avdelinger. Den for Joey er uforandret siden sist gang, men nå er det også en egen avdeling for Robert. Tida går, nå er det snart 10 år siden Robert krasja i NW200.

Joeys RC30 i glassmonter
Robert står på omrisset av banen som krevde hans liv, North West 200
Joey i bronse i minneparken 
Joeys diplomer som beviser verdensmestertitlene

05 mars 2018

Årsmøte i NMK Kongsberg

Neste torsdag, 15. mars, er det årsmøte i NMK Konsgberg.

Vi er avhengig av at så mange som mulig møter opp, så hvis du er medlem og ikke har en god unnskyldning så må du komme. Om du ikke har betalt medlemskontingenten enda, så sørg for å gjøre det før du kommer på årsmøtet.

Jeg har sendt inn 10 ulike forslag til behandling. Noen av dem kan nok vekke debatt, så derfor er det viktig at alle som kan, kommer, diskuterer og stemmer i henhold til sin egen overbevisning. Du trenger jo ikke å være enig med meg i sakene, men det er bra for klubben om mange møter opp og diskuterer dem.

Sakene finner du på NMK Kongsbergs hjemmeside, det er en egen side som er dedikert årsmøtet. Akkurat nå er det sakene mine og innkallinga som ligger der, men det kommer nok mer i løpet av noen dager. Både budsjett og regnskap, valgkomiteens innstilling og evt andre innkomne saker skal være på plass seinest en uke før møtet, dvs førstkommende torsdag. Jeg håper de også legget ut styrets innstilling til innkomne saker, slik at folk kan forberede seg best mulig.

NC1 Haslemoen.

Morgenen

Det hele begynte med oppmøte i gården hjemme hos Magne kl 0600 på lørdag morgen. Første overraskelse møtte meg da jeg kikka inn i Hiacen hans. Der sto det ingen oransje sykkel, men en rød Gasgas EC250, 2018 modell! Luringen hadde vært på Geithus uten meg på tirsdag og kjøpt demosykkelen som Tom lånte i romjula.
Det hadde egentlig vært litt slik som forrige gang han måtte kjøpe ny. Magne er jo en snill fyr som gjerne vil hjelpe kameratene sine. Så når Knut Pedersen trengte en KTM totakter en mørk mandagskveld, stilte Magne sin til disposisjon. Så da var det jo ikke annen råd da, enn å ringe til Tandberg MC og høre om demosykkelen fortsatt var tilgjengelig. Og det var den heldigvis.

Så da var ikke min spådom helt feil, da. Det har allerede blitt en Gasgas til i miljøet. Så Gasgas vokser, også i lokalmiljøet.

På veien oppover diskuterte vi selvsagt sykkelen, og det litt triste faktum at den hadde stoppet etter en runde når Tom lånte den. Da var det en ny plugg som måtte til. Vi konkluderte med at det sikkert var fiksa nå, så Magne trengte ikke å ta med noen plugg i sekken. Jaja.

Haslemoen

Skientusiastene jubler jo når de kan boltre seg i pudder. Men gamle folk med dårlig treningsgrunnlag jubler ikke fullt så mye. På Haslemoen på lørdag var det ikke akkurat pudder, det var vel mer som mjøl.

Øystein hadde vært og trent der uka før og rapporterte om tunge forhold, spor og vanskeligheter. Jeg ble skeptisk. Så jeg sendte en mail til arrangøren og fikk straks svar om at det ville være nybrøyta og fine forhold. Og det var jo forsåvidt det. Løypa lå der nybrøyta og fin når starten gikk. men jeg hadde vel ikke kjørt en kilometer en gang før jeg tryna i en høyresving. Forhjulet bare forsvant under meg og jeg klaska i bakken.
Vi i veteran starter først, så det første som vanligvis skjer er jo at "alle de andre" skal forbi meg. Så også denne gang. Etter et par tryninger og div plunder i mjølet så jeg Ruth bak meg. Før den tid hadde 2 Shercodamer passert i et imponerende tempo. Ruth kjørte forbi, men jeg hold følge noen kilometer. Hun hadde trøbbel med den oransje, den stoppa av og til, og dessuten var hun jo like ivrig til å tryne i snøen som meg. På tide med en ny sykkel, kanskje?

Etter hvert som tida gikk så blei sporene tydeligere og tydeligere. Sikkert en fordel for sporkjørerne blant oss, men jeg får ikke helt sving på å kjøre motorsykkel når jeg ikke kan styre.

Svartdal peip forbi meg når jeg var ute på min andre runde, da hadde han alt kjørt 2 og en halv. Sånn er det med den saken. Og før ham igjen var det flere andre som varva meg. Så jeg lå nå der bak, jeg, og venta på at Magne skulle ta meg igjen. Og kanskje Ruth. Etter noen flere tryninger kom det plutselig en veteran opp på sida av meg. Bjarne Jansen som ikke hadde kjørt fra meg, men som sleit med å holde følge! En artig opplevelse. Så vi holdt oss sammen, veksla stadig på å dra. Han kjørte litt fortere, men hadde også noe trøbbel med sykkel, evt balansen eller pulsen. Så jeg tok ham igjen noen flere ganger når han sto stille og kikka ned på sykkelen. Eller kanskje bare han var sliten? Jeg vet ikke. Moro var det uansett. For jeg kom faktisk først av oss i mål!

Men ikke alt var like moro hele tida. CamelBaken frøys før jeg i det hele tatt fikk begynt å drikke, så jeg blei nok noe dehydrert etter hvert. På tredje runden var alt bare vondt og vanskelig: Snøen var djup utenfor spora, spora var også djupe. Sykkele skjente over alt, og jeg hadde ikke krefter igjen. Jeg vurderte  sterkt å bare parkere og vente til det hele gikk over. Men jeg hadde jo Jansen bak meg, og kunne ikke godt stå i veikanten og se ham passere uhindret. Etter en banan og noen slurker Monster i depotet ble livet litt lettere å leve igjen. Og til mål kom jeg.

Så da var målet nådd; komme i mål, og ikke sist i klassen. Dessuten var det 2 stk DNF i klassen, så jeg endte på niende, bedre enn venta når det var 12 mann på start. Den ene med DNF var dessverre Magne med sin nye Gasgas. Årsak: Svart og våt plugg uten gnist... Så vet vi det. Kvenna Mekaniske har nå tatt på seg et lite dysingsoppdrag.

I breddeklassen kom Øyvind Hagen på 12 plass med Bjørn Sønstebø på 14. Begge kjørte 5 runder.

