kvenna.net

En blogg om folk og maskiner i Kvenna Racing & Kvenna Mekaniske.

24 mai 2019

Hjemme igjen, en oppsummering av Trefle Lozerien

Nå er alle hjemme igjen og har vært det i noen dager. Sandra dro som sagt hjem på søndag, mens André og jeg dro på mandag. Anders kjørte lastebilen til Graz på mandag og var hjemme på tirsdag.
Sjøl har jeg vært ganske trøtt og sliten hele uka, det hjalp heller ikke at det var ganske hektisk når jeg kom tilbake til jobben. Der venta de på meg, det var masse ting som skulle gjøres. Og det er jo hyggelig å være etterspurt.

Mitt inntrykk fra Wess-turneen vår er at etappeløpet i Frankrike var den største opplevelsen. I Portugal er det moro, vi har jo blitt litt kjent med folk gjennom årene. Det var også moro at det kom andre nordmenn. Men siden ingen av "våre" to førere egentlig helt fikk gjort det de kom for ble det på en måte en liten nedtur rent sportslig / resultatmessig. Det gikk jo rimelig bra i både endurocross på fredag og prolog i Porto sentrum på lørdag, men hovedløpet på søndag ble ødelagt av sykdom for Anders del, og av en form for disk for André, som ble nektet å kjøre videre fra sjekkpunkt 19, selv om det var neste to timer igjen av kjøretida. Jaja. Da vet vi det til neste gang.
Mandagen gikk med til div gjøremål + pakking av bil.

Ivecoen koker i heten i Porto.
Vi hadde jo som nevnt noen Iveco-utfordringer underveis. Ikke før hadde vi starta fra Lagares på tirsdag, så lyste lampa for kjølevæske og viseren sto på 100 grader. Stopp i veikanten!  Den kokte. Heldigvis var det kaldt vær på turen nedover, så da gikk det bra. Men på dagene i Lagares lå temperaturen på ca 32 grader i skyggen. Vi måtte bare vente til den ble litt kaldere og så prøve igjen. Så lenge det var nogenlunde flatt var det ikke noe problem. Saken er at Porto med omegn er langt fra flat, så det ble tre stopp innen vi kom til et lokalt verksted hvor vi ble tatt godt imot. Vi rakk ikke fram før lunchpausa, så de begynte på bilen kl to. Der forsvant den dagen... Men bilen ble i orden, og ikke var det dyrt heller.

En Bimotahekk blant alle Beta
Vi var også innom den lokale Beta-butikken (den Portugisiske importøren) for å kjøpe ledningen til hjulsensoren til speedometeret som Anders hadde lagt igjen hjemme. I etappeløp kjører man jo med registrert / veigodkjent sykkel, så vi antok at speedometeret måtte funke. Nå viste det seg vel at de ikke sjekket det allikevel, men det var vanskelig å spå. Blant alle Beta og andre sykler utstilt i butikken, lå en karbonfiberhekk fra en Bimota V-due. Jeg spurte om den var til salgs, men det var den merkelig nok ikke :-) Butikken har også sin egen butikkpapegøye, den hilste vi på sist vi var der også (for et par år siden).
Butikkpapegøye


Vi kjørte videre, og kom fram til Mende, byen for Trefle Lozerien, onsdag rett før midnatt. Da hadde André allerede rukket å gå noen løyper og fått sett seg litt om.

Trefle Lozerien ble en opptur. Torsdagen hvor vi rigget oss til og forberedte syklene for nytt race var ganske tung, Anders var fortsatt ikke i form og det gikk litt trått. Men når fredagen kom med regn, tåke og race, ble det bedre. Han lå på 40. plass etter første dag og smilet var kommet tilbake. Beste etapperesultat var 29. og 32. plass på etappe 3 og 2. Kroppen fungerte også bedre, så det var tydelig at sykdommen begynte å slippe taket. André var på 60. plass. Meget respektabelt av begge to.

På dag to gikk det omtrent like bra, mens på dag tre var det litt vanskeligere. Det kom nok også av at de da starta bakerst, slik at løypene var mye mer oppkjørte når de kom til fartsetappene. Men for totalresultatet gjorde det ikke så mye. Det regna jo også hele dagen. På dag to var det faktisk noe opphold og til og med sol en kort periode.

