Spreke damer nr 2

Ruth sykla öppet spår på Cykelvasan forrige helg og tok 104 plass I dameklassen.  Det er imponerende! Gratulerer!

bildet er stjålet fra Photomic.com

Nora løp color run I Oslo I går. Der publiseres det ikke resultater, men det er 5km løp såvidt jeg vet.

Ikke helt på topp for min del.

Vi kjørte norgescup på Jevnaker I går. Jeg var litt sliten på forhånd og dårlig forberedt pga diverse stress med andre ting. Jeg hadde også tatt på meg å være barnevakt så det blei dobbeltbooking. Heldigvis tok Anette og Fredrik over som barnevakt mens jeg var på Jevnaker.

Som man kan tenke seg gikk det ikke så bra. Jeg kom på niende av ni I veteranklassen. Men Magne kjørte fort og tok meg igjen med en runde. Han slo både Steinar og meg og havnet på sjette. Men den som gjorde det best  (og var spådd mulighet for pallplass) var Tom Arne som kom på fjerde.

Kent Jordan kom på tredje I C. Dermed ble dey tre premier tiø Kongsberg i første løp. Vi gratuleter!

De andre vet jeg ikke. Jeg reiste hjem for å være barnevakt rett etter premieutdelinga vår,  og så ingen resultatlister. Resultatene er heller ikke på nettet enda. Jeg kommer tilbake med mer med resultater og bilder seinere.

Ruth klar for Cykelvasan

Ruth reiste til Sverige I dag morges og Tom er med. Starten går I morgen fredag kl 1245. Jeg har lastet ned en vasaloppet app og investert 7 kr for å kunne følge nr 9928.

På vei hjem

Dagen I går ble ganske lang og jeg fikk ikke oppdatert bloggen. Nå sitter vi på flyet hjem og prøver å fordøye alle opplevelsene.

Det var 7 løp I løpet av dagen. 5 av dem var med stort sett de samme deltagerne. Det begynte med superstock. Dette er en klasse for 1000cc standardsykler. Været var fint og alle kom trygt gjennom uten noen rødflagg. Lee Johnston tok dagens første seier. 2 Peter Hickman 3 Michael Dunlop. 4 William Dunlop.

Michael uttalte på intervju "Wer'e getting there. Just have to ride harder". Han har jo hatt litt trøbbel I år. Han begynte sesongen på R1, men på Øya byttet han til BMW noen få dager før første løp. Så krasja han I første løp og klarte ikke helt å henge med I de neste pga skaden.

Vi satt på hovedtribunen med utsikt til både start/mål, storskjerm og pit lane. Dette var noe bedre enn der vi var på torsdag, det var lettere å følge løpet pga storskjermen.

Farten disse førerne har langs veien er kort sagt imponerende. De har en kontroll på syklene som andre bare kan drømme om. Og dessuten et mot som gjør det mulig.

Å være på løp I Irland er noe eget. Vennlige folk. Blide og gjestfrie. Vi fikk mange kommentarer på at det var stas med gjester fra Norge. Vi hørte også tysk og spansk og så sykler fra Sveits, Belgia og andre land på kontinentet, så vi var ikke på noen måte de eneste utlendingene.

Dagens andre løp var Lidl Supersport. Lidl var en av sponsorene og man kunne kjøpe billetter på forhånd I den lokale Lidl butikken. Dette løpet gikk I gråvær, men helt tørt.  Veldig spennende løp hvor Lee Johnston og William Dunlop bytta på ledelsen mange ganger. Det endte med at Lee vant sitt andre løp av to mulige så langt.

Etter ei kort pustepause var det klart for tredje løp. Sirena uler og speakeren roper ut: "Attention! Clear the track! Bikes will be  on the track within ten minutes! "

Så drar førerne ut fra depotet og ut på oppvarmingsrunde mens alle teamene stiller seg opp på "the grid". Når førerne så kommer tilbake settes sykkelen opp på støtter I begge ender og dekkvarmerne settes på. Så kommer paraplydamene og speakeren går rundt og intervjuer førerne helt fram til 1 minutt-skiltet vises. Da roper speakeren "Clear the grid! Start in one minute!" Alle utenom førerne pakker sammen og fjerner seg. Så går starten. Helikopteret er I lufta og filmer så hele runden vises på storskjermen. Etter drøye 3 minutter passerer de for første gang. Snittfarr på drøyt 130mph I de raskeste klassene.

Tredje løp var superbike. Dette er de raskeste 1000cc syklene med over 200 hester. De løfter framhjulet ved pådrag uansett gear og hastighet. De hopper langt over kulene og støtdemperne har en stri jobb. Det endte med
rødflagg etter 5 av sju runder.  Et krasj der vi sto på torsdag. Det betydde at stillingen etter 4 runder ble gjeldende. Ian Hutchinson på første. Anstey på andre. Hickman tredje tror jeg. William ca 6 og Michael ca 7.

