Norges råeste klubbløp

Livredd.info har kalt bildeserien sin fra klubbløpet i dag for Norges råeste klubbløp - Kongsberg 2015. Og det er jammen sant.

I dag var det nemlig klubbmesterskap i enduro i NMK Kongsberg. Hjemme hos Øystein og Stina. Så godt som i hagen deres. Løypa begynte nede ved veien, og dro oppover naboens nytreskede byggåker. Litt sikksakk over halmstuben, og inn i skauen. Ned en jordbakke, over ei bru (det går nemlig en bekk inne i den skauen). Så skarpt til høyre over noen stubber og røtter og til venstre rundt brønnen. For å komme videre var det ei ny (glatt) bru. Så noen meter med smal, rotbefengt venstresving og ja, du gjettet det; over ei bru. Det er nemlig en del vann i den skogen. Noen har bygd en brønn der, og i den er det nok aldri tørt.

Outsider Kvilhaug inne ved brønnen

Når den siste brua var forsert, bar det nedover langs Øystein og Stinas gjerde (langs bekken må vite). For å komme ned til veien igjen (på endre sida av huset i forhold til der vi startet) bar det over noe leire, ei ramme med vedkubber og så den store publikumsmagneten; 4 stokker på tvers. Ikke så store, men dog. Oppå disse lå det 2x8" plank man kunne balansere på. Den oppmerksomme leser kan kanskje tenke seg hvordan disse plankene ble seende ut etter hvert siden alle hadde dekkene fulle av leire og søle når de kom dit. Mer om dette siden.

Nede ved veien snudde vi igjen. Så bar det oppover over noen dekk (3 rekker på høykant) og en jordhaug. Så tilbake over bekken (bru!) og en kort oppoverbakke gjennom skauen bak garasjen før vi igjen var ute på naboens nytreskede. Mer sikksakk og inn i mål, ut på startsletta og oppover igjen på ny runde.

Vi var 46(!) stykker til start, hvorav 15 barn og unge i 50, 65 og 85cc. Resten var i hovedløpet som omfattet damer, junior, senior og 50+

Fra Kvenna Racing stilte Ruth (dame), Fredrik (senior) og jeg (enda mere senior). Even var syk hjemme, Siri var enda sykere (og også hjemme). Sjøl var jeg på bedringens vei, men sår hals og lett feber viste seg å ikke være den beste enduroformen. Nora og Amanda samt Tom var vår egen Kvenna Racing heiagjeng.

Ruth

Dette er ikke noe bakgårdsløp arrangert av en gjeng med amatører. Nei, dette er et løp helt på høyde med et hvilket som helst annet løp i Norge. Vi hadde kiosk med vafler, pølser, brus og sjokolade. Vi hadde speaker og lydanlegg. Live timing på nettet. Masse naboer som publikum. Og dessuten fint vær. Med andre ord: Et knallbra arrangement.


Blant favorittene til klubbmestertittelen fant vi Becker'n, Øystein, Pål Anders. En outsider var Kjetil Kvihaug som dukket opp på sitt første løp i år. Artig å se deg igjen, Kjetil!

Favorittene

Vi startet i to grupper, seniorklassen og damen først, så junior og 50+ et minutt etter. Siden det var mange crosskjørere gikk starten med motoren igang og en hånd på hjelmen.

