kvenna.net

En blogg om folk og maskiner i Kvenna Racing & Kvenna Mekaniske.

16 oktober 2017

Full pakke på Haslemoen til helga

Helga 21-22 oktober er det løp på Haslemoen. Norgescup på lørdag og et sekstimersløp på søndag. Jeg stiller i begge, men ikke alene. Sekstimersløpet har ulike klasser, en for lag og en for enkeltpersoner. Tom har meldt på 3 lag fra NMK Kongsberg, men etter klubbløpet er det et par som ikke får kjørt (Becker'n har knekt ribbein og Nicolai Spiten har skadet beinet). Dermed er vi avhengig av å kalle inn reserver for å få til 3 lag a 3 personer. I tillegg er det noen hardhauser (f.eks Tom Arne Wollesund) som skal kjøre 6 timer i strekk.

Vi kommer tilbake til lagoppstillinga når reservene er funnet.

Siri og jeg tar det som ei hel helg, og reiser oppover på fredag og hjem søndag kveld. Det samme gjør Tom, samt Geir Ove Vikan og en kamerat. Vi har leid ei hytte i Flisa. Vikan og kameraten reiser ned på lørdag kveld, mens Hølje og Martin samt Ole Marius kommer på lørdag morgen, så her blir det folk og fart hele helga. Værvarselet er dog ikke det beste, med 5 grader og litt regn på lørdag.

Helga etterpå er det Gotland Grand National, så her går det slag i slag. Resultatet er altså (for min del) 3 løp på 8 dager, det har jeg aldri prøvd før. Jeg tar fri hele uka i mellom, kan jo tenkes det blir noe skruing. Uansett reiser Magne og jeg østover på onsdag morgen.

08 oktober 2017

Norges råeste tas til nye høyder

Årets klubbløp på Hvambsida er historiens råeste så langt. Eller hva skal vi si om et klubbløp med 65 deltagere i alle aldre, flere hundre tilskuere, speakertjeneste, live timing, sol og fint vær, kiosk full av varer og blide folk over alt? Det hele foregår på gårdsplassen (innsjekk og kiosk), bak uthuset (ekstrempark), i skogen ovenfor og på jordene rundt huset til Stina og Øystein på Hvambsida. Og vi snakker altså om sporten enduro, som normalt samler under 100 deltagere i et nasjonalt (Norgescup) løp. Og tilskuerne er i stor grad lokale, dette er en av de store begivenhetene i bygda i løpet av året. Vi treffer naboer her som aldri kunne finne på å reise til byen for å se på motorsport. Men til Stina og Øystein kommer de, og synes det er veldig moro.
Bra med tilskuere allerede med 50cc klassen


Av de 65 påmeldte var vi 45 junior, senior og veteran, og altså 20 barn og ungdom under 15 år.

Dagen starta med 50cc klassen, og allerede da telte jeg opp ca 100 tilskuere! Laagendalsposten ved Ole John var også på plass. Alle møtte altså opp for å se barn under 8 år kjøre motorsykkel på halmstubben. Hvor ellers opplever man slikt? 50cc klassen kjørte på nesten flatmark helt øverst på jordet. Med speaker, bølgen (blant tilskuerne) og mye tjo og hei tror jeg de yngste hadde en morsom dag.
Hans Henrik og Jonas hadde en fin dag

Neste post på programmet var 65cc klassen. De kjørte en lengre løype, jeg tror de kjørte hele jorde-delen av banen, akkurat som 85cc barn og ungdom gjorde etterpå.
Emil kjører 65cc med stil
I barneklassene er det jo ikke resultatlister, men ungdom 85cc ble vunnet av Mathias Kjørstad med imponerende 35 runder foran Noah Chrisander Ruud og Henrik Langrind Berg.

Bra trøkk i 85cc
Publikum strømmet til utover dagen og før vi voksne startet så var det kanskje 3-400? Jeg vet ikke om noen telte dem opp, men det sto tett med biler i mange hunder meter på begge sider av veien, pluss at selvsagt mange syklet og gikk.
Noen av 50cc klare til start

Så kom dagens høydepunkt, ihvertfall for oss som var med. Det var jo ikke akkurat noe dårlig startfelt. Becker'n, Øystein, Pål Anders, Tor Øyvind, Lars Peder, Magnus, Nils og mange andre var klare for dyst. Der sto vi i to rekker nederst på jordet. Hovedløpet. Nå skulle det avgjøres. Ville Becker'n vinne for tredje gang på rappen, eller ville noen av de andre, f. eks Øystein eller Pål Anders klare å slå ham? Eller kanskje en av juniorene?

