Vi avlyser Kongsberg Grand National

 

Det blir ikke noe KGN i år. Vi hadde et møte om saken i går, og besluttet at vi avlyser. Det ser ikke ut til at det blir tillatt med mer enn 200 på arrangementer på en god stund enda, så da må det bli slik.

Vi har sendt følgende melding til NMF, den publiseres nok i løpet av dagen:

NMK Kongsberg bestemte på et møte i går å avlyse årets enduroløp, Kongsberg Grand National. Løpet skulle gått 26.9 og være det tredje løpet i NESS serien i år.

Møtet ble avholdt på bakgrunn av de siste ukers utvikling i koronasituasjonen, og signaler fra regjeringa om at det ikke blir åpnet for mer enn 200 personer på arrangementer.

"Vi synes det er veldig leit. Vi vet at mange har gledet seg til dette løpet. Vi ønsker å arrangere løp for store og små motorsyklister, med publikum, i henhold til gjeldende smittevernregler. Når vi nå ser at dette blir vanskelig ser vi ingen annen utvei enn å avlyse og satse mot 2021 i stedet. Ta vare på helsa!" sier Ruth Ramberg i arrangementskomiteen.

KGN 2019, ei uke etter

Nå har jeg kommet ned på jorda igjen etter en hektisk periode med KGN, Siris 60-årslag osv, så nå prøver jeg å legge ut en post på bloggen om min opplevelse av Konsgberg Grand National.

Som tidligere var jeg først og fremst arrangør, dernest deltager. Det er helt OK med den rekkefølgen, jeg ser at KGN er et viktig løp for mange i NMK Kongsberg og også i hele Enduronorge.

Noen ganger tidligere har jeg vært veldig sliten når det er klart for lørdagens løp. De årene har jeg også stilt til start, og det har vært moro når vi godt og vel har kommet igang med å kjøre. Men i år har det vært ekstra mange med på dugnadene, så jeg følte at vi var veldig godt forberedt denne gangen. Dermed var jeg heller ikke så sliten, og følte jeg meg ganske pigg når løpsdagen kom. Jeg hadde store forventninger til løpet.

Øystein hadde mange roller

Vi ble "velsignet" med bra med regn på fredag og lørdag, så det var veldig vått i terrenget. Vi var 168 startende, litt ned fra i fjor. Vi var nøyaktig like mange som i fjor pr torsdag ettermiddag (de som står i programmet), så det var etternørlerne som kom i mindre antall i år, trolig pga været. Noen andre som kom i mindre antall enn i fjor, var publikum. Ikke annet å vente.

Et veldig positivt trekk var at det var 29 stk i C  klassen. Jeg tror det er det største C-feltet jeg har sett i noe løp i Norge så lenge jeg har holdt på. Av de 29 var det to damer, begge fra NMK Kongsberg.

Sjekk det 50cc feltet!

Også i barneklassene var det bra med deltagere. Det var 12 stk i 50cc! Her hadde Øystein ansvaret for løypa, og var samtidig far til to av deltagerne.

Også i 65cc og 85cc var det bra med deltagere, mens ungdomsklassen var ganske tynn. Men de som var med kjørte bra.

I år hadde Tom Arne, som tidligere, hatt ansvaret for hovedløypa. Han har jo alltid noen ideer til endringer, denne gangen var det to nye deler, Steinbakken og noe nytt ved bekken før veikryssinga oppe ved bunkerne. Jeg var litt spent på hvordan steinbakken ville utvikle seg med alt vannet. Nå viste det seg at den holdt bra, mens mye av terrenget ellers hadde blitt mye bløtere enn det jeg ville trodd på forhånd. Vi endte opp med djupe spor, folk som satt fast, mye søle og store glis. Jeg hørte ingen klage, men så mange blide, møkkete deltagere. Reine Gotlandsstemninga noen steder ute i løypa.

Heistadmoen eller Gotland?

