kvenna.net

En blogg om folk og maskiner i Kvenna Racing & Kvenna Mekaniske.

28 oktober 2017

Rapport fra Magne

Ja da var det klart for den store dagen oppe kl0500 
Avtale med Nils som ringer meg så vi kan kjøre sammen , for og få plass sammen 
Noe kø innover som vanlig men det går bra , parkert og litt mat få litt mere ting i depo osv 
Nils kjørte av gårde i 8 tia jeg vente  en halv time , kø kjøring til start mange mennesker fant plass i 4 rekke kom i snakk med en svenske som hadde inngått vedde mål med sin sønn om og kjøre så vi hadde en bra prat 
Starten gikk kom vel noe dårlig ut men sånn er det , etter noen 100 meter var det mye vann ,der lå det sykkel er alt ,nesten opp til tanken heste skoen er ingen ting 
Kjøringa gikk veldig bra ingen u hell gjørme gjørme gjørme , noen sa at så ille hadde det ikke hvert før 
Kristian jobbet i depo , bra jobba 
Var inne for bensin og brille og hanske bytte var en drøm og kjøre etter på 
Kristian hadde møtt på en svenske som hadde møtt en flint skallet norman på starten og da hadde han blitt  mye roligere sa han 
135 fornøyd med det 
Nils på 30 som er meget bra de andre vet jeg ikke enda 
Farvel Gran National sees neste år 👍

Fra Magne

Antar at det er Magne som skjuler seg bag søla?

Nils på 30. plass!

Nils kom på 30 plass i klassen 30-39 år. Imponerende!

Magne kom på 135 plass i 50-59. Det er ny pers for Magne, også et veldig bra resultat. Regner med at Magne kommer med et innlegg som beskriver det hele etter hvert.

27 oktober 2017

Hjemmesitting

Sjøl sitter jeg jo hjemme. I morra skal jeg se på svensk tv, de sender GGN fra kl 0900 om jeg ikke tar feil. Klassen til Magne kjører på direktesendt tv, de under 30 år kjører seinere, da må vi se på svt play på nettet.

Fredag

Fra Magne:
Fredag 
Oppe tidlig frokost 0800 så i vei til tufta var det ca 0930 halv time til innsjekk , så gikk rett i køen ble noe venting men ikke så ille
Lisens visning og ny transponder så videre til lyd sjekk og teknisk alt ok gikk fort egentlig 
Gikk og så litt på veteran motorsykkel klassen som kjørte i gjørma 
Fikk så kontakt med 4 muntre karer fra Norge så jeg sto litt i kø igjen 
Satt opp telt i depo sånn at det meste skulle være klart til den store dagen
Så i kveld blir det middag med guttene 

Ellers regner det litt innimellom 😊

26 oktober 2017

Torsdag

Nytt brev fra Magne:

Det er det torsdag ,våkner jo tidlig er det fordi man begynner og bli eldre eller er det fordi man er vant til og stå opp 0515
Fikk i meg frokost og reise til tofta skytefelt , lite med mennesker på formiddag men mye rigging rundt omkring , var ute i løypa mellom 3 og 4 timer 
Løypa er jo som før med mye kalk stein , men når jeg kom til hest skoen trodde jeg at det skulle være uten dørs svømme stevne , gummi støvler blir som sandaler , der var det dypt , og til helgen er det meldt mye regn , hvordan skal dette gå , å joda det går nok det også 
Vanskelig og se på bildene kanskje 
Har hatt kontakt med ung gutta som er på tur østover , møter dem i morra , da blir det lange køer med innsjekk og teknisk av sykkelen , også gleder jeg meg til buffe på munke kjelleren 😊


GGN 2017

Jeg får ikke vært med til Gotland i år pga begravelse.

Derfor er det Magne som er vår Gotlandsreporter i år.


Her er første reisebrev fra Magne (fra igår)

Hei 

Anders er med 😊
Etter regn i fra Drammen til Nynäshamn i dag onsdag ,sitter jeg og leser i boken som jeg låner av Anders som dessverre må være hjemme , koselig og være 2 på tur men sånn ble det ikke denne gang . Toyota Hiace med dab og fm går jo det også 
I morra torsdag blir det og gå gjennom løypa som vi pleier , har gummistøvler med 
I år går starten 0920 i 50-59 år sammen med 60 + blir vel bedre plass på jordet 
Starter da sist før Elite Senior og Junior som kjøre avgårde 12.15 og motion som kjører 1220 

Magne

23 oktober 2017

Ruth og Tom på toppen av pallen

I helga var vi en stor gjeng på Haslemoen. Vi var mange som dro opp fredag kveld, og 10 stk sov i hytte fra fredag til lørdag.

