Battle of Vikings, to dager etterpå

Nå er det mandag, og inntrykkene har kommet litt på avstand. Vi får prøve å oppsummere, sett fra Becker'ns depot.
Simen og Anders reiste bortover med lastebilen på onsdag, jeg dro etter med Transporteren på torsdag etter å ja stukket av fra jobben ved halvtotida. Var framme ved åttetida og slapp uten diskusjoner inn i depotet med min bil, selv om jeg ikke var påmeldt som fører. Bare velvilje å møte, mange hyggelige funksjonærer.

Lars Peder ut av klynga, Jørn Tore fyller på bakfra

Torsdagen hadde gått med til å gå løyper, når jeg kom var det grilling og kos resten av kvelden. André Wold Larsen, Team Svensrud m.fl var allerede på plass, og Sveaas (med sønn) og Pål Vaarala kom ikke så lenge etter meg. Jørn Tore og Knut Pedersen kjørte Sprinter med campingvogn, og hadde slått seg til på en campingplass rett i nærheten. Utpå kvelden kom også Jon Grevæg og la seg til med campingvogn. Rett borti depotet var også Kjetil Myhrvold med kamerat, så det var mange kjente å skravle med. Også Magnus og Per (farsan) Thor parkerte rett ved siden av oss.

Morgan holder førermøte.

På fredagen var det først førermøte rett utenfor bilene våre. Det var litt portugisisk stil over det hele, noen av reglene for prologen var endret siden tilleggsreglene ble skrevet. Det var nå slik at hver fører skulle kjøre to heat a to runder, og tiden sammenlagt for begge heat ville gi plasseringa i startlista. Man kjørte mot samme førere i begge heat. Men om man ikke var fornøyd, kunne man utfordre en fører foran seg til duell, og om man vant, overta plassen til den man utfordret. Mer om det senere.

Prologen startet med å kjøre over en 3m lang 2x6 over ei grøft, før man skøyt rett opp en 7m høy bakke.

Prologens "startslette"

Anders og André startet i siste heat i hver omgang. Anders vant sitt heat og endte på femteplass etter første runde. Fornøyd med det!

André endte litt lenger bak (23), men ikke skremmende mye. De andre norske gjorde også en god figur, PK Svensrud var 25 og Lars Peder var på 30. plass etter første omgang.

PK Svensrud kjører prolog. Fort!

Svensrud er jo en ung mann (16år) som kjører Gasgas 125. Et stort talent som hovedsaklig kjører trial, men som også kjører enduro og nå til og med ekstremenduro. Vi kommer til å se mye til ham de neste årene.

Lars Peder er vel ikke akkurat 16 år lengre, men kjører altså fortsatt  fort.

Til andre omgang ble vi tildelt ei regnskur akkurat når siste heat skulle gå, så de fikk nok en noe glattere opplevelse enn de tidligere heatene. Resultatet for Anders del var at han falt ned til niende sammenlagt, det var ikke helt etter planen. Men for André gikk det adskillig verre, han måtte bryte etter at støtdemperen på hans kliss nye 2018 delte seg i to. Litt depping i 3 minutter, og så inn med ny. Jon Grevæg hadde nemlig en komplett delesykkel i bilen! Det kaller vi god service!

Hva skjedde her, da? WP støtdemperinnmat studeres.

Så, etter at alle hadde spist og hvilt litt, var det tid for dueller. Ikke alle hadde fått med seg ideen, så det gikk litt trått til å begynne med. Men etter hvert utfordret Anders Patrik Sjøberg, Ljunggren utfordret Eddie Karlsson (som ledet), danske Peter Weiss utfordret Mario Roman og Kjetil Myhrvold utfordret Jørn Tore om nittiendeplassen.
Alt i alt ble det 14 dueller. Disse gikk i en runde i hinderparken, noe som vel tok et par minutter eller kanskje mindre enn det. Anders vant, Ljunggren tapte, Wollesund vant.

Over stokken

Det hele endte da med at Anders fikk tilbake femteplassen "sin", fikk en god følelse, og kunne avslutte dagen med et smil om munnen. André, stakkar, hadde 115 startposisjon og en hard jobb foran seg med å kjøre forbi flest mulig. Svensrud startet som nr 19. Meget respektabelt.

Ut i den store verden. På toppen av startbakken.

Lørdagen begynte med regn. Mye regn. Nå var starten flyttet til et annet sted, og det var intervallstart, en fører pr 10 sek. 20m tilløp, så 20m rett opp. Startbakken ble avsluttet med at man hoppet over kanten og inn på ei slette (hvis man kom opp, da).

André Wold Larsen

Pål kjemper med tømmerstokkene

Simen og jeg fordelte oppgavene som vanlig. Han var i depotet som mekaniker, jeg satt ute i løypa som sekundant med energigele, vann og bananer. Jeg satset på å følge med på speakeren, live timing og egne observasjoner for å kunne fortelle Anders åssen han lå an hver gang han passerte meg. Ved første passering så han meg ikke, jeg sto bare ved plastbandet i bunnen av Frejas bakke, den første virkelig ille bakken. Ved neste passering stilte jeg meg mer synlig, da fikk jeg fortalt ham at han var på sjuende. Når han kom for tredje gang fikk han litt gele og en vannskvett. Men sekunderinga ble helt umulig, ikke visste speakeren noe, og ikke var det noe på nettet.

