kvenna.net

En blogg om folk og maskiner i Kvenna Racing & Kvenna Mekaniske.

31 mai 2017

Tur på mellom franske landsbyer

Som sagt, så gjort. Vi stilte inn GPS'n sånn at den for enhver pris skulle unngå bompenger. Det blei en innholdsrik og variert dag. Noe motorvei kl B, noe av det vi hjemme ville kalt riksvei. Disse veiene går rett gjennom byer og landsbyer, dermed blir det noen femtisoner innimellom. Men til slutt måtte vi oppgi prinsippet og legge ut på bompengeveien for å finne en rasteplass med do, butikk, diesel og kafé. Så her er vi nå, ca 20 mil sør for Strasbourg. I morra er det av motorveien ved første avkjøring og såvidt uten bompenger. Vi velger en mer østlig rute nå enn noen gang tidligere. Vi har jo god tid og ingen av oss har vært på disse kanter før. Hadde vi hatt tollpapirere i orden skulle vi kjørt innom Sveits, bare for å ha vært der. Men jeg har ingen illusjoner om papirløse grensepasseringer der, så vi får ta det en annen gang.
Det eneste problemet vi kan si vi har hatt i dag er at veien var stengt et sted og det var merka omkjøring. Nå har det seg sånn at ingen av oss er spesielt stødige i fransk så jeg bomma på retningen og vi fikk en ekstra sight-seeing gjennom Mâcon.
At det akkurat skulle bli Mâcon er jo litt pussig siden lillebroren til verdens nest beste gitarist gjennom tidene døde her om dagen.
Quiz: Hva mente jeg med det?
Premie: den første som sender en forklaring til anders@kvenna.net får hederlig omtale i bloggen. Lykke til!

30 mai 2017

Kjøre, spise, kjøre, stoppe, kjøre...

Drøyt 75 mil i dag. Kjørte nordkysten, så nedom Bilbao og til Biarritz. Veldig mye flott natur.  Nå er vi litt forbi Bordeaux. Etter å ha brukt 20-25€ på under en time etter at vi kom inn i Frankrike satte vi GPS 'n til å bare kjøre veier uten bompenger. Da får vi se åssen det går i morra. Vi bruker nok litt mer tid. Men får til gjengjeld se litt annet enn motorvei. Nå har vi lagt oss til blant en gjeng trailere, noen av dem har kjøleaggregat... Bra Siri har ørepropper.

Typisk spansk nordkyst

29 mai 2017

Atlanterhavsbading

I kveld fikk Siri oppfylt planen om bading i Atlanterhavet. Vi kjørte nordøstover og kom til Spanias nordkyst. Her fant vi en fin parkeringsplass hvor det står et par bobiler. Se skjermdump fra Google maps.
Ellers hadde vi ute teltduken og fikk tørka litt på den over noen bukker som kommunen hadde satt igjen. Alt vel. Et parogførti mil i dag, men vi har jo god tid.

Den blå flekken er vår posisjon.

Langt der ute i bølgene kan man skimte et hode
Tørking av teltduken

Kone i solnedgang 

Turister

Leon ble avlyst, isteden dro vi rett nordover, plutselig var vi i Santiago de Compostela.
Katedralen er under oppussing. Nå må vi finne litt mat. I dag blir det bacalao på Siri og reker på meg. Prøver å komme oss til nordkysten i dag.

Hvor ble det av bloggposten min nå da?

Jeg skrev et langt innlegg i går kveld, men nå er det borte. Jeg må ha fått sletta det vel en feiltagelse.
Der sto det at jeg hadde lagt ut alle bildene jeg har tatt.

Videre sto det at Anders, Per og Magnus reiste i natt, mens Siri og jeg er igjen på hotellet. Vi reiser nordover til Gijon i dag.

Erfaringsutveksling. Magnus har akkurat kommet inn.
Albuen til Anders ble bandasjert av ei dame fra Bombeiros, det lokale brannvesenet. De hadde en ambulanse på plass, og vi ble invitert inn dit. Så når han fikk på støttebandasje ble det litt bedre siden armen holder seg mer i ro. Anders tror det er noen leddband eller lignende som er dratt litt i. Det skjedde nederst i en av de lange, superbratte utforkjøringene hvor Anders sto ved siden av løypa i bunnen og det kom en annen fører ovenfra som mista kontrollen noen meter lengre opp. Sykkel og fører kom styrtende nedover. Det hele endte i ei koss med Anders i bunnen, så to sykler oppå der, og til slutt den andre føreren. Armen ble bøyd "feil vei" i albueleddet og siden var det ikke så lett å rette den ut. Enhver brå bevegelse ble vanskelig pga smertene.