Fortsatt rene og pene i tøyet. 1. service på 1. dag
Sandra og jeg hadde den viktige jobben med å kjøre rundt og møte dem på alle servicepunktene / sjekkpunktene. Gangen i det hele var at vi møtte opp så fort vi kunne, helst før de kom. Så fikk de mat, briller, hansker, bensin før de kjørte gjennom sjekkpunktet på sitt oppsatte tidspunkt. Så dro de videre i terrenget, mens vi pakka bilen og freste videre til neste sted.
Snickers er enduromat!

Typisk depot. Flott natur nær en liten fransk landsby i fjellene.

































Men etterhvert kom regnet. Og varmt var det på ingen måte. Så vi måtte bruke leiebilen (Ford Fiesta) som varmestue. Ut med delekassene, inn med enduroførerne. Det var når jeg så dem sitte klissvåte innafor ruter fulle av dugg i bilen og tulle, le og gestikulere at jeg kjente at målet var nådd. Kjernen i det hele er jo at det er moro å kjøre motorsykkel, og spesielt løp. Ikke alle brukte Fiesta som racebuss. Noen hadde større ressurser og biler. Men lastebiler kunne man bare glemme, de største man kom inn i landsbyene med var 3.5t Sprintere o.l. Jeg tror kanskje de største teamene hadde flere kassebiler i sving, de reiste etter oss og var på plass før oss. I tillegg hadde de vært innom div fartsetapper med mat, hansker, briller osv.
Ipone portabel bensinstasjon

Enkelte hadde bra med folk
Vi, på den annen side, hadde nok med å rekke sjekkpunktene. Disse lå typisk 30-50 minutters kjøring fra hverandre. Kjøring på smale, svingete, naturskjønne veier. Hadde vi hatt bedre tid kunne vi tatt bilder...
Bare terrenget er nok til å ønske seg tilbake til det området.

Mine franskkunnskaper er nesten null, men det gikk etterhvert opp for meg at Trefle betyr kløver, og at de tre dagenes runde gikk i ulike himmelretninger. Så Trefle Lozerien betyr noe sånt som trekløver i Lozère, området Mende ligger i. Og dersom man tegner ut kjørerutene på et kart blir det nesten en trekløver hvor Mende er sentrum der bladene møtes. Det var dagens franskkurs. En annen ting å merke seg er at kommunikasjonen med franskmenn blir mye letter om man starter med et Bon Jour og slutter med Merci, selv om alt der i mellom er på engelsk.

André på tidskontroll
Og Anders
Garcia kjører fartsetappe
Et par fartsetapper fikk vi tid til å se på. Men det regna fælt, så bildene ble preget av vann på liser osv.
Og Becker'n, beste nordmann

André Wold Larsen, vår helt
Bra driv
Ny etappe, nye muligheter
I kø før siste fartsetappe
Nå er det Beckern's tur!
Trangt i svingen
Ikke så ren og pen lenger nå
I mål!
Inne i Mende var arrangementet fordelt på tre depoter; Paddoc A, B og C. I Paddoc A holdt proffene med fabrikkteamene til. Der var også starten og rett i nærheten, parc ferme. Der holdt også arrangørene til, med tilgang til toalett og dusj. Mens vi vanlige folk ikke hadde slike tilbud. Paddoc B og C (hvor vi bodde) var rett og slett to parkeringsplasser med asfalt. Vi valgte Paddoc C, siden denne også hadde ei stripe med gress som André og jeg slo opp hvert vårt telt på.

Riktig så idyllisk langs elva der, men helt uten fasiliteter som man trenger når man skal bo der 5 netter. Ikke en gang ei søplekasse hadde er spandert. Dva, det var et par små søplekasser der, mend e ble selvsagt fylt første kvelden og aldri tømt mes vi var der. Do fantes på nærmeste bensinstasjon. Bakeri var det også rett borti krysset. Så min standard morgenrutine ble å gå til bensinstasjonen, kjøpe vann og gå på do. Så innom bakeriet etter en fersk baguett.
Utsikt fra Paddoc C
Garage Michel, vål lokale leverandør

Hver kveld kjørte Sandra og jeg inn til Paddoc C før førerne kom inn. Jeg rigget til Rabaconda og verktøy (som vi også hadde med i Fiestaen). Så var det hektisk skruing før syklene ble levert i parc ferme.

