På vei hjem

Dagen I går ble ganske lang og jeg fikk ikke oppdatert bloggen. Nå sitter vi på flyet hjem og prøver å fordøye alle opplevelsene.

Det var 7 løp I løpet av dagen. 5 av dem var med stort sett de samme deltagerne. Det begynte med superstock. Dette er en klasse for 1000cc standardsykler. Været var fint og alle kom trygt gjennom uten noen rødflagg. Lee Johnston tok dagens første seier. 2 Peter Hickman 3 Michael Dunlop. 4 William Dunlop.

Michael uttalte på intervju "Wer'e getting there. Just have to ride harder". Han har jo hatt litt trøbbel I år. Han begynte sesongen på R1, men på Øya byttet han til BMW noen få dager før første løp. Så krasja han I første løp og klarte ikke helt å henge med I de neste pga skaden.

Vi satt på hovedtribunen med utsikt til både start/mål, storskjerm og pit lane. Dette var noe bedre enn der vi var på torsdag, det var lettere å følge løpet pga storskjermen.

Farten disse førerne har langs veien er kort sagt imponerende. De har en kontroll på syklene som andre bare kan drømme om. Og dessuten et mot som gjør det mulig.

Å være på løp I Irland er noe eget. Vennlige folk. Blide og gjestfrie. Vi fikk mange kommentarer på at det var stas med gjester fra Norge. Vi hørte også tysk og spansk og så sykler fra Sveits, Belgia og andre land på kontinentet, så vi var ikke på noen måte de eneste utlendingene.

Dagens andre løp var Lidl Supersport. Lidl var en av sponsorene og man kunne kjøpe billetter på forhånd I den lokale Lidl butikken. Dette løpet gikk I gråvær, men helt tørt.  Veldig spennende løp hvor Lee Johnston og William Dunlop bytta på ledelsen mange ganger. Det endte med at Lee vant sitt andre løp av to mulige så langt.

Etter ei kort pustepause var det klart for tredje løp. Sirena uler og speakeren roper ut: "Attention! Clear the track! Bikes will be  on the track within ten minutes! "

Så drar førerne ut fra depotet og ut på oppvarmingsrunde mens alle teamene stiller seg opp på "the grid". Når førerne så kommer tilbake settes sykkelen opp på støtter I begge ender og dekkvarmerne settes på. Så kommer paraplydamene og speakeren går rundt og intervjuer førerne helt fram til 1 minutt-skiltet vises. Da roper speakeren "Clear the grid! Start in one minute!" Alle utenom førerne pakker sammen og fjerner seg. Så går starten. Helikopteret er I lufta og filmer så hele runden vises på storskjermen. Etter drøye 3 minutter passerer de for første gang. Snittfarr på drøyt 130mph I de raskeste klassene.

Tredje løp var superbike. Dette er de raskeste 1000cc syklene med over 200 hester. De løfter framhjulet ved pådrag uansett gear og hastighet. De hopper langt over kulene og støtdemperne har en stri jobb. Det endte med
rødflagg etter 5 av sju runder.  Et krasj der vi sto på torsdag. Det betydde at stillingen etter 4 runder ble gjeldende. Ian Hutchinson på første. Anstey på andre. Hickman tredje tror jeg. William ca 6 og Michael ca 7.

Speakeren sa "we have one man down. He is speaking. Ten minutes delay". Ingen fare. Mannen kan fortsatt snakkes med. Kjør på!

Vi fikk så se et artig løp med 125, 250, moto3 og moto450 samt 400cc 4 sylinder sykler. Mange gode førere og mange artige racere, bl.a Honda RS125 og RS250. En enslig moto3 sykkel (også Honda). Diverse 400 zxr, fzr og cbr.

Løpet deretter var dagens andre 600 race. Da begynte det så vidt å regne mens løpet gikk. Så kom rødflagget ut. Speakeren sa bare at de ikke visste hvor lang tid det ville ta. Vi spiste litt, drakk litt, kikka litt. Tida gikk... Ingen nye opplysninger. Etter ei lang stund ble premiene delt ut. Lee Johnston tok dagens tredje. Neste løp (supertwins) startet opp og dro ut på oppvarming.

Når de kom inn igjen begynye det å regne skikkelig. Supertwins ble erklært som "wet race" og alle la om til regndekk på startsletta. Ny oppvarmingsrunde. Alle kom I mål uten tull.

Dagens siste løp var også superbike. Færre startende enn alle andre løp, mange hadde vel blitt slitne eller hadde mekanisk trøbbel. Når løpet I tillegg går på vått føre var det forståelig at ikke alle stilte. F.eks. var Bruce Anstey paraplydamene for Dan Kneen eller Conor Cummins. Jeg så ikke hvem av dem det var.

Dette løpet vant Peter Hickman om jeg ikke husker feil. Michael Dunlop tok sin andre tredjeplass den dagen.

Jeg hadde mistet telefonforbindelsen pga tomt batteri ca når supertwins gikk. I dag morges så jeg at Siri hadde sendt ei melding om at en fører var omkommet I dagens andre 600 race. Tragisk. Nå seinere på dagen ble det offentliggjort at det var skotten Andy Lawson.  Han kjørte sitt første UGP. Det ble dessverre også hans siste.

Så vidt jeg kan forstå, ble det ikke sagt noe om dette fra speakeren.  De publiserte ei pressemelding om at det hadde vært ei dødsulykke og kjørte på videre. Det er vel slik de gjør det her.

Seinere I dag kom ei ny pressemelding hvor de opplyste om identiteten.

Trist sak som legger en demper på gleden ved å ha vært på Ulster GP. Men allikevel er jeg klar for flere irske løp. Vi har såvidt begynt å tenke på Cookstown 100 I april neste år. Det er rett oppi veien hos fru Grevling. Det var forsåvidt hun som begynte å snakke om det også. Vi får se. Nå kommer vi hjem igjen, og det blir hektisk med både kjøring, trening og arrangering av enduroløp de neste ukene.