Anders kommer inn.
Magnus kom altså på femtende plass etter 2 runder på fem timer til sammen. Anders brukte ca 3.03 på sin ene. Han hadde brukt litt tid i begynnelsen for å stoppe og skru noen klikk på demperne. Kjeden hoppa av noen ganger, rolig pga at drev eller kjedefører ble slått skeivt mot en stein eller i en krasj. Disse tingene og ikke minst skaden i armen gjorde at han ble tatt igjen av normalt tregere førere, og havnet i kø der de plundret, men Anders kunne kjøre rett opp.
Magnus ser Red Bull portalen. Endelig ferdig!

Dette løpet har virkelig vært en opplevelse for begge to. De var enige om at dette var det mest ekstreme de har vært med på. Dessuten gjør prologen i Porto og nattendurocrossen dette til noe helt spesielt. Det blir nok flere turer hit for begge to.

Portugisisk arrangering er, som vi har erfart tidligere år, litt annerledes enn norsk. Her blir veien lit mer til mens man går, og improvisasjonens kunst er velutviklet.
Jeg maste litt på Anders og Magnus for at de skulle møte tidsnok til førermøtet, men det endte med at Siri og jeg gikk dit. Og det var jo like bra, for det møtet ble det egentlig aldri noe av. Mikrofonen til stevnelederen funka ikke, så jeg vet egentlig ikke om han hadde sagt noe eller ikke før vi oppdaget hvor det var. Det var nemlig ikke helt der det var oppgitt, og heller ikke på tida. Men uansett, Wade Young og jeg snakka med ham på engelsk etterpå, og fikk forklart at det var 4 timers totaltid pga våte og glatte forhold. Man skulle kjøre i fire timer, så ville man bli stoppet på neste sjekkpunkt. Men de må ha ombestemt seg, løpet gikk i 6 timer...

Magnus og farsan i depotet
Bensindepotet var på startsletta, vi rigget oss til etter at alle hadde reist. Ikke alle oppfattet det, det var et par pro førere som virret rundt og ikke fant servicefolka sine. En av dem måtte bare parkere og gå opp til bilen etter bensinkanna sjøl.
Fransk skruing i all hast
Et fransk team kom styrtende rett før føreren deres kom inn. De måtte låne verktøy av oss, alt annet lå i bilen. De trodde alle skulle oppom bilene for å fylle, men innså etter hvert at slik var det ikke.

Depotet er i en liten landsby hvor stort sett alt er murt i skifer. Gamle hus. Lagares er verdt et besøk bare av den grunn, og ekstra artig er det jo når det også er enduroløp.
Her der motorsport tydeligvis en folkesport. Både i Porto og ikke minst på kveldens endurocross er det masse tilskuere. Jeg vet ikke hvor mange, men det sto i hvert fall biler over alt på jordene de hadde laget om til parkering. Det var servering av mat og øl, helstekt gris mm. Unge og gamle tilskuere. Bestemødre og småunger var på plass til langt bortimot midnatt, og alle var blide og fornøyde. Mange hadde sittet på tribunen siden tidlig på ettermiddagen da hobbykjørerne begynte.

Som dere sikkert allerede har forstått; Dette var moro! Vi kommer tilbake.
Nå er det ei uke i lastebilen...

Resultater

Nå har resultatene kommet.
Wade Young vant foran Walker og Gomez. Magnus kom på 15 plass med sine to runder som antatt. Anders kom på 24 plass og hadde sju pro førere bak seg , så det var ikke vare han som hadde trøbbel. Mario Roman kom på 21, ikke akkurat noe å skrive hjem om for hans del. Jeg forsto at det hadde skjedd noe med ham, han ble sett gående gjennom depotet uten sykkel.

28 mai 2017

Oppdatering om Tarres

Anders har sjekket de spanske slektsforhold. Pol Tarres er nevø av Jordi og ikke sønn. Så vet vi det.

Magnus i mål!

To runder på ca fem timer.  Mycket bra!

Doktoren er på saken

Høyre albue. Har følelsen av at den gikk ut  av ledd.

Anders inne

Slått seg i albuen.
Tror han ikke kjører noe mer i dag

Wade Young inne til andre passering nå

Jeg har forhørt meg med løslatelsen, og det
Nå kommer Anders!

Noe har definitivt skjedd

Vi håper at han ikke er skadet. Nå er mange ekspertførere og noen hobby og veteraner forbi. Det er selvsagt fortsatt mulig at Anders kommer inn til passering, men han har tapt mye tid på et eller annet problem.

Første expert kommer inn

Første veteran har gått i mål, de skal bare kjøre en runde. Andre veteran også. Og vinner av hobbyklassen. Nå begynner vi å bli engstelige. Hva har skjedd? DNF?

22 stk har passert.

2,5t har gått. Hvor er Anders?

Magnus i depotet.

