Det store marerittet, avlutningsløpet i NESS

I går kjørte vi det store marerittet på Rudskogen. Når jeg ser på bildene som Simen Bekjorden har tatt, ser det jo riktig så koselig ut, med sol, søle og endurokjørere. Sjøl hadde jeg en litt annen opplevelse av det hele. 

Jørn Tore

Jeg har bestandig likt meg på Rudskogen, løypene er fine og folka er trivelige. Men i går ble det litt for vanskelig for meg, og jeg mista motivasjonen. Begynte å bli redd for å ikke klare det og ikke komme til mål i det hele tatt. Dermed feiga jeg ut etter en runde og venta i depotet til målflagget kom fram. Nå i ettertid angrer jeg på at jeg ikke prøvde litt mer. Det føles litt som om jeg ikke var ordentlig med i løpet når jeg ikke prøvde litt hardere. Men gjort er gjort og spist er spist. Konklusjonen må jo være å trene mer i krevende terreng. Nå kom jeg riktignok på andreplass i klassen over 60 år og fikk min pokal, men jeg synes ikke jeg fortjente noen premie for min innsats i går.

Nils danser gjennom søla

Men de som kan det, de koste seg. André Wold Larsen vant hele greia foran PK Svendsrud og Martin Hovin. Alle disse er jo gode ekstremkjørere og fikk betalt for det. Sveaas, Tom Arne, Nils og andre lokale som liker slike utfordringer koste seg også og skrøyt av løypa. Den veksla mellom en ikke altfor komplisert ekstrempark med dekk, stokker og flere stokker til raske traktorveier og altså denne sølete, myrete skogen de har der nede i andre enden av Viken fylke. Disse skogspartiene var delvis ganske nye, delvis i kjent terreng. Men alt gikk motsatt vei av det vi har kjørt før, så da blir selv de kjente partiene nye og utfordrende. For de som ikke hadde gått løypa kom nok noen veivalg litt brått på. Nesten alle steder man skulle opp en kant var det flere muligheter, men ikke lett å velge når man bare står i bunnen og kikker opp. Sjøl gikk jeg det jeg rakk, kanskje ca en tredjedel.

Selv ikke Aleksander hadde 100% kontroll

De mest kronglete stedene der jeg ikke hadde gått, parkerte jeg rett og slett sykkelen og gikk fram noen meter for å sondere terrenget før jeg kasta meg uti. Resultatet for min del var at det gikk veldig tregt, men at jeg ikke plumpa uti steder jeg ikke kom opp igjen med egen hjelp. Jeg kom også opp alle kantene på første eller andre forsøk, men jeg ble stående i kø og også for å hvile ganske mye. Et sted satt jeg fast i ei myr i noen minutter, et annet sted fikk jeg kilt en passe stor, spiss stein opp mellom motor og bakhjul. Tok litt tid før jeg klarte å komme videre. Dermed var framdrifta så som så. Jeg hadde neppe kommet særlig mer enn halvveis på runden før Tom Arne passerte meg for andre gang og kunne opplyse om at min neste runde ville bli mye verre, løypa var ikke til å kjenne i gjen. Takk for opplysningen!

Tom Arne velger et tørrere spor enn Bjørn

Av oss fra Kongsberg og omegn gjorde Aleksander Kalbekkdalen en god figur og endte på fjerdeplass i junior, 7. plass totalt. Lars Peder Sveaas presterte årsbeste og var veldig fornøyd med sin 5.plass i elite og 11. totalt. Nils Nedberg fikk 6. i 30-39 år og 25.plass totalt. Tom Arne som er veldig god i slikt terreng, kom på 7.plass i 50+ og 34. totalt. Lillebror Jørn Tore kom på 5. i 40-49 år og 41. totalt. Martin Aakre på 40 total (12. i klassen 30-39). Bjørn Sønstebø med ny fjæring kom på 11 plass i 50+, 54.plass totalt. Kjetil Klausen kom på 10. i sin klasse (over 40) og 64. totalt. Thomas Smeland gjorde det skarpt i C-klassen i de forrige løpene, men har nå tatt skrittet opp og debuterte i 30-29 klassen med en 22. plass og 69 totalt. Knut Einar Pedersen krasja og slo seg fælt, men presterte allikevel en 15 plass i 40-49 og 73 totalt. Stein Tore Johnsen kjørte C-klassen og gjorde som meg, han ga seg etter en runde. Steinar Tingvoll kjørte runde etter runde, men fikk DNF fordi han ikke kom i mål før respittida var ute.

Bjørn kjørte bra

 

Simen Bekjorden tok masse flotte bilder. Alle bildene ovenfor er tatt av ham.

Resultater for løpet finnes på Speedhive som vanlig.

Siden dette var siste løp i Norsk Enduro Super Serie, var det også premieutdeling for NESS. Og der gikk det bedre for min del. Vi var flere herfra som kom på pallen der. Mikkel vant eliteklassen, selv om han ikke kjørte marerittet. Han vant jo både Flittig og Tiurleiken. 

