Bilder fra Marerittet og resultater fra NESS

Glade gutter etter løp (foto:Simen)

Simen Bekjordens bilder ligger på Flickr

Mine bilder ligger på min fotoside

Komplette resultatlister fra alle klasser i NESS ligger nå på Speedhive

Glad gutt i løp (foto:Simen)

Sak om Flittig Grand National hos NMF

Siden jeg synes det er moro å skrive, så har jeg ambisjoner om å skrive en artikkel til nmfsport.no hver gang jeg er på løp. Teksten fra Flittig er nå publisert på

https://www.nmfsport.no/nyheter/mye-flott-kjoring-under-flittig-grand-national/

Fjerdeplass på Flittig Grand National

Nye gode opplevelser på løp! I dag kom jeg faktisk hjem med premie fra et nasjonalt løp, det har jeg ikke gjort siden jeg ble tredjemann (av tre) på King of Snow i 2012 eller deromkring. Den gang var det jo bare fordi alle fikk premie, i dag hadde jeg faktisk folk bak meg på lista.

Veldig glad fjerdemann

Noe av hemmeligheten er jo selvsagt at Asbjørn Sletholt hadde definert en 60+ klasse. Der var vi 6 stk, jeg ble altså nr 4. Jeg burde egentlig blitt nr 5, Steinar lå noen sekunder foran meg på siste runden. Men når han kom til mål var det ca 30 sek igjen, og han stilte seg i kø for å vente på flagget. Jeg, derimot, hadde ambisjoner om en runde til. Jeg visste det var omtrent akkurat, men gassa på. Dermed kjørte jeg forbi hele køen som sto og venta, i den hensikt å rekke en ny runde. Men det gjorde jeg dessverre ikke, jeg ble isteden førstemann som ble flagga av. Og slik gikk det til at jeg kom på fjerde og Steinar på femte i 60+ klassen. I 50+ klassen var det 34 som starta, så der hadde det helt klart ikke blitt noen premie på denne karen. Der hadde jeg kommet inn som ca 25, ikke så verst det heller egentlig.

Team GKN

Når vi snakker om 50+, der hadde vi 4 påmeldte fra oss. Steinar Tingvoll, Magne, Jon og Bjørn. Bjørn meldte avbud, mens Magne og Steinar utgjorde team GKN som vanlig. De kjørte også nesten like fort, og endte på 21. og 22.  plass med Magne et halvt minutt foran Steinar. Jon kom på 18 plass, noen få min foran Magne.

Magne dukker fram fra støvskya

Dagen ble som antatt, varm. Riktignok ikke så ille som frykta, men de to første rundene var ille. Etter to runder gikk jeg i depotet, tok av hjelm og trøye, helte 1l vann over hodet og fortsatte. Deretter gikk alt så meget bedre. Etter hvert kom også skyene og litt vind. Dessuten var det jo tørt, så støvet var totalt på første runden, mest på crossbanen, men også inne i skogen. Jeg følte meg helt bortkommen etter 200m fra start, så ingen ting. Mange andre gasser jo bare på inne i støvskya og håper det beste. Jeg tror også noen angra på akkurat det. Jeg tør ikke sånt, så derfor ble jeg langt etter til å begynne med. Kjørte meg heldigvis oppover etter hvert.

Ganske opplagt så langt

Flittig Grand National har blitt et kjempeløp på alle måter. Kjempebra løype (bortsett fra støvet), kjempegod deltagelse (176 forhåndspåmeldte, over 180 totalt) og kjempehyggelig å endelig kunne møte alle venner og bekjente i miljøet igjen.

Apropos løypa. Det er ikke måte på hvor mye jobb de har lagt i den. Der det før var bunnløs søle og røtter er det nå noe som kan minne om en traktorvei. Lettkjørt og fin. De har beholdt noe skogsterreng, røtter osv, men i går holdt det veldig bra, det er som sagt tørt i skogen nå. Fjellskrenter opp og ned er det selvsagt også, men ikke noe som ikke er kjørbart.