Alt vel. Ca 16 plass

Fransk dramatikk

Startnr 8, en franskmann, kom inn og måtte feste fothviler. Vi lånte ut verktøy, de trodde bensinfyllinga var et annet sted og kom styrtende i siste liten. Men som Brage ofte sier når vi trøbler: Det går bra, bestefar

Vieira

Da har vi kommet til nr 10

Sergio Leon

Passerer. Ca to timer tiner

Tersdale og Lettenbichler

Nr 7 og 8

1 t 50 min. Da skal det nok stå hardt om våre kommer innen to timer har gått. Som sagt, "much mud"

Xavi Leon

Nr 6

Tarres på femte

Tarres var innom. Han har jo litt å slekte på. Hvis jeg forsto den portugisiske speakeren rett er han sønn av Jordi Tarres.  Verdens beste trialkjører i årevis på nittitallet. Nå TRS motorsykler, han startet også Jotagas.

Gomez, Roman og Young (tror Jeg)

Tre førere har kjørt en runde på 1 t 30. Da er mitt anslag kanskje litt optimistisk.
Walker 2 min etter

Johnny Walker 

Stille i depotet

Nå har de kjørt ca 75 min og ikke en eneste har kommet inn fra første runde enda. Løpet er redusert til fire timer pga much mud.

Vi venter våre inn etter ca 1 t 50 min (mitt forslag).

Det er tydelig at hobbykjørerne ikke regner med å klare mer enn en runde. Det er bare noen få, kanskje 30? team som har satt opp bensinkanner osv. Det er ikke stort fler enn det er i proklassen. 


Plassen her er verdt et besøk uansett løp eller ei. Hele landsbyen består av gamle hus murt i skifer akkurat som muren ved depotet. Virkelig flott. Her liker vi oss.


Startliste

20 og 21 på prologen.

Magnus på 20, Anders ble 21 på prologen i Porto.
Endurocross løpet ble veldig forsinka og startet ca kl 23 for proklassen. Planen var at det skulle starte 2130. proklassen var selvsagt sist på programmet og de andre klassene tok lengre tid enn beregnet. Hestene var 6 minutter pluss to runder. I de lavere klassene betydde dette i praksis tre runder og 15-20 min pr heat.

Resultatene vet jeg ikke, men ingen av våre kom til finalen som vel var topp 16. Magnus kjørte veldig bra, jeg trodde han ville få en finaleplass. Han har mye erfaring med superenduro, også på VM nivå i juniorklassen. Anders følte seg usikker i løypa til å begynne med og plundret en del på førsterunden. Men det gikk bedre etter hvert og han kjørte seg opp i feltet.
Endurocrossbanen ble glattere og glattere etter som tida gikk. Det var selvsagt en vannkraft og det vannet ble dratt utover og gjorde banen sølete. Etter hvert begynte det også å regne.

Deretter var det bytte av bakdekk og småfiks. Vi begynte med det etter midnatt. Vi var på hotellet litt over 2 i natt. Nå er det opp igjen og ut i depotet. Førermøte 1030, start 11. Begge guttene er rimelig fornøyd så langt og ser fram til inntil 6 timer i skogen.
Hvis det er tørt er det tre runder, hvis regn er det to. Det regna litt i går, men jeg vet ikke om det er nok til å gå ned til to. Det er også meldt regn i dag, men nå kl halv åtte er det grått, tåkete, men opphold. Vi får se. De har seks timer å gjøre det på.

Nå får jeg vekke Siri.

27 mai 2017

I depotet

Nå er vi på plass i depotet for endurocross og søndag. Lastebilen og Anders blir her i natt, vi andre sover som vanlig på hotellet. Anders sykkel er i parc ferme, klar for endurocross. Kompakt løype med mye dramatikk. Gleder meg til den.

I mål på prologen

Magnus og Anders er i mål og ingen av dem kom til finalen (top ti). Begge er godt fornøyd såvidt jeg kan se. Anders synes moussen i bakhjulet var litt myk, men ellers funka alt som det skulle.

Det var omtrent umulig å få tatt bilder pga hundrevis av tilskuere langs løypa,

Så vi stole på youtube, dessverre.

Løypa. Eller trappene

Prologen er mye trapper. Trange, fler hundre år gamle trapper. Pluss noen mer vanlige ekstremhindre.


Den omtalte shercobilen er atter på plass. De er vår vår nabo i prologdepotet. Det er fabrikkteamet med Mario Roman i spissen. Roman kommer i egen Vito.

Ned her
Opp her
Vår depotnabo. 

Live tv stream

Traff noen fotografer nå. Enduro live. Vet ikke adressen, men søk på enduro live. De skulle stemme via Facebook og YouTube sa de

Tidlig oppe

Frokost kl 8 med Magnus og Per (farsan).
Så møte Anders i prologdepotet før ti. Gå løype. Spise. Så skjer debuten på toppnivå i internasjonal ekstremenduro.
Regner med at det foreligger resultater ved sekstida portugise time. Endurocross starter kl 22 i kveld. 

Anders treffer gamle kjente i arrangørstaben. Det er de samme folka som arrangerte løpene vi var på de to forrige årene.