På første runden måtte Magne brått ta på seg et redningsoppdrag. En som kjørte forbi med friskt mot, ombestemte seg plutselig (eller kanskje helst sykkelen), bråsvingte, tryna og smalt i et tre. Trolig kravebeinsbrudd. Magne sendte Bjørn Sønstebø etter hjelp mens han selv prøvde å stable den uheldige på beina og sette ham minst mulig ubehagelig i veikanten. Akkurat det var nok ikke så vellykka, jeg snakka med pasienten et minutt eller to seinere når jeg passerte. Han hadde fryktelig vondt. Håper det gikk bra til slutt, han ble selvsagt tatt hånd om av sanitetspersonellet. Men det går nok noen dager før neste endurotrening på den karen.

Ruth kom i mål før meg (som venta) men faktisk med like mange runder. De beste kjørte 7, vi rakk 4. Bestemann i veteranklassen var Roy Hansen. Hans tid var 15 sekunder dårligere enn Øysteins (på to timer), Øystein kom på andre i senior. Jon Svartdal kom på fjerde i veteran.

I det neste løpet (senior, elite osv) stilte Øystein, Magnus Hoel, Tom, Martin og Hølje fra Konsgberg. Magnus tok starten og leda halvannen runde, så tok Øystein over. Etterpå kom Erik Falla og leda derfra og inn til mål. Magnus var litt misfornøyd etter målgang over at han ikke hadde klart å holde tempoet oppe gjennom løpet. Men han kom på sjette, ikke dårlig det heller. Den som kanskje overraska meg mest av våre i senior, var Martin Aakre som havna på 11 plass med Tom på plassen bak. Hølje plundra i snøen og kom på 17 plass.

I junior elite imponerte vår venn Aleksander Kalbekkdalen fra Notodden med en andreplass! I junior rekrutt kom vår andre Notoddenvenn Christian Kaasa på sjuende. Begge kjører Beta.
I Elite er Aleksander Nyberg tilbake etter smellen i Tyskland, det ble en andreplass etter Anders Helgerud. Pål Anders kom på tredje, og neste år fyller han 50!
Ørkenhelten Felix kom på åttende etter trøbbel i sisterunden (45 min rundetid). Jeg vet ikke hva som hendte, men alle andre runder lå han på 20 min +/- 2 min.

André Wold Larsen måtte bryte. Jeg antar det var den vonde skuldra som gjorde utslaget. Jeg snakka med ham etter halvannen time, han hadde det ikke godt. Det er skaden fra Heistadmoen som fortsatt ikke er leget.
De to spanske mesterverk etter målgang. Foto: Magne Edvardsen

20 februar 2018

Gasgas vokser

2018 blir nok året da Gasgas kommer tilbake i enduroløypene for fullt. Internasjonalt har både David Knight og Lars Enöckl signert for Gasgas, og her hjemme går også salget relativt bra i følge Tandberg mc. 

På det lokale planet skjer det også ting, vi vil nok få se at det ikke bare blir meg som stiller fra Kongsberg med Gasgas i Norgescup og andre løp utover sommeren.
Følg med her, så kommer avsløringene om ikke lenge...


28 januar 2018

Rally knuten 2018, en absolutt suksess

68 deltagere og bare blide fjes å se.
Jeg har oppdatert hjemmesida med kommentarer og resultater.
Vinterstemning på Knuteveien. Blir det bedre?

17 januar 2018

Rally knuten om halvannen uke

OM det er noen som ikke har fått det med seg; vi kjører Rally Knuten lørdag 27.januar. Det er enda tid til å melde seg på! Vær og føre kan neppe bli mer perfekt enn det er nå.



Og ikke nok med det, det er endurofest på Persløkka dagen før, så neste helg blir det travelt.

06 januar 2018

Øystein har blitt sjef for Team Norway Junior Motocross!

NMF publiserte en nyhet på onsdag

Øystein blir hovedtrener og har ansvaret for teamet også i andre sammenhenger (økonomisk osv).
Dette teamet er NMFs nye satsing på yngre MX førere fra ca 13-16 år.

Vi som kjenner Øystein vet at han er veldig flink i slike sammenhenger så dette tror jeg blir bra. Øystein har jo bred erfaring både som utøver i MX, FMX og enduro, men også som trener og instruktør. Jeg tror alle ungdommene som får muligheten vil få mye ut av å være med i dette teamet.
Øystein og Tommy Rovelstad fra Motorsportakademiet

29 desember 2017

En romhjulsdrøm

Allerede for flere uker siden var det bestemt; vi skulle reise til Rudskogen tredje juledag og kjøre ribbetrim. Vi gjorde det i fjor, med vekslende hell (Magne var virkelig uheldig).

Men ettersom tida nærmet seg, ble det færre og færre som kunne / ville være med. Så på kvelden andredag ble det bestemt at vi dro på Hjulemoro i Flittig istedenfor, det er kortere vei og vi antok at det var bedre føre der med tele i bakken. På Rudskogen har de jo vanligvis ikke funnet opp vinteren på denne tiden av året, men jeg vet ikke hvordan det faktisk var der.

Uansett; Tom og jeg dro til Flittig. Tom hadde lånt en 2018 Gasgas EC250 demosykkel hos Tandberg MC.

2 x Gasgas
Planen var å teste denne for å se om han likte den, og så evt vurdere å kjøpe en EC200 (som enda ikke er kommet til Norge).

Personlig tilpasning
Når vi kom fram justerte Tom hendler, pedaler osv slik at han følte seg hjemme, og så var det ut på startsletta for førermøte. Asbjørn Sletholt er jo en mann full av ideer, så denne gangen var det sprintenduro i en forenklet form. I løpet av 2.5 timer skulle alle kjøre 6 runder i ei kort sløyfe, 6 runder i ei lang sløyfe og spise 6 porsjoner julegrøt. Akkurat det med grøten tror jeg kanskje ikke alle gjorde.

Det var ingen respittid, så hvis man ikke hadde tid til å kjøre alle rundene innenfor 2.5 timer, var det ingen vits i å legge ut på den siste.

Det var intervallstart (ca 5 sek mellom hver deltager), og den første runden var den korte. Den besto hovedsaklig av beinhard crossbane med diverse frosne spor + litt annet. Kjent stoff for de som har vært der før. Så kom vi tilbake til startsletta og la ut på SS2, den lange runden. Den gikk i skogen der vi pleier å kjøre på sommeren, men som alltid i en ny kombinasjon av retninger og sammensetning av de ulike bitene. Litt vanskelig å finne fram på første runden, men deretter gikk det greit. Og så moro det var! 1 kuldegrad og sol. Null snø og perfekt feste over alt. Blank is og Mitas piggdekk er en flott kombinasjon.

