Ruth og Tom på toppen av pallen

I helga var vi en stor gjeng på Haslemoen. Vi var mange som dro opp fredag kveld, og 10 stk sov i hytte fra fredag til lørdag.

Lørdag
Lørdag var det finale i Norgescupen, og mange hadde forventninger til Jon Svartdal, som ville ta en andreplass i veteranklassen om alt gikk bra. Han kunne vel teoretisk også ta en førsteplass, men det var neppe så realistisk.

Morgenen startet med nesten tre kvarters utsettelse på førermøte og start, ungdomsklassen hadde kjørt feil på masterrunden og måtte starte på nytt. Men etter et raskt førermøte kom vi (Veteran, Damer, Bredde, C) da av gårde. Løypa var ikke den helt vanlige, den var 9 km lang og relativt knotete til å være på de kanter. Til min store skuffelse klarte jeg bare å rekke fire runder, jeg var 4 minutter for seint ute til å komme ut på den femte. Peer Bakke kjørte bra, og Jon kjørte nesten enda bedre (så lenge det varte). De bytta plass noen ganger. Men på sisterunden gikk Jon tom for bensin, men fikk fylt på en skvett etter hvert. Han kom i mål, men Peer fikk tredjeplassen foran Jon på fjerde. Det var bra nok til å berge andreplassen i cupen.

Stolt andremann i norgescupen

.

Geir Ove Vikan fikk tredjeplass i breddeklassen, noe som er meget respektabelt. Han gjorde som Becker'n på klubbløpet, og brakk et ribbein. Men som Anders dro han sykkelen opp igjen etter krasjen og kjørte i mål, altså til tredjeplass. Når så Thomas Nygård fikk tredjeplass i C klassen, var det plenty med pokaler til hyttefolket. Christian Kaasa kjørte tomt i nærheten av depotet. Faren løp ut med bensinkanna, men Christian ble dessverre diska for å ha mottatt hjelp utenfor depotet. Hadde han henta kanna sjøl hadde det vært greit.

I løpet for de raskere (Elite, Jr, Senior) hadde vi med Tom, Martin, Ole Marius og Hølje i seniorklassen. Ole Marius, Hølje og Martin kjørte omtrent like fort, mens Tom holdt et noe høyere tempo. Han lå på tiende plass gjennom nesten hele løpet, men kjempa seg til slutt opp på niende. Bra i det selskapet. De tre andre endte på 14 (Ole Marius) 15 (Martin) og 16 (Hølje med punktert framhjul)
Resultatene finner du på mylaps

Så var det tilbake til hytta og forberedelser til søndagens stafett.

Søndag
Etter mye om og men, skader, sykdom osv hadde vi tre lag:

• Ruth og Tom i mixteam klassen
• Peer, Ole Marius og meg i team klassen
• Martin, Hølje og Jon, også i team klassen.

Så da var det jo to store spørsmål; Hvordan ville det gå med bare to stk på laget i mix? Og hvem av lagene ble best?

I tillegg til stafettlagene var det Tom Arne og Jørn Tore + Bjørn Sønstebø og Knut Pedersen som kom opp på søndag morgen og som skulle kjøre 6 timer aleine(!) i Dakar klassen.

Hølje startet dagen med litt koseskruing i fire varmegrader, framhjulet hadde punktert på lørdagens løp. Men det var jo ikke noe stress, han hadde tredje etappe.

Her var det også litt kluss på morgenen med framskynding av førermøte osv, men når alt fikk roet seg, gikk starten kl 1030. Ruth, Martin og Ole Marius kjørte første etappe. Ole Marius var førstemann inn (av våre tre), jeg var altså førstemann ut. Men det varte naturligvis ikke så lenge før jeg hadde Jon i hælene. Akkurat der han tok meg igjen gjorde jeg et klokere veivalg, så da ble han litt etter igjen. Men når det åpnet seg opp, forsvant han over woops-kulene mens jeg kjørte nedom hver eneste grop.

Litt seinere kom Tom forbi, og kan kjørte fort! Her var det tydeligvis full tenning.
Når jeg kom inn igjen, hadde Jon veksla med Hølje og Martin oppdaget at Høje hadde ringt! Hmmm. Litt hektisk akkurat da. Men det viste seg at Høljes japanske 450 hadde stoppet med et smell borti skogen. Martin hivde seg på sykkelen og reiste ut, fikk transponderen fra Høljes sykkel og fullførte hans runde. Det betydde jo at de kom litt på etterskudd. Det var det forsåvidt flere som gjorde. Det ble noen gjørmehull som folk satt seg fast i, og naboteamet måtte gjøre det samme som Høje og Martin, bytte midt ute i løpya etter at en KTM 125 hadde tatt kvelden i sølehullet.
Tom og Ruth fortsatte i sitt imponerende tempo og fikk etterhvert en knapp ledelse i sin klasse.
Hølje kjørte sin neste etappe med Jons sykkel, og erfarte at en totakt endurosykkel er noe enklere å handtere i skogen enn en 450 crosser.

Jeg fikk æren av å representere laget på premieutdelinga

Etter ca tre timer oppdaget vi at vi lå på fjerdeplass i vår klasse. Spennende! Laget foran hadde ikke store ledelsen, så vi begynte å planlegge et framstøt for pallplass.
Peer satte ny bestetid for vårt team, og Ole Marius kjørte også veldig fort i sin andre runde. Men siden jeg brukte 10-12 minutter mer pr runde enn de to andre, kom vi ikke høyere opp enn fjerdeplassen. Men vi var veldig godt fornøyd. Vi fikk kjørt tre runder hver. Hølje, Martin og Jon kom på sjette.

Ruth og Tom på toppen av pallen!

I Mixklassen var det fortsatt spennende. Tom kjørte nesten tomt på siste runden, men kjørte på høygir og fikk lura seg i mål på reserven. 3 minutter foran neste lag. Seier! Gratulerer, det var vel fortjent.

I Dakarklassen ble Tom Arne vår bestemann på niende. Imponerende! Han kom i mål 4 min bak Hølje, Martin og Jon, både laget og Tom Arne hadde 8 runder. Bjørn kom på tolvte, Jørn Tore på fjortende og Knut på femtende. Jeg må si meg imponert av alle sammen, det å kjøre seks timer er ingen spøk.

For meg var søndagens et av sesongens høydepunkt i endurosporet. Løypa var 19 km lang, og mye artigere enn lørdagens kortere utgave. De knotete delene var jo fortsatt med, men i en litt annen kombinasjon. Noe av lørdagens løype var tatt vekk, og mye nytt var lagt til. Og på det nye gikk det ganske fort, noe som jo sprer smil og glede.

Resultatene fra søndag

Fornøyd, men sliten gjeng etter sekstimersløp