Som sagt, Trefle Lozerien var en stor opplevelse. Og sluttresultatene ble også bra, med 42 og 67. Og ikke minst, Anders ligger nå på 28. plass i Wess etter to løp, med André 3 plasser bak. Så er det bare å glede seg til neste helg, da begge to (pluss Ib og flere andre nordmenn) skal kjøre Ertzberg.
Her er resultatene fra Trefle og fra Wess

Jeg har lagt ut noen bilder, og flere kommer, på min fotoside
Det er servert! Klart for service

Etiketter: ,

20 mai 2019

På vei hjem

Nå sitter jeg på toget mot Paris. Ca tre timer igjen. Anders er på vei mot Graz i Østerrike med lastebilen. Den skal stå der ei ukes tid før han reiser til Ertzberg. I mellomtida er det jobbing hjemme i Norge.
Finnen Aleksi som vi traff i Portugal og som hjalp oss i hele går velger en annen metode. Han bor i kassebilen sin og siger langsomt mot Ertzberg. I dag reiste han ved åttetida og skulle sørøstover mot en nasjonalpark. Han bruker nok ei ukes tid på komme seg til Østerrike.

Løpet i Frankrike var en ny erfaring for oss alle. Dette er enduro på et noe høyere nivå enn vi er vant til. Dette løpet er det umulig å gjennomføre alene, selv med bare en hjelper hadde blitt vanskelig. Så vårt team med to førere og to mekanikere var egentlig minimum av det man trenger for å kunne kjøre. Heldigvis startet Anders og André med kun et minutts mellomrom og de kom inn til sjekkpunktene omtrent samtidig. Når begge hadde fått det de trengte av mat, bensin, hansker, briller og reservedeler kjørte de gjennom sjekkpunktet med et minutts mellomrom igjen. Når de gjorde det, kastet vi oss i bilen og kjørte videre til neste sjekkpunkt. Sandra kjørte, navigerte og brakte oss i posisjon. Ut med kanner og delevasker, inn med søppelsekker i setene i leiebilen. Hvis de hadde god tid, satt de i leiebilen med motoren i gang og varmeapparatet på full guffe. Kliss våte.

Som regel kom vi først til sjekkpunktet, men ikke alltid. Et par ganger sto de og venta på oss. Så var det samme rutine med bensin, mat, briller, hansker, varme og evt skruing. Det skjedde heldigvis ikke stort med syklene underveis. Vi bytta et par bremseklosser, en knekt hendel og o-ringer på et eksosanlegg. Det må vel bety at syklene var rimelig bra preparert før hver dags kjøring.

Når de hadde kjørt gjennom dagens siste sjekkpunkt, kjørte de til nærmeste sted for bilvask og spylte av syklene. Så kom de inn til depotet hvor jeg hadde gjort klart Rabaconda dekkomlegger (en til hver), dekk med mousse, verktøy, bensinkanner og delevasker. Så hadde vi halvannen time på å få gjort alt. Vi bytta luftfilter og bakdekk hver kveld og framdekk etter andre dag. Så var det gjerne noe småfiks i tillegg. Fylle bensin og tilbake til parc ferme. Imens hadde Sandra laget mat, fyrt opp ovnen og når alt var gjort kunne de gå inn i en varm bil og få varm mat. Ganske populært etter åtte timer i regn og 8-10 grader. Om kveldene var det vasking og tørking av klær for å være klare til neste dag. Mat skulle prepareres og klær og briller skulke fikses.

Hektiske dager, men moro. Spesielt moro siden det resultatmessig gikk ganske bra, Anders endte på 42. plass totalt og hadde noen enkeltresultater i topp 30 på fartsetapper. André endte på 67 plass. I klassen sin (E3) endte de på hhv 10 og 13.
Jeg synes vi i teamet kam være stolte av vår felles innsats. Og jeg er veldig glad for at Aleksi hjalp oss søndagen da Sandra ikke kunne være med.
Bilder kommer når jeg kommer hjem.