Lørdag
Lørdag var det finale i Norgescupen, og mange hadde forventninger til Jon Svartdal, som ville ta en andreplass i veteranklassen om alt gikk bra. Han kunne vel teoretisk også ta en førsteplass, men det var neppe så realistisk.

Morgenen startet med nesten tre kvarters utsettelse på førermøte og start, ungdomsklassen hadde kjørt feil på masterrunden og måtte starte på nytt. Men etter et raskt førermøte kom vi (Veteran, Damer, Bredde, C) da av gårde. Løypa var ikke den helt vanlige, den var 9 km lang og relativt knotete til å være på de kanter. Til min store skuffelse klarte jeg bare å rekke fire runder, jeg var 4 minutter for seint ute til å komme ut på den femte. Peer Bakke kjørte bra, og Jon kjørte nesten enda bedre (så lenge det varte). De bytta plass noen ganger. Men på sisterunden gikk Jon tom for bensin, men fikk fylt på en skvett etter hvert. Han kom i mål, men Peer fikk tredjeplassen foran Jon på fjerde. Det var bra nok til å berge andreplassen i cupen.
Stolt andremann i norgescupen.
Geir Ove Vikan fikk tredjeplass i breddeklassen, noe som er meget respektabelt. Han gjorde som Becker'n på klubbløpet, og brakk et ribbein. Men som Anders dro han sykkelen opp igjen etter krasjen og kjørte i mål, altså til tredjeplass. Når så Thomas Nygård fikk tredjeplass i C klassen, var det plenty med pokaler til hyttefolket. Christian Kaasa kjørte tomt i nærheten av depotet. Faren løp ut med bensinkanna, men Christian ble dessverre diska for å ha mottatt hjelp utenfor depotet. Hadde han henta kanna sjøl hadde det vært greit.

I løpet for de raskere (Elite, Jr, Senior) hadde vi med Tom, Martin, Ole Marius og Hølje i seniorklassen. Ole Marius, Hølje og Martin kjørte omtrent like fort, mens Tom holdt et noe høyere tempo. Han lå på tiende plass gjennom nesten hele løpet, men kjempa seg til slutt opp på niende. Bra i det selskapet. De tre andre endte på 14 (Ole Marius) 15 (Martin) og 16 (Hølje med punktert framhjul)
Resultatene finner du på mylaps

Så var det tilbake til hytta og forberedelser til søndagens stafett.

Søndag
Etter mye om og men, skader, sykdom osv hadde vi tre lag:
  • Ruth og Tom i mixteam klassen
  • Peer, Ole Marius og meg i team klassen
  • Martin, Hølje og Jon, også i team klassen.
Så da var det jo to store spørsmål; Hvordan ville det gå med bare to stk på laget i mix? Og hvem av lagene ble best?

I tillegg til stafettlagene var det Tom Arne og Jørn Tore + Bjørn Sønstebø og Knut Pedersen som kom opp på søndag morgen og som skulle kjøre 6 timer aleine(!) i Dakar klassen.

Hølje startet dagen med litt koseskruing i fire varmegrader, framhjulet hadde punktert på lørdagens løp. Men det var jo ikke noe stress, han hadde tredje etappe.

Her var det også litt kluss på morgenen med framskynding av førermøte osv, men når alt fikk roet seg, gikk starten kl 1030. Ruth, Martin og Ole Marius kjørte første etappe. Ole Marius var førstemann inn (av våre tre), jeg var altså førstemann ut. Men det varte naturligvis ikke så lenge før jeg hadde Jon i hælene. Akkurat der han tok meg igjen gjorde jeg et klokere veivalg, så da ble han litt etter igjen. Men når det åpnet seg opp, forsvant han over woops-kulene mens jeg kjørte nedom hver eneste grop.

