Bildetrøbbel i bloggen

En av våre faste lesere har klaget; en del av bildene i bloggen synes ikke. Jeg beklager, her har jeg gjort noe dumt, og jeg har nok gjort det samme ganske lenge. Så jeg skal gå tilbake og oppdatere bildene. jeg begynner med de nyeste innleggene, men det vil ta dager eller uker før alt er på plass i eldre innlegg. Det er også mulig at eldre innlegg av mindre interesse ikke vil bli rettet opp.

En motorsykkel mindre.

Jeg har solgt en motorsykkel! Som kjent er ikke det noe jeg gjør så ofte. Men nå i kveld kom det et par hyggelige karer som skulle spleise på speedwaysykkelen. Dette er karer jeg ikke har snakka med før, men det viste seg at vi (ikke overraskende) har mye til felles. De kjører cross, enduro og roadracing og nå også speedway. Jeg solgte til pakkepris, de fikk sykkelen og det jeg hadde igjen av speedwaydeler.

Hm, hvorfor gjorde dere det slik da, Bimota?

Å kjøre Bimota er fantastisk. Et kort, stivt chassis i en motorsykkel som er så kjapp i styringa at du treffer kerbsen i innersving før du vet ordet av det om du bruker bremse og styrepunktene du har vent deg til med en annen sykkel. Lett er den også.

MEN

Den svarte radiatorbraketten synes her

Å skru Bimota er en serie med frustrasjoner. Jeg har vel nevnt at det tar 4 timer å bytte olje. Nå har jeg motoren ute av ramme for div vedlikehold, men man må også ta den ut av ramma for noe så enkelt som å justere ventiler. På enkelte andre modeller må man slippe ned motoren for å bytte plugger.

Sveisa på en pinne til å dra i

Alt dette har jeg vent meg til, så det er greit. Jeg kjører jo så lite med den at jeg ikke akkurat justerer ventiler hvert år. Det er faktisk 18 år siden sist! Men nå var det på tide. Jeg har tatt av sylinder og topp, tenkte å overhale med nye ventiler. Alle skruer var enkle å få ut, med ett unntak: En M8 som står opp ned foran sylinderen, mellom eksosportene. Den skal i utgangspunktet bare sørge for at toppakningen holder tett rundt vannkanalene. Det er en maken M8 bak, mellom innsugskanalene. På sidene står det tilsvarende skruer ovenfra og ned, inne under toppdekselet. I tillegg er det trekkstenger som går helt ned i blokka, disse skal ta kreftene fra forbrenninga når stempelet går ned.

Skar den rett av

Denne ene M8 bolten har Bimota bytta ut med en Unbrako, og i tillegg brukes den som feste for nedre radiatorfeste. Den bolten har skapt mye plunder og også bekymring. Det begynte med at jeg bare stakk en unbrakonøkkel opp i hodet (som altså står opp ned) uten å kikke så nøye, alle de andre M8 boltene gikk jo så lett å løsne. Nøkkelen glapp. jaja. Prøve på nytt. Ikke lenge etter var det sekskantede hullet nesten rundt... Neste operasjon var å banke inn et Torx-bit, det er jo et gammelt jungeltriks. T45 passa bra.

Men det vrei jeg rett av. Da begynte de gode rådene å bli dyre, fresebenken neste. Men i fresebenken fikk jeg ikke noe til å bite på Torx-bittet, det er jo ganske hardt. Prøvde så å sveise en tynn pinne fast i bittet for om mulig å nappe det ut med en glidehammer, men forgjeves.
Så det ble baufila som løste den saken, jeg måtte skjære av både radiatorbraketten og bolten. Så tilbake til fresebenken. Bora ut bolten som satt ganske så plundrete til. Men heldigvis er jeg en samler og skrotnisse (som tidligere nevnt) så jeg har mye kjekt verktøy, blant annet en lang, tynn ER11 spennhylseholder som jeg spenner opp i fresechucken.

