kvenna.net

En blogg om folk og maskiner i Kvenna Racing & Kvenna Mekaniske.

24 september 2017

SUKSESS!


Årets utgave av KGN var en absolutt suksess. Jeg så ingen sure miner og hørte ingen klager. Men jeg så mange blide fjes og fikk mye skryt.

Det var bra med folk som så på, jeg tror ikke noen andre enduroarrangører her i landet har så mange tilskuere som oss. Vi fikk forhåndsomtale i Laagendalsposten, og Ole John var på plass på løpet. Han hadde publisert en artikkel allerede før jeg var hjemme igjen, så også lp synes tydeligvis dette er et viktig arrangement å dekke.
Ole John fra lp stilte opp
Barn og foreldre var veldig fornøyde med at vi legger såpass mye jobb i å lage tre ulike baner for barna. Da får alle en bane som er bare for deres klasse, og har forhåpentligvis en god følelse av mestring når de kjører der. Og ikke minst har de noe å glede seg til; Når de blir større kan de få kjøre på en enda større bane. I år var det så mange barn at det spredde seg lett panikk i komiteen før barnas premieutdeling; hadde vi mange nok premier? Det gikk bra.
Moro på enduroløp for de små!

Vi var 147 stk som startet alt i alt. Den forrige rekorden var 140stk i 2012. Vi var 110 i hovedløpet. Men i C klassen var det bare 9 stk, det var litt rart. Jeg har en teori om at det kommer av kollisjon med crossløp i Lier. Og apropos kollisjon; Vi hadde en del deltagere som skal kjøre Ränneslättloppet i Sverige i dag. Vi har altså fått såpass status ute i miljøet at folk reiser til Sverige på nattestid for å få være med hos oss. Tøft!

NMK Kongsberg hadde suksess i alle klasser hvor vi stilte opp. Vi har for tida ingen som kjører i ungdomsklassen eller junior elite, men ellers var vi representert på pallen i nesten alle klasser. Vi tok tredobbelt i eliteklassen (Anders, Pål Anders og Øystein), seier i bredde under 40 med Tor Øyvind (på niende totalt), andreplass i veteran med Jean David.
Tor Øyvind tok starten og forble i front.
Tredje og fjerde i veteran var Peer og Jon. Og ikke minst andre og tredje med Ruth og Caroline i dameklassen. I C klassen kom Thomas Nygård på tredje, Mattias Mabergs på fjerde, Andreas Mastervik på femte. Andreas fikk en knallstart, men plundra det til i første stokkepassering. I klassen 40+ ble det ingen kongsbergfører på pallen, bestemann her ble Christian Mikkelsen på femte. Magnus Hoel tok en meget bra fjerdeplass i klassen under 40. Der kom Nils på tiende, altså fikk Magnus et en fordel i kampen dem imellom.

Totalt var vi 43 deltagere fra NMK Kongsberg!

Moro på enduroløp, også for bestefedre.
Jeg har aldri vært med i noe løp i Norge som har hatt over 100 deltagere til start på en gang. Og det er moro å kjøre når det er såpass mange. Jeg startet jo i siste rekke sammen med alle andre gamlinger + damene. Og til og med på den rekka var vi 23 stk! Sjøl fikk jeg en grei start midt i feltet, men til min store overraskelse kjørte de fleste rett i kyllingsporet. Der er det smalt, så vi endte opp i ei lang, smal rekke ut i skogen. Den nye nedkjøringa fra Grønvad fungerte bra, men noen hadde tydeligvis tryna i første runden, så det var litt kø når jeg kom dit. Og rett bak meg hørte jeg ilter rusing. Det var Per Kristian Svensrud som hadde historiens dårligste start i junior elite, og som havna helt sist ut fra start. Han tryna på startsletta sammen med en annen, hadde trøbbel med å starte igjen, og måtte innom depotet en kjapp tur. Vi slapp ham igjennom, men han hadde jo mye å ta igjen før han så de andre i sin klasse. Men han endte på sjuende i klassen og 17 totalt, så han fikk da kjørt seg oppover igjen.
Supert med store klasser!

Så fort C klassen hadde reist ble startsletta fylt opp med på nytt

Jeg var litt forsiktig når jeg kom ned på veien ved pumpehuset, det er alltid glatt på kulesteinene, jeg har tryna der før. Men jeg klarte å holde meg i gruppa mi, vi kjørte flere kilometer før det begynte å bli glipper mellom oss. Jeg ble selvsagt hengende etter etter hvert, men følte at jeg holdt et skapelig tempo til meg å være. Men jeg må nok øke tempoet snart, jeg ser at jeg stadig er blant de som har dårligste beste rundetid.