Litt seinere kom Tom forbi, og kan kjørte fort! Her var det tydeligvis full tenning.
Når jeg kom inn igjen, hadde Jon veksla med Hølje og Martin oppdaget at Høje hadde ringt! Hmmm. Litt hektisk akkurat da. Men det viste seg at Høljes japanske 450 hadde stoppet med et smell borti skogen. Martin hivde seg på sykkelen og reiste ut, fikk transponderen fra Høljes sykkel og fullførte hans runde. Det betydde jo at de kom litt på etterskudd. Det var det forsåvidt flere som gjorde. Det ble noen gjørmehull som folk satt seg fast i, og naboteamet måtte gjøre det samme som Høje og Martin, bytte midt ute i løpya etter at en KTM 125 hadde tatt kvelden i sølehullet.
Tom og Ruth fortsatte i sitt imponerende tempo og fikk etterhvert en knapp ledelse i sin klasse.
Hølje kjørte sin neste etappe med Jons sykkel, og erfarte at en totakt endurosykkel er noe enklere å handtere i skogen enn en 450 crosser.
Jeg fikk æren av å representere laget på premieutdelinga


Etter ca tre timer oppdaget vi at vi lå på fjerdeplass i vår klasse. Spennende! Laget foran hadde ikke store ledelsen, så vi begynte å planlegge et framstøt for pallplass.
Peer satte ny bestetid for vårt team, og Ole Marius kjørte også veldig fort i sin andre runde. Men siden jeg brukte 10-12 minutter mer pr runde enn de to andre, kom vi ikke høyere opp enn fjerdeplassen. Men vi var veldig godt fornøyd. Vi fikk kjørt tre runder hver. Hølje, Martin og Jon kom på sjette.


Ruth og Tom på toppen av pallen!

I Mixklassen var det fortsatt spennende. Tom kjørte nesten tomt på siste runden, men kjørte på høygir og fikk lura seg i mål på reserven. 3 minutter foran neste lag. Seier! Gratulerer, det var vel fortjent.

I Dakarklassen ble Tom Arne vår bestemann på niende. Imponerende! Han kom i mål 4 min bak Hølje, Martin og Jon, både laget og Tom Arne hadde 8 runder. Bjørn kom på tolvte, Jørn Tore på fjortende og Knut på femtende. Jeg må si meg imponert av alle sammen, det å kjøre seks timer er ingen spøk.

For meg var søndagens et av sesongens høydepunkt i endurosporet. Løypa var 19 km lang, og mye artigere enn lørdagens kortere utgave. De knotete delene var jo fortsatt med, men i en litt annen kombinasjon. Noe av lørdagens løype var tatt vekk, og mye nytt var lagt til. Og på det nye gikk det ganske fort, noe som jo sprer smil og glede.

Resultatene fra søndag

Fornøyd, men sliten gjeng etter sekstimersløp

16 oktober 2017

Full pakke på Haslemoen til helga

Helga 21-22 oktober er det løp på Haslemoen. Norgescup på lørdag og et sekstimersløp på søndag. Jeg stiller i begge, men ikke alene. Sekstimersløpet har ulike klasser, en for lag og en for enkeltpersoner. Tom har meldt på 3 lag fra NMK Kongsberg, men etter klubbløpet er det et par som ikke får kjørt (Becker'n har knekt ribbein og Nicolai Spiten har skadet beinet). Dermed er vi avhengig av å kalle inn reserver for å få til 3 lag a 3 personer. I tillegg er det noen hardhauser (f.eks Tom Arne Wollesund) som skal kjøre 6 timer i strekk.

Vi kommer tilbake til lagoppstillinga når reservene er funnet.

Siri og jeg tar det som ei hel helg, og reiser oppover på fredag og hjem søndag kveld. Det samme gjør Tom, samt Geir Ove Vikan og en kamerat. Vi har leid ei hytte i Flisa. Vikan og kameraten reiser ned på lørdag kveld, mens Hølje og Martin samt Ole Marius kommer på lørdag morgen, så her blir det folk og fart hele helga. Værvarselet er dog ikke det beste, med 5 grader og litt regn på lørdag.

Helga etterpå er det Gotland Grand National, så her går det slag i slag. Resultatet er altså (for min del) 3 løp på 8 dager, det har jeg aldri prøvd før. Jeg tar fri hele uka i mellom, kan jo tenkes det blir noe skruing. Uansett reiser Magne og jeg østover på onsdag morgen.