Andres jobba seg framover jevnt og trutt, jeg ser på resultatlista at han varierte mellom femte og åttende plass, og endte altså på sjuende til slutt. Det var han rimelig godt fornøyd med, men kunne selvsagt tenkt seg et enda bedre resultat (som alltid).

Mr Spinnin' wheel personlig

Samling i bånn.

Innimellom dette så jeg på Sveaas, Vaarala, Grevæg, Knut Pedersen, Jørn Tore og Trym Varland som hadde tilhold rundt Redbullteltet i bunnen av Frejas bakke. Trym prøvde gang på gang, og det lønner seg å ikke gi opp. Etter minst 15 forsøk kom han opp og kunne fortsette. Lars Peder og Pål prøvde ikke, de hadde bestemt seg for at dette var et bra sted å avslutte dagens løp. Grevæg prøvde noen ganger, men jeg tror han ga det opp. Jørn Tore, derimot, ga seg ikke, han kom opp etter noen forsøk.
Mario Roman kjørte forbi til stadighet, men Magnus Thor var ikke stort dårligere. Eddie Karlsson på sin merkverdige Montesa hybridsykkel ledet så lenge sykkelen gikk, men han måtte stoppe for å skru flere ganger underveis. Eddie er vel Sveriges beste trialkjører og holdt et skremmende bra tempo både i prologen og løpet.

Eddie Karlsson

Men etter hvert ble det lengre mellom passeringene, de fleste hadde gitt opp eller plundra på andre steder enn der jeg var. Jeg hadde tre forferdelige bratte oppoverbakker innenfor et par hundre meters gange, Freja var den første og Balders bakke var den siste.

Nesten oppe! Men akk...

Der var de bløtt nederst (med bru) fin sand / sementstøv i oppgangen og kalkstein på toppen.

André klarte å dytte seg opp over kanten

Jeg tror alle måtte prøve flere ganger der ettersom det ble oppkjørt og syklene lå strødd. Jeg så ihvertfall at André og Anders måtte ta fart på nytt, det samme måtte Mario Roman og Magnus Thor. Jeg vet ikke om Ljunggren kom opp på første forsøk hver gang, men han tok etter hvert innpå og gikk forbi Magnus. Dessverre.

Magnus Thor

Jeg hadde virkelig unt Magnus den andreplassen, det gjort navnet hans kjent i Sverige dersom han hadde slått Ljunggren. Men han er ung og utvikler seg fort, så allerede neste år har han en ny og enda bedre mulighet.

Mario Roman kan sitt fag

Banen var delt inn i tre seksjoner. Sjekkpunkt 1 var der jeg sto (før den første virkelig drøye bakken, sjekkpunkt to var etter adskillig flere bakker og så var det målpassering som var slutten på den siste tredjedelen.
Til slutt var det vel 34 som klarte en hel runde. Anders (7) og André (14) var de to norske i den gjengen. Per Kristian Svendsrud hadde klart det meste av en runde (passerte andre sjekkpunkt etter 2:48), men ble diska da han dyttet sykkelen sin utenfor banen et lite stykke for å komme til depotet for reparasjon. Han endte dermed på 37.plass.

JT Wollesund kjører med JT klær som vanlig

Trym Varland (74) og Jørn Tore (93) kom nesten fram til sjekkpunkt to, men ikke helt. Dermed kom de lenger ned på lista enn f.eks Lars Peder (72)  som kjørte fortere fram til første sjekkpunkt, men som ga seg der. Pål (105) ga seg også der, men brukte lengre tid. Jon Grevæg kom på 77. plass, også på sjekkpunkt 1.

Som tilskuer er jeg litt usikker på om årets utgave av løpet var en bedre ide enn de tidligere. De annonserer det som "the hardest, meanest, toughest race in Northern Europe. Det er det kanskje, og hvis det er poenget så har de vel oppnådd hva de vil. De skryter jo også av at kun drøyt 30 førere klarte en runde. Og det er jo greit at det skal være vanskelig, nesten umulig (for mange). Men jeg tror kanskje det er litt dumt å ha hindre av en slik karakter at man ikke kan jobbe seg forbi skritt for skritt, men må ta det hele i et jafs, eller begynne helt forfra. Jeg la merke til at mange publikummere gikk før det var slutt, det ble jo lengre og lengre mellom motorsyklene som kom forbi. Men hvis førerne er fornøyde og kommer tilbake så har de jo truffet sitt publikum.

Men en ting må de få orden på til neste år, og det er resultatservicen. Når ikke engang speakeren klarer å fortelle hvem de ti beste er, da er det for dårlig. Han sa på et tidspunkt at "nå er det sju som har kjørt to runder", men ingenting om hvem de sju var. Det var kun fokus på de tre beste til enhver tid, jeg regner med at de klarte han å holde styr på uten hjelpemidler. Det gikk et par timer etter målgang før vi visste sikkert hvilken plass Anders (og alle andre) kom på. Ikke så bra.

Totale resultater.
Alle bildene mine ligger her