kvenna.net

En blogg om folk og maskiner i Kvenna Racing & Kvenna Mekaniske.

20 mai 2019

På vei hjem

Nå sitter jeg på toget mot Paris. Ca tre timer igjen. Anders er på vei mot Graz i Østerrike med lastebilen. Den skal stå der ei ukes tid før han reiser til Ertzberg. I mellomtida er det jobbing hjemme i Norge.
Finnen Aleksi som vi traff i Portugal og som hjalp oss i hele går velger en annen metode. Han bor i kassebilen sin og siger langsomt mot Ertzberg. I dag reiste han ved åttetida og skulle sørøstover mot en nasjonalpark. Han bruker nok ei ukes tid på komme seg til Østerrike.

Løpet i Frankrike var en ny erfaring for oss alle. Dette er enduro på et noe høyere nivå enn vi er vant til. Dette løpet er det umulig å gjennomføre alene, selv med bare en hjelper hadde blitt vanskelig. Så vårt team med to førere og to mekanikere var egentlig minimum av det man trenger for å kunne kjøre. Heldigvis startet Anders og André med kun et minutts mellomrom og de kom inn til sjekkpunktene omtrent samtidig. Når begge hadde fått det de trengte av mat, bensin, hansker, briller og reservedeler kjørte de gjennom sjekkpunktet med et minutts mellomrom igjen. Når de gjorde det, kastet vi oss i bilen og kjørte videre til neste sjekkpunkt. Sandra kjørte, navigerte og brakte oss i posisjon. Ut med kanner og delevasker, inn med søppelsekker i setene i leiebilen. Hvis de hadde god tid, satt de i leiebilen med motoren i gang og varmeapparatet på full guffe. Kliss våte.

Som regel kom vi først til sjekkpunktet, men ikke alltid. Et par ganger sto de og venta på oss. Så var det samme rutine med bensin, mat, briller, hansker, varme og evt skruing. Det skjedde heldigvis ikke stort med syklene underveis. Vi bytta et par bremseklosser, en knekt hendel og o-ringer på et eksosanlegg. Det må vel bety at syklene var rimelig bra preparert før hver dags kjøring.

Når de hadde kjørt gjennom dagens siste sjekkpunkt, kjørte de til nærmeste sted for bilvask og spylte av syklene. Så kom de inn til depotet hvor jeg hadde gjort klart Rabaconda dekkomlegger (en til hver), dekk med mousse, verktøy, bensinkanner og delevasker. Så hadde vi halvannen time på å få gjort alt. Vi bytta luftfilter og bakdekk hver kveld og framdekk etter andre dag. Så var det gjerne noe småfiks i tillegg. Fylle bensin og tilbake til parc ferme. Imens hadde Sandra laget mat, fyrt opp ovnen og når alt var gjort kunne de gå inn i en varm bil og få varm mat. Ganske populært etter åtte timer i regn og 8-10 grader. Om kveldene var det vasking og tørking av klær for å være klare til neste dag. Mat skulle prepareres og klær og briller skulke fikses.

Hektiske dager, men moro. Spesielt moro siden det resultatmessig gikk ganske bra, Anders endte på 42. plass totalt og hadde noen enkeltresultater i topp 30 på fartsetapper. André endte på 67 plass. I klassen sin (E3) endte de på hhv 10 og 13.
Jeg synes vi i teamet kam være stolte av vår felles innsats. Og jeg er veldig glad for at Aleksi hjalp oss søndagen da Sandra ikke kunne være med.
Bilder kommer når jeg kommer hjem.