På fresebordet, den avkappede bolten på venstre side

Så da gikk det slag i slag med senterbor, tynt bor og til slutt en 7mm bor. Selv da slapp ikke bolten taket i sylinderen, den knakk bare av.
men da kunne jeg ta av sylinderen så det ble lettere å komme til. Så var det samme trafikken en gang til, men den stumpen som sto igjen i toppen. Senterbor, tynt bor osv. Endte opp med et 6.8 bor, som jo er  dimensjonen for M8 gjenging. Da forsvant det meste av skruen, men til gjengjelde ble gjengene litt for slarkete til at jeg turte stole på dem. Men verktøysamlere har jo Helicoilsett, så det ble en M8 Helicoil. Gjenget vha gjengeapparatet i fresemaskinen. Dette er en snedig innretning som har en slurecluch slik amt man ikke brekker tappen om det skulle kile seg fast. Dessuten har det en mekanisme som gjør at tappen roterer baklengs (ut igjen) når man mater oppover. Det er også en viss slark sideveis, slik at man treffer hullet om det ikke skulle være 100% sentrisk.
Jeg må si at jeg trakk et lettelsens sukk når jobben var gjort og jeg kunne sette inn en bolt og se at den traff som den skulle i den nye M8 gjenga.

Så da er spørsmålet som i overskrifta; hva slags bolt har de egentlig brukt? Ihvertfall ikke en som liker seg sammen med aluminium i spruten fra et framhjul gjennom 20 år. Jeg må nå lage et nytt feste til radiatorholderen og svise den samme igjen, men det burde ikke være så komplisert. Og hva slags bolt skal jeg bruke når jeg monterer, mon tro?

Senterbor i lang ER11 holder

Først tynt,

så tykkere

Så fikk jeg av sylinderen

Samme metode en gang til

Fram med M8 Helicoil

Gjengeapparat er kjekt

Puhh! Da kan vi sette inn Helicoil

Jippi! Skruen går inn. Hullet er riktig sted

Handguards, Kvenna style. Avsnitt 2

Den brukte i midten.

Nå er bøylene ferdig skjært, så da er det litt maskinering her hjemme som gjenstår. Hullet til styret skal bli 22mm. Så skal det splittes opp og det skal bores og gjenges M6, slik at det blir ei klemme. Til slutt må det jo selvsagt bøyes til i en passe handguard-fasong. Vi får se hva helga bringer. Først må jeg få Bimotatoppen ut av fresebenken. Det kommer en egen epsistel om akkurat den saken seinere.

Alternativ trening

Siden all idrettsaktivitet er nedlagt og alle baner er stengt, blir det neppe noe kjøring / trening med motorsykkel på en stund.
Og siden alle er oppfordret til å holde seg mest mulig hjemme for seg sjøl så må jeg finne på noe annet.

Fra Kvenna (rød) til Børjer'n (grønn)

Tanken er da å prøve å gå til Børjer'n noen ganger pr uke. Dette er en liten, lokal topp på 351m høyde, med fin utsikt over bygda. Kvenna ligger på ca 100 moh, så jeg har 250 høydemeter å forsere i løpet av drøye to kilometers gange. Det er fortsatt litt snø, så tempoet varierer med forholdene. Første gang jeg gikk opp, brukte jeg ca tre kvarter med brodder på skare og blank holke for tre uker siden. Så var jeg en tur i regn og vind og bløt snø på søndag, da gikk jeg også oppover i tre kvarter, men snudde noen hundre meter før toppen pga været og dårlig valg av klesdrakt. I går brukte jeg igjen tre kvarter helt opp. Da var det kvelden og skaren / isen bar meg så noenlunde.
Ned igjen går jeg en litt annen rute slik at det ikke blir altfor ensformig. Alt i alt en halvannen times tur. Så får vi se, da. Om jeg greier å gjøre det såpass ofte at jeg faktisk kan se at tidene går ned og kondis og krefter går opp.

