kvenna.net

En blogg om folk og maskiner i Kvenna Racing & Kvenna Mekaniske.

29 desember 2017

En romhjulsdrøm

Allerede for flere uker siden var det bestemt; vi skulle reise til Rudskogen tredje juledag og kjøre ribbetrim. Vi gjorde det i fjor, med vekslende hell (Magne var virkelig uheldig).

Men ettersom tida nærmet seg, ble det færre og færre som kunne / ville være med. Så på kvelden andredag ble det bestemt at vi dro på Hjulemoro i Flittig istedenfor, det er kortere vei og vi antok at det var bedre føre der med tele i bakken. På Rudskogen har de jo vanligvis ikke funnet opp vinteren på denne tiden av året, men jeg vet ikke hvordan det faktisk var der.

Uansett; Tom og jeg dro til Flittig. Tom hadde lånt en 2018 Gasgas EC250 demosykkel hos Tandberg MC.

2 x Gasgas
Planen var å teste denne for å se om han likte den, og så evt vurdere å kjøpe en EC200 (som enda ikke er kommet til Norge).

Personlig tilpasning
Når vi kom fram justerte Tom hendler, pedaler osv slik at han følte seg hjemme, og så var det ut på startsletta for førermøte. Asbjørn Sletholt er jo en mann full av ideer, så denne gangen var det sprintenduro i en forenklet form. I løpet av 2.5 timer skulle alle kjøre 6 runder i ei kort sløyfe, 6 runder i ei lang sløyfe og spise 6 porsjoner julegrøt. Akkurat det med grøten tror jeg kanskje ikke alle gjorde.

Det var ingen respittid, så hvis man ikke hadde tid til å kjøre alle rundene innenfor 2.5 timer, var det ingen vits i å legge ut på den siste.

Det var intervallstart (ca 5 sek mellom hver deltager), og den første runden var den korte. Den besto hovedsaklig av beinhard crossbane med diverse frosne spor + litt annet. Kjent stoff for de som har vært der før. Så kom vi tilbake til startsletta og la ut på SS2, den lange runden. Den gikk i skogen der vi pleier å kjøre på sommeren, men som alltid i en ny kombinasjon av retninger og sammensetning av de ulike bitene. Litt vanskelig å finne fram på første runden, men deretter gikk det greit. Og så moro det var! 1 kuldegrad og sol. Null snø og perfekt feste over alt. Blank is og Mitas piggdekk er en flott kombinasjon.

Når jeg kom inn etter en runde fikk jeg se Tom dytte en 2018 Gasgas opp mot bilen. Hva hadde skjedd ? Jeg kjørte inn i depotet og saken var at motoren hadde stoppet. Som stort sett alle fabrikknye totaktere er den dyset litt i feiteste laget og pluggen var sotet og svart. Inn med ny BP7ES plugg og god tur videre! Jeg reiste ut igjen på neste runde. Ikke lenge etter kom Tom forbi, det så ut som om han hadde funnet tonen med Gasgasen. Etter nok et par runder kjørte jeg inn i depotet for å spise banan og ta en pust i bakken og en kikk på klokka. Det viste seg at jeg hadde kjørt 3 runder på akkurat halvgått tid, så her var det ingen tid til grøt. Men Gasgasen sto i depotet nå også. Å nei, tenkte jeg, nå har den stoppa igjen. Tom var ikke å se, men jeg måtte jo videre for å rekke akkorden.
Ikke lenge etter kom en fornøyd fyr med demo Gasgas forbi meg igjen. Han hadde selvsagt vært og spist grøt! Det samme gjentok seg enda en gang (at han passerte). Jeg så at dette var en bra match mellom sykkel og fører på måten han kjørte på.
Jeg blei dugelig sliten etter hvert, og når jeg hadde kjørt 5 runder spurte jeg funksjonæren på startsletta hvor mye tid det var igjen. 25 minutter! Ergo kunne jeg i teorien rekke den siste runden også. Men presisjonen var ikke så god, det hele blir litt mer unøyaktig når man er så sliten. Så jeg presterte å butte mot ei rot, tryne over sykkelen og henge fast armen inne i bøylen foran styret. Ganske vondt der og da, men det gikk over. Litt ømt enda, men ikke engang blåmerke. Det var det eneste uhellet jeg hadde, så konklusjonen er at dette var en flott dag i skogen.

Og ganske riktig, i bilen hjem kunne Tom fastslå at 2018 Gasgas er en sykkel han liker.

Men før vi kunne reise hjem var det premieutdeling. Vi var ikke så mange (kanskje 25 stk?) og Asbjørn hadde som vanlig godt med premier. Først fikk alle funksjonærene en potetskreller. Så fikk de 5 raskeste en potetskreller. Så var det premie til eneste jente / dame. Hun fikk en potetskreller. Så premie til eldste deltager utenom Asbjørn sjøl. Og det var meg! Gjett hva jeg fikk! Potetskreller. Så fikk alle under 175cm premie. Og så en annen gruppe, osv Til slutt kunne alle reise hjem med hver sin potetskreller.
Årets Hjulemoropremie
Heretter blir det nok mye kreativ potetoppdeling i de mange endurohjem.

Tusen takk til Asbjørn og de andre på Flittig som arrangerte. Tom og jeg hadde en flott dag.