Metallolsen på asfaltbanen

Den største klassen var 50+, men også flere av de andre breddeklassene hadde over 30 deltagere. I hovedløpet var det 159 startende, inkl  11 C-kjørere. Om C klassen så er min personlige mening at de burde få kjøre for seg selv. Å starte i enduroløp for første gang med så mange andre som hele tida skal kjøre forbi er ingen god introduksjon til sporten. Mener nå jeg.

I 14-29 hadde vi med onsdagens juniorvinner Robin Martinsen. På Flittig gikk det ikke like bra, han måtte bryte etter bare 3 runder. Jeg fikk ikke snakke med ham etterpå, så jeg vet ikke hvorfor.
I junoir Elite hadde Aleksander en god dag ganske lenge. Han lå an til en fjerdeplass, men sykkelen svikta (noe som jo forfulgte ham i hele fjor også). Denne gangen var det noe med bremsene foran. Han endte dermed på åttende.

Nils på vei mot tredjeplass

I 30-39 var det Nils som ble dagens helt, han kom på 3.plass og ble dermed vår best plasserte breddekjører. I tillegg vant han en hjelm i gavelotteriet, så jeg regner med at han var rimelig fornøyd med dagen. Her ble Per Erik Kristoffersen nr 5, Bjørnar Wingestad nr 14 og Martin Aakre nr 16.

I 40-49 hadde vi også med folk; Kjetil Klausen ble nr 14 og Knut Einar nr 21.

Vi hadde også med Jacob Linstad i 85cc 10-12. Han kjørte bra, akkurat som han gjorde på Lampeland på onsdag.

André Wold Larsen forfølger Aleksander

Hans far Jan Tore kjørte C klassen og kom der på 10. plass. Der hadde vi med mange. Olav Vaa vant, Torleif Vaa kom på femte, Eivind Kløverød på sjuende, Dan Lindkjølen på åttende og Stein Tore Johnsen på niende.

Og sist, men ikke minst Eliteklassen. Her finner vi NMK Kongsbergs ikke helt ukjente crosskjører Mikkel Mikkelsen. Han har begynt å like enduro, og han liker å vinne. Det gjorde han i går. Han vant klassen, løpet og fikk 3000kr for beste rundetid! Vi gratulerer! Han får vi nok se mer til framover.

Knut Einar er glad og fornøyd

Alle bilder er tatt av Siri. Du finner flere på min fotoside
Alle resultater på mylaps

Usedvanlig moro på Flittig

Eldre Gasgaskjører passerer en bekk

Årets (eller rettere sagt fjorårets, siden dette skrives første nyttårsdag) utgave av Hjulemoro på Flittig var særdeles vellykket sett med mine øyne. Jeg tror kanskje dette er det artigste arrangementet jeg har kjørt på den banen så langt. Og det hele kom av at løypa var så fin. Passe vanskelig, passe mye snø, passe mye is og frossen bakke. Til og med søla bar en sykkel fint, bare man så seg litt om før man valgte spor. Det var vanndammer der, men det var ikke nødvendig å bade i dem. Sykkelen fungerte også prikkfritt etter den store vinterservicen, så her gikk alt som det skulle. Om formen og tempoet også hadde vært bra da, så hadde alt blitt en suksess. Men der gjenstår det nok litt for min del.

Lite snø i terrenget

Det var som vanlig også hjulegrøt og andre ting man kunne nyte i depotet, men det hadde jeg ikke tid til. Jeg hadde min akkord som måtte oppfylles.


Det hele besto i 2 fartsetapper, ei kort og enkel, ei litt lengre, men heller ikke den var særlig vanskelig. Det hele skulle kjøres 6 runder (altså 6 korte og 6 lange etapper) på to timer, ingen respitt. Asbjørn opplyste på førermøtet at ingen fikk kjøre ut på den siste lange etter 14:50.  Stor var derfor skuffelsen når jeg kom fram 14:45 og de hadde stengt andre fartsetappe før jeg fikk kjørt den for sjette gang. Jeg hadde nemlig regna meg fram til at jeg kom til å rekke det. Jeg klagde til Asbjørn, og hans respons var "Jo, men du har vel hatt det moro?" Jo, Asbjørn, det hadde jeg hatt. Veldig moro! Og det fortalte jeg selvsagt også. Så, etterpå var det premieutdeling  med pokaler til de beste og gaver til alle frammøtte. Sjøl endte jeg opp med ei t-skjorte fra Agm-shop.no. Håvid Engmark var nok den som fikk best uttelling her, han fikk to nye Mitas piggdekk. Han vant dem for å ha de to likeste etappetidene, fordekket for første etappe (den korte) og bakdekket for den lange etappen. Håvid vant altså begge! Imponerende jevn kjøring.