Speakeren sa "we have one man down. He is speaking. Ten minutes delay". Ingen fare. Mannen kan fortsatt snakkes med. Kjør på!

Vi fikk så se et artig løp med 125, 250, moto3 og moto450 samt 400cc 4 sylinder sykler. Mange gode førere og mange artige racere, bl.a Honda RS125 og RS250. En enslig moto3 sykkel (også Honda). Diverse 400 zxr, fzr og cbr.

Løpet deretter var dagens andre 600 race. Da begynte det så vidt å regne mens løpet gikk. Så kom rødflagget ut. Speakeren sa bare at de ikke visste hvor lang tid det ville ta. Vi spiste litt, drakk litt, kikka litt. Tida gikk... Ingen nye opplysninger. Etter ei lang stund ble premiene delt ut. Lee Johnston tok dagens tredje. Neste løp (supertwins) startet opp og dro ut på oppvarming.

Når de kom inn igjen begynye det å regne skikkelig. Supertwins ble erklært som "wet race" og alle la om til regndekk på startsletta. Ny oppvarmingsrunde. Alle kom I mål uten tull.

Dagens siste løp var også superbike. Færre startende enn alle andre løp, mange hadde vel blitt slitne eller hadde mekanisk trøbbel. Når løpet I tillegg går på vått føre var det forståelig at ikke alle stilte. F.eks. var Bruce Anstey paraplydamene for Dan Kneen eller Conor Cummins. Jeg så ikke hvem av dem det var.

Dette løpet vant Peter Hickman om jeg ikke husker feil. Michael Dunlop tok sin andre tredjeplass den dagen.

Jeg hadde mistet telefonforbindelsen pga tomt batteri ca når supertwins gikk. I dag morges så jeg at Siri hadde sendt ei melding om at en fører var omkommet I dagens andre 600 race. Tragisk. Nå seinere på dagen ble det offentliggjort at det var skotten Andy Lawson.  Han kjørte sitt første UGP. Det ble dessverre også hans siste.

Så vidt jeg kan forstå, ble det ikke sagt noe om dette fra speakeren.  De publiserte ei pressemelding om at det hadde vært ei dødsulykke og kjørte på videre. Det er vel slik de gjør det her.

Seinere I dag kom ei ny pressemelding hvor de opplyste om identiteten.

Trist sak som legger en demper på gleden ved å ha vært på Ulster GP. Men allikevel er jeg klar for flere irske løp. Vi har såvidt begynt å tenke på Cookstown 100 I april neste år. Det er rett oppi veien hos fru Grevling. Det var forsåvidt hun som begynte å snakke om det også. Vi får se. Nå kommer vi hjem igjen, og det blir hektisk med både kjøring, trening og arrangering av enduroløp de neste ukene.

Ingen kjøring I dag

Mens vi spiste vår "full irish breakfast" spurte vi fru Grevling (dame på +60 år) om hun visste hvordan det hadde gått med Guy Martin. Hun svarte noe unnvikende og vi konkluderte med at slike damer ikke er interesserte I road racing, selv I Irland. Men en halvtime seinere når vi skulle gå ut,  slo hun av en prat.  Martin hadde fått skader I ryggen og ribbeinsbruddet.  "He'll be back on the bike in 6 months time". Hun hadde sjekka på Internett.  Videre kunne hun fortelle at hun hadde vært på Isle of Man en gang I ungdommen og hadde kost seg hele tida. Hun lurte også på hvilke andre løp vi hadde vært på. Hun anbefalte Cookstown 100 som er rett oppi veien her. Morten nevnte at han hadde vært på noen MotoGP runder. Da kunne hun fortelle at sønnen jobbet for Alpinestars I Italia og "måtte" reise rundt på MotoGP runder verden rundt. Stakkars mann, for en jobb! Jaja han har vel lært seg å leve med det ☺

I dag var det hviledag for førerne og skrudag for teamene. Vi vandra litt I depotet og snuste på stemningen. Det er stort spenn i teamene; alt fra Tyco BMW med stor trailer, flere ansatte og flere sykler til hver fører og til en ung mann med kassebil og gammel R6. Men stemningen er god og alle er blide.

Vi gikk innom kontoret og spurte etter billetter til hovedtribunen. De hadde 3 stk igjen, men ingen ved siden av hverandre. Vi kjøpte allikevel hver vår. Der sitter vi rett ved start / mål og ser ned på pit lane.  Videre ser vi storskjermen og der regner jeg med at TV bildene vises. Dermed er det litt lettere å følge med enn det var I går ute I løypa. Været I morgen blir bra, vi gleder oss stort.

