kvenna.net

En blogg om folk og maskiner i Kvenna Racing & Kvenna Mekaniske.

09 mars 2020

Vått, kaldt, men ganske lærerikt på Lunner

Sist gang vi kjørte på Lunner (Vintercup 1) sa vi i skiftebua etterpå at været / forholdene kan da umulig bli verre enn dette. Det kunne det. I går regna det like mye (men blåste riktignok mindre), det var like kaldt og den blanke holka fra forrige gang hadde blitt bytta ut med en noe bløtere utgave med 10 cm våt snø på. Det var snø i skogen også, forrige gang var det hard is og søle. Det som var en fordel for oss nå, var at breddeklassen kjørte før oss, og kjørte opp sporet.

Så når vi kom var det ett svart spor gjennom skogen. Jeg fikk rikelige muligheter til å trene på sporkjøring. I skogen er det såpass lite snø og såpass mye stein at der ble det ikke noe dypt trikkeskinnespor, men det ble det ute på crossbanen og ellers utenfor skogen. Og for første gang på løp synes at jeg på en måte fikk til å kjøre litt fort i spor. Vel, fort og fort... Det var noen andre der som kjørte ganske mye fortere. Men jeg var relativt fornøyd med egen innsats, og ble litt forundra når jeg så at rundetidene var 3-4 minutter dårligere enn forrige gang.

Vi i veteran starta sist i NC-løpet. Det var en fordel for meg, da blir det ikke så mye trafikk av folk som skal forbi de første minuttene. Jeg tok igjen Johanna og knivet litt med Caroline på første runden, men ellers så jeg lite til de andre på den første runden. Så, på andre runden begynte de raskeste å ta meg igjen. Jeg prøvde å være så lite i veien som mulig, så det ble en del tilfeller hvor jeg kjørte til side og stoppet, siden sporet var så smalt. Jeg tror kanskje det var noe av årsaken til at jeg kjørte vesentlig saktere denne gangen. Nå skal det jo sies at alle hadde dårligere rundetider enn forrige gang, men mine steg nok mer enn de fleste andres.

Men før vi kjørte, hadde som sagt breddeklassen gjort unna sitt løp. Der var vårt håp Pål Vaarala, og han kom inn på en 13.plass som han var greit fornøyd med.
Pål i godt driv


Det er lenge siden jeg har sittet så mye på et løp. Det ble lite ståing, jeg er litt engstelig for å stå i sporene. Så jeg har fortsatt mye å lære om sporkjøring. Resultatet var at jeg var ganske mørbanka i overarmene / skuldrene, faktisk så mye at det gjorde vondt å klappe på premieutdelinga. Jaja. Gamle folk...

Ikke alle andre fra Kongsberg var like fornøyd. Jørn Tore og Knut brøyt av ulike årsaker, og Tom Arne hadde aldri kjørt sykkel med verre fjæring. Han hadde akkurat byttet fjærer, men har tydeligvis litt igjen før demperne er perfekt justert til de nye, hardere fjærene. Bjørn gjorde en god figur og ble nr 7 i veteranklassen, Tom Arne kom på niende og jeg sjøl på femtende og siste plass i klassen. Jeg var 25 sekunder for seint til å få en runde til. Hadde jeg klart det hadde jeg slått Harald Bogstad som sto og venta ved mål og smatt inn 6 sek før meg. Han kjører jo mye fortere enn meg, men hadde tydeligvis fått noe trøbbel.

Så jeg oppnådde ikke målet mitt helt, jeg fullførte, men kom på siste i klassen, men ikke i løpet. Og sykkelen? Jeg har ikke sjekka enda, men tror ikke det lakk ut noe frostvæske. Jeg tryna noen ganger, så det må nok byttes en hendel. Venstre handguard fikk også litt medfart, men lar seg kanskje rette (nok en gang). Ellers tror jeg sykkelen er like hel.

Jeg hadde på forhånd bestemt meg for at jeg skulle ha med kamera og bli igjen til premieutdelinga var ferdig. Jeg har ambisjoner om å skrive litt om hvert enduroløp jeg er på, for å publisere det på NMFs nye, oppdaterte hjemmeside. Så da får vi se, om det kommer noe på nmfsport.no.
Resultatet av denne ambisjonen var at jeg (sammen med mange andre) ble stående ute i regnet og kulda og fryse mens premieutdelinga gikk. Det var jo mange premier, først for dagens løp, så for vintercupen sammenlagt. Og sist, men ikke minst, Pål Anders Ullevålseters vandrepokal til beste junior. Den gikk til Herman Ask, han slo Aleksander denne gangen. Aleksander hadde mista forbremsen etter kort tid, men kom seg inn på en tredjeplass i klassen etter Herman og Trym.

I eliteklassen ble det til alles overraskelse Martin Hovin som vant. Ikke bare det, han vant også hele løpet. Artig å se at Martin er i draget igjen. Eriksrud kom på andre, André Wold Larsen på tredje.
Mette Fidje vant dameklassen foran Andrine Olstad og Anita Pedersen. Mette kjører bra for tida.

Etter premieutdelinga bar det rett i bilen med webastoen på full fyring. Når jeg kom til Hønefoss hadde jeg til og med fått varmen i fingrene igjen. Og med Grateful Dead som selskap i bilen så ble de to timene hjem ganske overkommelige. Men når jeg kom hjem og skulle bære inn alt det våte, så jeg at brynja manglet. Så den henger vel igjen i skiftebrakka på Lunner, den da... Jeg sendte en SMS til Arild Sande og han skal se etter den i dag. Håper han finner den, så blir det nok enda en tur til Lunner i løpet av uka.

Etiketter: ,