Roms Dal var eneste bror Dal

Dette var altså et etappeløp, forenklet til og med. Vi starta en og en, og det var ganske lite trafikk og forbikjøring ute i løypa. Jeg ble selvsagt forbikjørt noen ganger, men ikke så veldig ofte. De veldig raske tok nok lange pauser og spiste grøt osv, mens jeg kjørte hele tida. Jeg la jo merke til både Mikkel Mikkelsen og Becker'n, de dro forbi meg i et voldsomt tempo der det var relativt god plass. Og nettopp disse to stakk av med det to første plassene i seniorklassen,  Mikkel 4 sekunder før Anders.

Ingar, her med to gode tomler

En annen jeg la merke til, var Ingar Fjellheim. Han hadde vært uheldig og satt ved siden av sykkelen og prøvde å kjøle ned en veldig vond tommel etter en krasj. Enden på det hele ble en tur på legevakta og gips. Så skal det opereres, men det har jeg ikke hørt hvordan har gått. Vi ønsker god bedring!

Mikkel vant!

Vi var ganske mange fra NMK Kongsberg, men Øystein rakk aldri å legge om til pigg. Steinar Tingvoll og Jon Svartdal kjørte sammen med meg i veteranklassen, men Steinars transponder svikta. Dermed synes han ikke på resultatlista. I klassen under 40 år var Magnus Hoel og Nils Nedberg med. Nils kom på andreplass, mens Magnus fikk kjørt bare en runde før han kjørte av kjeden. I klassen 40-50 år var det Jørn Tore som gjorde det best av våre, han kom på femte. Kjetil Klausen kom på sjette, med uheldige Ingar på åttende. Ingar var veldig fornøyd med egen kjøring og tempo, han hadde det veldig moro fram til krasjen.

Alle bilder er stjålet fra Flittigs facebook side, alle er tatt av Siri Sørhaug.
Resultatene finnes på bedretider.net

Flittig på lørdag

Øystein og jeg (og sikkert mange andre) drar på hjulemoro på lørdag. Ingen av oss har kjørt stort i det siste, Øystein skal legge om til pigg og sjøl har jeg gjort en vinterservice på min Gasgas. Den har fått på piggdekk,  div nye lagre, service på fjæring osv.

Og ikke minst dekaltrimming av gaffelen!

Så nå funker nok gaffelen mye bedre.

Hjuleenduro - Endelig litt kjøring igjen.

Å, så moro! Øystein og jeg reiste til Flittig på hjuleenduro i dag. Der traff vi mange andre fra NMK Kongsberg; Magne (med fetter), Nils, Magnus, Kjetil, Andreas, Bjørn, Jon, Herman. Håper det var alle.

Men hva er så hjuleenduro? Det er Asbjørn Sletholts (og de andre på Flittig) påfunn for et morsomt avbrekk i julefeiringa. I år, som i fjor, var det forenkla etappeløp med to etapper som skulle kjøres flere ganger. Men til forskjell fra i fjor var det ulike transpondersløyfer for de to etappene, slik at man ikke fikk samme problem som i fjor dersom man hoppet over grøtpauser.
Grøtpauser, ja. Det serveres selvsagt hjulegrøt(!) med saft, gløgg osv. Opplegget er at man kjører etappe 1, etappe 2 og så tar turen i depotet hvor grøten serveres. Jeg vet ikke hvor mange som spiste grøten, jeg hoppet over den. Saken er jo at jeg ikke kjører like fort som alle andre, dermed blir det ikke tid til grøtspising dersom jeg skal rekke akkorden.
Det var intervallstart, en start hvert 15. sekund. Det hele var automatisk, Erik tidtager har investert i nytt utstyr. Ei lampe skifta fra rødt til grønt og man peiser avgårde. Startrekkefølgen ble avgjort av tro på egne evner, ergo starta jeg nesten bakerst.
Man kunne velge selv hvor mange runder man ville kjøre, enten 4, 6 eller 8. Jeg satsa på 6, tenkte det kunne passe bra med kjøretida som var to timer. (Det sto tre i innbydelsen, men de hadde tydeligvis ombestemt seg).