Vi kjørte to runder på banen  med leiebilen. Det hadde selvsagt vært enda mer moro med syķkel, men av og til må man ta til takke med det nest beste. Det er ganske spennende å se banen fra førernes perspektiv

Noe som overrasket meg I går var at det var to stk Bimota I superbike klassen. I dag fant vi teamet. De har to bb3 som deltar I alle relevante løp I årets sesong. Bb3 er et moderne Bimota chassis med BMW S1000Rr motor med 200hk.

På plass hos fru Grevling.

Hele dagen har blitt tilbrakt på tribunen på Ulster GP.  Ikke hovedtribunen, men et par km ut I løypa. Irsk racing opererer uten ridskjema.  Vi forsto etter hvert hvorfor. Rødflagg et kom stadig ut og "the session will be restarted" i følge speakeren. Vi trodde at vi så på race, men forsto ikke helt opplegget. Det viste seg at det var trening ☺

Løpene startet ikke før I sjutida.  Da startet de med the Dundrod 150 National race. Et salgs annendivisjonsløp for de nest beste. Dette ble rødflagget på første runden. To ambulanser rykket ut. Huff. Ikke bra. Speakertjenesten har den politikken at de ikke sier så mye om hvem som krasjer. Bare "there has been an incident at.. " Så er det pause og alle spiser pølser og hamburger mens vi venter på restart.   For nasjonalklassen kom aldri restarten. De fant ut at de skulle kjøre superbikeløpet isteden, for å være sikre på at de rakk det I fall det ble mer utsettelser. Og det ble det jo. Superbikegutta ble sendt av gårde I 3 puljer. De kjører utrolig fort på de relativt smale veiene. Guy Martin ledet foran Bruce Anstey. Ian Hutchinson ga seg. Michael Dunlop ga seg. Flere andre ga seg. Guy Martin passerte for siste gang  I 200+ med Anstey maks 10 m bak. 6 km til mål. Rødflagg! Å nei! Det ble stille fra speakeren. Lenge. Klokka blei halv ni. Publikum begynte å pakke sammen. Så ble Anstey utropt som vinner. Conor Cummins på andre. Peter Hickman på tredje. Det kunne bare bety at Martin krasja og fikk DNF mens de andre fikk plasseringa fra forrige målpassering.

Hvordan det gikk med Guy Martin vet jeg ikke, men ryktene på Facebook tyder på at det ikke gikk veldig dårlig. Men vi får vel høre mer I morra.
Hvordan det gikk med de andre som endte som rødflaggoffer vet jeg heller ikke. Noen ligger nok på sykehuset I Belfast tenker jeg. Dette er rett og slett såpass skummelt at man kan bli litt skeptisk. Men samtidig er det veldig facinerende. Jaja. Det er vel akkurat den kombinasjonen som bringer folk fra mange land hit, både som tilskuere og deltagere.
Det skulle vært 6 løp I dag. De rakk trening for alle 6, men kun et løp gikk så lenge at de fikk resultater.
Det skulle vært supertwins (twin 650cc, I praksis SV650 og ER6, begge modifisert til det ugjenkjennelige). Så lightweight og ultralightweight (125, 250, moto3, moto450 og 400cc). Vi så disse på trening. En salig blanding av Honda RS125 og RS250, ZXR400, CBR400, Aprilia RS250, RGV250 og en enslig moto3 sykkel som så ut til å være et Aprilia chassis med en 250 4takt crossmotor. Artig klasse.

Alt I alt en fin dag, men med litt bismak av alle rødflaggene.

Når klokka ble bortimot ti kom vi fram til vårt bed&breakfast sted. Vertinna heter Anne Badger (!) Det kan jo ikke bli annet enn flott å bo hos fru Grevling. Vi har bestilt full irish breakfast I morra kl åtte. Det blir stas. 

Et par bilder fra plassen der vi sto. Bildene fra løp og trening tok jeg med speilrefleksen og de får jeg ikke lagt ut før jeg kommer hjem.

Ulster Grand Prix, nå drar vi!

Jeg fikk en telefon for ei ukes tid siden. Morten Bjerknes lurte på om jeg ville bi med til Irland? Ja takk!
Dvs det er jo egentlig Nordirland. Vi skal se på Ulster GP, et "real road race" som de sier på de kanter. Altså road racing på veien.
Forrige gang jeg så noe slikt var da Siri og jeg var i Skerries i 2008. Da tok jeg bl.a bildet under. Hvis jeg husker riktig, er det fra 125cc klassen hvor 3 stk Dunlop var med; Sam, William og Michael. Sam vant, Michael tryna og William husker jeg ikke hvordan det gikk med.

Jeg har ikke hørt noe til Sam på ei stund, men både William og Michael stiller til start nå til helga. Ellers er jo alle de store i bransjen med; Conor Cummins, Ian Hutchinson, Guy Martin, Bruce Anstey osv

Man kan vel forsiktig antyde at jeg gleder meg til de neste 4 dagene.

Michael Dunlop med kåpeglasset i handa