Alt klart for prolog

Dagen i dag gikk med til forberedelser til løpene de kommende dagene. Litt småjusteringer, en tur til Portos Betaforhandler, innsjekk, sykkel i parc ferme og rigging i depotet for prologen. Anders sover i depotet, vi andre tilbake på hotellet. Vi møtes igjen i morra kl 10 for å syndere løypa. Kl 1415 blir Magnus og Anders hentet med buss for å bli kjørt til parc ferme.
Parc ferme er midt på torget i Porto, foran rådhuset. Prologstarten er 1.8km unna, nede ved elva. Prologløypa går i bymiljø, på brostein, over dekk,  med vippeplanke, trapper, basseng mm. Dette blir tøft!

Parc ferme
Beta på rekke og rad i parc ferme. Anders er nr 19, Magnus nr 20
Betaforhandleren hadde egen papegøye 
Lott finskruimg ved hotellet før innsjekk

26 mai 2017

Innsjekk i dag

Det viktigste som skjer i dag er at innsjekken åpner i Porto sentrum kl 1500.
Jeg er litt spent på det synet: et par hundre kassebiler sim skal levere sykler midt inne i byen. Får håpe det er et stort torg der :-)

25 mai 2017

(Nesten) dobbeltside i lp

Siden vi har hviledag her, har jeg lest lp på nett. Og se hva jeg fant
Du må nok være abonnent for å lese det regner jeg med.

Ellers går hviledagen med til sløving på rommet (meg) og i sola på verandaen (Siri).

Foto: Ole John Hostvedt, lp

Gråvær og hviledag

Nå som jobben er gjort og bilen er framme, tar Siri og jeg en slapp dag i Porto for å hvile ut etter dagene på veien. Anders og Magnus gikk løyper i går og fortsetter i dag. I går gikk de endurocross og starten på ekstremløypa. I dag blir det mer ekstremløype. Det kan nok bli litt sølete, det har regnet i natt og gjør det fortsatt.

Det er tre ulike løyper; Prolog i Porto sentrum, endurocross og ekstremenduro. De to siste går utifra samme depotområde. Prologen er lørdag formiddag, endurocross er lørdag kveld og hovedløpet er på søndag.
Innsjekk er i Porto i morgen fra kl 1500. Parc ferme er utenfor rådhuset. Det blir politieskorte derfra til start på prologen. Når prologen er ferdig kjører vi syklene til det store depotet hvor resten foregår. Med andre ord, et stort arrangement hvor flere kommuner deltar med sine "parkvesen" avdelinger. Artig å se hvor aktive det "offisielle" Porto med nabokommuner er i arrangementet.

Om dere vil se hvilke typer hindre del har vært tidligere år finnes det mye fra Lagares på YouTube. Men det virker som om de finner på noe nytt hvert år, så å gjøre seg kjent med løypa er uansett nødvendig.
Det er gjerne vann og elvekrysninger som er en del av publikumsattraksjonene. Tidligere å har de brukt en dumper eller lastebil som hopp for å hoppe over elva. Også balanseplanker et par meter opp i været med vann under. Mye artig å se, sikkert også artig å kjøre. Så lenge det går bra, vel å merke. Det er langt ned noen steder, så man skal ikke falle ned.

Den omtalte blå Sherco kassebilen sto ved hotellet her i går kveld. Det er tydelig at de skal kjøre løpet. Tre mann i bilen. Vet ikke om de er fra fabrikken, men det kan se slik ut. Bilen er ihvertfall franskregistrert. Man kan jo merke seg at det er en Sprinter og ikke Boxer eller Jumper.

24 mai 2017

3264 km

Nå er vi framme på hotell Pena i Penafiel nær Porto. Anders og Magnus sto klare og tok imot oss når vi kom fram. De kom med fly i natt.


Vi har nå kjørt 3264km siden lørdag morgen pluss ca 4 timer ferge. Det blir drøyt 65 mil pr dag, eller drøyt 7 timer i 90 km/t pr dag. Men i praksis kanskje ni timer pr dag i bilen i snitt.

Uansett. Vi er framme og ble tatt imot med mat på en bar rett nedi gata her. Husets spesialsmørbrød. Det var brød med steik, kokt skinke, pølse og ost og så ei brødskive med speilegg oppå der. Det hele servert med brun saus og chips. Godt var det, men litt uvant.

Guttene er nå ute for å besiktige løypa mens de eldre er på hotellet og hviler. De snakker om middag i kveld, vi får se hvordan det går. Har vel en følelse av at vi heller legger oss, men vi får se hvor seint det blir.

Teamets sammensetning

Jeg har jo glemt å nevne hvem vi transporterer for i år. Vi har nå bare med to sykler,  en for Anders og en for svenske Magnus Thor. Han svippet en tur til Saggrenda på fredag kveld etter jobben for å levere sykkel og utstyr. 44 mil hver vei. Man blir vant til å kjøre bil i dette gamet.