19 mai 2019

I mål!

Begge guttene er i mål. Slitne, kalde, våte. Men glade og fornøyde!

Tre harde dager, til sammen nesten 80 mil kjøring i fransk terreng.

I dag be de litt lenger ned på lista, som nr 62 og 142. Sammenlagtresultater kommer sikker snart.

Dette var litt av et løp! Skikkelig fint.

18 mai 2019

Dag to

Dagen i dag gikk fint for begge våre helt fram til fartsetappe fem. Det er den siste, inne i Mende sentrum. Den kjøres alle tre dager. Der tryna Anders ganske bra, ig det tok lang tid før han kom seg videre. Jeg sto i depotet og venta på dem, og han var ganske skuffa når han kom inn hit til meg. Men André har greid seg bra i dag og ligger på 45 plass i dag. Sammenlagt etter to dager vet jeg ikke hvordan set ligger an.  Anders derimot, havna på 43 plass i dag og er nok skuffet over både tryning og plassering. Han var helt oppe på 27 plass på ei etappe før i dag, men marginene er små og en stopp koster mange plasseringer.

Sandra og jeg har gassa rundt med leiebilen i dag også, men i kveld reiser hun til Norge.  Hun er jo sametingsrepresentant, og skal være ei uke på sametinget.
Så i morra er jeg både sjåfør, navigatør og mekaniker. Heldigvis er det bare to sjekkpunkter, så det blir litt mindre stress. Jeg er dog litt engstelig for om jeg klarer å komme meg fort nok på plass på sjekkpunktene.
Men Sandra er selveste Frk. Kontroll, så hun har kontroll på alt. Også morgendagens gps koordinater. Nå har jeg fått linker til Google maps for sjekkpunktene, så dager det nok bra.

I morra starter de også i omvendt rekkefølge, så alle hobbykjørere, veteraner osv er først i løypa mens proffene kommer til slutt. Dermed kan guttene sove litt lenger enn til halv sju som har vært tidspunktet de to siste dagene.

Dette løpet går i et virkelig flott landskap. Virkelig verdt en tur bare for å se på denne delen av Frankrike.

Bensinfyllingspunkt nr 3

Nå venter vi på punkt 3. Dette er midt i en transport som er nesten 8 mil lang. Været blir bedre og sola titter fram. På forrige stopp bytta Anders bremseklosser bak og o-rinfene til eksosen. André bare fylte bensin og spiste bagette. Vi hadde litt dårlig ligger tid der, vi hadde vært tilskuere på fartsetappe nr 2. Mye folk som så på!

Terrenget her er egnet for turisme. Mye juv og fjell med borgruiner pluss koselige franske landsbyer.

Resultater fra i dag er omtrent som i går, men andres spådde at noen vil få trøbbel med å rekke sjekkpunktene da mange kjører feil. Merking er det jo, men pilene er små og farten er stor.

Alle er fornøyde med dagen så langt.

17 mai 2019

Oppsummering dag 1

Dagen har vært innholdsrik, lang og hektisk. Vi starta dagen 0630 æ. Starten gikk 0800. Sandra og jeg kjørte bil fra sjekkpunkt til sjekkpunkt og prøvde hele tida å ligge foran førerne. Det klarte vi alle steder utenom det første, hvor de sto og venta på oss. På sjekkpunktene fylte de bensin, spiste, hvilte litt før de kjørte inn i tidskontrollen på rett minutt og av sted.
Det var fem fartsetapper og til sammen ca 24 mil kjøring i dag.
Etter første dag ligger Anders på nr 40 og André på nr 60 totalt. Begge er godt fornøyde med det.
Etter siste fartsetappe er siste tidskontrollen. Deretter vaska de syklene og kom inn i depotet hvor jeg hadde gjort klart. Begge bytta bakdekk og luftfilter. Det tok akkurat passe lang tid, men André hadde lagt tidskortet sitt på et lurt sted. Faktisk så lurt at han brukte litt tid på å finne det igjen. Resultatet var et gaterace i Mende med en deltager, men gan rakk det med 30 sek margin.

Men det var kaldt i dag. Førerne var klissvåte og frøys. I pausene på sjekkpunktene satt de inne i leiebilen med varmen på maks.