Steinbakken hadde to valg, Ekstrem og Vanskelig. Den vanskelige var egentlig ikke så vanskelig, men problemet var at det ble mye kø der. Dermed ble det plundrete å få tatt skikkelig fart, og de som ikke kom opp sto i veien for de andre. Men folk holdt på, noen hjalp hverandre, og alle kom opp til slutt. Ekstremvarianten prøvde jeg ikke, men der var det mindre kø. De som valgte den hadde nok en fordel av og til, dersom de traff bra med spor og balanse.

Jeg syntes jeg fikk bra flyt på kjøringa, med unntak av ventinga i steinbakken gikk det greit. Jeg er veldig fornøyd med sykkelen, jeg synes den funker veldig bra og passer bra til mitt tempo og evner.
Det var mye mindre trafikk enn jeg er vandt til, det viste seg at det var ganske mange som kjørte 4 runder (som meg). Vanligvis er det en jevn strøm av raske kjørere forbi. I år gikk det lange perioder uten at jeg så noen. Jeg må vel kunne tolke det dithen at jeg var nærmere gjennomsnittsfarten i år enn tidligere.
Jeg kjørte altså 4 runder, men hadde ikke en eneste runde under halvtimen, det er nok ca 5-7 min lengre rundetid enn jeg pleier. Avstanden fram til de raskeste er som den pleier, de beste kjører ca dobbelt så fort som meg.

Jeg kom inn på 94 plass av 114 i hovedløpet, jeg hadde også 4 bak meg i 50+ klassen. Resultatmessig er det litt over det vanlige.

Nora, fortsatt ren og pen i tøyet

Dagens helt(inne) i Kvenna Racing Team var uten tvil Nora. Hun har jo trent en del på Lampeland i sommer / høst, og hadde som uttalt mål å kjøre KGN. Men et par-tre uker før løpet mente hun at hun skulle la det være, siden hun synes det er vanskelig å kjøre røtter, stein og fjell på Lampeland. Men da, etter at hun hadde reist hjem fra Lampeland en torsdag, hadde vi andre (dvs Andreas, Tormod, meg m.fl) et møte. Der ble det vedtatt at det hadde vært veldig tøft om hun stilte. Jeg presenterte møtets konklusjon for Nora, og det var vel det hun behøvde for å tørre å melde seg på. Og løpet gikk over all forventning! Hun kjørte to runder på ca 1t 15min og vant C klassen for damer. Tøft!

Tom Arne, løypelegger og 50+ helt

Dagens helt i 50+ klassen var uten tvil Tom Arne. Han kom på andreplass, til både sin egen og andres overraskelse. Han kjørte taktisk lurt og holdt bra tempo hele tida. Det at det ble såpass tungt og sølete var nok en fordel for ham som er så sterk og utholdende. Jean David kom på tredje.

Jørn Tore var rett etter storebror i totalen, og også han endte på andreplass i klassen sin (40-49). Her kom Marcin på sjuende.

Marcin

I 30-39 klassen var det Magnus Hoel som tok andreplassen, og Nils kom på femte (24 totalt). Magnus kom på 16. plass totalt, veldig bra!

Aleksander

I juniorklassen hadde vi ingen fra NMK Kongsberg med, men Aleksander Kalbekkdalen (Notodden) fikk sykkelen til å gå hele tiden denne gangen, og endte på en sjetteplass i klassen og niendeplass totalt. En annen venn fra en av våre naboklubber, PK Svendsrud, kom på fjerdeplass i junior og sjetteplass totalt. Dette sier jo litt om nivået blant juniorene i år.

I senior gikk det som så ofte ellers i år, Ib vant. Igjen. Jeg tror faktisk han har vunnet alt han har stilt opp på i Norge i år, inkl NM og NESS. Imponerende. Becker'n var dessverre syk og måtte melde avbud etter ei uke med feber og influensa. Øystein kom på femte i elite og 13 plass totalt.

En gjeng vi ikke må glemme, er marshallene og alle de andre funksjonærene. Uten dem, ikke noe løp. Et par av Kvenna Racing team kjørte marshal. Verken Tom eller Even har kjørt endurosykkel før i sommer, så de ble noe slitne i løpet av dagen, men moro var det lell!

Tom var marshal

Alle resultater på Speedhive
Over tusen flotte bilder på livredd. De guttene er virkelig proffe på det de gjør.