Meg, Magnus og Magne

Etappe 1 gikk mest på flatmark litt av og på crossbanen. Den tok ikke lange tida, kanskje 5 minutter for min del. Etappe 2 gikk i skauen. Mye lengre, tok ca 10 min for min del. Et par bratte fjellkanter skulle forseres, det gikk stort sett bra til å begynne med. Men ettersom folk ble mer slitne kom også feilene. Veldig moro, mest moro i skauen synes jeg. Eneste problem var at det var det amerikanserne kaller "single track", veldig smalt spor i skauen. Få forbikjøringsmulgheter. Ergo kunne det bli litt kø av og til, det hendte jeg lagde litt propp. Når det ble bredere kom det av og til 3-4 stk forbi. De hadde tydeligvis ligget bak meg i skauen. Jeg hører jo at det er folk bak, men er det ikke plass til å vike så må de jo bare vente til det blir plass. Og det gjør de. Jeg opplevde ikke en eneste utålmodig fører som maste på meg.

De første par rundene var det tett trafikk, men etter hvert ble det av en eller annen grunn bedre plass. Jeg hengte meg etter hvert på Magne, slik at vi startet etter hverandre ihvertfall de 3 siste rundene. I runde 4 startet jeg først ut på etappe 1, da kjørte han forbi meg litt over midtveis og kjørte først på etappe 2. Der så jeg lite til ham. I de to neste rundene startet Magne først, og jeg klarte nesten, men bare nesten å holde følge på etappe 1. Så startet han først på etappe 2, men begge gangene tok jeg ham igjen der løypa gikk over en bekk og opp en fjellskrent. Han velta, jeg kjørte forbi.

Øystein punkterte etter 4 runder. Det synes han passa bra, siden han var sliten etter ribbetrimmen på Rudskogen (veldig moro der også!). 4 runder var jo en gyldig kjørestrekning, så det gikk fint. Magnus kjørte også 4 runder, armpumpen plaget ham hele tida.

Jon kjørte 8, Magne og jeg seks. Jeg antar de  fleste andre  fra oss også kjørte seks, men vet ikke. Tenkte jeg skulle finne det ut når resultatene kommer.

Asbjørn hadde som vanlig sørget for et imponerende premiebord. I år var det slik at de hadde trukket en rekkefølge for premieutdelinga, førstemann på lista kunne velge først. De tre første på lista var de tre barna som var med. De valgte hver sin crossbukse eller trøye og så ganske fornøyde ut. Så ble det delt ut dekk, bukser og masse andre større og mindre premier. Men jeg fikk den fineste (synes jeg). Det var en Essbox mini, en koffert for Essve bokser med skruer, spikre osv! Slike kofferter har jeg allerede

Innholdsrik premie

flere av, de er veldig kjekke.Det var to slike på bordet, og jeg tenkte med en gang at dersom jeg kunne velge hadde jeg tatt en av dem. Jeg regna med at de var tomme. Disse var til og med fylt med skruer, gipsankre og annet kjekt å ha! Til min store glede ble mitt navn ropt opp mens det fortsatt var en slik koffert tilgjengelig og jeg var ikke i tvil om hva jeg skulle velge.
Det skulle også deles ut premier til raskeste rundetid på etappe to (Ib fikk en Google smart høyttaler), til fører som hadde minst forskjell mellom to runder (Jens Olav Sørdalen (tror jeg), samme type Google høyttaler), og raskeste fører med hhv 4, 6 og 8 runder (dreide treboller). Det var da problemene begynte. Transpondersløyfe nr en hadde sviktet, noen hadde fått tider, andre ikke. Så alle tidene måtte gjennomgås for hånd. Og der står fortsatt den saken. Det var live timing på bedretider.net, men det som ligger der nå er åpenbart ikke riktig. Ikke engang antall runder stemmer. Men Erik og Siri i bedretider retter det sikkert opp etter hvert.