Handguards, Kvenna style. Avsnitt 1

På Lunner fikk sykkelen en ny smell på venstre side, både handguard og clutchhendel knakk. Det førte også til at venstre holkevarme gikk føyken, regner jeg med. Det så ihvertfall ikke bra ut der handguardbøylen hadde skrapet seg innover styret. Handguardbøylene mine er 6 år gamle, og den venstre har tydeligvis fått nok. Jeg krasjer nesten alltid på venstre side. Når jeg var guttunge, var det alltid på det venstre kneet det ble hull i buksa. Jeg har knekt venstre arm / hand i to ulike krasj på asfalt, aldri den høyre. Resten av livet mitt er jo også litt venstreorientert, så det er vel bare slik jeg er.  Den venstre hanguardbøylen ble også sveiset i vinter, etter at den knakk i en krasj på Lampeland.

Så nå må det nye til. Et raskt besøk host Twisted Engineering viser at listeprisen for to nye bøyler er $105 + frakt osv. Dvs tett innpå 1000 kr pr stk innen de er her i gamlelandet. Nå finnes det jo et begrep som heter "selvgjort er velgjort", så da fant jeg ut at jeg skulle lage meg et sett sjøl. Vel, ikke helt sjøl, men planen er å vannskjære et par emner av 10mm 6082T6 alu plate, pusse / frese litt på dem, bore og gjenge et M6 hull og bøye dem til i en passende fasong. Regner med at det blir litt billigere, og så er det jo alltid moro med noe hjemmelaget. Plasten kjøper jeg fra Enduro Engineering som vanlig, ved behov. De røde plastbitene jeg har nå er ganske nye, men den venstre (surprise!) har en skade etter at jeg datt ned av veggen dagen før klubbløpet hos Øystein.

I helga har jeg rigget meg til med hjemmekontor, har ikke tenkt meg på jobben hver dag framover. Er ikke i karantene, men prøver å være forsiktig.

Første jobben på det nye hjemmekontoret var å tegne ei DXF-tegning til bøyleemnene.

Så jeg tok av den gamle bøylen, retta den i skrustikka slik at den ble flat, og skred til verket med skyvelære og meterstokk. Det blir ikke kliss likt, men likt nok.

Knakk rett ved siden av Jørgens sveis

Ikke så veldig komplisert konstruksjon, akkurat

Slik ble det i CAD programmet

Landets nyeste Gasgas EC250

Nå er landets eneste(?) 2020 EC250 på plass hjemme hos sin nye eier. Magne er en fornøyd eier av ny, fin, blank sykkel.
Som jo alle sikkert vet, er Gasgas overtatt av Pierer Mobility AG, firmaet som også eier KTM og Husqvarna. Gasgas har dermed i praksis flyttet produksjonen av endurosykler til Mattighofen.

Magnes sykkel er nok ikke den siste som ble laget i Spania, men den er nok av den siste serien derfra. Det finnes også en EC300 i Norge. Etter som jeg har forstått er det planen at Ib skal kjøre med den i sommer. Hva alle andre som pleier å kjøpe nye Gasgas sykler jevnt og trutt (f.eks PK Svendsrud) skal gjøre, vet jeg ikke. De nye, østerrikske utgavene kommer sikkert i løpet av sommeren.

Magne har satt på karbonbeskytter på eksosanlegget, samt en plastbeskyttelse under motor og link. Så denne sykkelen blir godt tatt vare på.

Så da er Magne klar for en ny sesong, men i disse tider med karantene og hjemmekontor over alt vil det nok gå noen uker før vi har noen baner å trene på.

Følg med! Det kommer flere nyheter utover våren.

Fornøyd kunde hos Tandberg MC

Endurohunden Bodil med nytt utstyr

Hjemme på gårdsplassen

Med karbonbeskytter

Trenger du en speedwaysykkel?

Fra Kongsberg Speedweekend 2006

Eller kanskje en trialsykkel?