Når jeg kom inn etter en runde fikk jeg se Tom dytte en 2018 Gasgas opp mot bilen. Hva hadde skjedd ? Jeg kjørte inn i depotet og saken var at motoren hadde stoppet. Som stort sett alle fabrikknye totaktere er den dyset litt i feiteste laget og pluggen var sotet og svart. Inn med ny BP7ES plugg og god tur videre! Jeg reiste ut igjen på neste runde. Ikke lenge etter kom Tom forbi, det så ut som om han hadde funnet tonen med Gasgasen. Etter nok et par runder kjørte jeg inn i depotet for å spise banan og ta en pust i bakken og en kikk på klokka. Det viste seg at jeg hadde kjørt 3 runder på akkurat halvgått tid, så her var det ingen tid til grøt. Men Gasgasen sto i depotet nå også. Å nei, tenkte jeg, nå har den stoppa igjen. Tom var ikke å se, men jeg måtte jo videre for å rekke akkorden.
Ikke lenge etter kom en fornøyd fyr med demo Gasgas forbi meg igjen. Han hadde selvsagt vært og spist grøt! Det samme gjentok seg enda en gang (at han passerte). Jeg så at dette var en bra match mellom sykkel og fører på måten han kjørte på.
Jeg blei dugelig sliten etter hvert, og når jeg hadde kjørt 5 runder spurte jeg funksjonæren på startsletta hvor mye tid det var igjen. 25 minutter! Ergo kunne jeg i teorien rekke den siste runden også. Men presisjonen var ikke så god, det hele blir litt mer unøyaktig når man er så sliten. Så jeg presterte å butte mot ei rot, tryne over sykkelen og henge fast armen inne i bøylen foran styret. Ganske vondt der og da, men det gikk over. Litt ømt enda, men ikke engang blåmerke. Det var det eneste uhellet jeg hadde, så konklusjonen er at dette var en flott dag i skogen.

Og ganske riktig, i bilen hjem kunne Tom fastslå at 2018 Gasgas er en sykkel han liker.

Men før vi kunne reise hjem var det premieutdeling. Vi var ikke så mange (kanskje 25 stk?) og Asbjørn hadde som vanlig godt med premier. Først fikk alle funksjonærene en potetskreller. Så fikk de 5 raskeste en potetskreller. Så var det premie til eneste jente / dame. Hun fikk en potetskreller. Så premie til eldste deltager utenom Asbjørn sjøl. Og det var meg! Gjett hva jeg fikk! Potetskreller. Så fikk alle under 175cm premie. Og så en annen gruppe, osv Til slutt kunne alle reise hjem med hver sin potetskreller.
Årets Hjulemoropremie
Heretter blir det nok mye kreativ potetoppdeling i de mange endurohjem.

Tusen takk til Asbjørn og de andre på Flittig som arrangerte. Tom og jeg hadde en flott dag.

28 oktober 2017

Rapport fra Magne

Ja da var det klart for den store dagen oppe kl0500 
Avtale med Nils som ringer meg så vi kan kjøre sammen , for og få plass sammen 
Noe kø innover som vanlig men det går bra , parkert og litt mat få litt mere ting i depo osv 
Nils kjørte av gårde i 8 tia jeg vente  en halv time , kø kjøring til start mange mennesker fant plass i 4 rekke kom i snakk med en svenske som hadde inngått vedde mål med sin sønn om og kjøre så vi hadde en bra prat 
Starten gikk kom vel noe dårlig ut men sånn er det , etter noen 100 meter var det mye vann ,der lå det sykkel er alt ,nesten opp til tanken heste skoen er ingen ting 
Kjøringa gikk veldig bra ingen u hell gjørme gjørme gjørme , noen sa at så ille hadde det ikke hvert før 
Kristian jobbet i depo , bra jobba 
Var inne for bensin og brille og hanske bytte var en drøm og kjøre etter på 
Kristian hadde møtt på en svenske som hadde møtt en flint skallet norman på starten og da hadde han blitt  mye roligere sa han 
135 fornøyd med det 
Nils på 30 som er meget bra de andre vet jeg ikke enda 
Farvel Gran National sees neste år 👍

Fra Magne

Antar at det er Magne som skjuler seg bag søla?

Nils på 30. plass!

Nils kom på 30 plass i klassen 30-39 år. Imponerende!

Magne kom på 135 plass i 50-59. Det er ny pers for Magne, også et veldig bra resultat. Regner med at Magne kommer med et innlegg som beskriver det hele etter hvert.

27 oktober 2017

Hjemmesitting

Sjøl sitter jeg jo hjemme. I morra skal jeg se på svensk tv, de sender GGN fra kl 0900 om jeg ikke tar feil. Klassen til Magne kjører på direktesendt tv, de under 30 år kjører seinere, da må vi se på svt play på nettet.

Fredag

Fra Magne:
Fredag 
Oppe tidlig frokost 0800 så i vei til tufta var det ca 0930 halv time til innsjekk , så gikk rett i køen ble noe venting men ikke så ille
Lisens visning og ny transponder så videre til lyd sjekk og teknisk alt ok gikk fort egentlig 
Gikk og så litt på veteran motorsykkel klassen som kjørte i gjørma 
Fikk så kontakt med 4 muntre karer fra Norge så jeg sto litt i kø igjen 
Satt opp telt i depo sånn at det meste skulle være klart til den store dagen
Så i kveld blir det middag med guttene 

Ellers regner det litt innimellom 😊

26 oktober 2017

Torsdag

Nytt brev fra Magne:

Det er det torsdag ,våkner jo tidlig er det fordi man begynner og bli eldre eller er det fordi man er vant til og stå opp 0515
Fikk i meg frokost og reise til tofta skytefelt , lite med mennesker på formiddag men mye rigging rundt omkring , var ute i løypa mellom 3 og 4 timer 
Løypa er jo som før med mye kalk stein , men når jeg kom til hest skoen trodde jeg at det skulle være uten dørs svømme stevne , gummi støvler blir som sandaler , der var det dypt , og til helgen er det meldt mye regn , hvordan skal dette gå , å joda det går nok det også 
Vanskelig og se på bildene kanskje 
Har hatt kontakt med ung gutta som er på tur østover , møter dem i morra , da blir det lange køer med innsjekk og teknisk av sykkelen , også gleder jeg meg til buffe på munke kjelleren 😊


GGN 2017

Jeg får ikke vært med til Gotland i år pga begravelse.

Derfor er det Magne som er vår Gotlandsreporter i år.


