Mer om Haslemoen Extreme, nå med rundetider

Nå i kveld kom heldigvis rundetidene. Da ser vi at mine antagelser fra i går ikke var så helt ville.

Oss seniorer: Peer kjørte på 43, 40 og 43, Steinar 50,51 og 51 mens jeg hadde 55, 54, 55, 54. Alt i hele minutter.

Mikserne: Kjetil: 41, 38 og 42 (med krasj), Nora : 1.04, 1.00 og 1.02 og Lars: 43, 42, 43 og 49 (med punktering). 

Lone Wolf: Falk:  52, 45, 43, 41 (Snakk om forbedring!) Tord : 51, 46, 48 og Arild: 59, 56, 59.

Nils & Martin kjørte alle rundene (12 stk) mellom 37 og 42 og kom i mål et drøyt minutt før Shercolaget.

Irene kjørte første Shercoetappe

Shercoistene hadde rundetider mellom 47 (Irenes åpningsrunde) og 38, de fleste rundene var på 38,39 og 40. De kjørte 12 runder, to mer enn oss tre andre lag.

En annen artig ting å merke seg er at Bjørn Sønstebø kjørte like mange runder aleine (!) som vi tre lagene, altså 10 runder. Han kom i mål 4 minutter etter oss og 2 minutter etter Lone Wolf, etter å ha kjørt aleine i 8 timer! Ganske imponerende, om jeg så skal si det selv.

Alle de tre beste herrelagene kjørte 15 runder, men beste rundetid var 29:48.380, satt av mikslaget Team Bluecrew, men jeg vet ikke av hvem av dem. Bluecrew kjørte 14 runder.

 

Hobbygutta tok starten, og seieren 8 timer seinere

Sander Sølvberg tok starten i dakarklassen

 

 

Stafett på Haslemoen sett i et Kongsbergperspektiv

I går kjørte vi stafett på Haslemoen. I 8 timer! Og vi, det var fire lag fra Kongsberg pluss Tom som var med på "Motorsyklisten Team Sherco" sammen med Irene Askeland og Erik Falla (alle naturlig nok på Sherco). Samt noen ekstra harde karer (Tom Arne, Bjørn Sønstebø, Jon Svartdal, Pål Anders) som kjørte Dakarklassen, dvs de kjørte aleine i 8 timer. Det var totalt 27 i Dakarklassen for menn samt 3 damer, 4 mix-lag (dvs med minst ei dame på laget) og 18 reine herrelag.

Lone Wolfs trener gir gode råd til vår startmann Peer

Jeg kjørte på Kongsberg senior sammen med Steinar Olsen og Peer Bakke. Den opprinnelige tanken var å kalle laget for bestefedrene med Magne som tredjemann, men han er jo så uheldig å ha blitt syk så han måtte bli hjemme. Ergo hyrte vi inn Peer som tredje (og yngste) mann og hadde fullt lag. Det var også et lag som het Kongsberg Mix 1, med Nora, Kjetil Kvilhaug og Lars Olsen. Neste Kongsberglag var Lone Wolf, med Falk Aasen, Tord og Arild Finstad. Så var det laget "Pung-svætt" med Nils Nedberg og Martin Aakre. Den oppmerksomme leser kan altså fastslå at vi var 3 sett "far og barn", veldig artig! Riktignok er ikke barna barn lenger, men veldig artig likevel. Lone Wolf hadde også med egen trener, Knut Aasen, så med ham var vi 4 "far med barn".

Vi reiste oppover på lørdag ettermiddag. Dvs Tom reiste tidlig lørdag morgen. Han er jo ung og sprek, så han kjørte to dager på rappen. Han kom på åttende i klassen sin på lørdag. 

Nora får gode råd før første runde

Nora og jeg lå i lavvo med vedovn. Lavvoen ble et lite samlingspunkt på lørdag kveld, det var ganske kjølig utendørs. Jeg prøvde å steike vafler, og det gikk sånn tålig bra. Mye fastbrenning og mye svidd smør i lufta. Men vaflene (eller smulene) var ganske gode. Familien Olsen med Kvilhaug lå i en annen lavvo, også med ovn. Tom lå i bilen med Webasto ovn, mens Nils og Martin måtte greie seg uten fyring.

Peer og Lone wolf leide et gammelt hus (drengestua) og sov i senger.

Søndagen kom med fint vær og spente ansikter. Nora lurte litt på hva hun hadde begitt seg ut på. Kjetil lurte litt på åssen det ville gå, både med Nora og RM 125'n hennes som tross alt er 20 år gammel. Men vi fyrte opp i ovnen og fikk i oss en havrebasert frokost. Så var det å rigge til depotet, starten gikk allerede kl ti. Vi skulle jo kjøre i 8 timer, og da må man begynne fra morra'n. 

Når klokka ble ti kunne vi ane en viss amperhet blant arrangørstaben. De kikka på klokka og kikka bortover veien. Hvor ble det av ambulansen? Uten ambulanse og sanitetspersonell, ingen start. Men de kom da etter hvert, og løpet kunne starte, noen minutter forsinka. 

