Hjuleenduro - Endelig litt kjøring igjen.

Å, så moro! Øystein og jeg reiste til Flittig på hjuleenduro i dag. Der traff vi mange andre fra NMK Kongsberg; Magne (med fetter), Nils, Magnus, Kjetil, Andreas, Bjørn, Jon, Herman. Håper det var alle.

Men hva er så hjuleenduro? Det er Asbjørn Sletholts (og de andre på Flittig) påfunn for et morsomt avbrekk i julefeiringa. I år, som i fjor, var det forenkla etappeløp med to etapper som skulle kjøres flere ganger. Men til forskjell fra i fjor var det ulike transpondersløyfer for de to etappene, slik at man ikke fikk samme problem som i fjor dersom man hoppet over grøtpauser.
Grøtpauser, ja. Det serveres selvsagt hjulegrøt(!) med saft, gløgg osv. Opplegget er at man kjører etappe 1, etappe 2 og så tar turen i depotet hvor grøten serveres. Jeg vet ikke hvor mange som spiste grøten, jeg hoppet over den. Saken er jo at jeg ikke kjører like fort som alle andre, dermed blir det ikke tid til grøtspising dersom jeg skal rekke akkorden.
Det var intervallstart, en start hvert 15. sekund. Det hele var automatisk, Erik tidtager har investert i nytt utstyr. Ei lampe skifta fra rødt til grønt og man peiser avgårde. Startrekkefølgen ble avgjort av tro på egne evner, ergo starta jeg nesten bakerst.
Man kunne velge selv hvor mange runder man ville kjøre, enten 4, 6 eller 8. Jeg satsa på 6, tenkte det kunne passe bra med kjøretida som var to timer. (Det sto tre i innbydelsen, men de hadde tydeligvis ombestemt seg).

Meg, Magnus og Magne

Etappe 1 gikk mest på flatmark litt av og på crossbanen. Den tok ikke lange tida, kanskje 5 minutter for min del. Etappe 2 gikk i skauen. Mye lengre, tok ca 10 min for min del. Et par bratte fjellkanter skulle forseres, det gikk stort sett bra til å begynne med. Men ettersom folk ble mer slitne kom også feilene. Veldig moro, mest moro i skauen synes jeg. Eneste problem var at det var det amerikanserne kaller "single track", veldig smalt spor i skauen. Få forbikjøringsmulgheter. Ergo kunne det bli litt kø av og til, det hendte jeg lagde litt propp. Når det ble bredere kom det av og til 3-4 stk forbi. De hadde tydeligvis ligget bak meg i skauen. Jeg hører jo at det er folk bak, men er det ikke plass til å vike så må de jo bare vente til det blir plass. Og det gjør de. Jeg opplevde ikke en eneste utålmodig fører som maste på meg.

De første par rundene var det tett trafikk, men etter hvert ble det av en eller annen grunn bedre plass. Jeg hengte meg etter hvert på Magne, slik at vi startet etter hverandre ihvertfall de 3 siste rundene. I runde 4 startet jeg først ut på etappe 1, da kjørte han forbi meg litt over midtveis og kjørte først på etappe 2. Der så jeg lite til ham. I de to neste rundene startet Magne først, og jeg klarte nesten, men bare nesten å holde følge på etappe 1. Så startet han først på etappe 2, men begge gangene tok jeg ham igjen der løypa gikk over en bekk og opp en fjellskrent. Han velta, jeg kjørte forbi.

Øystein punkterte etter 4 runder. Det synes han passa bra, siden han var sliten etter ribbetrimmen på Rudskogen (veldig moro der også!). 4 runder var jo en gyldig kjørestrekning, så det gikk fint. Magnus kjørte også 4 runder, armpumpen plaget ham hele tida.

Jon kjørte 8, Magne og jeg seks. Jeg antar de  fleste andre  fra oss også kjørte seks, men vet ikke. Tenkte jeg skulle finne det ut når resultatene kommer.

Asbjørn hadde som vanlig sørget for et imponerende premiebord. I år var det slik at de hadde trukket en rekkefølge for premieutdelinga, førstemann på lista kunne velge først. De tre første på lista var de tre barna som var med. De valgte hver sin crossbukse eller trøye og så ganske fornøyde ut. Så ble det delt ut dekk, bukser og masse andre større og mindre premier. Men jeg fikk den fineste (synes jeg). Det var en Essbox mini, en koffert for Essve bokser med skruer, spikre osv! Slike kofferter har jeg allerede

Innholdsrik premie

flere av, de er veldig kjekke.Det var to slike på bordet, og jeg tenkte med en gang at dersom jeg kunne velge hadde jeg tatt en av dem. Jeg regna med at de var tomme. Disse var til og med fylt med skruer, gipsankre og annet kjekt å ha! Til min store glede ble mitt navn ropt opp mens det fortsatt var en slik koffert tilgjengelig og jeg var ikke i tvil om hva jeg skulle velge.
Det skulle også deles ut premier til raskeste rundetid på etappe to (Ib fikk en Google smart høyttaler), til fører som hadde minst forskjell mellom to runder (Jens Olav Sørdalen (tror jeg), samme type Google høyttaler), og raskeste fører med hhv 4, 6 og 8 runder (dreide treboller). Det var da problemene begynte. Transpondersløyfe nr en hadde sviktet, noen hadde fått tider, andre ikke. Så alle tidene måtte gjennomgås for hånd. Og der står fortsatt den saken. Det var live timing på bedretider.net, men det som ligger der nå er åpenbart ikke riktig. Ikke engang antall runder stemmer. Men Erik og Siri i bedretider retter det sikkert opp etter hvert.

Takk for en fin dag i skogen!