Her er første reisebrev fra Magne (fra igår)

Hei 

Anders er med 😊
Etter regn i fra Drammen til Nynäshamn i dag onsdag ,sitter jeg og leser i boken som jeg låner av Anders som dessverre må være hjemme , koselig og være 2 på tur men sånn ble det ikke denne gang . Toyota Hiace med dab og fm går jo det også 
I morra torsdag blir det og gå gjennom løypa som vi pleier , har gummistøvler med 
I år går starten 0920 i 50-59 år sammen med 60 + blir vel bedre plass på jordet 
Starter da sist før Elite Senior og Junior som kjøre avgårde 12.15 og motion som kjører 1220 

Magne

23 oktober 2017

Ruth og Tom på toppen av pallen

I helga var vi en stor gjeng på Haslemoen. Vi var mange som dro opp fredag kveld, og 10 stk sov i hytte fra fredag til lørdag.

Lørdag
Lørdag var det finale i Norgescupen, og mange hadde forventninger til Jon Svartdal, som ville ta en andreplass i veteranklassen om alt gikk bra. Han kunne vel teoretisk også ta en førsteplass, men det var neppe så realistisk.

Morgenen startet med nesten tre kvarters utsettelse på førermøte og start, ungdomsklassen hadde kjørt feil på masterrunden og måtte starte på nytt. Men etter et raskt førermøte kom vi (Veteran, Damer, Bredde, C) da av gårde. Løypa var ikke den helt vanlige, den var 9 km lang og relativt knotete til å være på de kanter. Til min store skuffelse klarte jeg bare å rekke fire runder, jeg var 4 minutter for seint ute til å komme ut på den femte. Peer Bakke kjørte bra, og Jon kjørte nesten enda bedre (så lenge det varte). De bytta plass noen ganger. Men på sisterunden gikk Jon tom for bensin, men fikk fylt på en skvett etter hvert. Han kom i mål, men Peer fikk tredjeplassen foran Jon på fjerde. Det var bra nok til å berge andreplassen i cupen.
Stolt andremann i norgescupen.
Geir Ove Vikan fikk tredjeplass i breddeklassen, noe som er meget respektabelt. Han gjorde som Becker'n på klubbløpet, og brakk et ribbein. Men som Anders dro han sykkelen opp igjen etter krasjen og kjørte i mål, altså til tredjeplass. Når så Thomas Nygård fikk tredjeplass i C klassen, var det plenty med pokaler til hyttefolket. Christian Kaasa kjørte tomt i nærheten av depotet. Faren løp ut med bensinkanna, men Christian ble dessverre diska for å ha mottatt hjelp utenfor depotet. Hadde han henta kanna sjøl hadde det vært greit.

I løpet for de raskere (Elite, Jr, Senior) hadde vi med Tom, Martin, Ole Marius og Hølje i seniorklassen. Ole Marius, Hølje og Martin kjørte omtrent like fort, mens Tom holdt et noe høyere tempo. Han lå på tiende plass gjennom nesten hele løpet, men kjempa seg til slutt opp på niende. Bra i det selskapet. De tre andre endte på 14 (Ole Marius) 15 (Martin) og 16 (Hølje med punktert framhjul)
Resultatene finner du på mylaps

Så var det tilbake til hytta og forberedelser til søndagens stafett.

Søndag
Etter mye om og men, skader, sykdom osv hadde vi tre lag:
  • Ruth og Tom i mixteam klassen
  • Peer, Ole Marius og meg i team klassen
  • Martin, Hølje og Jon, også i team klassen.
Så da var det jo to store spørsmål; Hvordan ville det gå med bare to stk på laget i mix? Og hvem av lagene ble best?

I tillegg til stafettlagene var det Tom Arne og Jørn Tore + Bjørn Sønstebø og Knut Pedersen som kom opp på søndag morgen og som skulle kjøre 6 timer aleine(!) i Dakar klassen.

Hølje startet dagen med litt koseskruing i fire varmegrader, framhjulet hadde punktert på lørdagens løp. Men det var jo ikke noe stress, han hadde tredje etappe.

Her var det også litt kluss på morgenen med framskynding av førermøte osv, men når alt fikk roet seg, gikk starten kl 1030. Ruth, Martin og Ole Marius kjørte første etappe. Ole Marius var førstemann inn (av våre tre), jeg var altså førstemann ut. Men det varte naturligvis ikke så lenge før jeg hadde Jon i hælene. Akkurat der han tok meg igjen gjorde jeg et klokere veivalg, så da ble han litt etter igjen. Men når det åpnet seg opp, forsvant han over woops-kulene mens jeg kjørte nedom hver eneste grop.

Litt seinere kom Tom forbi, og kan kjørte fort! Her var det tydeligvis full tenning.
Når jeg kom inn igjen, hadde Jon veksla med Hølje og Martin oppdaget at Høje hadde ringt! Hmmm. Litt hektisk akkurat da. Men det viste seg at Høljes japanske 450 hadde stoppet med et smell borti skogen. Martin hivde seg på sykkelen og reiste ut, fikk transponderen fra Høljes sykkel og fullførte hans runde. Det betydde jo at de kom litt på etterskudd. Det var det forsåvidt flere som gjorde. Det ble noen gjørmehull som folk satt seg fast i, og naboteamet måtte gjøre det samme som Høje og Martin, bytte midt ute i løpya etter at en KTM 125 hadde tatt kvelden i sølehullet.
Tom og Ruth fortsatte i sitt imponerende tempo og fikk etterhvert en knapp ledelse i sin klasse.
Hølje kjørte sin neste etappe med Jons sykkel, og erfarte at en totakt endurosykkel er noe enklere å handtere i skogen enn en 450 crosser.
Jeg fikk æren av å representere laget på premieutdelinga


Etter ca tre timer oppdaget vi at vi lå på fjerdeplass i vår klasse. Spennende! Laget foran hadde ikke store ledelsen, så vi begynte å planlegge et framstøt for pallplass.
Peer satte ny bestetid for vårt team, og Ole Marius kjørte også veldig fort i sin andre runde. Men siden jeg brukte 10-12 minutter mer pr runde enn de to andre, kom vi ikke høyere opp enn fjerdeplassen. Men vi var veldig godt fornøyd. Vi fikk kjørt tre runder hver. Hølje, Martin og Jon kom på sjette.


Ruth og Tom på toppen av pallen!

I Mixklassen var det fortsatt spennende. Tom kjørte nesten tomt på siste runden, men kjørte på høygir og fikk lura seg i mål på reserven. 3 minutter foran neste lag. Seier! Gratulerer, det var vel fortjent.

