kvenna.net

En blogg om folk og maskiner i Kvenna Racing & Kvenna Mekaniske.

28 mars 2018

Joeys bar, Ballymoney

Vi er i Nordirland i påsken, dvs Siri, Fredrik & Anette og jeg.
Vi har vært i Belfast og sett på Titanic museum og så kjørt nordover derfra. På magisk vis havna vi i Ballymoney og på Joeys bar i går kveld. Der ble det Guinness på Siri og en irsk whiskey på meg mens ungdommen var sjåfører og drakk cola. Sist vi var her hang det en RC30 og en RC45 i taket. RC30'n henger ikke lenger, den har fått en egen glassmonter i veggen. RC45 så vi ikke noe til. Minneparken utenfor heter nå Dunlop memorial garden og har to avdelinger. Den for Joey er uforandret siden sist gang, men nå er det også en egen avdeling for Robert. Tida går, nå er det snart 10 år siden Robert krasja i NW200.

Joeys RC30 i glassmonter
Robert står på omrisset av banen som krevde hans liv, North West 200
Joey i bronse i minneparken 
Joeys diplomer som beviser verdensmestertitlene

05 mars 2018

Årsmøte i NMK Kongsberg

Neste torsdag, 15. mars, er det årsmøte i NMK Konsgberg.

Vi er avhengig av at så mange som mulig møter opp, så hvis du er medlem og ikke har en god unnskyldning så må du komme. Om du ikke har betalt medlemskontingenten enda, så sørg for å gjøre det før du kommer på årsmøtet.

Jeg har sendt inn 10 ulike forslag til behandling. Noen av dem kan nok vekke debatt, så derfor er det viktig at alle som kan, kommer, diskuterer og stemmer i henhold til sin egen overbevisning. Du trenger jo ikke å være enig med meg i sakene, men det er bra for klubben om mange møter opp og diskuterer dem.

Sakene finner du på NMK Kongsbergs hjemmeside, det er en egen side som er dedikert årsmøtet. Akkurat nå er det sakene mine og innkallinga som ligger der, men det kommer nok mer i løpet av noen dager. Både budsjett og regnskap, valgkomiteens innstilling og evt andre innkomne saker skal være på plass seinest en uke før møtet, dvs førstkommende torsdag. Jeg håper de også legget ut styrets innstilling til innkomne saker, slik at folk kan forberede seg best mulig.

NC1 Haslemoen.

Morgenen

Det hele begynte med oppmøte i gården hjemme hos Magne kl 0600 på lørdag morgen. Første overraskelse møtte meg da jeg kikka inn i Hiacen hans. Der sto det ingen oransje sykkel, men en rød Gasgas EC250, 2018 modell! Luringen hadde vært på Geithus uten meg på tirsdag og kjøpt demosykkelen som Tom lånte i romjula.
Det hadde egentlig vært litt slik som forrige gang han måtte kjøpe ny. Magne er jo en snill fyr som gjerne vil hjelpe kameratene sine. Så når Knut Pedersen trengte en KTM totakter en mørk mandagskveld, stilte Magne sin til disposisjon. Så da var det jo ikke annen råd da, enn å ringe til Tandberg MC og høre om demosykkelen fortsatt var tilgjengelig. Og det var den heldigvis.

Så da var ikke min spådom helt feil, da. Det har allerede blitt en Gasgas til i miljøet. Så Gasgas vokser, også i lokalmiljøet.

På veien oppover diskuterte vi selvsagt sykkelen, og det litt triste faktum at den hadde stoppet etter en runde når Tom lånte den. Da var det en ny plugg som måtte til. Vi konkluderte med at det sikkert var fiksa nå, så Magne trengte ikke å ta med noen plugg i sekken. Jaja.

Haslemoen

Skientusiastene jubler jo når de kan boltre seg i pudder. Men gamle folk med dårlig treningsgrunnlag jubler ikke fullt så mye. På Haslemoen på lørdag var det ikke akkurat pudder, det var vel mer som mjøl.

Øystein hadde vært og trent der uka før og rapporterte om tunge forhold, spor og vanskeligheter. Jeg ble skeptisk. Så jeg sendte en mail til arrangøren og fikk straks svar om at det ville være nybrøyta og fine forhold. Og det var jo forsåvidt det. Løypa lå der nybrøyta og fin når starten gikk. men jeg hadde vel ikke kjørt en kilometer en gang før jeg tryna i en høyresving. Forhjulet bare forsvant under meg og jeg klaska i bakken.
Vi i veteran starter først, så det første som vanligvis skjer er jo at "alle de andre" skal forbi meg. Så også denne gang. Etter et par tryninger og div plunder i mjølet så jeg Ruth bak meg. Før den tid hadde 2 Shercodamer passert i et imponerende tempo. Ruth kjørte forbi, men jeg hold følge noen kilometer. Hun hadde trøbbel med den oransje, den stoppa av og til, og dessuten var hun jo like ivrig til å tryne i snøen som meg. På tide med en ny sykkel, kanskje?