Magnus Hoel med fin og blank 18 modell
Starten i første rekke gikk, og det manglet ikke på innsatsen. Både Øystein og Anders var langt framme, men ingen klarte å dra ut en betydelig ledelse. Jeg klarte ikke å se hvem som dro inn i skogen først. Så gikk starten i andre rekke (junior og veteran). Siden det var mange crosskjørere med, starta vi med motoren i gang og ene handa på hjelmen. Jeg har jo Rekluseclutch så jeg holdt venstre hand på hjelmen og hadde sykkelen i første. Og jeg tror jeg nesten var først ute! Det varte selvsagt ikke lenge, allerede etter 20m var mange forbi meg. Uansett, det var moro, og vi var i gang.

Herman Ask ser ut til å ha kontroll i søle og røtter
Når vi kom inn i skogen og ned bakken mot bekken så jeg at her var allerede showet i gang. Folk plundra med røtter og søle og syklene sto fast. Jeg valgte innersporet til høyre om kom greit gjennom. Så bar det opp i skogen og ned i ekstremparken. Parken består av diverse hindre, mange av dem i par, slik at man kan doble (hoppe over begge i en smell) om man kan / tør. Jeg verken kan eller tør. Nederst mot veien var neste høydepunkt; et sett med lastebildekk på flasken, litt pukk, så en 180 graders sving med to glatte stokker på skrå. Ikke noe bedre der. Allerede kødannelser. Mens jeg sto i køen, passerte Becker'n og Øystein. De hadde altså kjørt halvannen runde mens jeg hadde kjørt en halv. Og sånn er det jo. De beste kjører ca dobbelt så fort som det jeg gjør. Men moro er det lell.
Koking av Honda (Robert Palm)

Slik gikk det videre i noen runder hvor de beste stadig passerte. Becker'n hadde beste rundetid på 2.02, jeg hadde over 4 minutter. Da blir det en del forbikjøringer. Etter hvert ble favorittsporet mitt i røtter og søleavdelinga etter nedoverbakken og brua over bekken såpass djupt at jeg satt meg fast. Etter rygging, dytting osv kom jeg meg ut, men brukte sikkert et minutt ekstra. De andre kjørte forbi.

Bygdeveien blir en fin tribune
 Jeg kjørte etterhvert videre, og stokkene ved veien ble plutselig borte. Noen hadde tatt ansvar og lagt om løypa slik at det ikke skulle bli klubbmesterskap i køsniking istedenfor enduro. Et godt valg, tror jeg. På neste runde innså jeg at jeg måtte finne på noe annet, så jeg valgte et litt annet spor, fortsatt på inner'n. Suksess. Kjørte forbi noen som plundra. Men akk o ve, hvor lenge var Anders i Paradis? Etter en runde kom jeg ned bakken mot brua og så det jeg hadde frykta; mitt favorittspor var stengt av veltede motrosykler og slitne, sølete enduroførere. Altså plan B. Yttersving, helt inntil trærne.
Det blei fort kø ved rundinga nede ved veien
Der sto det en fyr med KTM sixdays (tror jeg). På innsida mot trærne var det en halvmeter til meg. Jeg klemte til, sklei på ei rot og klaska rett i stakkaren med KTM. Som om han ikke hadde plunder nok fra før, fikk han nå en Gasgas og en sliten 57-åring å vente på før han kunne fortsette. Jeg skrek et ærlig ment "Unnskyld!" og begynte å gasse. Regner med at søla spruta bak meg, håper han ikke ble helt nedsausa. Etter hvert måtte jeg av sykkelen, dytte, løfte osv og kunne til slutt dytte den opp på tørt land. Da var jeg så sliten at jeg måtte ta en pust i bakken, ta av hjelmen og prøve å få pulsen under kontroll. Sto der sikkert i 2-3 minutter. De andre kjørte forbi. Becker'n passerte to ganger mens jeg sto og hang med hodet.

KTM-treff på brua. Hvor lurt var dette, egentlig?
Men andre hadde det også slitsomt. Stig etablerte etter hvert "Madsens hvilehjem" i skråningen ovenfor løypa rett før ekstremparken. Jeg så at hvilehjemmet var godt besøkt, til tider sto det 4-5 sykler der. Jeg var frista til å reise innom sjøl, men tenkte at jeg ikke kunne gi meg så lett. Gjestene på hvilehjemmet reiste selvsagt videre de også. Jeg løste min løpske puls ved å kjøre sakte på halmstubben. Vel, sakte kjører jeg jo over alt, men altså enda saktere enn vanlig på halmstubben. På den måten ble den mitt hvilehjem uten at jeg trengte å stoppe helt opp noe mer.

Martin Fredriksen i uvant terreng
Underveis oppdaget jeg at Øystein plutselig ledet mye over Becker'n. Hva hadde skjedd? De hadde jo kjørt ganske likt i mange runder, Becker'n dro vel litt i fra etter hvert. Men nå var det plutselig stor forskjell, Anders var langt bak. Det viste seg at et dobbelthopp hadde gått galt. Anders hoppa for kort, landa på dekkene og tryna stygt. Resultat: 1 ribbeinsbrudd, flere ribbeinsbrist, mye adrenalin og klar for ny innsats. Etter en kort rekonvalesens tok han opp jakta på Øystein.

