kvenna.net

En blogg om folk og maskiner i Kvenna Racing & Kvenna Mekaniske.

14 oktober 2019

Norges råeste, 2019 utgaven

Joda! Atter et artig løp i Kjørstadgrøfta. Flott vær, mange tilskuere fra bygda, fra klubben og ellers. 44 deltagere.

For min del begynte det egentlig på lørdag. Noen andre har jo vært på dugnad og ryddet, bandet osv. Jeg skulle bare testkjøre løypa litt. Det er jo slik at dersom jeg klarer det, så er løypa grei.
Det hele begynte med et smell på første runden på lørdag, jeg gikk nok litt tidlig av gassen i "wall ride" og havna i bunnen med et smell da framhjulet glapp fra kanskje en meters høyde. Slo meg litt, hakk i hjelm og kneskinner, vondt i ribbeina på venstre side. Jaja. Kjørte noen runder til sammen med Tormod, da gikk det bedre. Ellers var løypa glatt, men fullt kjørbar. Men vi forsto jo at det ville bli leirete og sølete på søndag.

Søndagen kom med sol og fint vær. Jeg kom ganske tidlig, og rusla rundt i løypa for å manne meg opp. Må innrømme at jeg var uvanlig nervøs før start, følte meg slett ikke trygg på at dette skulle gå bra.
I år var 50cc på gårdsplassen

Men før vi kom så langt som til voksenstarten, var det barna som skulle kjøre. Vi har fått en stor gjeng med 50cc-kjørere nå, skikkelig moro å se at det stadig kommer nye ansikter. På Heistadmoen  var det vel 12, nå i Kjørstadgrøfta var det 6 stk. Slett ikke dårlig på et klubbløp, det var faktisk den største barneklassen. Så var det 4 stk i 65cc og tilsammen 7stk 85cc, fordelt på barn og ungdomsklassene. Til sammen 5 jenter, det er også veldig gledelig. Blant oss voksne var det 0 damer i år, men vi håper på at det kommer noen neste år. Ruth fikk tyn av speaker Atle for å møte opp uten sykkel, vi håper det blir mer å se til henne (med sykkel) neste år. Kanskje Nora også stiller neste år, og kanskje også andre.
I 65cc gikk det unna på halmstubb og leire

Så tilbake til saken, dvs egen opplevelse. Vi stilte til start, vi var vel 27 til start. Vi har vært flere tidligere, men med det føret det skulle bli, var det nok greit at vi ikke var flere. Alle stilte på ei rekke, og starta samtidig. Jeg fikk en veldig god start, var langt framme de første meterne. Men, som vanlig, slo jeg litt av inn mot første sving, jeg hadde ingen ambisjoner om å knive om plassene der. Jeg la meg litt godt ut i yttersving, og rett på innsida av meg kom et par som hekta i hverandre.

Som sagt, halmstubb og leire.
Det ble litt kaos, men jeg unnslapp elegant siden jeg kjørte yttersving. Allerede på halmstubben var det glatt, 65cc og 85cc hadde jo kjørt opp spor. Jeg fant fort ut av frambremsen ikke akkurat var min venn på det føret, men unngikk å tryne. Inn i skauen, ned mot brua. Der var jeg ikke alene. Folk på kryss og tvers (som det skal være). Jeg kom meg greit forbi, og opp bakken. Følte egentlig at det gikk ganske greit.
Fullt trøkk i 85cc
Over neste bru, ned til de små tromlene, over dekkene og tromler, dekk, stokker og snu nede ved veien. Oppover igjen, dette går bra. Rundt wall ride. Fortsatt går det bra. Ned på jordet igjen, ny runde. Og enda en. Da skjer det. Etter en grei passeing over brua og røttene klemmer jeg til opp bakken. Har planen klar, har kjørt samme spor flere ganger allerede. Men nå har hele bakken på en måte gått i oppløsning. Mister all fart, og rota på toppen står plutselig 15cm høyere enn i forrige runde.
Har ikke sjangs til å komme over.
Søle, røtter, glatt. Kaos.
Heller ikke til å bære sykkelen opp. Ergo må jeg rygge ned igjen på flatmark, for å ta ny fart. Eirik Bøhm står oppe i bakken og dytter/løfter/spinner Kawa 450. Da kommer tvilen. Kan jeg klare det? Må bare hvile litt... På lørdagen kjørte jeg helt til høyre for alle sporene, det gikk fint. Etter noen minutters hvil prøver jeg det. Sjanseløs. Bare mokker. Løs jord oppå vått lauv gir dårlig feste. Snu og kjøre ned igjen. Eirik Bøhm står fortsatt oppe i bakken og dytter Kawa 450.
Dagens innsatspremie. Kawa450 i søla er ikke enkelt
Jeg betviler egne evner. Alle kjører forbi. Mange ganger. Jeg innser at slaget er tapt, dette ender på sisteplass i klassen. Ikke akkurat uvanlig, men man har jo trua før start. Men etter hvert kommer Bøhm opp og jeg innser at jeg må prøve en gang til. Klemmer til, helt til venstre denne gangen. Kommer over med framhjulet og velter. Men er så langt oppe at jeg klarer å løfte Gasgasen over kanten og opp. Ingar Fjeldheim kommer opp ved siden av meg, Martin Aakre rett bak. Ingar steiler, vrir sykkelen rundt og lander på Martin. Eksosanlegg ute av posisjon, totaktslyd over hele Hvambsida.
Jeg hviler mens Øystein og Brummund raser forbi
Vel, jeg er oppe, kjører nedover, ganske sliten. Klarer å velte i dekkhaugen, alt er såpeglatt når framhjulet er fullt av leire. Nora kommer gående, hun er på leteaksjon. Ingen har sett noe til meg på en halvtime. Jeg er i live fortsatt.