Vi måtte gå i depotet

 

Vi hadde Peer på første etappe, Lone Wolf hadde Falk, og for mikslaget kjørte Kjetil. Nils åpna for de svette. Herifra og ut fulgte jeg lite med på hva som skjedde rundt oss, vi konsentrerte oss om "våre" fire lag. Nils og Martin skilte seg snart ut som noe kjappere i rundetidene enn oss andre, så de ble i en klasse for seg. Men vi andre tre lagene kjørte ganske likt utover dagen. På andreetappene var det Nora, meg og Tord som kjørte. Alle lagene var enige om å bytte fører for hver runde, ingen var spesielt lystne på å kjøre to runder på rappen. Runden var 22 km og tok 40-50-60 min for sånne som oss. For andre (som f.eks Even Heibye, Kevin Burud osv) gikk det på rundt en halvtime. 

For familien Hørtvedt var det ekstra stas at Nora alltid kjørte ut noen få minutter før meg, siden Kjetil var litt raskere enn Peer. Så Noras oppgave var da å holde unna, og min var å ta henne igjen. Et eget lite lokalt race i racet. Jeg klarte det alle tre gangene, men jeg brukte stadig flere kilometer før jeg så ryggen hennes. På tredje runden kom vi så godt som samtidig inn til veksling. Jeg sendte ut Steinar og Nora vekslet med Lars. Så var det familien Olsens tur til samme type race, Lars skulle ta igjen og kjøre fra sin far. 

Mikslaget: mens Lars kjører tar de andre en hvil

Når Kjetil kom inn på tredje runden så vi med en gang at noe var feil. "Nå har Kjetil slått seg" kunne vi lett se. Forklaringa var grei: Han hadde utført en tryning av internasjonal klasse, smelt i ei furu og fått skuldra ut av ledd. Men han hadde jo et lag å kjøre for så han kunne ikke gi seg. "Jeg gjorde slik de gjør på TV" var forklaringa; Å løpe mot det samme treet og smelle skuldra tilbake på plass. Så opp på sykkelen og videre i løypa. Nora hoppa på sykkelen og dro av sted. Så, like etterpå kom Peer og jeg kunne igjen oppta jakten på min datter.

Kjetil var hos ambulansefolka og fikk litt smertestillende og rusla tilbake til sykkelen. Da kom stevnelederen etter ham og poengterte at det var slutt på kjøringa for hans del. Nja, sa Kjetil, nå har jeg jo fått smertestillende, så da går det jo fint! Men da fikk han en pekefinger i brystet og klar beskjed: "Hvis du kjører mer nå, så disker jeg hele laget!" Så da så.

Alt i alt så seig mikslaget ifra, vi seniorene ble stadig litt lengre (noen minutter pr runde) bak. Lone Wolf hadde en litt annen fordeling med Arild til slutt. Så der kjørte Peer fra Falk, Tord tok innpå meg og kanskje av og til forbi, mens Steinar kjørte litt fra Arild. Alt i alt ble Lone Wolf etterhvert etter oss, og etter 3 runder på hver ledet vi med et kvarter på dem. Men da skulle jeg kjøre siste runden, og Falk skulle kjøre for dem. Falk hadde altså i oppgave å ta igjen meg med 15 minutter, og kjørte fantastisk bra. Han greide det nesten, det skilte bare to minutter ved målgang. For mikserne kjørte Lars to runder til slutt, punkterte på siste runden, men hadde allikevel ikke noe problem med å bringe laget til mål, 13 min foran oss.

Fjerdeplass i miksklassen!

 

Fantastisk moro! En dame i depotet uttalte at "dette er jo ikke akkurat VM", men det var jo der hun tok feil. Det var faktisk VM, med to deltagere; Lone Wolf og oss, kunne Peer fastslå. Så slik gikk det til at Peer, Steinar og jeg vant VM i går.

Det er dessverre ingen komplette lister med rundetider tilgjengelig, så det er litt vanskelig  si helt hvordan det gikk til. Men grovt sett kan vi kanskje si at Nils og Tom kanskje var nede mot 35, Martin, Kjetil og Peer kjørte på rundt 40 min, Lars ca 45, Steinar ca 50, jeg 52-56, Arild omtrent det samme og Nora kjørte på 1.00, 1.02 og første runden var 1.04 (i følge hennes egen klokke). Tord og Falk vet jeg ikke, men Falk bruke ca 41 på sin fantastiske sisterunde. Skal jeg tippe, vil jeg si Tord kjørte på ca 45. Mye bra kjøring og mange fornøyde folk.

Shercogjengen tok andreplass i miksklassen, Kongsberg mix fikk fjerde. 

Nils&Martin kom på åttendeplass av 18 lag, vi kom på 16 og de ensomme ulvene kom rett bak oss.

Når jeg kom inn fra min andre runde så jeg Tom Arne reise hjem, så han kjørte 4 runder og ga seg. Bjørn kom inn som nr 15, Jon som nr 24 mens Pål Anders tok tredje etter Kevin Burud og Andre Wold Larsen. 

Sluttresultatene er på speedhive, men altså kjemisk fritt for rundetider, antall runder eller andre detaljer.