Jeg hørte speaker Atle snakke om kampen mellom de to hver gang jeg kjørte forbi høyttalerne. Jeg hørte også at han sa at jeg kjørte forbi, men jeg klarte ikke å oppfatte så mye mer. Løypa er så intens at selv i mitt labre tempo krever den full konsentrasjon, jeg klarte ikke å registrere tilskuere og annet som skjedde. Det var jo litt skuffende for barnebarna, de venta jo at bestefar skulle se dem og vinke, slik jeg gjorde på Heistadmoen. Jeg hadde løpets største heiagjeng, i følge speaker Atle. Og det er jo veldig hyggelig at slekt og venner stiller opp! Takk for det, alle sammen.

Sveaas passerer sliten 57-åring på Gasgas
Etter hvert ble det lang kø ned bakken mot brua over bekken. Jeg ble stående på toppen og spekulere flere ganger. En gang kom Jon Grevæg forbi. Jeg så hvor han kjørte, og de ble plutselig Plan C lagt: Følge etter Grevæg. Altså ikke i hans tempo, men i hans spor. Det førte til at jeg slutta å kjøre på brua og kjørte til venstre nedi bekken isteden. Så en 90 graders høyresving, over noen røtter og vips! forbi mange som plundra med søle og røtter (som vanlig). Det fortsatte jeg med hver runde helt til målflagget kom opp. Stor suksess, jeg passerte ofte noen som ikke hadde funnet dette fine sporet. Underveis så jeg Tom noen ganger. Han heia på meg når han passerte, og virka i godt humør. Og ganske riktig, når oppgjørets time kom, endte han på 11. i seniorklassen og 14. totalt. Meget bra. Han slo dermed Nils, Meron, Tom Arne, Pål Vaarala, Peer og mange andre kjente. Tom var godt fornøyd med dagen. Sveaas kom på femte, Magnus Hoel kom på sjette i klassen og slo dermed Nils med god margin. Jeg er redd kampen om pokalen dem i mellom nå er avgjort, og at Nils må se seg slått i år (også). Terje Lothe, gjest fra Østfold, tok sjuendeplassen i senior foran Christian Mikkelsen (i år med bensinmotor) og yngstemann Wollesund, Jørn Tore.
Søle og røtter er en sleip kombinasjon

Jon Grevæg som kom helt fra Mysen for å kjøre klubbløp hos oss (og han var ikke den eneste langveis fra) vant veteranklassen (sjette totalt) foran Jon Svartdal og Tom Arne som ikke hadde trua før start. Men tredjeplass er slett ikke dårlig i dette selskapet. Sjøl kom jeg på 35.plass av 45, og er godt fornøyd med det.
Aleksander vant Åpen Junior

I juniorklassen ble det dobbelt Notodden med Aleksander (sjette totalt, ikke dårlig!) og Christian, begge på Beta, foran vår gode crosskjører Martin Fredriksen som vel stort sett bare kjører et enduroløp i året. Og gjett hvilket? Jo, selvsagt Norges råeste.

Dagens seierherre, Becker'n
Og ja, Becker'n klarte å ta igjen Øystein, og slå ham med nesten 35 sekunder. Med ribbeinsbrudd. Pål Anders kom på tredje og Tor Øyvind på fjerde. Anders var godt fornøyd med det, pakka bilen og reiste på legevakta. Derfra ble han sendt til Drammen for CT scanning, men heldigvis var det bare ribbeinsbrudd og brister, ingen andre indre skader. Så da er det vel bare å sette seg ned å hvile og vente til det går over. Eller hva, Anders? Er det ikke slik du pleier å gjøre det? ☺

Og Øystein, hva skal vi si om ham? En fantastisk fyr. Maken er det vanskelig å finne. Hadde det ikke vært for ham og Stina, hadde ingen av oss fått vært med på Norges råeste klubbløp denne flotte søndagen. De legger ned et kjempestort arbeide i Norges råeste. Tusen takk for det! Og i tillegg blir han altså nr to i dette selskapet, og det skal heller ikke forundre meg om han er veldig nær klubbmestertittelen i åpen senior.

En sliten, men fornøyd Øystein blir intervjuet av Atle


Fulle resultater på speedhive som vanlig. Se de flotte bildene på Livredd, denne gangen er det far og sønn Berg som står for fotojobben.
Henrik kan mer enn å kjøre 85cc KTM


Jeg kommer tilbake til sammenlagtresultatene når de foreligger. Jeg har ikke kontroll på dem, det har vært 2 enduroløp og to crossløp, så vi får vente på resultatene før vi spekulerer mer på hvordan totalen blir.