Takk for en fin dag i skogen!

Magnus vant på Flittig (og det gjorder Becker'n også)

Vi kjørte Flittig Grand National på lørdag. Flott løype, og som vanlig bød den på nyheter i forhold til det vi har kjørt før. Runden var 7-8 km. Mye av de vanlige ingrediensene som sand og asfalt, røtter, stein, til og med litt søle og myr. Det var tørt og superfeste nesten over alt, men noe støv og masse røtter og løse steiner. Og varmt. Veldig varmt.

Arrangøren hadde satt ned kjøretida fra 2.5 til 2 timer. Det betydde at de fleste regna med å kunne kjøre uten å fylle. Og det kunne de nok. De fleste.

En av dagens mest fornøyde var nok Magnus Hoel som vant breddeklassen under 40 år. Han hadde ligget litt bak Tor Øyvind Leander hele løpet, men da Tor Øyvind kjørte tomt på siste runden kunne Magnus kjøre i mål alene, og som vinner. Becker'n vant eliteklassen, men på sisterunden brukte han 17 minutter, så da forsvant muligheten for totalseier. Håkon Engan Karlsen vant totalt, og fikk også 3000kr for raskeste rundetid (3,5 sek bedre enn Anders).

Men Anders fikk litt trøst til slutt, han vant den gjeveste gavepremien, en svær gassgrill som Asbjørn Sletholt hadde fått fra Elkjøp. Det var som vanlig masse flotte gavepremier, Tor Øyvind og Peer fikk hvert sitt dekk, Geir Ove Vikan fikk en crossbag fra 24MX og mange andre fikk også fine gaver.

I eliteklassen vant altså Becker'n, selv om han ikke var så fornøyd med sisterunden, hvor tanken ble skremmende tom.
I klassen under 40 år vant Magnus med Tor Øyvind på andreplass. Nicolai Spiten kom på åttende med sin nye KTM, han har fått reparert beinet etter smellen på klubbløpet i fjor.

I klassen for de halvgamle lå Vikan bra an lenge, men punkterte og måtte redusere litt på farta. Endte på fjerdeplass. Hadde trolig klart en tredjeplass om lufta hadde holdt seg inne i bakhjulet. Her kom Bjørn Sønstebø på en tolvteplass.

I klassen for de eldste var det Jon Svartdal og Peer Bakke, pluss Steinar og meg som skulle forsvare Kongsbergs ære. Jon kom på tredje, Peer punkterte og måtte gi seg etter 5 runder. Dermed havna han mellom Steinar (7. plass) og meg (9. plass) på lista til slutt. Jeg synes min egen kjøring gikk bra teknisk sett, men kondisen er det verre med. Jeg sleit i varmen, og måtte stoppe for å få ned pulsen. Var også innom depotet og tok av meg trøya, fikk litt vann i hodet osv.
Sånn kan vi ikke ha det, så nå skal det trenes...?

Bilder har jeg dessverre ikke, men resultatene er her

En romhjulsdrøm

Allerede for flere uker siden var det bestemt; vi skulle reise til Rudskogen tredje juledag og kjøre ribbetrim. Vi gjorde det i fjor, med vekslende hell (Magne var virkelig uheldig).

Men ettersom tida nærmet seg, ble det færre og færre som kunne / ville være med. Så på kvelden andredag ble det bestemt at vi dro på Hjulemoro i Flittig istedenfor, det er kortere vei og vi antok at det var bedre føre der med tele i bakken. På Rudskogen har de jo vanligvis ikke funnet opp vinteren på denne tiden av året, men jeg vet ikke hvordan det faktisk var der.