Det samme var Even

Ruth vant, Becker'n vant, Kjetil vant!

Årets Kongsberg Grand National ble en stor fest fra morgen til kveld. Våre lokale kjørere tok godt for seg av premiebordet, og alle jeg snakket med synes det var en flott dag. Mange lokale førere var med. Og til og med været var bra!

Vi hadde 179 på startstreken (hvorav 45 fra NMK Kongsberg), det er ny rekord med god margin. Norges største enduroløp uten tvil. I fjor ble vi jo også kåret til Norges beste løp, det gjenstår å se om vi får den utmerkelsen i år.

Jeg så det hele fra to sider, fra morgenen var jeg funksjonær og på ettermiddagen var jeg deltager. Det er moro begge deler, og som funksjonær la jeg merke til at etter at starten for 65cc hadde gått, ble det ganske stille på sambandet. Det betyr i praksis at alt går glatt, og at alle gjør jobben sin på en god måte. Men så har vi jo også et meget bra funksjonærkorps som har god erfaring og trår til der det trengs. Det var ikke bare jeg som hadde dobbeltroller, flere av dem som skulle kjøre løp seinere på dagen kjørte Marshal tidlig på dagen.

Forberedelsene har pågått i ukevis med dugnader av ulike typer og det er veldig tilfredsstillende å oppleve at alt fungerer så bra når løpsdagen kommer. Det ble litt hektisk med all vinden de to siste dagene før løpet, det betydde i praksis at vi måtte bande opp alt på Grønvad på lørdag morgen.

Men alt slit og sene kvelder var glemt når vi så startfeltet i 65cc med 11 blide unger. Etterpå var det 85cc med tilsammen 13 stk i klassene 10-12 og 13-16 år. i 50cc stilte det også opp 13 stykker. Tøft! Det virker som vi er i ferd med å få til enduro for barn. Tilbakemeldingene tyder på at løypene var passe krevende, de som ikke har kjørt så mye klarte å komme rundt, kanskje med litt plunder. De raskere fikk også testet ferdighetene og alle så fornøyde ut.

I C klassen gjorde vår egen Robin L Karlsen det skarpt og ble nr 2. Han hadde rundetider som fint tåler sammenligning med toppen av breddeklassen, så dette er nok siste gang i C for Robin. Andre lokale helter var Roy André Eilertsen, Pål Fadum og Ingar Fjeldheim. Jeg vet ikke om familien Eilertsen var de som hadde med flest deltagere, men de var ihvertfall far Roy André pluss sønnene Sondre Leon og Adrian Johan som begge kjørte 50cc.

Kjetil kjørte 1090. Foto: Ole John Hostvedt, lp

Det var et spesielt innslag i C løpet. Kjetil "Stor i kjeften" Kvilhaug (speakerens betegnelse, ikke min) stilte opp med KTM 1090 Adventure og kjørte 2 runder før lufta forsvant fra det slangeløse dekket. Men hensikten var oppnådd, han hadde bevist at det er fullt mulig å kjøre KGN med den type sykkel. Så til neste år får vi vurdere å ha en egen Adventure-klasse for denslags sykler og andre store offroadere.

En annen fører å legge merke til var Hege Byrding fra Borg. Hun kjørte sitt første løp. Påsto hun hadde blitt lurt inn i dette av Ruth for ei uke siden. Hun hadde ikke all verdens enduroerfaring, hadde kjørt to runder på Jevnaker for ei uke siden. Men hadde kjørt endel cross, da. Men stilte til sitt første løp og kom i mål, sliten og fornøyd. Vant Damer C. Godt gjort! Hege kan være et fint symbol på at man kan begynne med enduro selv om man ikke er 15 år. Ikke at jeg vet hvor gammel hun er, men hun er trolig litt mer enn 15. Velkommen tilbake til neste år! Vi trenger flere voksne damer.