Kjøreklærne ble vaska med høytrykkspyler.  Etter middag og dusj kjørte André til det lokale vaskeriet og tørka dem.
Vi lærte at i morra må de ha med skift.

Alt i alt en fin dag med et bra utfall. Jeg gleder meg til fortsettelsen.

Vått, kaldt og glatt. Men moro!

Guttene har nå kjørt 4 fartsetapper. Etter tre stk ligger vel Anders et sted mellom 30 og 40 tror jeg. André er ca 20 plasser bak etter å ha tryna på både nr 2 og 3, den siste i ganske høy fart.

Det regner og er ca 7 grader. Underlaget er gras og søle med stein i, litt som enkelte steder på Gotland.
Men begge to synes det er moro, og Anders begynner å føle seg bedre. I går var han ikke i form, men nå, etter noen timer på sykkelen smiler han. Og det er godt å se.

Når de kommer inn i kveld kvart over fem har de 90min til å vaske / mekke / bytte dekk før sykkelen skal i parc ferme. Der blir den stående til kl åtte i morra når starten går.

Vi har vært på lang tur i et flott terreng i dag. Men livet som depotslusk er stritt, så vi har hatt lite tid til å nyte utsikten.

Nå ser det ut til å klarne opp en smule så kanskje det ikke blir fullt så klissete i morra.

Hurra for 17.mai!

Første løpsdag. Sandra og jeg sitter i en leiebil og venter ved sjekkpunkt 3. På de to første sjekkpunkter gikk alt bra. Humøret var bra. De har god tid på transporten. Men det regner og er ikke varmt, så jeg lurer på om de faktisk klarer å holde varmen. Mellom forrige sjekkpunkt og dette skal de kjøre to fartsetapper. Det er en litt forsinket live timing her, men etter første etappe er Anders rundt nr 40 og André rundt nr 60.

16 mai 2019

I Mende, innsjekk

Vi kom til Mende ved midnatt. Nesten tusen meter over havet, med klima deretter. Det er tre ulike depoter; et i sentrum for de ordentlige proffene of to ulike asfaltplasser for oss andre. Vi valgte den lengst unna byen, da den har litt gress i kanten til mitt og Andrés telt. André har sjekket inn, Anders fikser de siste detaljer...
Etterpå er det teknisk.
Løpet starter 0800 i morra

15 mai 2019

På vei til Mende.

Etter div kluss i går så er vi nå godt på vei mot neste race i Mende, Frankrike. Sjekk iridewess.com så ser du hva og hvor. Detter er andre runde i WESS og Becker'n og André stiller trolig som eneste norske deltagere.

Planen var å komme fram i går kveld/natt eller tidlig i dag, men nå blir det nok nesten midnatt før vi er framme. Vi brukte opp tida til andre ting, bl.a på et Iveco verksted etter at bilen begynte å koke i oppoverbakke er ut fra Porto. Det var drøyt 30 grader i skyggen, og man trenger en fungerende vifte. Det hadde vi ikke da, men har det nå.

I følge yr blir det ingen problemer med solbrenthet i Mende. Og jeg som endelig fikk kjøpt meg solkrem! I dag og i morgen skal det være ok, men alle tre løpsdagene blir kalde og våte.

Tredagers etappe er det ingen av oss som har vært med på før så det blir bratt lærekurve. Det blir nok å passe på både for førere og team med tidskontroller, logistikk og bensinfyllingspunkter. Så, når dagen er slutt skal det gjøres service før sykkelen skal leveres i parc ferme.

Jeg gleder meg, men med litt forbehold. Er redd det blir vanskelig å holde oversikt slik at vi ikke bommer på tid, sted osv.
Men vi gjør vårt beste og må lære underveis

13 mai 2019

Lagares epilog

Årets Lagares Extreme ble vel ikke helt som vi hadde håpet. Ingen av kjørerne var egentlig helt fornøyd med hvordan det gikk, men alle er like hele og ingen sykler fikk heller store skader.
Anders ut fra start

Anders ble som sagt sjuk, og kjørte bare en snau times tid, helt uten krefter. Jeg så det allerede ut fra start at det ikke var noe futt i ham. Han passerte fem sjekkpunkter så ha fikk et resultat og dermed også noen WESS poeng.