Jo Inge med flere roller: dugnad, sheriff og far
KGN er jo alltid et spesielt løp for alle oss i komiteen. Vi har jobba dugnad i seine kvelder hele uka for å få dette til, vært funksjonærer hele formiddagen, så når løpet starter er vi ikke akkurat i vår livs form. Men det går som regel bra allikevel, jeg tror det er noe med stemningen som gjør at det uansett blir veldig moro å kjøre løpet. Tom Arne hadde som vanlig ansvaret for løypa ute i skogen, og den var som vanlig veldig bra. Han jobba i skogen hele torsdag ettermiddag og kveld og hele fredagen (fri fra jobben for å arrangere KGN). Han hadde også en sykkel hvor han måtte bytte simringen mellom veivhus og gearkasse, det ble gjort natta mellom torsdag og fredag. Men da fungerte ikke clutchen, så den ble reparert natta mellom fredag og lørdag. På lørdag  morgen stilte han med lydanlegg og rigget opp det. Og sånn går jo dagene (og nettene). Ruth var litt i samme situasjon, med netter i verkstedet og ettermiddager på NMK-møter og KGN-fiksing. Sjøl skulle jeg akkurat bare bytte framhjul (til det med grønn Mitas C19) ved ellvetida fredagskvelden, og fant ut at bremseklossene var på vei til å bli utslitt. Men samme hva jeg gjorde, fikk jeg ikke ut pinnen som holder klossene. Problemet var vel at jeg begynte uten briller, og da ser jeg ikke forskjell på Torx og unbrako. Så jeg begynte vel med feil verktøy, og etterpå hadde jeg ikke noe verktøy som passet i det deformerte hullet. Så det ble å kjøre med de gamle klossene...
Bra med deltagere i 50cc i år.

Vi som er litt funksjonærer og litt førere er nevnt, men vi må heller ikke glemme de som faktisk er funksjonærer hele dagen. Det er folk i innsjekk, kiosk, tidtaging, stevneleder og jury. Vi har gode folk i alle disse rollene, og det har mye å si for at dagen ble så vellykket som den ble. Og i år hadde vi 8 marshaler ute i løypa. Veldig viktig med gode marshaler i et slikt løp, man må alltid fikse på ting mens løpet går. I år var det et myrhøl som ble for drøyt, men det ble fort fiksa med litt ombanding av oppmerksomme marshaler.

Kommer det ingen snart? Tom Ivar, Roar og Atle venter ved målpassering

Jeg har som mål på KGN å kjøre en runde før noen (og da helst Becker'n) tar meg igjen. Det er ofte jeg ikke klarer det, men i år hadde jeg kommet ganske langt på den andre runden før Mathias Martinsen tok meg igjen den oppoverbakken med mest søle i. Etterpå var ikke brillene så mye å ha... Jeg har ikke rolloff på dem, så jeg måtte bare ta dem av. Men jeg var fornøyd med egen innsats så langt, jeg tror dette er ny pers for meg på KGN når det gjelder hvor jeg blir varva av førstemann. I det hele tatt fant jeg et fint tempo (men ikke fort nok, selvsagt) og fikk bra flyt på det hele.Jeg ser også på rundetidene at jeg har kjørt ganske jevnt (sakte) med unntak av andrerunden hvor jeg tryna to ganger, noe som kosta meg ca et minutt.
Robin konsentrerer seg før start
Og da jeg også tok igjen Ruth så var jo livet lyst og fint. Rut sleit i et sølehull med en glatt stokk på første runden. Det gjorde jeg også, men jeg har lengre bein :-) Men, som vanlig, tok hun meg igjen der det går litt fortere. Dette gjentok seg på neste runde. Jeg tok henne igjen på samme sted, og dro ut et forsprang. Så tryna jeg to ganger i løpet av en snau kilometer, og vips, var hun der igjen. Etterpå mista jeg oversikten, men hun mente vi hadde byttet posisjoner enda et par ganger. På resultatlista kom hun rett foran meg, på 95 plass av de 110. Jeg kom på 96, ti sekunder bak. Tidligere år har vi to + Magne hatt en kamp om plasseringene. Men nå kjører Magne så fort at han kom langt foran oss. Han endte på 80. plass totalt med seks runder. Robin Karlsen, Steinar Tingvoll, Steinar Olsen, Ruth, jeg og Pål Fadum og mange andre kjørte 5.

Øystein og Pål Anders kjemper om posisjoner
Der foran i feltet var Mathias Martinsen egentlig aldri truet. Becker'n lå på andre like lenge. Når de passerte meg for første gang var Anders et godt stykke bak. I mål var det et drøyt minutt i mallom dem. André Wold Larsen lå rett etter Becker'n ca halvveis, men tryna stygt og måtte bryte. Han måtte ta en tur i ambulansen, det var noe i kragebeinet som ikke helt stemte. Det er jo bare noen få måneder siden han kom seg etter forrige skade, så nå får vi håpe det leges fort. Øystein og Pål Anders bytta på plassene flere ganger, men Øystein måtte til slutt se seg slått.
Becker'n vant eliteklassen, men var ikke helt fornøyd med egen innsats

Se bildene! Over 1100 bilder fra livredd. Komplette resultater ser du som vanlig på mylaps.