I Dakarklassen ble Tom Arne vår bestemann på niende. Imponerende! Han kom i mål 4 min bak Hølje, Martin og Jon, både laget og Tom Arne hadde 8 runder. Bjørn kom på tolvte, Jørn Tore på fjortende og Knut på femtende. Jeg må si meg imponert av alle sammen, det å kjøre seks timer er ingen spøk.

For meg var søndagens et av sesongens høydepunkt i endurosporet. Løypa var 19 km lang, og mye artigere enn lørdagens kortere utgave. De knotete delene var jo fortsatt med, men i en litt annen kombinasjon. Noe av lørdagens løype var tatt vekk, og mye nytt var lagt til. Og på det nye gikk det ganske fort, noe som jo sprer smil og glede.

Resultatene fra søndag

Fornøyd, men sliten gjeng etter sekstimersløp

16 oktober 2017

Full pakke på Haslemoen til helga

Helga 21-22 oktober er det løp på Haslemoen. Norgescup på lørdag og et sekstimersløp på søndag. Jeg stiller i begge, men ikke alene. Sekstimersløpet har ulike klasser, en for lag og en for enkeltpersoner. Tom har meldt på 3 lag fra NMK Kongsberg, men etter klubbløpet er det et par som ikke får kjørt (Becker'n har knekt ribbein og Nicolai Spiten har skadet beinet). Dermed er vi avhengig av å kalle inn reserver for å få til 3 lag a 3 personer. I tillegg er det noen hardhauser (f.eks Tom Arne Wollesund) som skal kjøre 6 timer i strekk.

Vi kommer tilbake til lagoppstillinga når reservene er funnet.

Siri og jeg tar det som ei hel helg, og reiser oppover på fredag og hjem søndag kveld. Det samme gjør Tom, samt Geir Ove Vikan og en kamerat. Vi har leid ei hytte i Flisa. Vikan og kameraten reiser ned på lørdag kveld, mens Hølje og Martin samt Ole Marius kommer på lørdag morgen, så her blir det folk og fart hele helga. Værvarselet er dog ikke det beste, med 5 grader og litt regn på lørdag.

Helga etterpå er det Gotland Grand National, så her går det slag i slag. Resultatet er altså (for min del) 3 løp på 8 dager, det har jeg aldri prøvd før. Jeg tar fri hele uka i mellom, kan jo tenkes det blir noe skruing. Uansett reiser Magne og jeg østover på onsdag morgen.

08 oktober 2017

Norges råeste tas til nye høyder

Årets klubbløp på Hvambsida er historiens råeste så langt. Eller hva skal vi si om et klubbløp med 65 deltagere i alle aldre, flere hundre tilskuere, speakertjeneste, live timing, sol og fint vær, kiosk full av varer og blide folk over alt? Det hele foregår på gårdsplassen (innsjekk og kiosk), bak uthuset (ekstrempark), i skogen ovenfor og på jordene rundt huset til Stina og Øystein på Hvambsida. Og vi snakker altså om sporten enduro, som normalt samler under 100 deltagere i et nasjonalt (Norgescup) løp. Og tilskuerne er i stor grad lokale, dette er en av de store begivenhetene i bygda i løpet av året. Vi treffer naboer her som aldri kunne finne på å reise til byen for å se på motorsport. Men til Stina og Øystein kommer de, og synes det er veldig moro.
Bra med tilskuere allerede med 50cc klassen


Av de 65 påmeldte var vi 45 junior, senior og veteran, og altså 20 barn og ungdom under 15 år.

Dagen starta med 50cc klassen, og allerede da telte jeg opp ca 100 tilskuere! Laagendalsposten ved Ole John var også på plass. Alle møtte altså opp for å se barn under 8 år kjøre motorsykkel på halmstubben. Hvor ellers opplever man slikt? 50cc klassen kjørte på nesten flatmark helt øverst på jordet. Med speaker, bølgen (blant tilskuerne) og mye tjo og hei tror jeg de yngste hadde en morsom dag.
Hans Henrik og Jonas hadde en fin dag

Neste post på programmet var 65cc klassen. De kjørte en lengre løype, jeg tror de kjørte hele jorde-delen av banen, akkurat som 85cc barn og ungdom gjorde etterpå.
Emil kjører 65cc med stil
I barneklassene er det jo ikke resultatlister, men ungdom 85cc ble vunnet av Mathias Kjørstad med imponerende 35 runder foran Noah Chrisander Ruud og Henrik Langrind Berg.

Bra trøkk i 85cc
Publikum strømmet til utover dagen og før vi voksne startet så var det kanskje 3-400? Jeg vet ikke om noen telte dem opp, men det sto tett med biler i mange hunder meter på begge sider av veien, pluss at selvsagt mange syklet og gikk.
Noen av 50cc klare til start

Så kom dagens høydepunkt, ihvertfall for oss som var med. Det var jo ikke akkurat noe dårlig startfelt. Becker'n, Øystein, Pål Anders, Tor Øyvind, Lars Peder, Magnus, Nils og mange andre var klare for dyst. Der sto vi i to rekker nederst på jordet. Hovedløpet. Nå skulle det avgjøres. Ville Becker'n vinne for tredje gang på rappen, eller ville noen av de andre, f. eks Øystein eller Pål Anders klare å slå ham? Eller kanskje en av juniorene?

Magnus Hoel med fin og blank 18 modell
Starten i første rekke gikk, og det manglet ikke på innsatsen. Både Øystein og Anders var langt framme, men ingen klarte å dra ut en betydelig ledelse. Jeg klarte ikke å se hvem som dro inn i skogen først. Så gikk starten i andre rekke (junior og veteran). Siden det var mange crosskjørere med, starta vi med motoren i gang og ene handa på hjelmen. Jeg har jo Rekluseclutch så jeg holdt venstre hand på hjelmen og hadde sykkelen i første. Og jeg tror jeg nesten var først ute! Det varte selvsagt ikke lenge, allerede etter 20m var mange forbi meg. Uansett, det var moro, og vi var i gang.