Uansett; Tom og jeg dro til Flittig. Tom hadde lånt en 2018 Gasgas EC250 demosykkel hos Tandberg MC.

2 x Gasgas

Planen var å teste denne for å se om han likte den, og så evt vurdere å kjøpe en EC200 (som enda ikke er kommet til Norge).

Personlig tilpasning

Når vi kom fram justerte Tom hendler, pedaler osv slik at han følte seg hjemme, og så var det ut på startsletta for førermøte. Asbjørn Sletholt er jo en mann full av ideer, så denne gangen var det sprintenduro i en forenklet form. I løpet av 2.5 timer skulle alle kjøre 6 runder i ei kort sløyfe, 6 runder i ei lang sløyfe og spise 6 porsjoner julegrøt. Akkurat det med grøten tror jeg kanskje ikke alle gjorde.

Det var ingen respittid, så hvis man ikke hadde tid til å kjøre alle rundene innenfor 2.5 timer, var det ingen vits i å legge ut på den siste.

Det var intervallstart (ca 5 sek mellom hver deltager), og den første runden var den korte. Den besto hovedsaklig av beinhard crossbane med diverse frosne spor + litt annet. Kjent stoff for de som har vært der før. Så kom vi tilbake til startsletta og la ut på SS2, den lange runden. Den gikk i skogen der vi pleier å kjøre på sommeren, men som alltid i en ny kombinasjon av retninger og sammensetning av de ulike bitene. Litt vanskelig å finne fram på første runden, men deretter gikk det greit. Og så moro det var! 1 kuldegrad og sol. Null snø og perfekt feste over alt. Blank is og Mitas piggdekk er en flott kombinasjon.

Når jeg kom inn etter en runde fikk jeg se Tom dytte en 2018 Gasgas opp mot bilen. Hva hadde skjedd ? Jeg kjørte inn i depotet og saken var at motoren hadde stoppet. Som stort sett alle fabrikknye totaktere er den dyset litt i feiteste laget og pluggen var sotet og svart. Inn med ny BP7ES plugg og god tur videre! Jeg reiste ut igjen på neste runde. Ikke lenge etter kom Tom forbi, det så ut som om han hadde funnet tonen med Gasgasen. Etter nok et par runder kjørte jeg inn i depotet for å spise banan og ta en pust i bakken og en kikk på klokka. Det viste seg at jeg hadde kjørt 3 runder på akkurat halvgått tid, så her var det ingen tid til grøt. Men Gasgasen sto i depotet nå også. Å nei, tenkte jeg, nå har den stoppa igjen. Tom var ikke å se, men jeg måtte jo videre for å rekke akkorden.
Ikke lenge etter kom en fornøyd fyr med demo Gasgas forbi meg igjen. Han hadde selvsagt vært og spist grøt! Det samme gjentok seg enda en gang (at han passerte). Jeg så at dette var en bra match mellom sykkel og fører på måten han kjørte på.
Jeg blei dugelig sliten etter hvert, og når jeg hadde kjørt 5 runder spurte jeg funksjonæren på startsletta hvor mye tid det var igjen. 25 minutter! Ergo kunne jeg i teorien rekke den siste runden også. Men presisjonen var ikke så god, det hele blir litt mer unøyaktig når man er så sliten. Så jeg presterte å butte mot ei rot, tryne over sykkelen og henge fast armen inne i bøylen foran styret. Ganske vondt der og da, men det gikk over. Litt ømt enda, men ikke engang blåmerke. Det var det eneste uhellet jeg hadde, så konklusjonen er at dette var en flott dag i skogen.

Og ganske riktig, i bilen hjem kunne Tom fastslå at 2018 Gasgas er en sykkel han liker.

Men før vi kunne reise hjem var det premieutdeling. Vi var ikke så mange (kanskje 25 stk?) og Asbjørn hadde som vanlig godt med premier. Først fikk alle funksjonærene en potetskreller. Så fikk de 5 raskeste en potetskreller. Så var det premie til eneste jente / dame. Hun fikk en potetskreller. Så premie til eldste deltager utenom Asbjørn sjøl. Og det var meg! Gjett hva jeg fikk! Potetskreller. Så fikk alle under 175cm premie. Og så en annen gruppe, osv Til slutt kunne alle reise hjem med hver sin potetskreller.

