kvenna.net

En blogg om folk og maskiner i Kvenna Racing & Kvenna Mekaniske.

22 mai 2017

Det var det for i dag

Nå har vi lagt oss til på en stille og fin rasteplass sammen med mange andre lastebiler.
Nabobilen har et stort lass med ved. Vet ikke helt hva slags tre det er, men det lukter omtrent som ask. Så da skal vi ligge å sove i skogslukt i natt. Det blir bra.

Ca 14 mil igjen til Bordeaux. Stedet her heter Perigueux. Planen for i morra er å komme til Burgos i Spania, til vårt faste hotell på de kanter (har overnattet der 2 år på rad). På veien skal Siri ned til Atlanterhavet for å dyppe tærne nedi. Det bør vi ha god tid til, det er snaut 60mil til Burgos. 

Dagen i dag har gått bra, men det ble enda 60€ i bompenger i tillegg til det jeg beskrev før i dag.

Iveco'n maler og går. Det lyser noen lamper her og der i dashbordet, men alt er vel. Vi kjørte noen mil i kupert terreng et sted det manglet motorvei midt på dagen i dag. Da ble den varm og likte seg dårlig noen minutter. Men bare vi fikk opp farten igjen var den tilbake i god form.
I det hele tatt er det mye fint å se utenfor motorveien, men framdrifta blir så som så. Motorveiene i Frankrike er dog mer underholdende en de i Tyskland, der er det stort sett støyvolder, gjerder eller skog som stenger for utsikten. I dag har vi kjørt siste halvdel i ganske god høyde. Vi var oppe i 1000moh. Ikke dårlig å kjøre bil i terreng som er høyere enn både Knuten og Styggemann. Selv i den høyden er det veldig kupert og veien går på høye bruer mellom åsene. Fra bruene ser man ned på toppene rundt, virkelig flott (noen av oss liker ikke slike høyder, men jeg synes det er flott å se på). 
Nå er vi nok nede igjen på 2-300m tenker jeg.

Middagen i dag var baguette med spekepølse. Siri valgte croissant med frisk frukt. De hadde varm mat også, men vi kjente igjen menyen fra en stopp i fjor. Det fristet ikke akkurat til gjentagelse. Til å være et land som er kjent for god mat, er maten langs veien i Frankrike forbausende kjedelig. Men rundstykker og ost duger da det og. 

Dvs vi stoppet ved femtida for å spise. På den rasteplassen var det en ordentlig restaurant med skikkelig middag. Problemet var bare at den var stengt mellom 1400 og 1830. I den perioden spiser man tydeligvis ikke varm mat her. Så det er stadig noe å lære.

Vedlass på fransk.
En liten Iveco blant mange lange trailere