Herman Ask ser ut til å ha kontroll i søle og røtter
Når vi kom inn i skogen og ned bakken mot bekken så jeg at her var allerede showet i gang. Folk plundra med røtter og søle og syklene sto fast. Jeg valgte innersporet til høyre om kom greit gjennom. Så bar det opp i skogen og ned i ekstremparken. Parken består av diverse hindre, mange av dem i par, slik at man kan doble (hoppe over begge i en smell) om man kan / tør. Jeg verken kan eller tør. Nederst mot veien var neste høydepunkt; et sett med lastebildekk på flasken, litt pukk, så en 180 graders sving med to glatte stokker på skrå. Ikke noe bedre der. Allerede kødannelser. Mens jeg sto i køen, passerte Becker'n og Øystein. De hadde altså kjørt halvannen runde mens jeg hadde kjørt en halv. Og sånn er det jo. De beste kjører ca dobbelt så fort som det jeg gjør. Men moro er det lell.
Koking av Honda (Robert Palm)

Slik gikk det videre i noen runder hvor de beste stadig passerte. Becker'n hadde beste rundetid på 2.02, jeg hadde over 4 minutter. Da blir det en del forbikjøringer. Etter hvert ble favorittsporet mitt i røtter og søleavdelinga etter nedoverbakken og brua over bekken såpass djupt at jeg satt meg fast. Etter rygging, dytting osv kom jeg meg ut, men brukte sikkert et minutt ekstra. De andre kjørte forbi.

Bygdeveien blir en fin tribune
 Jeg kjørte etterhvert videre, og stokkene ved veien ble plutselig borte. Noen hadde tatt ansvar og lagt om løypa slik at det ikke skulle bli klubbmesterskap i køsniking istedenfor enduro. Et godt valg, tror jeg. På neste runde innså jeg at jeg måtte finne på noe annet, så jeg valgte et litt annet spor, fortsatt på inner'n. Suksess. Kjørte forbi noen som plundra. Men akk o ve, hvor lenge var Anders i Paradis? Etter en runde kom jeg ned bakken mot brua og så det jeg hadde frykta; mitt favorittspor var stengt av veltede motrosykler og slitne, sølete enduroførere. Altså plan B. Yttersving, helt inntil trærne.
Det blei fort kø ved rundinga nede ved veien
Der sto det en fyr med KTM sixdays (tror jeg). På innsida mot trærne var det en halvmeter til meg. Jeg klemte til, sklei på ei rot og klaska rett i stakkaren med KTM. Som om han ikke hadde plunder nok fra før, fikk han nå en Gasgas og en sliten 57-åring å vente på før han kunne fortsette. Jeg skrek et ærlig ment "Unnskyld!" og begynte å gasse. Regner med at søla spruta bak meg, håper han ikke ble helt nedsausa. Etter hvert måtte jeg av sykkelen, dytte, løfte osv og kunne til slutt dytte den opp på tørt land. Da var jeg så sliten at jeg måtte ta en pust i bakken, ta av hjelmen og prøve å få pulsen under kontroll. Sto der sikkert i 2-3 minutter. De andre kjørte forbi. Becker'n passerte to ganger mens jeg sto og hang med hodet.

KTM-treff på brua. Hvor lurt var dette, egentlig?
Men andre hadde det også slitsomt. Stig etablerte etter hvert "Madsens hvilehjem" i skråningen ovenfor løypa rett før ekstremparken. Jeg så at hvilehjemmet var godt besøkt, til tider sto det 4-5 sykler der. Jeg var frista til å reise innom sjøl, men tenkte at jeg ikke kunne gi meg så lett. Gjestene på hvilehjemmet reiste selvsagt videre de også. Jeg løste min løpske puls ved å kjøre sakte på halmstubben. Vel, sakte kjører jeg jo over alt, men altså enda saktere enn vanlig på halmstubben. På den måten ble den mitt hvilehjem uten at jeg trengte å stoppe helt opp noe mer.

Martin Fredriksen i uvant terreng
Underveis oppdaget jeg at Øystein plutselig ledet mye over Becker'n. Hva hadde skjedd? De hadde jo kjørt ganske likt i mange runder, Becker'n dro vel litt i fra etter hvert. Men nå var det plutselig stor forskjell, Anders var langt bak. Det viste seg at et dobbelthopp hadde gått galt. Anders hoppa for kort, landa på dekkene og tryna stygt. Resultat: 1 ribbeinsbrudd, flere ribbeinsbrist, mye adrenalin og klar for ny innsats. Etter en kort rekonvalesens tok han opp jakta på Øystein.

Jeg hørte speaker Atle snakke om kampen mellom de to hver gang jeg kjørte forbi høyttalerne. Jeg hørte også at han sa at jeg kjørte forbi, men jeg klarte ikke å oppfatte så mye mer. Løypa er så intens at selv i mitt labre tempo krever den full konsentrasjon, jeg klarte ikke å registrere tilskuere og annet som skjedde. Det var jo litt skuffende for barnebarna, de venta jo at bestefar skulle se dem og vinke, slik jeg gjorde på Heistadmoen. Jeg hadde løpets største heiagjeng, i følge speaker Atle. Og det er jo veldig hyggelig at slekt og venner stiller opp! Takk for det, alle sammen.

Sveaas passerer sliten 57-åring på Gasgas
Etter hvert ble det lang kø ned bakken mot brua over bekken. Jeg ble stående på toppen og spekulere flere ganger. En gang kom Jon Grevæg forbi. Jeg så hvor han kjørte, og de ble plutselig Plan C lagt: Følge etter Grevæg. Altså ikke i hans tempo, men i hans spor. Det førte til at jeg slutta å kjøre på brua og kjørte til venstre nedi bekken isteden. Så en 90 graders høyresving, over noen røtter og vips! forbi mange som plundra med søle og røtter (som vanlig). Det fortsatte jeg med hver runde helt til målflagget kom opp. Stor suksess, jeg passerte ofte noen som ikke hadde funnet dette fine sporet. Underveis så jeg Tom noen ganger. Han heia på meg når han passerte, og virka i godt humør. Og ganske riktig, når oppgjørets time kom, endte han på 11. i seniorklassen og 14. totalt. Meget bra. Han slo dermed Nils, Meron, Tom Arne, Pål Vaarala, Peer og mange andre kjente. Tom var godt fornøyd med dagen. Sveaas kom på femte, Magnus Hoel kom på sjette i klassen og slo dermed Nils med god margin. Jeg er redd kampen om pokalen dem i mellom nå er avgjort, og at Nils må se seg slått i år (også). Terje Lothe, gjest fra Østfold, tok sjuendeplassen i senior foran Christian Mikkelsen (i år med bensinmotor) og yngstemann Wollesund, Jørn Tore.
Søle og røtter er en sleip kombinasjon

Jon Grevæg som kom helt fra Mysen for å kjøre klubbløp hos oss (og han var ikke den eneste langveis fra) vant veteranklassen (sjette totalt) foran Jon Svartdal og Tom Arne som ikke hadde trua før start. Men tredjeplass er slett ikke dårlig i dette selskapet. Sjøl kom jeg på 35.plass av 45, og er godt fornøyd med det.
Aleksander vant Åpen Junior

I juniorklassen ble det dobbelt Notodden med Aleksander (sjette totalt, ikke dårlig!) og Christian, begge på Beta, foran vår gode crosskjører Martin Fredriksen som vel stort sett bare kjører et enduroløp i året. Og gjett hvilket? Jo, selvsagt Norges råeste.