Jeg har gjort noe som ikke akkurat er vanlig kost her i huset; jeg har lagt ut, ikke en, men to motorsykler til salgs på finn! De er jo 100% ukurante og begge er nok en slags prosjekter for spesielt interesserte, men læll a gitt, som vi sier i Sandsvær. Å selge sykler er fæle saker, derfor driver jeg vanligvis ikke med slikt. Og enda tror jeg at jeg skal hekte sammen min 2006 Gasgas EC200 og legge ut den også i løpet av våren.

1. Speedwaysykkelen ønsker seg et nytt, godt hjem hvor den tas vare på og brukes til det den er laget for: racing! Jeg har hatt mye moro med den, men de siste årene har den bare stått ubrukt i låven. Så nå har du sjansen! Slå til! Speedway er en fin sport for folk med mye mot og fartsglede.
2. Videre har jeg lagt ut en Fantic K-Roo 50. Dette er familiens trialsykkel nr 2. Den første var en 1986-modell som ble solgt i juli 2015. 

Både Nora og Even hadde noen år på trialsykkel, men innen Fredrik ble gammel nok var jeg utslitt som motorsportsfar. Da ble det ei ganske lang pause før Fredrik som 13-14-åring fikk en Monark 125 crosser, og siden kom familiecrosseren (RM125) vår vei. Og, som de sier, er resten historie. Siden har det vært motorsport på hobbynivå for hele familien. Jeg håper og tror at det har vært til glede for alle.

Referat fra Lunner på NMFsport.no

Som sagt hadde jeg ambisjoner om å referere fra løpet også på nmfsport.no. Resultatet ble slik, etter redigering fra NMFs info-ansvarlige:

https://www.nmfsport.no/nyheter/30048-2/

Så er da spørsmålet; Er det noen som har nytte av dette? Det vil jo koste meg noen timers jobb hver gang, så det hadde vært kjekt å vite om noen synes det er noen vits i å legge ut slike referater hos NMF. 

Tilbakemeldinger mottas med glede! Det er mulig å kommentere her på bloggen, eller på andre måter.

Noen bilder fra Lunner

Siden jeg hadde utpekt meg selv som en slags NMF-journalist på Lunner, tok jeg noen bilder. Av naturlige årsaker er det ingen bilder fra hovedløpet, men noen få fra ungdom (rett ved målgang) og noen fra Bredde. Så er det noen fra premieutdelinga.
Ikke akkurat Livredd-kvalitet, er jeg redd. Men du finner dem på min fotoside

Pål før start

Herman fikk med seg pokalen hjem

Vått, kaldt, men ganske lærerikt på Lunner

Sist gang vi kjørte på Lunner (Vintercup 1) sa vi i skiftebua etterpå at været / forholdene kan da umulig bli verre enn dette. Det kunne det. I går regna det like mye (men blåste riktignok mindre), det var like kaldt og den blanke holka fra forrige gang hadde blitt bytta ut med en noe bløtere utgave med 10 cm våt snø på. Det var snø i skogen også, forrige gang var det hard is og søle. Det som var en fordel for oss nå, var at breddeklassen kjørte før oss, og kjørte opp sporet.

Så når vi kom var det ett svart spor gjennom skogen. Jeg fikk rikelige muligheter til å trene på sporkjøring. I skogen er det såpass lite snø og såpass mye stein at der ble det ikke noe dypt trikkeskinnespor, men det ble det ute på crossbanen og ellers utenfor skogen. Og for første gang på løp synes at jeg på en måte fikk til å kjøre litt fort i spor. Vel, fort og fort... Det var noen andre der som kjørte ganske mye fortere. Men jeg var relativt fornøyd med egen innsats, og ble litt forundra når jeg så at rundetidene var 3-4 minutter dårligere enn forrige gang.