Årets Hjulemoropremie

Heretter blir det nok mye kreativ potetoppdeling i de mange endurohjem.

Tusen takk til Asbjørn og de andre på Flittig som arrangerte. Tom og jeg hadde en flott dag.

Tre klasseseire i Flittig Grand National

NMK Kongsbergs kjørere er i støtet om dagen. På Flittig i går vant Becker'n eliteklassen, var bestemann totalt og fikk pengepremie for raskeste runde. Tor Øyvind Leander vant i klassen 24-39 år og fikk andreplass totalt. Kjetil Kvilhaug vant klassen 40-49 år og fikk fjerdeplass totalt. Kjetil og Tor Øyvind kjørte sammen i bil til og fra, jeg regner med at det var god stemning på hjemturen.

Vi andre kan ikke viste til like stor suksess, men vi hadde en fin opplevelse likevel. Det hadde regna i dagevis, så støvplagen var under kontroll, mens søleplagen hadde tatt over. Crossbanen var bløt, men fint kjørbar. Andre steder ble det verre og verre etter hvert. Inne i skogen ble sporene dypere for hver runde, og funksjonærene hadde sin fulle hyre med å peke ut nye spor, dra opp sykler fra gjørma og til slutt bande om slik at vi kunne bruke litt "ubrukt" mark. Pga dette ble rundene kortere mot slutten av løpet og det var sikkert noen som kjørte lengre enn andre (avhengig av hvor på runden man var når det ble bandet om), men jeg hørte ingen som klaget. Og det var det da heller ingen grunn til, arrangørgjengen gjorde en god jobb. Når det gjelder arrangørenes valg av funksjonærer vil jeg framheve legen som var til stede, han heter dr. Frisk. Et veldig bra legenavn som inngir tillit. Jeg vet ikke om noen måtte benytte seg av hans tjenester, jeg hørte ikke om noen skader.

Meron kom på sjetteplass i under 39 års klassen og synes det var bra. Og det var det jo! For egen del må jeg si meg godt fornøyd, jeg kom lengre opp på listene enn jeg pleier. Magne ble nr 11, Steinar 12 og jeg 13 i veteranklassen som hadde 18 startende. Det er ikke så ofte jeg opplever å ha fem kjørere bak meg i klassen. Jeg har sett litt av samme tendensen før når det blir veldig glatt og sølete. Jeg synes det er plundrete, men andre synes tydeligvis det samme.

Utover i løpet blei det mye sitting / padling, faktisk så mye at jeg for første gang etter et enduroløp er øm i baken. Men jeg kom meg framover og tryna jevnt og trutt. I fjor krølla jeg høyre radiator på Flittig. Det resulterte i at jeg investerte i Bulletproof Design radiatorbeskyttere. Det hadde jeg igjen for i år. Nå krølla jeg den venstre litt. Hadde jeg ikke hatt beskyttelse tror jeg kanskje den hadde blitt så knust at det hadde blitt DNF. Ikke godt å si, men den er ganske skakk og til og med beskyttelsen må rettes litt på, så smellen har vært hard. Jeg vet ikke hvor det skjedde, jeg krasja hardt i hvert fall 3 ganger, og alle gangene var det store steiner og fjell involvert.

Meron vurderer å bade

Premieutdelinga på Flittig er en historie for seg. Asbjørn Sletholt er spesialist på å skaffe sponsorgaver, disse blir delt ut med rund hånd, ofte trukket ut på startnummer. I tillegg deler han ut premier til folk han synes fortjener det. I år var det en ung mann som fikk 24MX crossbag fordi han hadde stoppet og hjulpet Asbjørn i skogen. Hovedpremien var en vaskemaskin(!) gitt av Elkjøp. Magne og flere andre fikk et par crossbriller, noen fikk crossbukse eller trøye, crossbag osv. Masse fine premier. Det var i tillegg til pengepremien (3000kr) som Becker'n fikk for raskeste runde, også 3000kr til han som hadde de to likeste rundetidene.