08 oktober 2017

Norges råeste tas til nye høyder

Årets klubbløp på Hvambsida er historiens råeste så langt. Eller hva skal vi si om et klubbløp med 65 deltagere i alle aldre, flere hundre tilskuere, speakertjeneste, live timing, sol og fint vær, kiosk full av varer og blide folk over alt? Det hele foregår på gårdsplassen (innsjekk og kiosk), bak uthuset (ekstrempark), i skogen ovenfor og på jordene rundt huset til Stina og Øystein på Hvambsida. Og vi snakker altså om sporten enduro, som normalt samler under 100 deltagere i et nasjonalt (Norgescup) løp. Og tilskuerne er i stor grad lokale, dette er en av de store begivenhetene i bygda i løpet av året. Vi treffer naboer her som aldri kunne finne på å reise til byen for å se på motorsport. Men til Stina og Øystein kommer de, og synes det er veldig moro.
Bra med tilskuere allerede med 50cc klassen


Av de 65 påmeldte var vi 45 junior, senior og veteran, og altså 20 barn og ungdom under 15 år.

Dagen starta med 50cc klassen, og allerede da telte jeg opp ca 100 tilskuere! Laagendalsposten ved Ole John var også på plass. Alle møtte altså opp for å se barn under 8 år kjøre motorsykkel på halmstubben. Hvor ellers opplever man slikt? 50cc klassen kjørte på nesten flatmark helt øverst på jordet. Med speaker, bølgen (blant tilskuerne) og mye tjo og hei tror jeg de yngste hadde en morsom dag.
Hans Henrik og Jonas hadde en fin dag

Neste post på programmet var 65cc klassen. De kjørte en lengre løype, jeg tror de kjørte hele jorde-delen av banen, akkurat som 85cc barn og ungdom gjorde etterpå.
Emil kjører 65cc med stil
I barneklassene er det jo ikke resultatlister, men ungdom 85cc ble vunnet av Mathias Kjørstad med imponerende 35 runder foran Noah Chrisander Ruud og Henrik Langrind Berg.

Bra trøkk i 85cc
Publikum strømmet til utover dagen og før vi voksne startet så var det kanskje 3-400? Jeg vet ikke om noen telte dem opp, men det sto tett med biler i mange hunder meter på begge sider av veien, pluss at selvsagt mange syklet og gikk.
Noen av 50cc klare til start

Så kom dagens høydepunkt, ihvertfall for oss som var med. Det var jo ikke akkurat noe dårlig startfelt. Becker'n, Øystein, Pål Anders, Tor Øyvind, Lars Peder, Magnus, Nils og mange andre var klare for dyst. Der sto vi i to rekker nederst på jordet. Hovedløpet. Nå skulle det avgjøres. Ville Becker'n vinne for tredje gang på rappen, eller ville noen av de andre, f. eks Øystein eller Pål Anders klare å slå ham? Eller kanskje en av juniorene?

Magnus Hoel med fin og blank 18 modell
Starten i første rekke gikk, og det manglet ikke på innsatsen. Både Øystein og Anders var langt framme, men ingen klarte å dra ut en betydelig ledelse. Jeg klarte ikke å se hvem som dro inn i skogen først. Så gikk starten i andre rekke (junior og veteran). Siden det var mange crosskjørere med, starta vi med motoren i gang og ene handa på hjelmen. Jeg har jo Rekluseclutch så jeg holdt venstre hand på hjelmen og hadde sykkelen i første. Og jeg tror jeg nesten var først ute! Det varte selvsagt ikke lenge, allerede etter 20m var mange forbi meg. Uansett, det var moro, og vi var i gang.