André var fornøyd med egen kjøring, han disponerte kreftene slik at han skulle kjøre en full runde, men bruke kanskje 5-6 timer på det. Problemet var bare at det, til vår store overraskelse, plutselig hadde oppstått en regel om at alle måtte komme seg til første servicepunkt innen fire timer. Det var ingen av oss klar over (det var ikke nevnt i tilleggsreglene) og André kom for seint. Han mener at dersom han hadde vært klar over den regelen kunne han disponert løpet litt annerledes for å komme raskere dit og så evt ta noen pauser seinere. Da hadde han hatt en fair sjangse for å klare det til tida. Han hadde bra med krefter igjen når han kom til meg, og hadde ikke hatt problemer med å fullføre runden innen de 6 timene vi trodde han hadde til disposisjon. André kjørte dermed 18 sjekkpunkter og kom på 42. plass i Pro.

André er ikke happy
Ib kjørte 1 runde og 10 sjekkpunkter, endte på 28.plass (tror jeg) og var totalt utslitt når han avsluttet der. Da hadde han vel kjørt et sted mellom 4 og 5 timer tenker jeg. Jeg antar han er rimelig fornøyd med det, selv om planen selvsagt var å kjøre to runder. Han knakk bremsepedalen rundt sjekkpunkt fem et sted og bytta den når han kom til meg. Andre tekniske problemer hørte jeg ikke om.

Ole Johnny kom, som André, litt for seint inn til sjekkpunkt 19 der jeg sto, så da ble det slutt der også for hans del. Han var rimelig opprørt når han kom inn, alt var feil; Portugiserne forsto ikke engelsk, de hadde ikke køkultur, han ble nekta å kjøre videre, løpet var noe herk osv. Men det gikk fort over, og jeg tror nok han konkluderer med å ha hatt en fin opplevelse når han får sovet og tenkt seg litt om.
Ole Johnny puster ut

Jeg har ikke resultatene tilgjengelig nå, så det blir noen antagelser her. Hele min bloggjournalisme her er preget av at "blogger" appen på telefonen ikke funker tl å laste opp bilder, og av at batteriet på telefonen ikke er helt i form. Ergo blir det litt dårlig med blogg. Når så batteriet på PC'n også begynner å tappes, blir det hele ganske guffent. Vi lever jo i lastebil/telt, så tilgang på 230V er det dårlig med.

I dag skal vi ha hvile/skrudag i Lagares, og planen er å reise mot Frankrike i morgen formiddag med ferdigskrudd sykkel. Løpet i Frankrike er ikke ekstremenduro, men flatmarksenduro i høy fart. Ergo er det andre typer dekk, annen fjæring osv. Begge to har med ekstra gaffelbein, ekstra hjul og vi har en stor bunke med både mousse og dekk. I Frankrike skal det kjøres fartsetapper med tidtagning og transportetapper på vei. Der er det registrerte sykler som gjelder, så vi må montere / reparere lys og sette på skilt på begge syklene.
Ib bytter bremsepedal

De andre (Dvs Ole Johnny og Ib) tar flyet hjem, de skal ikke til Frankrike. Geir Ove og Ola som kjører Askim MC-bilen reiste så fort de kunne i går ettermiddag, og er sikkert allerede i Frankrike. Planen er å kjøre så og si non-stop hjem, via ei ferge (Puttgarten-Rødby). Geir Ove skal på jobb i morgen (tirsdag) tidlig, så det er bare å stå på.

I går kveld virka det som om Anders begynte å kvikne til litt igjen, matlysta begynner ihvertfall å komme igjen. Håper det bare var et forbigående tilfelle, bare så synd at det skulle ramme ham akkurat nå.


"Only the rider can do the service. OK?"

Bilder? Joda, det finnes bilder. De kommer, de kommer. Men det er ikke så mange, og veldig få kjørebilder. Siden min jobb er å stå der man ikke ser noe som helst annet enn bensinkanner og verktøy så blir det ikke så mange heftige bilder av det.

Så til slutt, et lite sukk over reglementet. i tilleggsreglene og på førermøtet blir det understreket at kun førerne kan ta på sykkelen. Det lengste servicemannskapet kan strekke seg, er å sette fram tilng på et bord eller på bakken. Bildet illustrerer hvordan det tolkes...