I junior vant PK Svendsrud foran Aleksander Kalbekkdalen. 

Kjekk  norsk ungdom: PK (1) og Aleksander(2)

 

Kenneth Bang vant "sin egen" serie. Nils på andre

Nils kom på andreplass i 30-39 etter Kenneth Bang som på mange måter er primus motor for NESS. På tredje kom Atle Gjesdal.

 Sjøl fikk jeg andreplass i 60+ etter Vidar Asbjørnsen. Asbjørn Sletholt stilte ikke på Marerittet, men kom allikevel på tredje. 

Komplette lister fra NESS er ikke publisert enda, så det får vi komme tilbake til.

De glade 60 åringer på pallen. Asbjørn kom på tredje

Mer om Haslemoen Extreme, nå med rundetider

Nå i kveld kom heldigvis rundetidene. Da ser vi at mine antagelser fra i går ikke var så helt ville.

Oss seniorer: Peer kjørte på 43, 40 og 43, Steinar 50,51 og 51 mens jeg hadde 55, 54, 55, 54. Alt i hele minutter.

Mikserne: Kjetil: 41, 38 og 42 (med krasj), Nora : 1.04, 1.00 og 1.02 og Lars: 43, 42, 43 og 49 (med punktering). 

Lone Wolf: Falk:  52, 45, 43, 41 (Snakk om forbedring!) Tord : 51, 46, 48 og Arild: 59, 56, 59.

Nils & Martin kjørte alle rundene (12 stk) mellom 37 og 42 og kom i mål et drøyt minutt før Shercolaget.

Irene kjørte første Shercoetappe

Shercoistene hadde rundetider mellom 47 (Irenes åpningsrunde) og 38, de fleste rundene var på 38,39 og 40. De kjørte 12 runder, to mer enn oss tre andre lag.

En annen artig ting å merke seg er at Bjørn Sønstebø kjørte like mange runder aleine (!) som vi tre lagene, altså 10 runder. Han kom i mål 4 minutter etter oss og 2 minutter etter Lone Wolf, etter å ha kjørt aleine i 8 timer! Ganske imponerende, om jeg så skal si det selv.

Alle de tre beste herrelagene kjørte 15 runder, men beste rundetid var 29:48.380, satt av mikslaget Team Bluecrew, men jeg vet ikke av hvem av dem. Bluecrew kjørte 14 runder.

 

Hobbygutta tok starten, og seieren 8 timer seinere

Sander Sølvberg tok starten i dakarklassen

 

 

Stafett på Haslemoen sett i et Kongsbergperspektiv

I går kjørte vi stafett på Haslemoen. I 8 timer! Og vi, det var fire lag fra Kongsberg pluss Tom som var med på "Motorsyklisten Team Sherco" sammen med Irene Askeland og Erik Falla (alle naturlig nok på Sherco). Samt noen ekstra harde karer (Tom Arne, Bjørn Sønstebø, Jon Svartdal, Pål Anders) som kjørte Dakarklassen, dvs de kjørte aleine i 8 timer. Det var totalt 27 i Dakarklassen for menn samt 3 damer, 4 mix-lag (dvs med minst ei dame på laget) og 18 reine herrelag.

Lone Wolfs trener gir gode råd til vår startmann Peer

Jeg kjørte på Kongsberg senior sammen med Steinar Olsen og Peer Bakke. Den opprinnelige tanken var å kalle laget for bestefedrene med Magne som tredjemann, men han er jo så uheldig å ha blitt syk så han måtte bli hjemme. Ergo hyrte vi inn Peer som tredje (og yngste) mann og hadde fullt lag. Det var også et lag som het Kongsberg Mix 1, med Nora, Kjetil Kvilhaug og Lars Olsen. Neste Kongsberglag var Lone Wolf, med Falk Aasen, Tord og Arild Finstad. Så var det laget "Pung-svætt" med Nils Nedberg og Martin Aakre. Den oppmerksomme leser kan altså fastslå at vi var 3 sett "far og barn", veldig artig! Riktignok er ikke barna barn lenger, men veldig artig likevel. Lone Wolf hadde også med egen trener, Knut Aasen, så med ham var vi 4 "far med barn".

Vi reiste oppover på lørdag ettermiddag. Dvs Tom reiste tidlig lørdag morgen. Han er jo ung og sprek, så han kjørte to dager på rappen. Han kom på åttende i klassen sin på lørdag. 

Nora får gode råd før første runde

Nora og jeg lå i lavvo med vedovn. Lavvoen ble et lite samlingspunkt på lørdag kveld, det var ganske kjølig utendørs. Jeg prøvde å steike vafler, og det gikk sånn tålig bra. Mye fastbrenning og mye svidd smør i lufta. Men vaflene (eller smulene) var ganske gode. Familien Olsen med Kvilhaug lå i en annen lavvo, også med ovn. Tom lå i bilen med Webasto ovn, mens Nils og Martin måtte greie seg uten fyring.