Jeg kjører ikke veggen denne gangen (etter erfaringa med dekkene og glatt framhjul). Vel oppe på jordet får jeg se Ruth. Et utmerket påskudd til en ny stopp. Skal jeg bare henge rundt der til Roar kommer med flagget? Men det er jo et kvarter til, det blir litt for dumt.
Letemannskaper fant savnet 59-åring i god behold
Kø nedover, kø oppover
Ruth pisker meg videre. "Ta en runde til, Anders!" Ja vel, da. Ned forbi mål, ut på ny runde. Rundt på jordet i sneglefart, ned bakken mot brua. Går greit over røtter og stubber. Treffer Morten Bjerknes der nede, han har funnet seg en tilskuerplass på første rad. Gliser av oss som sliter i søla. Han lover å bli med til neste år, da er han 50.

Så er spørsmålet, hvilket spor skal jeg prøve denne gangen? Ser ut til at det høyre funker best nå. Magne passerer enda en gang og kjører høyre spor. Steinar likedan.
Litt sliten, Ingar?
Og selvsagt Tom Arne. Flere ganger. Helt ustoppelig. Samt alle de andre. Men Ingar har satt fra seg sykkelen uten eksosanlegg, tatt av seg hjelmen og er hjelpemann på toppen av bakken. Knut er også der. Uten hjelm. Med slike folk på toppen er det lett å få litt selvtillit tilbake. Ergo klemmer vi til i høyre spor. Og det går, ihvertfall nesten helt opp. Et røsk fra Ingar, og jeg er på vei videre. Samme prosedyre neste gang. Og neste gang. Så, endelig, rutete flagg. Takk og pris.

Marcin kom på 9. i senior
Imens dette foregikk, var det jo noen som kjørte hele tida. Becker'n vant med 25(!) runder. Sjøl kjørte jeg seks. Aleksander Kalbekkdalen vant juniorklassen, 23 runder. Kjørte veldig bra, sykkelen gikk hele timen. Jeg skrev at den gjorde det på KGN også, men der hadde det visst vært noe kluss allikevel. Ikke motoren den gangen, men en avhoppet / fastkilt kjede osv. Aleksander er god, og blir stadig bedre. En annen som er god, er unge Herman Ask. Hyggelig ung mann som kom på tredje totalt med 21 runder, rett foran Kjetil Kvilhaug. Gamle mannen klarte 21 runder han også og var strålende fornøyd.
Becker'n kjører rett opp

Nestemann på lista var kanskje ikke så fornøyd. Øystein punkterte etter ei stund, og hadde en runde som tok 11 minutter. Men kom allikevel på tredjeplass i senior, rett foran Magnus Hoel. Deretter Roms Dal, Nils Nedberg og Brummund Dal. Brødrene Dal kjørte begge veldig bra. Og det var det mange andre som også gjorde. De fleste, faktisk. Eller vel egentlig alle sammen? Vi hadde det ihvertfall moro.
Grunneier Kjørstad beundres av naboene

Klubbmester!
Men kanskje Knut ikke hadde det så moro hele tida, han slo seg litt mer enn det som er stas. Han ble også et offer for veggen, men gjorde det noe mer avansert enn å falle rett av pga for lav fart slik jeg gjorde. Han kjørte over kanten og rett i et tre før han falt til jorden. Huff og huff. Siri så det, hun ble ganske forskrekka. Men Knut fikk samla seg sammen og kjørte videre. Men stoppa rett etterpå, tok av seg hjelmen og hjalp andre. For en fyr! Mange andre hadde vel trolig hatt nok med seg selv etter en sånn smell.

Til slutt må det takkes. Takk til Stina og Øystein som stiller hus, hage og bakgård til disposisjon, år etter år. Dessuten er de jo meget sentrale i det meste som foregår. Samt Øysteins foreldre. Og naboer / grunneier av halmstubbjordet og skauen. Takk til alle i kiosken. Alle andre funksjonærer. Speaker og tidtager. Til alle som møter opp og gjør dette til en folkefest på Hvambsida. Det er vedig moro å være en del av dette.
Spesielt vakker kioskdame

Alle bildene er selvsagt på Livredd. Se, nyt og lær. Lær om hvor fantastisk moro man kan ha det i søla, selv om man er voksen.
Resultatene er på speedhive
Brødrene Dal

Navn: Bodil. Yrke: Endurohund