Etter hvert som tida gikk så blei sporene tydeligere og tydeligere. Sikkert en fordel for sporkjørerne blant oss, men jeg får ikke helt sving på å kjøre motorsykkel når jeg ikke kan styre.

Svartdal peip forbi meg når jeg var ute på min andre runde, da hadde han alt kjørt 2 og en halv. Sånn er det med den saken. Og før ham igjen var det flere andre som varva meg. Så jeg lå nå der bak, jeg, og venta på at Magne skulle ta meg igjen. Og kanskje Ruth. Etter noen flere tryninger kom det plutselig en veteran opp på sida av meg. Bjarne Jansen som ikke hadde kjørt fra meg, men som sleit med å holde følge! En artig opplevelse. Så vi holdt oss sammen, veksla stadig på å dra. Han kjørte litt fortere, men hadde også noe trøbbel med sykkel, evt balansen eller pulsen. Så jeg tok ham igjen noen flere ganger når han sto stille og kikka ned på sykkelen. Eller kanskje bare han var sliten? Jeg vet ikke. Moro var det uansett. For jeg kom faktisk først av oss i mål!

Men ikke alt var like moro hele tida. CamelBaken frøys før jeg i det hele tatt fikk begynt å drikke, så jeg blei nok noe dehydrert etter hvert. På tredje runden var alt bare vondt og vanskelig: Snøen var djup utenfor spora, spora var også djupe. Sykkele skjente over alt, og jeg hadde ikke krefter igjen. Jeg vurderte  sterkt å bare parkere og vente til det hele gikk over. Men jeg hadde jo Jansen bak meg, og kunne ikke godt stå i veikanten og se ham passere uhindret. Etter en banan og noen slurker Monster i depotet ble livet litt lettere å leve igjen. Og til mål kom jeg.

Så da var målet nådd; komme i mål, og ikke sist i klassen. Dessuten var det 2 stk DNF i klassen, så jeg endte på niende, bedre enn venta når det var 12 mann på start. Den ene med DNF var dessverre Magne med sin nye Gasgas. Årsak: Svart og våt plugg uten gnist... Så vet vi det. Kvenna Mekaniske har nå tatt på seg et lite dysingsoppdrag.

I breddeklassen kom Øyvind Hagen på 12 plass med Bjørn Sønstebø på 14. Begge kjørte 5 runder.

På første runden måtte Magne brått ta på seg et redningsoppdrag. En som kjørte forbi med friskt mot, ombestemte seg plutselig (eller kanskje helst sykkelen), bråsvingte, tryna og smalt i et tre. Trolig kravebeinsbrudd. Magne sendte Bjørn Sønstebø etter hjelp mens han selv prøvde å stable den uheldige på beina og sette ham minst mulig ubehagelig i veikanten. Akkurat det var nok ikke så vellykka, jeg snakka med pasienten et minutt eller to seinere når jeg passerte. Han hadde fryktelig vondt. Håper det gikk bra til slutt, han ble selvsagt tatt hånd om av sanitetspersonellet. Men det går nok noen dager før neste endurotrening på den karen.

Ruth kom i mål før meg (som venta) men faktisk med like mange runder. De beste kjørte 7, vi rakk 4. Bestemann i veteranklassen var Roy Hansen. Hans tid var 15 sekunder dårligere enn Øysteins (på to timer), Øystein kom på andre i senior. Jon Svartdal kom på fjerde i veteran.

I det neste løpet (senior, elite osv) stilte Øystein, Magnus Hoel, Tom, Martin og Hølje fra Konsgberg. Magnus tok starten og leda halvannen runde, så tok Øystein over. Etterpå kom Erik Falla og leda derfra og inn til mål. Magnus var litt misfornøyd etter målgang over at han ikke hadde klart å holde tempoet oppe gjennom løpet. Men han kom på sjette, ikke dårlig det heller. Den som kanskje overraska meg mest av våre i senior, var Martin Aakre som havna på 11 plass med Tom på plassen bak. Hølje plundra i snøen og kom på 17 plass.

I junior elite imponerte vår venn Aleksander Kalbekkdalen fra Notodden med en andreplass! I junior rekrutt kom vår andre Notoddenvenn Christian Kaasa på sjuende. Begge kjører Beta.
I Elite er Aleksander Nyberg tilbake etter smellen i Tyskland, det ble en andreplass etter Anders Helgerud. Pål Anders kom på tredje, og neste år fyller han 50!
Ørkenhelten Felix kom på åttende etter trøbbel i sisterunden (45 min rundetid). Jeg vet ikke hva som hendte, men alle andre runder lå han på 20 min +/- 2 min.

André Wold Larsen måtte bryte. Jeg antar det var den vonde skuldra som gjorde utslaget. Jeg snakka med ham etter halvannen time, han hadde det ikke godt. Det er skaden fra Heistadmoen som fortsatt ikke er leget.
De to spanske mesterverk etter målgang. Foto: Magne Edvardsen