Peer og Lone wolf leide et gammelt hus (drengestua) og sov i senger.

Søndagen kom med fint vær og spente ansikter. Nora lurte litt på hva hun hadde begitt seg ut på. Kjetil lurte litt på åssen det ville gå, både med Nora og RM 125'n hennes som tross alt er 20 år gammel. Men vi fyrte opp i ovnen og fikk i oss en havrebasert frokost. Så var det å rigge til depotet, starten gikk allerede kl ti. Vi skulle jo kjøre i 8 timer, og da må man begynne fra morra'n. 

Når klokka ble ti kunne vi ane en viss amperhet blant arrangørstaben. De kikka på klokka og kikka bortover veien. Hvor ble det av ambulansen? Uten ambulanse og sanitetspersonell, ingen start. Men de kom da etter hvert, og løpet kunne starte, noen minutter forsinka. 

Vi måtte gå i depotet

 

Vi hadde Peer på første etappe, Lone Wolf hadde Falk, og for mikslaget kjørte Kjetil. Nils åpna for de svette. Herifra og ut fulgte jeg lite med på hva som skjedde rundt oss, vi konsentrerte oss om "våre" fire lag. Nils og Martin skilte seg snart ut som noe kjappere i rundetidene enn oss andre, så de ble i en klasse for seg. Men vi andre tre lagene kjørte ganske likt utover dagen. På andreetappene var det Nora, meg og Tord som kjørte. Alle lagene var enige om å bytte fører for hver runde, ingen var spesielt lystne på å kjøre to runder på rappen. Runden var 22 km og tok 40-50-60 min for sånne som oss. For andre (som f.eks Even Heibye, Kevin Burud osv) gikk det på rundt en halvtime. 

For familien Hørtvedt var det ekstra stas at Nora alltid kjørte ut noen få minutter før meg, siden Kjetil var litt raskere enn Peer. Så Noras oppgave var da å holde unna, og min var å ta henne igjen. Et eget lite lokalt race i racet. Jeg klarte det alle tre gangene, men jeg brukte stadig flere kilometer før jeg så ryggen hennes. På tredje runden kom vi så godt som samtidig inn til veksling. Jeg sendte ut Steinar og Nora vekslet med Lars. Så var det familien Olsens tur til samme type race, Lars skulle ta igjen og kjøre fra sin far. 

Mikslaget: mens Lars kjører tar de andre en hvil

Når Kjetil kom inn på tredje runden så vi med en gang at noe var feil. "Nå har Kjetil slått seg" kunne vi lett se. Forklaringa var grei: Han hadde utført en tryning av internasjonal klasse, smelt i ei furu og fått skuldra ut av ledd. Men han hadde jo et lag å kjøre for så han kunne ikke gi seg. "Jeg gjorde slik de gjør på TV" var forklaringa; Å løpe mot det samme treet og smelle skuldra tilbake på plass. Så opp på sykkelen og videre i løypa. Nora hoppa på sykkelen og dro av sted. Så, like etterpå kom Peer og jeg kunne igjen oppta jakten på min datter.

Kjetil var hos ambulansefolka og fikk litt smertestillende og rusla tilbake til sykkelen. Da kom stevnelederen etter ham og poengterte at det var slutt på kjøringa for hans del. Nja, sa Kjetil, nå har jeg jo fått smertestillende, så da går det jo fint! Men da fikk han en pekefinger i brystet og klar beskjed: "Hvis du kjører mer nå, så disker jeg hele laget!" Så da så.

Alt i alt så seig mikslaget ifra, vi seniorene ble stadig litt lengre (noen minutter pr runde) bak. Lone Wolf hadde en litt annen fordeling med Arild til slutt. Så der kjørte Peer fra Falk, Tord tok innpå meg og kanskje av og til forbi, mens Steinar kjørte litt fra Arild. Alt i alt ble Lone Wolf etterhvert etter oss, og etter 3 runder på hver ledet vi med et kvarter på dem. Men da skulle jeg kjøre siste runden, og Falk skulle kjøre for dem. Falk hadde altså i oppgave å ta igjen meg med 15 minutter, og kjørte fantastisk bra. Han greide det nesten, det skilte bare to minutter ved målgang. For mikserne kjørte Lars to runder til slutt, punkterte på siste runden, men hadde allikevel ikke noe problem med å bringe laget til mål, 13 min foran oss.

Fjerdeplass i miksklassen!

 

Fantastisk moro! En dame i depotet uttalte at "dette er jo ikke akkurat VM", men det var jo der hun tok feil. Det var faktisk VM, med to deltagere; Lone Wolf og oss, kunne Peer fastslå. Så slik gikk det til at Peer, Steinar og jeg vant VM i går.