Fornøyd! Foto: Ole John Hostvedt, lp

I hovedløpet var det 123(!) startende fordelt på de ulike klasser. Det er noe eget å starte i sammen med så mange andre. Sjøl kom jeg vel aller sist ut, siden jeg sto i bakerste rekke og ikke fikk starta før på tredje tråkket. Men allikevel fikk jeg føle stemningen med sykler på alle kanter de første minuttene. Men jeg valgte feil spor  første sted med plunder og ble stående å vente bak noen som ikke kom videre med en gang. Da mista jeg kontakten med feltet og siden tok jeg dem aldri igjen. Men moro var det lell. Til slutt endte jeg på 112 plass. Førstemann som tok meg igjen var Becker'n. Dette skjedde inne på "stadion". Han hadde kjørt to runder, det hadde ikke jeg.  YESS, tenkte jeg, nå går det bra med Anders. Og det gjorde jo også det. Både Anders Becker (1), Anders Helgerud (2) og meg selv (112). Riktignok hadde Becker'n dratt til skogs og mistet Helgerud av syne, men klarte å ta ham igjen. Becker'n var den eneste som rakk 9 runder. Og ikke nok med det, dette betyr også at han kan ta med seg vandretomhylsa hjem for tredje og siste gang. For nå er den hans til evig tid. Gratulerer! Det er vel fortjent.

I dameklassen hadde Ruth stor suksess, og ledet fra start. Godt gjort, det har gått nesten døgnet rundt med KGN-saker de siste ukene. Caroline var foran ved andre passering. I mål skilte det en runde, Ruth rakk ut på sin sjette mens Caroline måtte nøye seg med 5.

Men Kjetil "Stor i kjeften" Kvilhaug, da? Hva skal vi si om ham? Etter sine to runder med stor KTM la han ut på nytt race med mindre KTM. Denne gang totakt 300. Med innsprut. Enda innsprut var bare noe drit, var det ikke så, Kjetil? Uansett, han vant klassen 40-49 år! Imponerende!

I breddeklassen under 40 var det tett i toppen. Tor Øyvind Leander kom på andre, Magnus, Nils og Tom kom på 7,8,9.

Komplette resultater finner du på mylaps
Bilder har vi ikke så mange av i år, begge Livreddguttene var opptatt på annet hold. De bildene jeg har brukt her er tatt av Ole John Hostvedt, Laagendalsposten. Han har lagt ut noen videosnutter, tekst og bilder på lps hjemmeside. Men jeg er redd du må være abonnent for å kunne se det.

Årets program for KGN er klart

Årets KGN blir historiens største. Vi har torsdag kveld 141 påmeldte og jeg regner med 170-180 på lørdag.
Jeg har akkurat gjort meg ferdig med årets program og det kan lastes ned her

SUKSESS!

Årets utgave av KGN var en absolutt suksess. Jeg så ingen sure miner og hørte ingen klager. Men jeg så mange blide fjes og fikk mye skryt.

Det var bra med folk som så på, jeg tror ikke noen andre enduroarrangører her i landet har så mange tilskuere som oss. Vi fikk forhåndsomtale i Laagendalsposten, og Ole John var på plass på løpet. Han hadde publisert en artikkel allerede før jeg var hjemme igjen, så også lp synes tydeligvis dette er et viktig arrangement å dekke.

Ole John fra lp stilte opp

Barn og foreldre var veldig fornøyde med at vi legger såpass mye jobb i å lage tre ulike baner for barna. Da får alle en bane som er bare for deres klasse, og har forhåpentligvis en god følelse av mestring når de kjører der. Og ikke minst har de noe å glede seg til; Når de blir større kan de få kjøre på en enda større bane. I år var det så mange barn at det spredde seg lett panikk i komiteen før barnas premieutdeling; hadde vi mange nok premier? Det gikk bra.

Moro på enduroløp for de små!

Vi var 147 stk som startet alt i alt. Den forrige rekorden var 140stk i 2012. Vi var 110 i hovedløpet. Men i C klassen var det bare 9 stk, det var litt rart. Jeg har en teori om at det kommer av kollisjon med crossløp i Lier. Og apropos kollisjon; Vi hadde en del deltagere som skal kjøre Ränneslättloppet i Sverige i dag. Vi har altså fått såpass status ute i miljøet at folk reiser til Sverige på nattestid for å få være med hos oss. Tøft!

