Hjemme igjen, nå er det MX som gjelder

I hvert fall for en liten stund, i kveld er det klubbløp på Basserudåsen og jeg har meldt meg på. Sportslig har jeg ikke noe der å gjøre, kun et uhell hos noen andre kan redde meg fra en sikker sisteplass i klassen. Men man får jo uansett poeng for å komme i mål, og de kan være gode å ta med seg i sammendraget i klubbmesterskapet. I fjor kom jeg vel på tredjeplass sammenlagt (MX og enduro) i veteranklassen, men jeg regner med at det blir flere med i MX-løpene i år, og at jeg dermed blir dyttet lengre ned på listene.
Jeg har forberedt meg ved å lime hjelmen min med Tec7 og lade transponderen. I ettermiddag får jeg fylle litt mer luft i hjulene, stramme kompresjonsdempinga og fylle bensin, så er jeg vel så klar som jeg får blitt. Å lime hjelmen er ikke så dramatisk som det kan høres ut som, det var bare et par plastbiter som hadde løsnet. Hvis det regner mye utover dagen vurderer jeg å bytte framhjul. Jeg har et halvslitt C19 med grønn stripe på nå, det egner seg ikke så godt hvis det blir mye søle. Jeg har det hjulet jeg brukte på Gotland i fjor, der er det boret mousse og et Bridgestonedekk som funker supert i djup søle. Bak har jeg C18 med grønn stripe, det funker bra nesten uansett føre, men søle er kanskje ikke favoritten der heller. Jeg har et nesten ubrukt S12 dekk (også fra Gotland i fjor), men tror ikke jeg rekker å bytte det.

Nå har vi hvilt ut etter turen. Anders henta syklene tidlig søndag morgen mens vi fortsatt sov, han skulle til Olympiatoppen og Magnus skulle hente sykkelen sin. Lastebilen står fortsatt hjemme hos oss. Jeg har ikke lest av km-telleren nøyaktig, men det ble ca 680 mil om jeg ikke tar feil. Litt lengre enn tidligere pga Hirtshals istedenfor Kiel, og litt lengre fordi vi hadde så god tid hjemover og dermed tok noen ekstra svinger både i Spania, Frankrike, Tyskland og Danmark. En fin og innholdsrik tur, men lang.
Riktignok ble det sportslige resultatet for Anders ikke helt etter planen, men Magnus kom topp 15 og det er meget bra. Anders har gjort viktige erfaringer som man ikke kan få på noen andre måter enn å delta på øverste nivå, så han kommer sterkere igjen neste gang, allerede i begynnelsen av august er det Battle of Vikings.

Problemet med Carnetet viste seg å ikke bli noe problem, vi ble aldri kontrollert. Tolleren vi henvendte oss til i Larvik kikket på carnetet og fastslo det samme som hun i Danmark, at det ikke var gjort riktig ved avreise fra Larvik. Forklaringa var ganske enkelt at han som satt i disken i Larvik på lørdagsmorgenen når vi dro, var under opplæring og fortsatt gikk på skolen. En feil som heldigvis ikke fikk noen konsekvenser. Så da vet både han og vi det til neste gang, at Carnetet skal stemples både på forsida og inni ved avreise.

Så da konkluderer vi med at turen gikk fint, og at vi er klare igjen til neste gang.