Det er dessverre ingen komplette lister med rundetider tilgjengelig, så det er litt vanskelig  si helt hvordan det gikk til. Men grovt sett kan vi kanskje si at Nils og Tom kanskje var nede mot 35, Martin, Kjetil og Peer kjørte på rundt 40 min, Lars ca 45, Steinar ca 50, jeg 52-56, Arild omtrent det samme og Nora kjørte på 1.00, 1.02 og første runden var 1.04 (i følge hennes egen klokke). Tord og Falk vet jeg ikke, men Falk bruke ca 41 på sin fantastiske sisterunde. Skal jeg tippe, vil jeg si Tord kjørte på ca 45. Mye bra kjøring og mange fornøyde folk.

Shercogjengen tok andreplass i miksklassen, Kongsberg mix fikk fjerde. 

Nils&Martin kom på åttendeplass av 18 lag, vi kom på 16 og de ensomme ulvene kom rett bak oss.

Når jeg kom inn fra min andre runde så jeg Tom Arne reise hjem, så han kjørte 4 runder og ga seg. Bjørn kom inn som nr 15, Jon som nr 24 mens Pål Anders tok tredje etter Kevin Burud og Andre Wold Larsen. 

Sluttresultatene er på speedhive, men altså kjemisk fritt for rundetider, antall runder eller andre detaljer. 

Vi avlyser Kongsberg Grand National

 

Det blir ikke noe KGN i år. Vi hadde et møte om saken i går, og besluttet at vi avlyser. Det ser ikke ut til at det blir tillatt med mer enn 200 på arrangementer på en god stund enda, så da må det bli slik.

Vi har sendt følgende melding til NMF, den publiseres nok i løpet av dagen:

NMK Kongsberg bestemte på et møte i går å avlyse årets enduroløp, Kongsberg Grand National. Løpet skulle gått 26.9 og være det tredje løpet i NESS serien i år.

Møtet ble avholdt på bakgrunn av de siste ukers utvikling i koronasituasjonen, og signaler fra regjeringa om at det ikke blir åpnet for mer enn 200 personer på arrangementer.

"Vi synes det er veldig leit. Vi vet at mange har gledet seg til dette løpet. Vi ønsker å arrangere løp for store og små motorsyklister, med publikum, i henhold til gjeldende smittevernregler. Når vi nå ser at dette blir vanskelig ser vi ingen annen utvei enn å avlyse og satse mot 2021 i stedet. Ta vare på helsa!" sier Ruth Ramberg i arrangementskomiteen.

Snart på vei til Tiurleiken

Tom og jeg pakka bilen i går, og så fort arbeidsdagen er over setter vi kursen sørvestover. Vi er godt over 20 stk fra NMK Kongsberg, med elitekjørerne Øystein og Mikkel i spissen. Becker'n har fortsatt problemer med hender / armer etter NM, og holder seg hjemme.

Det er bra med folk påmeldt, akkurat nå er det 199 på lista! Dette er det største antall påmeldte på noe løp jeg har vært med på i Norge. Taket er satt på 200 pga pandemien. 

Sjøl satser jeg på premie i 60+ klassen. Burde være innen rekkevidde siden vi er bare 3 påmeldte, og det er 3 premier i hver klasse :-)

Regner med at Tom også kan gjøre det bra i den mye større 30-39 klassen, der er det 34 påmeldte. Tom kjører fort nå om dagen, og har en sykkel som funker veldig bra.

Den største klassen er 40-49 år, der er det 50 deltagere. Jeg har aldri sett maken.

Det er meldt oppholdsvær hele helga, og tildels veldig varmt i morgen når vi skal kjøre. Løypa er våt og fæl, men jeg tror det blir moro. 

Sjøl har jeg nye dekk både foran og bak, men så når jeg satte sykkelen inn i Toms bil at jeg nok burde vært litt mer nøye med forberedelsene av sykkelen. Jeg har kjørt ca 60 timer på den siden siste vinterservicen, det er mer enn jeg pleier. Jeg må kanskje gjøre en litt større service når jeg kommer hjem igjen, før løpene på Haslemoen om 3 uker.

Andreplass i klubbløpet!

Jeg satte ny pers i klubbløpet på Lampeland i går. Kom faktisk på andreplass selv om det var mer enn to deltagere i klassen. En helt ny og spennende opplevelse for meg.

Varm og sliten bestefar på vei mot suksess

Været var varmt, løypa var ny og stemningen var god. Løypa fortjener skryt. Tom og Tom Arne hadde brukt noen timer i skauen og funnet på mye nytt. Jeg likte det!
Jeg var aktivitetsleder når 65cc og 85cc kjørte, så hadde lite tid til forberedelser for min egen del. Jeg hadde tatt med meg den gamle Airhoh Aviator hjelmen min, den er den luftigste jeg har. Men 2 min før start gikk det opp for meg at jeg jo har demontert drikkeslangen fra den, så sto valget mellom å kjøre med luftig hjelm og fomle etter slangen fra Camelbaken hele tida, eller en litt tettere hjelm og kunne drikke vann uten trøbbel. Jeg valgte det siste. løp tilbake til bilen og bytta hjelm. Heldigvis var jeg fortsatt aktivitetsleder, så starter Tormod måte vente til jeg var tilbake og ga klarsignal.