Dagens seierherre, Becker'n
Og ja, Becker'n klarte å ta igjen Øystein, og slå ham med nesten 35 sekunder. Med ribbeinsbrudd. Pål Anders kom på tredje og Tor Øyvind på fjerde. Anders var godt fornøyd med det, pakka bilen og reiste på legevakta. Derfra ble han sendt til Drammen for CT scanning, men heldigvis var det bare ribbeinsbrudd og brister, ingen andre indre skader. Så da er det vel bare å sette seg ned å hvile og vente til det går over. Eller hva, Anders? Er det ikke slik du pleier å gjøre det? ☺

Og Øystein, hva skal vi si om ham? En fantastisk fyr. Maken er det vanskelig å finne. Hadde det ikke vært for ham og Stina, hadde ingen av oss fått vært med på Norges råeste klubbløp denne flotte søndagen. De legger ned et kjempestort arbeide i Norges råeste. Tusen takk for det! Og i tillegg blir han altså nr to i dette selskapet, og det skal heller ikke forundre meg om han er veldig nær klubbmestertittelen i åpen senior.

En sliten, men fornøyd Øystein blir intervjuet av Atle


Fulle resultater på speedhive som vanlig. Se de flotte bildene på Livredd, denne gangen er det far og sønn Berg som står for fotojobben.
Henrik kan mer enn å kjøre 85cc KTM


Jeg kommer tilbake til sammenlagtresultatene når de foreligger. Jeg har ikke kontroll på dem, det har vært 2 enduroløp og to crossløp, så vi får vente på resultatene før vi spekulerer mer på hvordan totalen blir.

27 september 2017

Klubbløp Enduro 8 oktober




Vi kjører følgende klasser:

  • 50ccm
  • 65ccm
  • 85ccm 10-12år
  • 85ccm 13-16år, m/transponder. 
  • Åpen junior 14-23år, m/transponder. 
  • Åpen senior 24-49år, m/transponder. 
  • Veteran 50år + , m/transponder. 
  • Damer, m/transponder. 



Tidsskjema:

Innsjekk 10:30 - 13:30
50ccm 11:45 - 12:10
65ccm 12:20 - 12:50
85ccm 13:00 - 13:40
Hovedløpet 14:00 - 15:00
Premieutdeling 15:20

Pris:

Barneklassene 200,-kr
Resten 300,-kr

Påmelding så fort som mulig til: holdalstina@yahoo.no



Husk å skriv i påmeldingen:

Navn
Alder
Start nr
Klasse
Lisens nr
Transponder nr, eller om du må leie.

Velkommen!


25 september 2017

Prøvekjør Yamaha og Kawasaki på basserudåsen i morgen!

Graarud kommer med 18-modellene og låner dem ut på Basserud i morra, tirsdag 26.9. Det blir jo vanlig crosstrening også, så du kan både kjøre din egen og splitter nye Yamaha og Kawa crossykler, både 250 totakt, 250 firetakt og 450.
Møt opp! Mer detaljer her

24 september 2017

SUKSESS!


Årets utgave av KGN var en absolutt suksess. Jeg så ingen sure miner og hørte ingen klager. Men jeg så mange blide fjes og fikk mye skryt.

Det var bra med folk som så på, jeg tror ikke noen andre enduroarrangører her i landet har så mange tilskuere som oss. Vi fikk forhåndsomtale i Laagendalsposten, og Ole John var på plass på løpet. Han hadde publisert en artikkel allerede før jeg var hjemme igjen, så også lp synes tydeligvis dette er et viktig arrangement å dekke.
Ole John fra lp stilte opp
Barn og foreldre var veldig fornøyde med at vi legger såpass mye jobb i å lage tre ulike baner for barna. Da får alle en bane som er bare for deres klasse, og har forhåpentligvis en god følelse av mestring når de kjører der. Og ikke minst har de noe å glede seg til; Når de blir større kan de få kjøre på en enda større bane. I år var det så mange barn at det spredde seg lett panikk i komiteen før barnas premieutdeling; hadde vi mange nok premier? Det gikk bra.
Moro på enduroløp for de små!

Vi var 147 stk som startet alt i alt. Den forrige rekorden var 140stk i 2012. Vi var 110 i hovedløpet. Men i C klassen var det bare 9 stk, det var litt rart. Jeg har en teori om at det kommer av kollisjon med crossløp i Lier. Og apropos kollisjon; Vi hadde en del deltagere som skal kjøre Ränneslättloppet i Sverige i dag. Vi har altså fått såpass status ute i miljøet at folk reiser til Sverige på nattestid for å få være med hos oss. Tøft!

NMK Kongsberg hadde suksess i alle klasser hvor vi stilte opp. Vi har for tida ingen som kjører i ungdomsklassen eller junior elite, men ellers var vi representert på pallen i nesten alle klasser. Vi tok tredobbelt i eliteklassen (Anders, Pål Anders og Øystein), seier i bredde under 40 med Tor Øyvind (på niende totalt), andreplass i veteran med Jean David.
Tor Øyvind tok starten og forble i front.
Tredje og fjerde i veteran var Peer og Jon. Og ikke minst andre og tredje med Ruth og Caroline i dameklassen. I C klassen kom Thomas Nygård på tredje, Mattias Mabergs på fjerde, Andreas Mastervik på femte. Andreas fikk en knallstart, men plundra det til i første stokkepassering. I klassen 40+ ble det ingen kongsbergfører på pallen, bestemann her ble Christian Mikkelsen på femte. Magnus Hoel tok en meget bra fjerdeplass i klassen under 40. Der kom Nils på tiende, altså fikk Magnus et en fordel i kampen dem imellom.

Totalt var vi 43 deltagere fra NMK Kongsberg!