Bra startfelt i et klubbløp. Dette er seniorklassen + damer

Rett før start skulle jeg varmkjøre sykkelen. Da stoppet motoren! Jeg kjenner lusa på gangen og jogget opp i depotet (arrangørenes gårdsplass) etter verktøy og en ny plugg. Ny sykkel er ingen garanti for velfungerende sykkel. Kanskje jeg må bytte over Lectron forgasseren fra den gamle. Eller så får jeg ta jobben med dysesjonglering i Keihingasseren. Vi får se. Tilbake til saken, eller rettere sagt starten.
Starten gikk, og det var krasj i første sving. Nils ble litt ivrig og tryna, men kom seg videre. Så gikk vår start. Vi dro av gårde, jeg var nesten sist i feltet. Det gikk bra til vi kom til skogspartiet. Der tok vi igjen mange seniorer. Kø over første bru og inn i høyresvingen. Jeg kom meg etterhvert forbi, men spant ut bakhjulet på andre bru (ved brønnen). Havna på tvers, og valgte en strafferunde i skogen før jeg kom inn på løypa igjen. Imens hadde en kjørt av brua, mange veltet og diverse sto og spant. Resten av runden gikk ganske greit. Så ut på ny runde. Greit på halmen, kø i skogen. Jeg stoppet opp midt i den smale høyresvingen for å slippe folk forbi (og få igjen pusten). Da smalt det. Pål Anders glapp taket i clutchhendelen og kjørte på meg. Jeg veltet mot gjerdet. Gjerdet veltet under meg. Pål Anders over der igjen.

Magne oppå brua. Jon under

Imens lå det sykler over bruer, under bruer og på tvers av bruer. Vi kom oss løs og videre. Etterpå kom han bort og unnskylte seg. Det var hyggelig, men jeg hadde ikke lidd noen overlast, bare tapt litt tid og fått litt puls når jeg skulle dra sykkelen opp igjen.


Ut av skogen, ned gjennom vedkassa og over 2x8". Greit denne gangen også. Mens jeg drev på med mitt, passerte Beckern, Øystein, Kvilhaug og Pål Anders gang på gang.

Øystein flyr over dekkstablene

Når jeg da passerte start, så jeg at Ruth sto og sturte  i hvilesonen (nederst på startsletta). Hun hadde mista bakbremsen, bokstavelig talt! Både klosser og låsepinne var forsvunnet. Jeg hadde mista kondisen, så ei pause passa bra. Jeg lot som om jeg skulle hjelpe henne, men jeg var egentlig mest opptatt av å få ned pulsen. En syk endurokropp har dårlig yteevne.

Selv de beste får trøbbel. Becker'n havna i bekken

Men Ruth er ikke av dem som gir seg så lett, så hun la ut på ny, uten bakbrems denne gang. I mellomtida hadde arrangørene bandet om løypa slik at runden rundt brønnen var borte. Dermed ble skogspartiet noe greiere, og køene ble borte. De neste rundene valgte jeg å kjøre over stokkene nede på bakken, ikke balansere på 2x8" plankene, siden det var folk over alt. Mange hadde problemer akkurat der. Dette gikk bra i flere runder. Så, med 20 minutter igjen å kjøre, kom jeg fram til vedkasse og stokker helt aleine. "Aha" tenkte jeg, nå kan jeg kjøre planken igjen. Den var riktignok helt grå av leire, men jeg hadde jo klart det bra tidligere. Det gikk ca halvveis. Da datt framhjulet ned. Og selvsagt akkurat der det var høyest ned, og mest vann i leira. Framhjulet bråstoppa i leira, bakhjulet var fortsatt på planken, og jeg stupte over styret. Når jeg så meg tilbake, sto sykkelen omtrent på ende. Den var ikke til å rikke.

Opp ned

Magne kom og tilbød seg å hjelpe, men jeg sa bare at dersom jeg sto der neste gang han kom forbi, kunne han ta i med meg for å få den ut. Jeg plundret litt aleine, men innså snart at jeg måtte ha hjelp. Så da Magne hadde kjørt en ny runde, parkerte han sykkelen og dro min løs av leira. Så kom Tom og hjalp meg å få den over mot sida av banen, og jeg fikk startet opp og kjørt videre. Da hadde tida gått ut, og jeg var i mål.

Fredrik og Simen velger den smale vei

Fredrik kom på 13 plass i seniorklassen. Jeg kom (naturlig nok) sist i 50+



Klubbmester senior 2015 ble Becker'n, med Øystein på andre og Kjetil på tredje. Pål Anders måtte nøye seg med fjerdeplassen.

Klubbmester damer 2015 ble Ruth!

Klubbmester junor 2015 ble Magnus Berg!
Klubbmester 50+ 2015 ble Tom Arne Wollesund med Jon Erik (også Wollesund) på andre.

Klubbmester Becker'n

Komplette resultater finnes på mylaps
Komplette bilder finnes på livredd