Totalvinner Becker'n

Starten gikk, og junior og seniorklassene dro av gårde. Vi i veteranklassen sto igjen og venta på neste start som gikk noen få sek etter. Jeg fikk den verst tenkelige starten, hadde glemt å skru på bensinkrana! Så dermed var jeg 200m etter de andre allerede før det hadde gått et minutt. Kjørte aleine inn i skauen, men tok igjen Christian Berg halvveis inn i runden. Så gikk det slag i slag, eller rettere sagt runde for runde. Becker'n passerte, Aleksander og Øysten passerte. Gang på gang. Mange andre også. men jeg tok faktisk også igjen noen, så stemningen inni hjelmen steg etterhvert noen hakk. De samme gjorde temperaturen inni der. Jeg drakk vann, men ble urimelig sliten etter som rundene rulla på. Plutselig fikk jeg se Magne foran meg i løypa. Overraskende! Jeg tok ham igjen og passerte. Skulle jeg klare å unngå sisteplassen (som er min vanlige posisjon i det selskapet) ? Så passerte Steinar meg. Humøret sank litt. Altså hadde han tatt meg igjen med en runde... Men ikke lenge etterpå så jeg Steinar igjen. Da klarte jeg å ta ham igjen og passere. Jeg stirra intenst etter Tormod og målflagget hver gang jeg kom mot mål, men huff, det var enda en runde i varmen. Og enda en... Men så, til slutt var det over. Lenge siden jeg har vært så sliten!

Tom kunne være fornøyd, både med løypa og egen innsats

Jeg fikk slept meg bort til bilen og Siri helte ei flaske vann over hodet mitt. Sakte men sikkert kom jeg meg igjen. Så, når bevisstheten vendte tilbake, viste det seg at Steinar hadde vært i depotet for å kjøle seg ned. Ergo hadde han ikke tatt meg igjen med en runde, og jeg hadde slått både ham og Magne i klubbløp! Det er som sagt første gangen.

Jacob Linstad, 85cc

I seniorklassen ble det favorittseier til Becker'n, en andreplass til Øystein og tredje til Magnus. Tom kom på fjerde foran Per Erik.
Junioroppgjøret endte med overraskende seier til Robin Martinsen, Aleksander på andre. Jon vant vetaranklassen.

Magnus Fjeldheim, 85cc

I 65cc og 85cc var det ikke tidtaking, men alle 4 (Magnus, Jacob, Jakob og Storm) så ut til å kose seg og alle kjørte veldig bra. Jeg var litt engstelig på forhånd om 85cc løypa i skogen skulle være for vanskelig, men de klarte den helt uten noe trøbbel. Flinke gutter!

Ekte idrettsglede! 65cc premieutdeling

Tusen takk til alle som hjalp til med å gjennomføre årets første klubbløp!

Alle bilder: Christian Otnes, livredd.info
Alle resultater: Erik Sletholt, på mylaps 

Klubbløp på Lampeland på onsdag 17.6

På onsdag 17.6 arrangerer vi klubbløp i enduro for store og små.

Påmelding via http://www.asenduro.com/klubbstevne/paameldte.php?STEVNE=1100

Betaling gjøres på Vipps, på den vanlige NMK Kongsberg MX kontoen. Velg klubbløp. Betalingsfrist søndag kveld.

Tilleggsregler med diverse opplysninger finner du på http://www.kvenna.net/TilleggsreglerEnduro.pdf

Meld deg på nå! fristen er søndag kveld.

I skrivende stund fredag ettermiddag er det 16 påmeldte.

Norges råeste, 2019 utgaven

Joda! Atter et artig løp i Kjørstadgrøfta. Flott vær, mange tilskuere fra bygda, fra klubben og ellers. 44 deltagere.

For min del begynte det egentlig på lørdag. Noen andre har jo vært på dugnad og ryddet, bandet osv. Jeg skulle bare testkjøre løypa litt. Det er jo slik at dersom jeg klarer det, så er løypa grei.
Det hele begynte med et smell på første runden på lørdag, jeg gikk nok litt tidlig av gassen i "wall ride" og havna i bunnen med et smell da framhjulet glapp fra kanskje en meters høyde. Slo meg litt, hakk i hjelm og kneskinner, vondt i ribbeina på venstre side. Jaja. Kjørte noen runder til sammen med Tormod, da gikk det bedre. Ellers var løypa glatt, men fullt kjørbar. Men vi forsto jo at det ville bli leirete og sølete på søndag.

Søndagen kom med sol og fint vær. Jeg kom ganske tidlig, og rusla rundt i løypa for å manne meg opp. Må innrømme at jeg var uvanlig nervøs før start, følte meg slett ikke trygg på at dette skulle gå bra.