Magnus er litt yngre en Anders, han kjørte juniorklassen i fjor og vant Battle of vikings i sin klasse, nr 6 totalt. Altså ingen nybegynner.  Han kjørte Getzen Rodeo før i år og skal også kjøre Ertzberg.

Magnus har med seg farsan så vi blir tre stk i depotet.
Vi gjør som tidligere, at vi bor på hotell og Anders bor i bilen. Magnus og farsan bor også på hotell, så vi kommer nok til å tilbringe litt tid med dem. Vi har en leiebil for felles bruk, mens lastebilen vil stå mest mulig i ro. Helt i ro kan den dog ikke stå, prologen er i Porto sentrum mens resten er i Lagares.

Vi har nå et par dager til rekognosering, innsjekk osv

Lunch på La Plata

Nå kjører vi Ruta de la Plata, motorvei på høysletta nord i Spania. Har passert Leon for ei stund siden. 34 mil til Porto. Lunchen besto av fransk ost på spansk loff og Ramlösa fra danskebåten. Spiste ute i sola på en rasteplass hvor utsikten var en trailer og en tissende spansk trailersjafør. Enkle forhold her i team Becker'n enduro. Men veldig koselig!

Siste nytt: ble akkurat forbikjørt av en blå kassebil med Sherco logo. Kanskje en konkurrent i Lagares?

Rasteplass med trailer 

Kone!

Den observante leser kan muligens se en blå flekk langt borti svingen. Sherco kassebil.

Ny dag, nye muligheter

Sola er oppe og Siri er på badet. Sånn er det når man bor på hotell. Snart frokost. Siri er stiv i ryggen etter for mye sitting i bil. Får prøve å ta mer pauser i dag. Har jo heller ikke så veldig lang etappe. Været er typisk spansk, dvs sol og varmt. Shortsføre.
Det blir godt å komme til Porto,  ganske slitsomt å kjøre så langt.
Det er bompenger her i Spania også, men her skiller de på små og store lastebiler. I Frankrike skiller de ikke, og lastebiler koster drøyt fire ganger så mye som personbiler.

Nå spratt Siri ut fra badet med tannbørsten i handa: "er det denne helga det er Isle of Man?" Jeg kunne berolige med at de fleste løpene er etter at vi  kommer hjem. Men treningsuka er når vi kjører hjemover. Flott kone jeg har!

23 mai 2017

Apropos avdøde MC helter

Når man sitter 8-10 timer i bil noen dager strekk vandrer tankene rundt omkring. Jeg nevnte jo Nicky Hayden. En annen kar som døde i vinter var Arne Petter Morstad.  Arne Petter var en bra kar og en virkelig entusiast. Han er savnet av meg og mange andre.

Hadeland Blad hadde en sak om Morstad Motor og Arne Petter i 2006. Se linken. Jeg synes de traff bra i det intervjuet.

https://www.hadeland.no/lokale-nyheter/i-sladrespeilet-arne-petter-morstad/s/1-59-2274726

Franske barn langs motorveien

Jeg tror det må være bra å være barn på fransk på bilferie. Der vi sov i går var det selvsagt stellerom, kafé osv. Men det var også eget lekerom og et lite bibliotek med tegneserier. Og er det noe de kan i Frankrike (og like mye Belgia) er det tegneserier. De fleste har vel hørt om Goscinny, men det var også flere andre som mestere i det fransktalende tegneseriemiljøet. 

Noen disse heftene finnes i Kvenna også. Dog på norsk.

Framme i Burgos

Nå er vi i Burgos, målet for dagens etappe. Her pleier vi å ligge på hotell den siste natta før vi kommer helt fram, så også i år.
Dagens etappe har vært grei. Bare snaut 60 mil. I morra er det ca like langt, så vi bør kunne være i Porto ved seks-sjutidatida lokal tid. Portugal opererer på en annen tidssone enn Spania, en time etter.

Som sagt er naturen mangfoldig på dagens etappe, det går fra havnivå ved Biarritz og over høye fjell nordøst i Spania.  Virkelig flott å se på. Siri haddehåpet påblomstring i fjellet som i fjor, men den var allerede over for i år.

Jeg var litt engstelig for tollere ved grensa, men så ingen. Dog så vi fransk politi som kontrollerte de som kom inn i Frankrike, slik Felix og jeg ble sjekket i fjor.

Så en trist nyhet som ikke har noe med oss å gjøre, Nicky Hayden døde i går av skadene han fikk 17. mai. Da krasjet han med tråsykkel nær Rimini. Jeg leste om ulykka, men oppfatta ikke det var så kritisk med ham. Hvis dere ikke har hørt om Nicky Hayden så er Google god å ha. Antar at det er plenty nekrologer allerede der ute på nettet. Min referanse til Repsol tidligere i dag har også noe med dette å gjøre.
Det er altså slik at opptil flere av verdens beste motorsyklister har omkommet utenfor racerbanen. Ganske skummelt at en mann som har kjørt roadracing på VM nivå i 10 år omkommer på tråsykkel. Hmmm. Kanskje konklusjonen er at motorsykkelsport tross alt er ganske trygt? Ihvertfall med unntak av irsk "real roadracing racing".