Vi i veteran starta sist i NC-løpet. Det var en fordel for meg, da blir det ikke så mye trafikk av folk som skal forbi de første minuttene. Jeg tok igjen Johanna og knivet litt med Caroline på første runden, men ellers så jeg lite til de andre på den første runden. Så, på andre runden begynte de raskeste å ta meg igjen. Jeg prøvde å være så lite i veien som mulig, så det ble en del tilfeller hvor jeg kjørte til side og stoppet, siden sporet var så smalt. Jeg tror kanskje det var noe av årsaken til at jeg kjørte vesentlig saktere denne gangen. Nå skal det jo sies at alle hadde dårligere rundetider enn forrige gang, men mine steg nok mer enn de fleste andres.

Men før vi kjørte, hadde som sagt breddeklassen gjort unna sitt løp. Der var vårt håp Pål Vaarala, og han kom inn på en 13.plass som han var greit fornøyd med.

Pål i godt driv

Det er lenge siden jeg har sittet så mye på et løp. Det ble lite ståing, jeg er litt engstelig for å stå i sporene. Så jeg har fortsatt mye å lære om sporkjøring. Resultatet var at jeg var ganske mørbanka i overarmene / skuldrene, faktisk så mye at det gjorde vondt å klappe på premieutdelinga. Jaja. Gamle folk...

Ikke alle andre fra Kongsberg var like fornøyd. Jørn Tore og Knut brøyt av ulike årsaker, og Tom Arne hadde aldri kjørt sykkel med verre fjæring. Han hadde akkurat byttet fjærer, men har tydeligvis litt igjen før demperne er perfekt justert til de nye, hardere fjærene. Bjørn gjorde en god figur og ble nr 7 i veteranklassen, Tom Arne kom på niende og jeg sjøl på femtende og siste plass i klassen. Jeg var 25 sekunder for seint til å få en runde til. Hadde jeg klart det hadde jeg slått Harald Bogstad som sto og venta ved mål og smatt inn 6 sek før meg. Han kjører jo mye fortere enn meg, men hadde tydeligvis fått noe trøbbel.

Så jeg oppnådde ikke målet mitt helt, jeg fullførte, men kom på siste i klassen, men ikke i løpet. Og sykkelen? Jeg har ikke sjekka enda, men tror ikke det lakk ut noe frostvæske. Jeg tryna noen ganger, så det må nok byttes en hendel. Venstre handguard fikk også litt medfart, men lar seg kanskje rette (nok en gang). Ellers tror jeg sykkelen er like hel.

Jeg hadde på forhånd bestemt meg for at jeg skulle ha med kamera og bli igjen til premieutdelinga var ferdig. Jeg har ambisjoner om å skrive litt om hvert enduroløp jeg er på, for å publisere det på NMFs nye, oppdaterte hjemmeside. Så da får vi se, om det kommer noe på nmfsport.no.
Resultatet av denne ambisjonen var at jeg (sammen med mange andre) ble stående ute i regnet og kulda og fryse mens premieutdelinga gikk. Det var jo mange premier, først for dagens løp, så for vintercupen sammenlagt. Og sist, men ikke minst, Pål Anders Ullevålseters vandrepokal til beste junior. Den gikk til Herman Ask, han slo Aleksander denne gangen. Aleksander hadde mista forbremsen etter kort tid, men kom seg inn på en tredjeplass i klassen etter Herman og Trym.

I eliteklassen ble det til alles overraskelse Martin Hovin som vant. Ikke bare det, han vant også hele løpet. Artig å se at Martin er i draget igjen. Eriksrud kom på andre, André Wold Larsen på tredje.
Mette Fidje vant dameklassen foran Andrine Olstad og Anita Pedersen. Mette kjører bra for tida.