I år var 50cc på gårdsplassen

Men før vi kom så langt som til voksenstarten, var det barna som skulle kjøre. Vi har fått en stor gjeng med 50cc-kjørere nå, skikkelig moro å se at det stadig kommer nye ansikter. På Heistadmoen  var det vel 12, nå i Kjørstadgrøfta var det 6 stk. Slett ikke dårlig på et klubbløp, det var faktisk den største barneklassen. Så var det 4 stk i 65cc og tilsammen 7stk 85cc, fordelt på barn og ungdomsklassene. Til sammen 5 jenter, det er også veldig gledelig. Blant oss voksne var det 0 damer i år, men vi håper på at det kommer noen neste år. Ruth fikk tyn av speaker Atle for å møte opp uten sykkel, vi håper det blir mer å se til henne (med sykkel) neste år. Kanskje Nora også stiller neste år, og kanskje også andre.

I 65cc gikk det unna på halmstubb og leire

Så tilbake til saken, dvs egen opplevelse. Vi stilte til start, vi var vel 27 til start. Vi har vært flere tidligere, men med det føret det skulle bli, var det nok greit at vi ikke var flere. Alle stilte på ei rekke, og starta samtidig. Jeg fikk en veldig god start, var langt framme de første meterne. Men, som vanlig, slo jeg litt av inn mot første sving, jeg hadde ingen ambisjoner om å knive om plassene der. Jeg la meg litt godt ut i yttersving, og rett på innsida av meg kom et par som hekta i hverandre.

Som sagt, halmstubb og leire.

Det ble litt kaos, men jeg unnslapp elegant siden jeg kjørte yttersving. Allerede på halmstubben var det glatt, 65cc og 85cc hadde jo kjørt opp spor. Jeg fant fort ut av frambremsen ikke akkurat var min venn på det føret, men unngikk å tryne. Inn i skauen, ned mot brua. Der var jeg ikke alene. Folk på kryss og tvers (som det skal være). Jeg kom meg greit forbi, og opp bakken. Følte egentlig at det gikk ganske greit.

Fullt trøkk i 85cc

Over neste bru, ned til de små tromlene, over dekkene og tromler, dekk, stokker og snu nede ved veien. Oppover igjen, dette går bra. Rundt wall ride. Fortsatt går det bra. Ned på jordet igjen, ny runde. Og enda en. Da skjer det. Etter en grei passeing over brua og røttene klemmer jeg til opp bakken. Har planen klar, har kjørt samme spor flere ganger allerede. Men nå har hele bakken på en måte gått i oppløsning. Mister all fart, og rota på toppen står plutselig 15cm høyere enn i forrige runde.
Har ikke sjangs til å komme over.

Søle, røtter, glatt. Kaos.

Heller ikke til å bære sykkelen opp. Ergo må jeg rygge ned igjen på flatmark, for å ta ny fart. Eirik Bøhm står oppe i bakken og dytter/løfter/spinner Kawa 450. Da kommer tvilen. Kan jeg klare det? Må bare hvile litt... På lørdagen kjørte jeg helt til høyre for alle sporene, det gikk fint. Etter noen minutters hvil prøver jeg det. Sjanseløs. Bare mokker. Løs jord oppå vått lauv gir dårlig feste. Snu og kjøre ned igjen. Eirik Bøhm står fortsatt oppe i bakken og dytter Kawa 450.

Dagens innsatspremie. Kawa450 i søla er ikke enkelt

Jeg betviler egne evner. Alle kjører forbi. Mange ganger. Jeg innser at slaget er tapt, dette ender på sisteplass i klassen. Ikke akkurat uvanlig, men man har jo trua før start. Men etter hvert kommer Bøhm opp og jeg innser at jeg må prøve en gang til. Klemmer til, helt til venstre denne gangen. Kommer over med framhjulet og velter. Men er så langt oppe at jeg klarer å løfte Gasgasen over kanten og opp. Ingar Fjeldheim kommer opp ved siden av meg, Martin Aakre rett bak. Ingar steiler, vrir sykkelen rundt og lander på Martin. Eksosanlegg ute av posisjon, totaktslyd over hele Hvambsida.

Jeg hviler mens Øystein og Brummund raser forbi

Vel, jeg er oppe, kjører nedover, ganske sliten. Klarer å velte i dekkhaugen, alt er såpeglatt når framhjulet er fullt av leire. Nora kommer gående, hun er på leteaksjon. Ingen har sett noe til meg på en halvtime. Jeg er i live fortsatt.

Jeg kjører ikke veggen denne gangen (etter erfaringa med dekkene og glatt framhjul). Vel oppe på jordet får jeg se Ruth. Et utmerket påskudd til en ny stopp. Skal jeg bare henge rundt der til Roar kommer med flagget? Men det er jo et kvarter til, det blir litt for dumt.

Letemannskaper fant savnet 59-åring i god behold

Kø nedover, kø oppover

Ruth pisker meg videre. "Ta en runde til, Anders!" Ja vel, da. Ned forbi mål, ut på ny runde. Rundt på jordet i sneglefart, ned bakken mot brua. Går greit over røtter og stubber. Treffer Morten Bjerknes der nede, han har funnet seg en tilskuerplass på første rad. Gliser av oss som sliter i søla. Han lover å bli med til neste år, da er han 50.