Herman Ask ser ut til å ha kontroll i søle og røtter
Når vi kom inn i skogen og ned bakken mot bekken så jeg at her var allerede showet i gang. Folk plundra med røtter og søle og syklene sto fast. Jeg valgte innersporet til høyre om kom greit gjennom. Så bar det opp i skogen og ned i ekstremparken. Parken består av diverse hindre, mange av dem i par, slik at man kan doble (hoppe over begge i en smell) om man kan / tør. Jeg verken kan eller tør. Nederst mot veien var neste høydepunkt; et sett med lastebildekk på flasken, litt pukk, så en 180 graders sving med to glatte stokker på skrå. Ikke noe bedre der. Allerede kødannelser. Mens jeg sto i køen, passerte Becker'n og Øystein. De hadde altså kjørt halvannen runde mens jeg hadde kjørt en halv. Og sånn er det jo. De beste kjører ca dobbelt så fort som det jeg gjør. Men moro er det lell.
Koking av Honda (Robert Palm)

Slik gikk det videre i noen runder hvor de beste stadig passerte. Becker'n hadde beste rundetid på 2.02, jeg hadde over 4 minutter. Da blir det en del forbikjøringer. Etter hvert ble favorittsporet mitt i røtter og søleavdelinga etter nedoverbakken og brua over bekken såpass djupt at jeg satt meg fast. Etter rygging, dytting osv kom jeg meg ut, men brukte sikkert et minutt ekstra. De andre kjørte forbi.

Bygdeveien blir en fin tribune
 Jeg kjørte etterhvert videre, og stokkene ved veien ble plutselig borte. Noen hadde tatt ansvar og lagt om løypa slik at det ikke skulle bli klubbmesterskap i køsniking istedenfor enduro. Et godt valg, tror jeg. På neste runde innså jeg at jeg måtte finne på noe annet, så jeg valgte et litt annet spor, fortsatt på inner'n. Suksess. Kjørte forbi noen som plundra. Men akk o ve, hvor lenge var Anders i Paradis? Etter en runde kom jeg ned bakken mot brua og så det jeg hadde frykta; mitt favorittspor var stengt av veltede motrosykler og slitne, sølete enduroførere. Altså plan B. Yttersving, helt inntil trærne.
Det blei fort kø ved rundinga nede ved veien
Der sto det en fyr med KTM sixdays (tror jeg). På innsida mot trærne var det en halvmeter til meg. Jeg klemte til, sklei på ei rot og klaska rett i stakkaren med KTM. Som om han ikke hadde plunder nok fra før, fikk han nå en Gasgas og en sliten 57-åring å vente på før han kunne fortsette. Jeg skrek et ærlig ment "Unnskyld!" og begynte å gasse. Regner med at søla spruta bak meg, håper han ikke ble helt nedsausa. Etter hvert måtte jeg av sykkelen, dytte, løfte osv og kunne til slutt dytte den opp på tørt land. Da var jeg så sliten at jeg måtte ta en pust i bakken, ta av hjelmen og prøve å få pulsen under kontroll. Sto der sikkert i 2-3 minutter. De andre kjørte forbi. Becker'n passerte to ganger mens jeg sto og hang med hodet.

KTM-treff på brua. Hvor lurt var dette, egentlig?
Men andre hadde det også slitsomt. Stig etablerte etter hvert "Madsens hvilehjem" i skråningen ovenfor løypa rett før ekstremparken. Jeg så at hvilehjemmet var godt besøkt, til tider sto det 4-5 sykler der. Jeg var frista til å reise innom sjøl, men tenkte at jeg ikke kunne gi meg så lett. Gjestene på hvilehjemmet reiste selvsagt videre de også. Jeg løste min løpske puls ved å kjøre sakte på halmstubben. Vel, sakte kjører jeg jo over alt, men altså enda saktere enn vanlig på halmstubben. På den måten ble den mitt hvilehjem uten at jeg trengte å stoppe helt opp noe mer.

Martin Fredriksen i uvant terreng
Underveis oppdaget jeg at Øystein plutselig ledet mye over Becker'n. Hva hadde skjedd? De hadde jo kjørt ganske likt i mange runder, Becker'n dro vel litt i fra etter hvert. Men nå var det plutselig stor forskjell, Anders var langt bak. Det viste seg at et dobbelthopp hadde gått galt. Anders hoppa for kort, landa på dekkene og tryna stygt. Resultat: 1 ribbeinsbrudd, flere ribbeinsbrist, mye adrenalin og klar for ny innsats. Etter en kort rekonvalesens tok han opp jakta på Øystein.