¡Hola España!

Endelig gjennom Frankrike. Nå er det Repsol og spanske fjell som dominerer.

Avsrikkeren til havet ble avlyst pga gråvær og kaldt på morgenen. Det har gått over nå :-) 


Et par timer igjen til Burgos. Landskapet her er helt fantastisk.

Donytt

Stadige forbedringer. Her har vi klosett, men setet er ikke oppfunnet. Å sitte på porselen er jo fint. Når man vasker herretoalett setter man opp en plakat om å bruke damenes isteden. Det var noen damer som kikket litt...

I dag er det grått. Kanskje like greit kjøremessig. Vi får se hva dagen bringer. Først er det frokost. Ikke noe å si på utvalget der.

22 mai 2017

Det var det for i dag

Nå har vi lagt oss til på en stille og fin rasteplass sammen med mange andre lastebiler.
Nabobilen har et stort lass med ved. Vet ikke helt hva slags tre det er, men det lukter omtrent som ask. Så da skal vi ligge å sove i skogslukt i natt. Det blir bra.

Ca 14 mil igjen til Bordeaux. Stedet her heter Perigueux. Planen for i morra er å komme til Burgos i Spania, til vårt faste hotell på de kanter (har overnattet der 2 år på rad). På veien skal Siri ned til Atlanterhavet for å dyppe tærne nedi. Det bør vi ha god tid til, det er snaut 60mil til Burgos. 

Dagen i dag har gått bra, men det ble enda 60€ i bompenger i tillegg til det jeg beskrev før i dag.

Iveco'n maler og går. Det lyser noen lamper her og der i dashbordet, men alt er vel. Vi kjørte noen mil i kupert terreng et sted det manglet motorvei midt på dagen i dag. Da ble den varm og likte seg dårlig noen minutter. Men bare vi fikk opp farten igjen var den tilbake i god form.
I det hele tatt er det mye fint å se utenfor motorveien, men framdrifta blir så som så. Motorveiene i Frankrike er dog mer underholdende en de i Tyskland, der er det stort sett støyvolder, gjerder eller skog som stenger for utsikten. I dag har vi kjørt siste halvdel i ganske god høyde. Vi var oppe i 1000moh. Ikke dårlig å kjøre bil i terreng som er høyere enn både Knuten og Styggemann. Selv i den høyden er det veldig kupert og veien går på høye bruer mellom åsene. Fra bruene ser man ned på toppene rundt, virkelig flott (noen av oss liker ikke slike høyder, men jeg synes det er flott å se på). 
Nå er vi nok nede igjen på 2-300m tenker jeg.

Middagen i dag var baguette med spekepølse. Siri valgte croissant med frisk frukt. De hadde varm mat også, men vi kjente igjen menyen fra en stopp i fjor. Det fristet ikke akkurat til gjentagelse. Til å være et land som er kjent for god mat, er maten langs veien i Frankrike forbausende kjedelig. Men rundstykker og ost duger da det og. 

Dvs vi stoppet ved femtida for å spise. På den rasteplassen var det en ordentlig restaurant med skikkelig middag. Problemet var bare at den var stengt mellom 1400 og 1830. I den perioden spiser man tydeligvis ikke varm mat her. Så det er stadig noe å lære.

Vedlass på fransk.
En liten Iveco blant mange lange trailere

Mye grønt

Irland kalles den grønne øya, og det er ganske beskrivende. Men Frankrike sist i mai er heller ikke så verst. Som tidligere nevnt er førsteslåtten i gang, potetgraset er høyt og andre åkre står også grønne.
Vindruene har neppe kommet så langt enda, men det er mye av dem.

Det koster å være kar i Frankrike

Å kjøre franske motorveier er ikke noe for de sparsommelige. Det er bompenger over alt, og ikke akkurat småpenger heller. Nå kjørte vi akkurat gjennom vår tredje bomstasjon. 10€ på den første. På den andre fikk vi en billett. På den tredje leverte vi billetten og betalte 51€. Diesel koster ca 1.40€ pr liter og vi bruker ca 1.4 pr mil. Noe skal man jo bruke de surt oppsparte til.
Til gjengjeld sparer vi masse penger på å bo i bilen. Jeg sover stort sett der jeg legger meg uansett, men Siri er noe mer fintfølende. Men i lastebilen sover hun bra. Våkner uthvilt og fin. Fin er hun jo uansett. Syns jeg. Kjøre lastebil kan hun også!

Første stopp i dag.