Så er spørsmålet, hvilket spor skal jeg prøve denne gangen? Ser ut til at det høyre funker best nå. Magne passerer enda en gang og kjører høyre spor. Steinar likedan.

Litt sliten, Ingar?

Og selvsagt Tom Arne. Flere ganger. Helt ustoppelig. Samt alle de andre. Men Ingar har satt fra seg sykkelen uten eksosanlegg, tatt av seg hjelmen og er hjelpemann på toppen av bakken. Knut er også der. Uten hjelm. Med slike folk på toppen er det lett å få litt selvtillit tilbake. Ergo klemmer vi til i høyre spor. Og det går, ihvertfall nesten helt opp. Et røsk fra Ingar, og jeg er på vei videre. Samme prosedyre neste gang. Og neste gang. Så, endelig, rutete flagg. Takk og pris.

Marcin kom på 9. i senior

Imens dette foregikk, var det jo noen som kjørte hele tida. Becker'n vant med 25(!) runder. Sjøl kjørte jeg seks. Aleksander Kalbekkdalen vant juniorklassen, 23 runder. Kjørte veldig bra, sykkelen gikk hele timen. Jeg skrev at den gjorde det på KGN også, men der hadde det visst vært noe kluss allikevel. Ikke motoren den gangen, men en avhoppet / fastkilt kjede osv. Aleksander er god, og blir stadig bedre. En annen som er god, er unge Herman Ask. Hyggelig ung mann som kom på tredje totalt med 21 runder, rett foran Kjetil Kvilhaug. Gamle mannen klarte 21 runder han også og var strålende fornøyd.

Becker'n kjører rett opp

Nestemann på lista var kanskje ikke så fornøyd. Øystein punkterte etter ei stund, og hadde en runde som tok 11 minutter. Men kom allikevel på tredjeplass i senior, rett foran Magnus Hoel. Deretter Roms Dal, Nils Nedberg og Brummund Dal. Brødrene Dal kjørte begge veldig bra. Og det var det mange andre som også gjorde. De fleste, faktisk. Eller vel egentlig alle sammen? Vi hadde det ihvertfall moro.

Grunneier Kjørstad beundres av naboene

Klubbmester!

Men kanskje Knut ikke hadde det så moro hele tida, han slo seg litt mer enn det som er stas. Han ble også et offer for veggen, men gjorde det noe mer avansert enn å falle rett av pga for lav fart slik jeg gjorde. Han kjørte over kanten og rett i et tre før han falt til jorden. Huff og huff. Siri så det, hun ble ganske forskrekka. Men Knut fikk samla seg sammen og kjørte videre. Men stoppa rett etterpå, tok av seg hjelmen og hjalp andre. For en fyr! Mange andre hadde vel trolig hatt nok med seg selv etter en sånn smell.

Til slutt må det takkes. Takk til Stina og Øystein som stiller hus, hage og bakgård til disposisjon, år etter år. Dessuten er de jo meget sentrale i det meste som foregår. Samt Øysteins foreldre. Og naboer / grunneier av halmstubbjordet og skauen. Takk til alle i kiosken. Alle andre funksjonærer. Speaker og tidtager. Til alle som møter opp og gjør dette til en folkefest på Hvambsida. Det er vedig moro å være en del av dette.

Spesielt vakker kioskdame

Alle bildene er selvsagt på Livredd. Se, nyt og lær. Lær om hvor fantastisk moro man kan ha det i søla, selv om man er voksen.
Resultatene er på speedhive

Brødrene Dal

Navn: Bodil. Yrke: Endurohund

Norges råeste om ei uke

Endelig! Klubbløp på Lampeland

For første gang siden snøen gikk skulle jeg ut å kjøre enduro. Gledet meg til det, men regna med at manglende trening ville ta helt knekken på meg på klubbløpet i går. Det har vært mye å gjøre både på jobben  og hjemme etter at jeg kom hjem fra Wess, så trene har jeg ikke fått gjort. Har vært ganske sliten og følt meg litt i ørska.
Jeg møtte opp i tide, men når jeg skulle sjekke inn gikk det opp for meg at jeg burde hatt med transponderen. Det hadde jeg faktisk ikke tenkt på, verken å lade den eller å ta den med. Det beskriver vel kanskje sinnstilstanden ganske bra.
Men med gode venner går det bra, jeg fikk låne transponder av Henrik Berg når han var ferdig i 85cc klassen.

Henrik vant 85cc klassen

Det var altså to klasser, 85cc og voksne. Ungdommen (to stk) først i en halvtime, vi andre (13 stk) etterpå i en time. Tom Arne hadde merka opp løypa, Øystein hadde gjort det formelle, BedreTider var tidtagere og alt gikk knirkefritt for seg.
I vårt løp var det tre klasser; Åpen Junior, Åpen Senior og Veteran. Vi kjører de samme klassene både i enduro og MX, slik at vi kan kåre en totalvinner til høsten.

