Harde tak på Knatterud

I går kjørte vi norgescup 2 i Ytre Enebakk. Løpet heter Knatterudsprinten. "Sprint" er jo vanligvis et begrep man forbinder med noe som går fort og varer i kort tid. Hmm. Les videre, så får du høre hvordan det gikk med den saken.

Hva skulle du nedi der etter da, Magnus H?

Noen hadde det veldig moro, og noen ble veldig slitne. Sjøl tilhørte jeg den siste kategorien.

Øystein hadde suksess

Magne og jeg reiste tidlig og framme ved åttetida. Vi sjekket inn og gikk ut i skogen. Det var 3.6km med stein, røtter, søle og fjell. Ingen urimelig vanskelige passasjer, men tett i tett med utfordringer. Løypa så egentlig ganske kjørbar ut, men jeg forsto at det ville bli slitsomt.
Senior, junior elite og elite kjørte noen hundre meter ekstra, og det besto i stor grad av enda verre ting, f.eks bratte oppoverbakker med kulestein.
Det var tydelig at gjengen fra Enebakk hadde lagt mye arbeid i å gjøre løypa så bra som mulig, det var kjørt på masse både her og der, og flere bruer var på plass der myrhølene var bunnløse. Og arrangementet var bra det, med mange blide funksjonærer og kiosk med mye godt.

Nils har kontroll

Dette var, som tidligere nevnt, et forenklet etappeløp. Vi startet med 15 sekunders mellomrom og hadde 2 timer til å kjøre 6 runder.

Øystein, Kjetil, Nils og flere hadde vært der forrige helg og trent, og Øystein kunne opplyse at runden tok ca 10 min. Jaja. Da burde kanskje jeg kunne klare den på ca 15? Det viste seg å være et meget optimistisk overslag. Jeg hadde ikke kjørt mer enn noen få minutter før pulsen var på max og farten var på minimum. Det var jo ikke til å unngå å tryne og å sette seg fast. Da må man begynne å løfte og dytte, og da blir man (ihvertfall jeg) fort sliten. Summen av all knotinga pluss løfting og dytting gjorde at løypa rett og slett ble for slitsom for meg. Og når jeg blir for sliten, setter jeg meg ned på sykkelen istedenfor å stå og kjøre. Når jeg sitter blir det flere feil og det hele blir bare surr. Verken farten eller rundetidene minnet mye om sprint. Kort sagt: Ingen sportslig suksess for min del. Men jeg må få takke både Tom og familien Berg for moralsk støtte underveis. Jeg var nær ved å gi opp etter to runder, men Christian og gjengen fikk meg i gang igjen. Og da gikk det (relativt sett) bedre.

Magnus B på toppen av pallen!

Men for andre gikk det bedre. Magnus Berg vant sitt første løp i Junior Rekrutt klassen og var veldig fornøyd med det. Vi gratulerer!

Øystein vant også (seniorklassen) og var også fornøyd. For hans del er det jo ikke akkurat første gangen, men moro er det lell.

Jon Svartdal kom på pallen (3.plass) i veteranklassen og strålte som en sol. Magne kom på sjuende. Steinar kom på tiende og jeg sjøl på ellevte (av 13 i vår klasse). Tom Arne var påmeldt, men var på spillejobb på natta og rakk ikke å stille til start. I Breddeklassen gjorde Jo Inge Bommen det bra, jeg tror han endte på femte.

Kjetil trives i knoteløyper

Etter oss startet senior, junior elite og elite. De hadde 3 timer på å fullføre sine 6 eller 9 runder. Det begynte bra for Felix (min lastebilkamerat fra Portugalturen) som ledet seniorklassen etter første runde. Han var noen få sekunder raskere enn Øystein. Kjetil Kvilhaug var også med, men oppladningen var nok ikke den beste. Han kom rett fra nattskift på Hellefos og sov i kassebilen på vei til Enebakk. Etter løpet fortsatte han å sove til vi reiste hjem. Til tross for dette kom han på tredjeplass i senior! Ganske imponerende.

Magnus B hopper i mål på en av sine vel gjennomførte runder.

Magnus Hoel kom noe lenger ned på lista i senior, og Nils enda litt lenger ned. Resultatene er ikke publisert enda, og jeg husker ikke eksakt hvilken plass de kom på.

Det er godt å ha nødetatene når de trengs

Men det skulle bli litt vel dramatisk etter hvert. Når vi var ute og kikket på de beste, kom det en kar med ei båre forbi. Det lå en skadet fører i skogen, og han hadde de tenkt å bære ut. Men etter en undersøkelse av ambulansepersonell og lege ble det bestemt at dette var en jobb for redningstjenesten. Så helikopteret kom og løpet ble rødflagget. Jeg vet ikke helt hvor lang tid de fikk kjørt, men jeg tror de fleste hadde kjørt 3-4 runder.
Etterpå fikk vi vite at den uheldige føreren ikke var alvorlig skadet og alle pustet lettet ut.
Etter at et langt jurymøte var avsluttet, og politiet og brannvesenet hadde reist hjem, ble det langt om lenge premieutdeling. De som hadde orket å vente kunne da få sine velfortjente premier. Men det ble en lang dag, jeg var vel ikke hjemme igjen før halv ti på kvelden.

Resultatene er ikke publisert enda, men bildene finner du som vanlig på livredd