Nå har vi kjørt 3 timer og kanskje kommet bortimot 25 mil videre. Det skal nok stå hardt om vi kommer til Bordeaux i kveld, det er 64 mil igjen dit. Siri kjører jamt i nitti. Milene ruller på. 

Været er bra og fuglene synger. Noe av det som er flott med Europa sør for Østersjøen er at det er mye rovfugl å se. Det sitter stadig en hauk e.l. på et gjerde eller i et tre. Siri har også fått se stork, noe hun venter å få se på hver tur sørover.

Apropos vaner; jeg gjorde en glipp i Tyskland. Ingen tur dit er komplett uten å kjøpe Rittersport sjokolade. Men denne gangen glapp det. Plutselig var det franske navn rundt oss, og ingen Rittersport i magen. Sånn kan det gå når man ikke passer på.

Nå er vi i "hull i gulvet" land. Klosett er for pyser.

Morgenstemning

Nå drar vi videre om 10 min, målet er Bordeaux eller der omkring. Det er shortsføre og fint vær. Her har bøndene allerede tatt førsteslåtten, så de ligger litt foran oss hjemme. Bildet viser utsikten fra bilen. Bensinstasjon med kafé, toaletter, dusj og WiFi. Ganske bra egentlig.

21 mai 2017

Nancy

Nå har vi kommet til søndagskvelden og rasteplass i Nancy. Her har vi parkert sammen med en gjeng polakker. Har vel kjørt et sted mellom 75 og 80 mil i dag. Ble litt lurt av GPS'n oppe ved Hannover, så jeg tror det ble noen km ekstra der. Når vi kom ned mot Mosel ble jeg overmannet av en trang til å kjøre ned til Cochem i Moseldalen. Har jo vært der noen ganger før, både med sykkel og leiebil. Veldig fint på strekket fra Cochem til Bernkastel-Kues. Men trange svingete veier, perfekt for MC. Kanskje ikke like perfekt for lastebil. Så når vi skulle ta av fra motorveien viste det seg at det ikke var lov å kjøre lastebil ned den vanlige veien til Cochem. Så da valgte jeg en annen... Enden på visa ble en fin sight-seeing nord for Moseldalen på trange svingete veier. Men vi så ikke noe til Mosel. Etter hvert lot vi oss overtale av GPS'n til å fortsette mot Trier via motorvei. Så bar det ned til Saarbrücken (en ny erfaring) og inn i Frankrike. Vi så ingen tollere i dag, og er godt fornøyd med det

Siri spiser middag (panini med tomat og mozarella) nær Nancy

Neste ikke like greit

Når vi kom til Hirtshals dro vi selvsagt rett til tollerne. Der fikk vi en overraskelse som ikke var så stas. Den danske tolleren nektet å stemple carnetet. Årsaken hun oppga var at tollerne i Larvik ikke hadde fylt det ut riktig, og at carnetet derfor var ugyldig. Så da så. Ikke mer å snakke om. God tur(?) videre. Jeg spurte "hva gjør jeg nå da?" og hennes svar var at jeg enten kunne tolle inn alt i Danmark(sikkert noen titusener i moms), reise tilbake med alt til Norge for å få rett stempel på rett plass eller bare kjøre videre og håpe det beste. Vi valgte det siste... Så nå ser jeg engstelig på enhver person med uniform etter veien.

Bortsett fra det med carnetet er alt vel så langt. Vi kjørte 62 mil pluss ferge i dag og er nå på en rasteplass rett sør for Hamburg.
Planen for i morra er å komme oss til Frankrike i retning Strasbourg / Nancy / Dijon.

20 mai 2017

Første etappe gikk greit

Kom til Larvik og gjennom.rollen uten noen form for vanskeligheter.  Alt vel. Båten går im 50 min.

19 mai 2017

Siste natt hjemne på ei stund

I morra kl 0800 går Superspeed 2 fra Larvik, og en Iveco med innhold skal være med. Planen er å kjøre til Porto (320 mil ca) og være framme onsdag kveld.
Vi ligger i bilen noen netter og sover på hotell andre netter tenker jeg.
Det har som vanlig vært hektisk for å få bil og Beta reiseklar, men i følge Beckern er alt under kontroll. Så da overtar vi bilen i kveld og så bærer det av sted til Lagres extreme.
Følg med på bloggen. Jeg prøver å få til noen oppdateringer pr dag.

14 mai 2017

37 deltagere på klubbløp i enduro på Lampeland!

Vi kjørte årets første enduro klubbløp i dag. Vi hadde en 85% økning i deltagere fra i fjor! Været fram mot klubbløpet var ikke det beste. Vi var der og ryddet løyper og trente på mandag, da var det tørt og fint. Jeg kjørte 9 runder på ca en time uten å bli spesielt sliten. "Dette går fint", tenkte jeg. Deretter har det vel regnet eller sluddet stort sett hver dag. Men i dag klarnet det faktisk opp, og vi kjørte i oppholdsvær og etter hvert neste sol.
Kan dette gå bra da, Pål?
Banemester Wollesund hadde laget bra løyper for alle klasser
Tom Arne hadde gjort en super jobb med løypene. Det var drenert grøfter, til og med en lensepumpe med aggregat var tatt i bruk. Marcin og andre hadde lagt pallebru over myra, og det kom virkelig godt med. Det var riktignok ikke alle som traff brua hver gang, men...