Becker'n, favoritten som innfridde

Jeg hadde som sagt ingen forhåpninger om å holde ut i en time. Jeg satte ut nødproviant i depotet; en banan og en boks Monster Energy. Selv om vi var bare 13 stk til start og kunne fått plass på ei rekke, starta jeg i andre rekke. Jeg tenkte å legge meg bakerst og bare tøffe rundt etter de andre så lenge det gikk. Det viste seg at jeg ikke var helt alene om den taktikken. Så jeg ble vel ikke helt sist ut fra start allikevel.

Magne og Bodil så på

Vi hadde til og med publikum! Magne, Tom, Tor Øyvind + Henrik og Christian Berg (dvs 2x Livreddfotografer) og mange andre stilte opp som publikum og heiagjeng. Og heie, det gjorde de. Samt sekundere. Dessuten hadde tidtagerne ei stor klokke som viste hvor lenge det var igjen å kjøre. Så det var stor stemning ute i løypa. På et tidspunkt var det også tydelig grillpølselukt på toppen av den bratte veggen.

Øystein kom på andre, både totalt og i klassen

Apropos veggen. Der hadde Tom Arne lagt ut et kyllingspor til høyre. Jeg pleier jo å kjøre opp veggen (klarer det som regel greit), men i går bestemte jeg meg tidlig for at det gjeldt å spare på kreftene og å minimalisere risiko dersom jeg skulle klare å kjøre en hel time i strekk. Ergo kjørte jeg kyllingspor. Og det lønte seg! Mange hadde trøbbel med veggen, det var ganske vått og sølete og dersom noen da stenger ditt utvalgte spor er det ofte vanskelig å komme opp et annet sted. Så på toppen viste det seg at jeg hadde kjørt forbi noen flere. Da begynte det å gå opp for meg at dersom jeg bare orka å holde på i en time så kunne det hende jeg ikke kom sist.

Eirik Bøhm på KXF450

Så prøvde jeg å holde samme lave tempo, da, for å ikke slite meg helt ut. Kjørte sakte på crossbanen, slik at jeg kunne få ned pulsen litt etter anstrengelsene i skauen. Imens drev de andre på med sitt. Becker'n passerte meg ca en gang pr runde, Øystein nesten like ofte. I juniorklassen kjørte både Aleksander Kalbekkdalen veldig fort, han lå foran Øystein en god stund. Men så ble det stille...

Hva skulle du der da, Aleksander?

Etter bildene (og rundetidene) å dømme var han en god lang tur ute i skogen. Med en runde på over sju minutter tapte han nok bortimot en hel runde på den ekskursjonen. Da Kjørte både Øystein og Herman Ask forbi, og slik ble stillinga også i mål. Tom Arne kom på femte totalt, slo Jon (7 totalt) og vant veteranklassen. Jon på andre i klassen, Steinar og jeg på tredje (9 totalt) og fjerde (10 totalt). Marcin kjørte også veldig bra. Han hadde ambisjon om topp ti :-) og kom inn på sjette totalt. Martin Aakre kom på sjuende totalt. Bak ham var det et gap på 3 runder ned til Steinar og meg (9 runder). Bak oss kom Ingar Fjeldheim med 8 runder, Robbin Martinsen (5 runder) og Eirik Bøhm (3 runder) med Kawa KXF450(!) Han burde fått en egen innsatspremie.

Marcin var godt fornøyd

Resultatene lå på Mylaps før jeg kom hjem. Det var sikkert også live timing. Bildene finnes på livredd.info

102 års løpet

Tekst fra Ruth:

Det var ett veldig gøy løp I går. Fine løyper, og bra arrangert. Vi var en gjeng fra Kongsberg. Knut einar Pedersen, som var veldig fornøyd med  kjøringa. Han syns crossbanen var veldig tung. Kjetil Klausen fikk seg en skikkelig smell i brystbeinet første runde, på endurotesten. Han fortsatte og kjøre, og må vel si at han kjørte veldig bra til tross for smellen. Steinar Tingvoll kjørte Honda-crossern istedenfor sherco, fordi shercoen lå under kniven. Det var litt tungt med crosser, men ellers fornøyd! Ingar Fjeldheim må jeg si imponerer meg, han har ikke kjørt veldig mye løp - men kjører kjempe bra! Magne sleit litt på jordet, med alle svingene, men virket fornøyd fordet 

Jeg sleit litt på ett jækla glatt berg i første delen av endurotesten(det var samme berget som Klausen tryna på), så jeg tok det forsiktig der etter to tryningser. Syns det var kjedelig at det ikke var med flere damer  Men jeg fikk i hvertfall kjøre 8 runder istedenfor 5, som de egentlig hadde satt opp. (ifølge Atle speaker, så grein jeg meg til flere runder藍) Tom var vel egentlig veldig fornøyd, inntil han kom til mål og så at han var bare noen få sekunder bak Andreas stustad 

Bra helg  Gleder meg til Gotland 