12 mai 2019

Ole Johnny

Er her nå. Noe amper, men det går fort over. Ikke fornøyd med portugisere for øyeblikket. Blir også avvist pga for seint inn hit

Andre

Kom for seint til checkpoint 19, dvs her jeg står. Han blir nekta å kjøre videre. Ikke lykkelig akkurat nå.

Vår finske venn Aleksi

Aleksi har passert. Overhoppa et hopp og har slått seg i bryst/rygg, men fortsetter inn til mål. Trodde neppe han kom tilbake hit

Enöckl bryter?

Han kjørte under bandet og forsvant opp veien

Ib har passert

Bytta bremsepedal, camelbak og helte i seg en redbull. Ved godt mot, gasser videre.

Depotlivet

De fleste peiser bare igjennom her uten å stoppe. Med hendelsene i fjor i friskt minne tror jeg noen vil angre på akkurat det. Nå har det passet en 8-10 stk. Blant dem var Teddy Blazuziak som er blant favorittene. Sjekk live timing.

Brutt!

Anders har brutt. Sjuk. Helt tom for krefter etter kort tid. Kjørte vel under en time før han ga opp.

Det begynte egentlig i går med slapphet og dårlig matlyst. I dag morges var han slett ikke bra, men jeg  håper i det lengste at han skulle kvikne til. Har er jo en harding, så han tåler mye. Men ikke alt.

I gang

Nå har de vært ute i skogen i snart en time. Jeg er i et depot halvveis i løypa, men ingen har passert enda. Her har jeg bensin, mat og verktøy, men ingen deler. Alt av deler osv er i hoveddepotet etter en full runde. Planen/håpet er å kjøre to runder.

Anders var ikke i noe særlig form i dag morges, men vi får håpe det går seg til når han kommer igang.

André var ved godt mot. Ole Johnny og Ib like så.

Vår nye finske venn Aleksi er også påbygget, jeg har med hans bensin og drikke her i skogen.
Vi krysser fingrene

To timer til start.

Anders starter som nr 36, André som nr 48. Litt dårligere utgangspunkt enn før, men det får gå. I gårkveld var han ganske uggen, med dårlig matlyst og lite krefter. Men kjenner jeg Anders rett, så er det fullt trøkk i dag uansett.

Ib er som nevnt et par min før Anders ut fra start. Det startes med 15 sek intervall.

Tidsforskjellene opp til lederen er ikke noe problem i seg selv. Det som gjør det vanskelig å starte såpass langt bak er at løypa er trang og det er vanskelig å komme forbi selv om du tar igjen folk.

I dag er det også live timing i appen. Følg med der, jeg tror det kan bli få oppdateringer herfra utover dagen. Har problemer med batteriet på mobilen...

Natt til søndag.

EAnders endte på 36 plass i prologen etter plunder et par steder i trappene pluss en tur i et tornekratt, Ib ble nr 24 og var relativt fornøyd. André kom inn som  nr 48. Han hadde gått over styret en gang og også plundra i trappene.

Jeg sto i start/mål hele tida, så bildene fra i dag er bare av stillestående sykler. Bildene blir publisert når jeg rekker det.

I morra er det start kl 11, med Ib ut som første nordmann rundt 1106. Et par minutter seinere starter Anders også André. Ole Johnny i hobbyklassen kommer ei stund etterpå. Målet er å kjøre to runder. Det er heftig, og vil bety fem-seks timers slit.
Det blir to bensinfyllingspunkter. Vi setter ut 20l på punktet midtveis, der skal de fylle 2 ganger. I depotet inne på stadion trengs ikke like mye, her blir det fullt bare en gang. Førerne må gjøre alt sjøl, vi har ikke lov til å fylle eller skru. Allikevel regner jeg med at det blir til at vi står en person på hvert sted.

Håper det går bra i morra. Anders har vært litt uggen i dag, men jeg håper en nattesøvn fikser mye. André er bed godt mot og gleder seg til morgendagen

11 mai 2019

Prolog

Alle er inne. Nå går superfinalen med de ti beste i fellesstart.