Etter premieutdelinga bar det rett i bilen med webastoen på full fyring. Når jeg kom til Hønefoss hadde jeg til og med fått varmen i fingrene igjen. Og med Grateful Dead som selskap i bilen så ble de to timene hjem ganske overkommelige. Men når jeg kom hjem og skulle bære inn alt det våte, så jeg at brynja manglet. Så den henger vel igjen i skiftebrakka på Lunner, den da... Jeg sendte en SMS til Arild Sande og han skal se etter den i dag. Håper han finner den, så blir det nok enda en tur til Lunner i løpet av uka.

OOPS! Det lekker!

Jeg skulle akkurat bare kjøre sykkelen inn i verkstedet for å smøre kjeden, justere bremsepedal og fylle bensin i går kveld mens Siri så på skiskyting fra Nove Mesto. Greit å gjøre det inne i varmt og lyst rom.

Men akk, hvor kommer den blå, våte flekken på gulvet fra?

Da er det altså slik at Det Spanske Mesterverk lekker fra venstre radiator. Tilsynelatende et hull i selve radiatoren, ikke noen slange eller annen billig del. Hvordan det har oppstått har jeg ingen god forklaring på. Og med NC1 i morra så passet det ganske dårlig.

Men heldigvis (akkurat nå) er jeg en skrotnisse og en samler. Så for mange år siden fant jeg et par radiatorer (med vifte) på ebay, veldig billige & brukte fra, ja nettopp, Spania. De har ligget i hylla som "kjekt å ha" objekter i 6-7 år. Og joda! kjekt å ha!
Satte inn den venstre i går kveld, fylte opp i dag morges og tar en testrunde utpå dagen. Håper den er tett. Den er ikke 100% rett (de er sjelden det), men med beskytterne fra Bulletproof designs så blir den vel ikke verre heller.

Så da får vi se, da. Jeg tar ihvertfall med meg litt frostvæske til Lunner...

NC1 på søndag

Lunner er glade i søndagsløp. Og de passer på å legge vinterløpene sine til dager som passer spesielt bra for damer. Første vintercup var på morsdagen, andre (og NC1) er på kvinnedagen. Og kanskje det er derfor det er påmeldt 6 damer? Det er veldig bra!

Så løpet på søndag har to funksjoner; det er andre og avsluttende runde i Lunner vintercup, det er første runde i NorgesCupen. Dermed kan vi jo vente en stor samling pokaler, de skal sikkert dele ut premier både for løpet og for vintercupen sammenlagt. Dette er jo ikke noe jeg merker så mye til, det pleier ikke å komme så mange pokaler min vei :-)

Pr nå er det 73 påmeldte, omtrent like mange som på løpet i februar. Og det løpet var jo veldig moro, det er ingen grunn til at løp nr 2 skal bli noe dårligere. Det er meldt et slags vintervær med kuldegrader om natta og nedbør utpå dagen.

Jeg forstår ikke helt hva de vil med breddeklassen som skal kjøre bare 1.5 time. Er dette den nye C / rekrutteringsklassen, tro? Bredde kjører for seg sjøl, mellom ungdom (4 ulike klasser, 4 deltagere) og oss som kjører NC (Damer, Senior, Junior, Veteran).

Herfra blir det 2x Wollesund, Terje Edvardsen, Knut Einar Pedersen, Bjørn Sønstebø og meg selv. Og så Pål Anders da, han kjører også for NMK Kongsberg.

Aleksander Kalbekkdalen (Notodden) vant det forrige løpet. Jeg håper han klarer å gjenta den bragden. Peder'n (Sveaas) stiller i Senior som forrige gang, men Pål Vaarala er ikke påmeldt.

I veteranklassen er det 13 påmeldte, forrige gang var vi 14. Jeg kom da på 12. plass. Det er ikke mange av de andre jeg har noen sjanse til å kjøre fra, verken i veteran eller de andre klassene nå som bredde ikke kjører sammen med oss. Så vi får se. Målet er som vanlig å fullføre uten å komme på sisteplass. Men jeg er redd akkurat det siste kan holde hardt.

Så da er det bare å lade transponderen, smøre kjeden og fylle tanken.
Jeg gleder meg!