En ting som var litt ekstra kult på Flittig, var at NMFs nyvalgte president stilte til start i veteranklassen. Per Morten Velde syntes det var slitsomt, men moro (han som de fleste andre, antar jeg). Det tyder veldig bra for framtida å ha en NMF-topp som er aktiv utøver i enduro, og dermed lett kan se saker fra utøvernes side. Resultat? Han kom på 16. plass i veteranklassen etter å ha kjempet seg gjennom to runder ute i skogen.

Jeg satt på med Magne i HiAcen, med adskillig bedre resultat enn sist vi valgte den løsningen (Ribbetrimmen). Da endte jo det hele med sykehus, sykemelding og andre ting som begynner på syke-... Veldig bra at begge var like kveike når vi kom hjem igjen (og fikk hvilt litt).

Møkkete sykler, slitne gubber (alt normalt)

Resultatene er her

Suksess på Flittig, Becker'n vant!

Løpet på Flittig i går var det morsomste jeg har vært med på så langt på den banen. Det var tørt og fint (litt støvete på sanda) og ganske enkelt å kjøre. Jeg tror alle hadde det moro, jeg hørte ihvertfall ingen klaging verken før eller etterpå. Banen var drøyt 5km lang og besto av crossbane (sand), rallycrossbane (sand og asfalt), grustak, gras, skog, fjell, røtter, stein, oppover og nedover. Kort sagt det meste norsk natur har by på. Lite søle og vann i år, men nok til å bli litt våt på beina.

I forhold til tidligere år følte jeg at jeg hadde suksess siden jeg klarte å kjøre 2.5 timer uten å måtte hvile. Jeg var riktignok en kjapp tur i depotet etter ca 1,5 timer. Jeg gjorde dette for å fylle bensin, banan osv, mest for å sikre meg at jeg ikke gikk tom mot slutten. Jeg syntes jeg fikk ganske bra tak på å kjøre i sanda etter hvert, det har jeg slitt med tidligere. Jeg ble selvsagt sliten, men ikke verre enn at jeg kunne fortsette å kjøre. Jeg tryna et par ganger, den ene gangen selvsagt med høyre radiator rett oppå en fin, rund stein. Jaja. Skulle ha kjøpt noe fra Bulletproof Designs, men har utsatt det (for lenge). Men jeg tror radiatoren fortsatt er tett, så det får gå.
Det var 55 mann med (men dessverre ingen damer). Alle klasser startet sammen. C klassen kjørte 1.5 timer, vi andre 2,5. Resultatmessig var det omtrent som det pleier for for min del, men jeg hadde da en bak meg i veteranklassen. Jeg kom på 48.plass av de 53 som skulle kjøre 2.5 timer.

I den andre enden av skalaen var det tett fight mellom Becker'n og Alexander Nyberg. Anders tok starten og leda de 7 første rundene. Så gikk han i bakken med et smell og det tok litt tid før han var på beina igjen. Han måtte slå over på reserven etter ca fem kvarter, og inn for å fylle. Alexandra var depotslusk og sørget for bensinfylling. Disse to tingene tok såpass tid at Alexander tok teten, og holdt den helt til han sjøl krasja i sisterunden. Det hele endte med at Anders vant med 1 min 45 sek. Han fikk dessuten 3000 kr for beste rundetid, satt i første runde. Det kommer nok godt med, det er bare 14 dager til neste EM runde i Romania. Gratulerer!

I breddeklassen under 40 år var det Kristian Felix (min sjåførkollega fra turen hjem fra Portugal) som tok seieren. Han vant foran Tor Øyvind. Her kom Magnus Hoel og Nils på sjette og sjuende. Denne gangen var det altså Magnus som vant duellen, men det var bare 28 sekunder som skilte.

I breddeklassen 40-50 tok Robin Holmes andreplassen med Peer Bakke på sjuende og Ole Fjæstad på 15.

I veteranklassen kom Steinar på femte og jeg på sjette.
Bilder har jeg ikke å by på, men resultatene er jo på mylaps som vanlig.