NMK Kongsberg hadde suksess i alle klasser hvor vi stilte opp. Vi har for tida ingen som kjører i ungdomsklassen eller junior elite, men ellers var vi representert på pallen i nesten alle klasser. Vi tok tredobbelt i eliteklassen (Anders, Pål Anders og Øystein), seier i bredde under 40 med Tor Øyvind (på niende totalt), andreplass i veteran med Jean David.

Tor Øyvind tok starten og forble i front.

Tredje og fjerde i veteran var Peer og Jon. Og ikke minst andre og tredje med Ruth og Caroline i dameklassen. I C klassen kom Thomas Nygård på tredje, Mattias Mabergs på fjerde, Andreas Mastervik på femte. Andreas fikk en knallstart, men plundra det til i første stokkepassering. I klassen 40+ ble det ingen kongsbergfører på pallen, bestemann her ble Christian Mikkelsen på femte. Magnus Hoel tok en meget bra fjerdeplass i klassen under 40. Der kom Nils på tiende, altså fikk Magnus et en fordel i kampen dem imellom.

Totalt var vi 43 deltagere fra NMK Kongsberg!

Moro på enduroløp, også for bestefedre.

Jeg har aldri vært med i noe løp i Norge som har hatt over 100 deltagere til start på en gang. Og det er moro å kjøre når det er såpass mange. Jeg startet jo i siste rekke sammen med alle andre gamlinger + damene. Og til og med på den rekka var vi 23 stk! Sjøl fikk jeg en grei start midt i feltet, men til min store overraskelse kjørte de fleste rett i kyllingsporet. Der er det smalt, så vi endte opp i ei lang, smal rekke ut i skogen. Den nye nedkjøringa fra Grønvad fungerte bra, men noen hadde tydeligvis tryna i første runden, så det var litt kø når jeg kom dit. Og rett bak meg hørte jeg ilter rusing. Det var Per Kristian Svensrud som hadde historiens dårligste start i junior elite, og som havna helt sist ut fra start. Han tryna på startsletta sammen med en annen, hadde trøbbel med å starte igjen, og måtte innom depotet en kjapp tur. Vi slapp ham igjennom, men han hadde jo mye å ta igjen før han så de andre i sin klasse. Men han endte på sjuende i klassen og 17 totalt, så han fikk da kjørt seg oppover igjen.

Supert med store klasser!

Så fort C klassen hadde reist ble startsletta fylt opp med på nytt

Jeg var litt forsiktig når jeg kom ned på veien ved pumpehuset, det er alltid glatt på kulesteinene, jeg har tryna der før. Men jeg klarte å holde meg i gruppa mi, vi kjørte flere kilometer før det begynte å bli glipper mellom oss. Jeg ble selvsagt hengende etter etter hvert, men følte at jeg holdt et skapelig tempo til meg å være. Men jeg må nok øke tempoet snart, jeg ser at jeg stadig er blant de som har dårligste beste rundetid.

Jo Inge med flere roller: dugnad, sheriff og far

KGN er jo alltid et spesielt løp for alle oss i komiteen. Vi har jobba dugnad i seine kvelder hele uka for å få dette til, vært funksjonærer hele formiddagen, så når løpet starter er vi ikke akkurat i vår livs form. Men det går som regel bra allikevel, jeg tror det er noe med stemningen som gjør at det uansett blir veldig moro å kjøre løpet. Tom Arne hadde som vanlig ansvaret for løypa ute i skogen, og den var som vanlig veldig bra. Han jobba i skogen hele torsdag ettermiddag og kveld og hele fredagen (fri fra jobben for å arrangere KGN). Han hadde også en sykkel hvor han måtte bytte simringen mellom veivhus og gearkasse, det ble gjort natta mellom torsdag og fredag. Men da fungerte ikke clutchen, så den ble reparert natta mellom fredag og lørdag. På lørdag  morgen stilte han med lydanlegg og rigget opp det. Og sånn går jo dagene (og nettene). Ruth var litt i samme situasjon, med netter i verkstedet og ettermiddager på NMK-møter og KGN-fiksing. Sjøl skulle jeg akkurat bare bytte framhjul (til det med grønn Mitas C19) ved ellvetida fredagskvelden, og fant ut at bremseklossene var på vei til å bli utslitt. Men samme hva jeg gjorde, fikk jeg ikke ut pinnen som holder klossene. Problemet var vel at jeg begynte uten briller, og da ser jeg ikke forskjell på Torx og unbrako. Så jeg begynte vel med feil verktøy, og etterpå hadde jeg ikke noe verktøy som passet i det deformerte hullet. Så det ble å kjøre med de gamle klossene...