Jeg hørte speaker Atle snakke om kampen mellom de to hver gang jeg kjørte forbi høyttalerne. Jeg hørte også at han sa at jeg kjørte forbi, men jeg klarte ikke å oppfatte så mye mer. Løypa er så intens at selv i mitt labre tempo krever den full konsentrasjon, jeg klarte ikke å registrere tilskuere og annet som skjedde. Det var jo litt skuffende for barnebarna, de venta jo at bestefar skulle se dem og vinke, slik jeg gjorde på Heistadmoen. Jeg hadde løpets største heiagjeng, i følge speaker Atle. Og det er jo veldig hyggelig at slekt og venner stiller opp! Takk for det, alle sammen.

Sveaas passerer sliten 57-åring på Gasgas
Etter hvert ble det lang kø ned bakken mot brua over bekken. Jeg ble stående på toppen og spekulere flere ganger. En gang kom Jon Grevæg forbi. Jeg så hvor han kjørte, og de ble plutselig Plan C lagt: Følge etter Grevæg. Altså ikke i hans tempo, men i hans spor. Det førte til at jeg slutta å kjøre på brua og kjørte til venstre nedi bekken isteden. Så en 90 graders høyresving, over noen røtter og vips! forbi mange som plundra med søle og røtter (som vanlig). Det fortsatte jeg med hver runde helt til målflagget kom opp. Stor suksess, jeg passerte ofte noen som ikke hadde funnet dette fine sporet. Underveis så jeg Tom noen ganger. Han heia på meg når han passerte, og virka i godt humør. Og ganske riktig, når oppgjørets time kom, endte han på 11. i seniorklassen og 14. totalt. Meget bra. Han slo dermed Nils, Meron, Tom Arne, Pål Vaarala, Peer og mange andre kjente. Tom var godt fornøyd med dagen. Sveaas kom på femte, Magnus Hoel kom på sjette i klassen og slo dermed Nils med god margin. Jeg er redd kampen om pokalen dem i mellom nå er avgjort, og at Nils må se seg slått i år (også). Terje Lothe, gjest fra Østfold, tok sjuendeplassen i senior foran Christian Mikkelsen (i år med bensinmotor) og yngstemann Wollesund, Jørn Tore.
Søle og røtter er en sleip kombinasjon

Jon Grevæg som kom helt fra Mysen for å kjøre klubbløp hos oss (og han var ikke den eneste langveis fra) vant veteranklassen (sjette totalt) foran Jon Svartdal og Tom Arne som ikke hadde trua før start. Men tredjeplass er slett ikke dårlig i dette selskapet. Sjøl kom jeg på 35.plass av 45, og er godt fornøyd med det.
Aleksander vant Åpen Junior

I juniorklassen ble det dobbelt Notodden med Aleksander (sjette totalt, ikke dårlig!) og Christian, begge på Beta, foran vår gode crosskjører Martin Fredriksen som vel stort sett bare kjører et enduroløp i året. Og gjett hvilket? Jo, selvsagt Norges råeste.

Dagens seierherre, Becker'n
Og ja, Becker'n klarte å ta igjen Øystein, og slå ham med nesten 35 sekunder. Med ribbeinsbrudd. Pål Anders kom på tredje og Tor Øyvind på fjerde. Anders var godt fornøyd med det, pakka bilen og reiste på legevakta. Derfra ble han sendt til Drammen for CT scanning, men heldigvis var det bare ribbeinsbrudd og brister, ingen andre indre skader. Så da er det vel bare å sette seg ned å hvile og vente til det går over. Eller hva, Anders? Er det ikke slik du pleier å gjøre det? ☺

Og Øystein, hva skal vi si om ham? En fantastisk fyr. Maken er det vanskelig å finne. Hadde det ikke vært for ham og Stina, hadde ingen av oss fått vært med på Norges råeste klubbløp denne flotte søndagen. De legger ned et kjempestort arbeide i Norges råeste. Tusen takk for det! Og i tillegg blir han altså nr to i dette selskapet, og det skal heller ikke forundre meg om han er veldig nær klubbmestertittelen i åpen senior.

En sliten, men fornøyd Øystein blir intervjuet av Atle


Fulle resultater på speedhive som vanlig. Se de flotte bildene på Livredd, denne gangen er det far og sønn Berg som står for fotojobben.
Henrik kan mer enn å kjøre 85cc KTM


Jeg kommer tilbake til sammenlagtresultatene når de foreligger. Jeg har ikke kontroll på dem, det har vært 2 enduroløp og to crossløp, så vi får vente på resultatene før vi spekulerer mer på hvordan totalen blir.