Opptur og nedtur på Lunner (ja, det er kupert både i terrenget og livet)

Øystein med en pokal i hver hand. Sammenlagt og NC1 seier.

På søndag (1. mars) var det NC1 i steinrøysa og snøen på Lunner. Øystein, Ruth og Magnus (med flere) hadde suksess der for en måned siden, så vi håpet på gjentagelse av det. For egen del var jeg litt betenkt. Jeg har aldri likt meg spesielt godt på Lunner og forrige helgs løp på Haslemoen viste at jeg har mye å lære om kjøreteknikk på vinterføre, spesielt der det er løs snø oppå ujevnt underlag eller djupe spor. Begge deler er som regel å å finne på Lunner.

Uansett; søndagen kom og vi reiste optimistisk av sted. Ruth var ikke med, men Tom og jeg stilte fra Kvenna Racing. I tillegg var mange andre fra Kongsberg på plass. Jeg kjørte sammen med Magne og 2x Wollesund.

Været var ganske klissete, det regna så det spruta hjemme ved sjutida når vi dro. På Lunner var det tydeligvis litt kaldere, der snødde det våt snø. Vi kikka litt på ungdomsklassen, noen av dem sleit med å komme fram i snøen. Det er tungt å kjøre når du nesten ikke rekker ned og det bare spinner i snøen.

Så kom tida for start i veteranklassen. Vi var 16 stk til start, og det er uvanlig mange. Kanskje det betyr at det blir store startfelt i klassen i sommer også?

Jeg hadde litt trøbbel med å få motoren til å gå reint. Jeg var ikke alene om det (mer om det seinere). Den snille familien Berg tok ansvar og skaffet fram kondensfjerner mens jeg sto på startsletta og varmkjørte. 2 min før start var flaska på plass og Christian kunne helle i en kork med kondensfjerner på tanken min. Starten gikk og jeg kjørte i 2 timer uten å tenke mer på motorfusking. Takk for hjelpa!

Som vanlig var det mange som kjørte forbi meg på den første runden. For en gangs skyld fikk jeg en bedre start enn Magne, så han var en av dem som kjørte forbi. Jeg var rett bak Steinar Olsen i starten, men han dro ifra sakte men sikkert. Etter noen kilometer roet det hele seg ned, og jeg var alene i skauen med de som kjørte nesten like sakte som meg sjøl. Sporene ble djupere og djupere for hver runde som gikk. På Haslemoen tryna jeg mye, og sleit med å finne en høvelig metode. Nå hadde jeg bestemt meg for å prøve samme metode som jeg så folk brukte på Lunner; sitte på rumpa med beina på snøen og gasse på nede i sporet. Det funker det, men krever trening (som jeg ikke har).

Etter et par runder tok jeg igjen Steinar i den lengste oppoverbakken. Han hadde trøbbel med å komme opp. Han vinka meg forbi, og jeg fortsatte. Etter et par runder til så jeg ham igjen, nå med sykkelen lent opp mot et tre. Ising i forgasseren?

Magne tok meg igjen, Tom Arne Tok meg igjen, Jon tok meg igjen. Slik gikk  dagen. Oppe i skauen kjørte vi over en bekk. Til å begynne med var den enkel og grei, men etter hvert ble det djupere. Sjanken kjørte forbi meg rett før bekken på en av de siste rundene og bråstoppa midt ute i vannet når framhjulet traff en stein på størrelse med en fotball. Jeg måtte bare vente til han hadde kommet seg videre, men så at det sikkert var 25-30cm isvann der.

Jeg var egentlig mest fornøyd med at jeg kom til mål. Jeg er fortsatt litt usikker på om slikt slit egentlig er moro? Denne gangen var jeg sist av de som fullførte klassen min, men det var nok av dem som ikke kom til mål. På resultatlista står det 3 stk med DNF bare i veteranklassen.

Beste lokale i veteranklassen var Tom Arne Wollesund på 5.plass! Imponerende. Magne kjørte skikkelig fra meg denne gangen og tok meg igjen med nesten to runder. Jon Svartdal kom på åttende i denne klassen.

I B2 kom Jørn Tore Wollesund på en imponerende 6 plass, totalt 2 min foran storebror. Her kom Magnus Berg på 13, Pål Øen Hansen på 19 og Jo Inge Bommen på 23.

I C klassen debuterte Kent Jordan med en syvendeplass og var fornøyd med det.


Så kom det neste løpet med B1, Elite og Junior. Det snødde like mye, sporene var djupere og vanndammen i skauen hadde blitt djup. Ordentlig djup viste det seg etter hvert. Tom hadde som meg fuskeproblemer på startplata, men han hadde allerede hatt i kondensfjerner. Vi diskuterte litt, og fastslo at han fikk komme inn etter en runde og bytte plugg om det ikke ga seg. Han fikk en OK start, så Magne og jeg hang i depotet og ventet. Og ventet. Langt om lenge kom Tom gående, han trengte en ny plugg. Fram med delelageret, og ut i skauen med pluggnøkkel og plugg. Etter nesten en time kom han inn til første passering. En sjekk av resultatene så langt avslørte at han lå sist i B1, men at også andre hadde trøbbel. Vi ble enige om at han skulle kjøre en runde til for så å sjekke om det var vits i å fortsette, eller bare sette sykkelen foran målstreken å vente til tida var ute. Det varte og det rakk. Etter hvert kom Jostein Stenberg i depotet og fortalte at Tom sto ved bekken med drukna sykkel og lurte på om vi hadde startgass? Vi fortsatte å vente. Jan Erik Biringvad passerte på ganske gode rundetider, men så ble også han borte. Etter lang ventetid kom han inn, samme skjebne, vann i bekken, men han hadde klart å starte igjen etter lang tid. Dermed fikk han fullført, og fikk NC poeng. Det fikk dessverre ikke Tom. Han fikk derimot sin andre DNF i karrieren, og transport med traktor.

Ikke moro å kjøre traktor på denne måten.

En som hadde grunn til å være mer fornøyd, var Øystein. Han ledet fra start til mål i B1, og tok sesongens andre seier (av to starter).
Dermed vant han også vintercupen sammenlagt. Vi gratulerer!
I samme klasse kom Jostein Stenberg på 8 og Jan Erik Biringvad på 12.

Alle  resulatater finnes på mylaps