Moro på enduroløp, også for bestefedre.
Jeg har aldri vært med i noe løp i Norge som har hatt over 100 deltagere til start på en gang. Og det er moro å kjøre når det er såpass mange. Jeg startet jo i siste rekke sammen med alle andre gamlinger + damene. Og til og med på den rekka var vi 23 stk! Sjøl fikk jeg en grei start midt i feltet, men til min store overraskelse kjørte de fleste rett i kyllingsporet. Der er det smalt, så vi endte opp i ei lang, smal rekke ut i skogen. Den nye nedkjøringa fra Grønvad fungerte bra, men noen hadde tydeligvis tryna i første runden, så det var litt kø når jeg kom dit. Og rett bak meg hørte jeg ilter rusing. Det var Per Kristian Svensrud som hadde historiens dårligste start i junior elite, og som havna helt sist ut fra start. Han tryna på startsletta sammen med en annen, hadde trøbbel med å starte igjen, og måtte innom depotet en kjapp tur. Vi slapp ham igjennom, men han hadde jo mye å ta igjen før han så de andre i sin klasse. Men han endte på sjuende i klassen og 17 totalt, så han fikk da kjørt seg oppover igjen.
Supert med store klasser!

Så fort C klassen hadde reist ble startsletta fylt opp med på nytt

Jeg var litt forsiktig når jeg kom ned på veien ved pumpehuset, det er alltid glatt på kulesteinene, jeg har tryna der før. Men jeg klarte å holde meg i gruppa mi, vi kjørte flere kilometer før det begynte å bli glipper mellom oss. Jeg ble selvsagt hengende etter etter hvert, men følte at jeg holdt et skapelig tempo til meg å være. Men jeg må nok øke tempoet snart, jeg ser at jeg stadig er blant de som har dårligste beste rundetid.

Jo Inge med flere roller: dugnad, sheriff og far
KGN er jo alltid et spesielt løp for alle oss i komiteen. Vi har jobba dugnad i seine kvelder hele uka for å få dette til, vært funksjonærer hele formiddagen, så når løpet starter er vi ikke akkurat i vår livs form. Men det går som regel bra allikevel, jeg tror det er noe med stemningen som gjør at det uansett blir veldig moro å kjøre løpet. Tom Arne hadde som vanlig ansvaret for løypa ute i skogen, og den var som vanlig veldig bra. Han jobba i skogen hele torsdag ettermiddag og kveld og hele fredagen (fri fra jobben for å arrangere KGN). Han hadde også en sykkel hvor han måtte bytte simringen mellom veivhus og gearkasse, det ble gjort natta mellom torsdag og fredag. Men da fungerte ikke clutchen, så den ble reparert natta mellom fredag og lørdag. På lørdag  morgen stilte han med lydanlegg og rigget opp det. Og sånn går jo dagene (og nettene). Ruth var litt i samme situasjon, med netter i verkstedet og ettermiddager på NMK-møter og KGN-fiksing. Sjøl skulle jeg akkurat bare bytte framhjul (til det med grønn Mitas C19) ved ellvetida fredagskvelden, og fant ut at bremseklossene var på vei til å bli utslitt. Men samme hva jeg gjorde, fikk jeg ikke ut pinnen som holder klossene. Problemet var vel at jeg begynte uten briller, og da ser jeg ikke forskjell på Torx og unbrako. Så jeg begynte vel med feil verktøy, og etterpå hadde jeg ikke noe verktøy som passet i det deformerte hullet. Så det ble å kjøre med de gamle klossene...
Bra med deltagere i 50cc i år.

Vi som er litt funksjonærer og litt førere er nevnt, men vi må heller ikke glemme de som faktisk er funksjonærer hele dagen. Det er folk i innsjekk, kiosk, tidtaging, stevneleder og jury. Vi har gode folk i alle disse rollene, og det har mye å si for at dagen ble så vellykket som den ble. Og i år hadde vi 8 marshaler ute i løypa. Veldig viktig med gode marshaler i et slikt løp, man må alltid fikse på ting mens løpet går. I år var det et myrhøl som ble for drøyt, men det ble fort fiksa med litt ombanding av oppmerksomme marshaler.

Kommer det ingen snart? Tom Ivar, Roar og Atle venter ved målpassering

Jeg har som mål på KGN å kjøre en runde før noen (og da helst Becker'n) tar meg igjen. Det er ofte jeg ikke klarer det, men i år hadde jeg kommet ganske langt på den andre runden før Mathias Martinsen tok meg igjen den oppoverbakken med mest søle i. Etterpå var ikke brillene så mye å ha... Jeg har ikke rolloff på dem, så jeg måtte bare ta dem av. Men jeg var fornøyd med egen innsats så langt, jeg tror dette er ny pers for meg på KGN når det gjelder hvor jeg blir varva av førstemann. I det hele tatt fant jeg et fint tempo (men ikke fort nok, selvsagt) og fikk bra flyt på det hele.Jeg ser også på rundetidene at jeg har kjørt ganske jevnt (sakte) med unntak av andrerunden hvor jeg tryna to ganger, noe som kosta meg ca et minutt.
Robin konsentrerer seg før start
Og da jeg også tok igjen Ruth så var jo livet lyst og fint. Rut sleit i et sølehull med en glatt stokk på første runden. Det gjorde jeg også, men jeg har lengre bein :-) Men, som vanlig, tok hun meg igjen der det går litt fortere. Dette gjentok seg på neste runde. Jeg tok henne igjen på samme sted, og dro ut et forsprang. Så tryna jeg to ganger i løpet av en snau kilometer, og vips, var hun der igjen. Etterpå mista jeg oversikten, men hun mente vi hadde byttet posisjoner enda et par ganger. På resultatlista kom hun rett foran meg, på 95 plass av de 110. Jeg kom på 96, ti sekunder bak. Tidligere år har vi to + Magne hatt en kamp om plasseringene. Men nå kjører Magne så fort at han kom langt foran oss. Han endte på 80. plass totalt med seks runder. Robin Karlsen, Steinar Tingvoll, Steinar Olsen, Ruth, jeg og Pål Fadum og mange andre kjørte 5.

Øystein og Pål Anders kjemper om posisjoner
Der foran i feltet var Mathias Martinsen egentlig aldri truet. Becker'n lå på andre like lenge. Når de passerte meg for første gang var Anders et godt stykke bak. I mål var det et drøyt minutt i mallom dem. André Wold Larsen lå rett etter Becker'n ca halvveis, men tryna stygt og måtte bryte. Han måtte ta en tur i ambulansen, det var noe i kragebeinet som ikke helt stemte. Det er jo bare noen få måneder siden han kom seg etter forrige skade, så nå får vi håpe det leges fort. Øystein og Pål Anders bytta på plassene flere ganger, men Øystein måtte til slutt se seg slått.
Becker'n vant eliteklassen, men var ikke helt fornøyd med egen innsats

Se bildene! Over 1100 bilder fra livredd. Komplette resultater ser du som vanlig på mylaps.