Bra med deltagere i 50cc i år.

Vi som er litt funksjonærer og litt førere er nevnt, men vi må heller ikke glemme de som faktisk er funksjonærer hele dagen. Det er folk i innsjekk, kiosk, tidtaging, stevneleder og jury. Vi har gode folk i alle disse rollene, og det har mye å si for at dagen ble så vellykket som den ble. Og i år hadde vi 8 marshaler ute i løypa. Veldig viktig med gode marshaler i et slikt løp, man må alltid fikse på ting mens løpet går. I år var det et myrhøl som ble for drøyt, men det ble fort fiksa med litt ombanding av oppmerksomme marshaler.

Kommer det ingen snart? Tom Ivar, Roar og Atle venter ved målpassering

Jeg har som mål på KGN å kjøre en runde før noen (og da helst Becker'n) tar meg igjen. Det er ofte jeg ikke klarer det, men i år hadde jeg kommet ganske langt på den andre runden før Mathias Martinsen tok meg igjen den oppoverbakken med mest søle i. Etterpå var ikke brillene så mye å ha... Jeg har ikke rolloff på dem, så jeg måtte bare ta dem av. Men jeg var fornøyd med egen innsats så langt, jeg tror dette er ny pers for meg på KGN når det gjelder hvor jeg blir varva av førstemann. I det hele tatt fant jeg et fint tempo (men ikke fort nok, selvsagt) og fikk bra flyt på det hele.Jeg ser også på rundetidene at jeg har kjørt ganske jevnt (sakte) med unntak av andrerunden hvor jeg tryna to ganger, noe som kosta meg ca et minutt.

Robin konsentrerer seg før start

Og da jeg også tok igjen Ruth så var jo livet lyst og fint. Rut sleit i et sølehull med en glatt stokk på første runden. Det gjorde jeg også, men jeg har lengre bein :-) Men, som vanlig, tok hun meg igjen der det går litt fortere. Dette gjentok seg på neste runde. Jeg tok henne igjen på samme sted, og dro ut et forsprang. Så tryna jeg to ganger i løpet av en snau kilometer, og vips, var hun der igjen. Etterpå mista jeg oversikten, men hun mente vi hadde byttet posisjoner enda et par ganger. På resultatlista kom hun rett foran meg, på 95 plass av de 110. Jeg kom på 96, ti sekunder bak. Tidligere år har vi to + Magne hatt en kamp om plasseringene. Men nå kjører Magne så fort at han kom langt foran oss. Han endte på 80. plass totalt med seks runder. Robin Karlsen, Steinar Tingvoll, Steinar Olsen, Ruth, jeg og Pål Fadum og mange andre kjørte 5.

Øystein og Pål Anders kjemper om posisjoner

Der foran i feltet var Mathias Martinsen egentlig aldri truet. Becker'n lå på andre like lenge. Når de passerte meg for første gang var Anders et godt stykke bak. I mål var det et drøyt minutt i mallom dem. André Wold Larsen lå rett etter Becker'n ca halvveis, men tryna stygt og måtte bryte. Han måtte ta en tur i ambulansen, det var noe i kragebeinet som ikke helt stemte. Det er jo bare noen få måneder siden han kom seg etter forrige skade, så nå får vi håpe det leges fort. Øystein og Pål Anders bytta på plassene flere ganger, men Øystein måtte til slutt se seg slått.

Becker'n vant eliteklassen, men var ikke helt fornøyd med egen innsats

Se bildene! Over 1100 bilder fra livredd. Komplette resultater ser du som vanlig på mylaps.