Dagens eneste kvinnelige deltager, Pernille Flaat
Dagen begynte som vanlig med de minste. Det  var 5 stk 50cc og 65cc kjørere som kjørte i 30 minutter. Jeg fikk lov til å være marshall for dem, og kjørte sammen med dem i en halv time.
Magnus kjørte bra på sin 50cc
 Jeg har egentlig aldri studert småtassene fra den vinkelen før. Jeg må si jeg ble ganske imponert over hvor flinke de er til å kjøre motorsykkel selv om enkelte av dem ikke er stort mer enn 1.20 høye og er så lette at fjæringa på syklene knapt nok gir seg i dumpene. Det var lite trøbbel i den minste klassen, så marshallen hadde en enkel jobb.


Neste start var 85cc med 3 deltagere. Her var Christan Kaasa og Peder Flaat i ungdomsklassen 13-16 år, mens Henrik Berg kjørte i 10-12 års klassen. Vi kjørte en masterrunde med marshall og så gikk starten. Marshallen gikk i bilen for å spise og forberede seg til sitt løp. Peder og Christian la av sted i friskt tempo, og Peder holdt Christian bak seg en stund, men etter hvert tok Christian ledelsen. Så krasjet Peder stygt, og løpet var over for hans del. Det kunne se ut som om kravebeinet var gått av, men jeg vet ikke. Håper han kommer seg snart.

Magnus Hoel smiler før start
Så var tiden kommet for løpet for de store syklene. Det var to starter. I første linje sto klassen åpen senior, dvs alle mellom 24 og 49 år. Vi har ingen C klasse, ei heller noe skille mellom B og elite. Her kjører alle sammen. I andre linje sto de under 24 (åpen junior) og oss over 50 (veteran). I åpen senior fikk Øystein en relativt dårlig start, men det hadde ikke så mye å si. Jeg fulgte av naturlige årsaker ikke med på hva som skjedde i teten, men Øystein ledet ved alle passeringer og slo andremann Tor Øyvind med 2 runder.

Kalbekkdalen vant junior og 3. totalt!
På tredjeplass totalt kom beste junior, Aleksander Kalbekkdalen. Han kjøpte Becker'ns 2016 Beta RR300 og er meget fornøyd med det valget. Junior nr 2 ble Christian Kaasa. Han gikk rett fra 85cc sykkelen og over på 125cc og ble nr 8 totalt i den store klassen.
I senior kom jan Erik Biringvad på tredje. Han kjører stadig fort, til tross for at han har solgt sykkelen og lagt opp et par-tre ganger i det siste. Men det varer aldri lenge før han er i gang igjen.

Magne har ikke helt kontroll
Jeg sjøl fikk ikke noen super start, men når vi kom til den første bratte bakken kjørte jeg forbi ganske mange. Da fikk jeg virkelig trua, og prøvde å klemme til litt. Det gikk bra ei stund, men akk. Jeg ble altfor fort sliten og begynte å plundre sjøl i den samme bakken etter noen runder. Magne kjørte forbi. Steinar kjørte forbi. Christian Berg kjørte forbi. Magne kjørte forbi (igjen). Og stort sett alle de andre også. Men jeg kom på 23 plass (av 28) totalt, så det var vel ikke så verst, egentlig.
I veteranklassen var vi 6 stk. Jon Svartdal vant, med Asbjørn Slettholt på andre. Magne på tredje, Steinar på fjerde, meg på femte og debutanten Steinar Tingvoll på sjette. Magne ser ut til å være i godt slag i år, til tross for den stygge skaden ved juletider.
Magnus smiler ikke lenger
Andre hadde mer grunn til å klage. Magnus Hoel har nå satt en ganske spesiell rekord; Han har startet i begge klubbløp på Lampeland og ikke kommet i mål i noen, begge ganger pga tekniske problemer. Med Becker'n er det like ille; påmeldt begge år han også, men ikke startet i noen. I fjor hadde han kjørt sund sykkelen i Sverige uka før, i år kjørte han sund handa dagen før. Bedre lykke neste år!

Christian Berg hadde med MC på løp, ikke kamera



























Tom er fortsatt ikke 100% fornøyd med den nye sykkelen, men humøret var bedre nå enn etter forrige løp (Rudskogen). Han endte på niende plass totalt, og 7 i klassen.
I dag er det Christian Otnes som står for bildene, og de finnes på livredd


Alltid 100% innsats fra Spiten

Leander'n kom på andreplass