Anders er misfornøyd, han tryna tre ganger og havna på noenogtredefte plass. André var på noenogtredeftedørtiende, mens Ib var fornøyd. Usikker på hans plassering, tror det ble rundt nr 20. Oppdateringer kommer.

Snart prolog

Nå er guttene ute i byen og går løype. Jeg har sjøl gått en del, en ny del faktisk. Den inneholder en styggbratt, kanskje 20m høy nedkjøring. I slike stunder er jeg godt fornøyd med mitt valg av rolle; lastebilsjåfør, ikke endurosjåfør i pro klassen.

Men de er jo ikke redde,  så da går det bra. Jeg hadde aldri satt utfor der med sykkel.

Det er live streaming av pro klassen. Har dessverre ingen link, men hørte speakeren sa det. Det er også live timing i appen dere skulle laste ned i går, altså dere som ikke har telefoner med halvspiste epler på. Starten går halv sju norsk tid.

Etter første dag

Som sagt synes jeg Anders kjørte bra i gårsdagens endurocross. Men det var det også mange andre som gjorde. Og siden det var beste rundetid som var avgjørende for rangeringen så endte han på 28. plass til slutt. Det var veldig tett. 15 mann innenfor ti sekunder. Jeg trodde lenge at han skulle komme til semifinalene (topp 20).

Endurocross er et stort arrangement med flere tusen tilskuere ute på et jorde. Alt er bygd for dette ene løpet, og det er store tribuner, mat og øl. Stor stemning.

Jeg synes det er litt rart at de ikke bruker totaltida i heatet som rangering, men slik er det.

Men det ble en fin start på årets Lagares.

Ib kom på 34 plass, ca 3.5 sek bak Anders. Han kjørt også veldig bra, men plundra i et parti med grov stein i hver runde, og tapte mange sekunder der.

André endte 47, 17 sek bak Anders. Vår nye finske venn Aleksi Vilkko
Var på plassen rett foran André. Aleksi har vært her i Portugal og Spania i flere måneder og trent. Han har en Sprinter som han bor i. Der lager han også all mat. Skikkelig lavbudsjett racing.

I dag er det kjøring i Porto sentrum. Litt nytt i løypa i forhold til i fjor. Der er det enda flere tilskuere.
Hvis Anders kjører like bra der som i fjor vil han ha et bra utgangspunkt for søndagen.

10 mai 2019

Live timing

Det finnes en Lagares app for Android.  Last den ned. Der er det live timing

Første heat

Fantastisk heat av Anders. Det beste jeg har sett han har gjort i endurocross. Fjerdeplass i sitt heat.

bilder fra fredag.

Jeg oppdaterer nå fotosida mi med bilder fra i dag (og noe fra onsdag og i går). Mest bilder av våre norske helter:
Becker'n, André, Ib og Ole Johnny.

Dere kjenner dem nok igjen når dere ser dem.
Dette er bilder fra endurocross, løpet i hobbyklassen og trening for Pro klassen. Løpet for pro klassen går i kveld, i flomlys. Da er det såpass mørkt og så mye folk at det er vanskelig å komme innat gjerdet og ta bilder. Men vi får se hva jeg kan få til.

Ib (med ryggen til), Anders, Sandra og André
Kjøringa i dag gikk bra; Anders er fornøyd med kjøring og sykkel. André har nyoverhalt bakdemper som på magisk vis hadde blitt litt stivere enn før, men han tok seg en tur i terrenget etter endurocrosstreninga. Da fikk han justert, og tror det blir bra. Jeg har ikke spurt Ib hva han syntes om dagens trening, men det så ut som om det fløyt relativt greit. Noen tryninger ble det på alle, men det må man regne med. Ingen skadet seg sjøl eller sykkel. Så får vi se i kveld.

Hobbyfinale

Ole Johnny kom til finalen!

Der kom han på åttendeplass. Jeg er imponert. Gratulerer!

Bilder kommer på en blogg nær deg.

Ole Johnny Skøien

Vant sitt heat i endurocross i hobbyklassen!

Da gjenstår det å se om det holder til finaleplass.
Vi gratulerer!

Kvelden før løpsstart

I morra går endurocross. Vi har ordna ulike ting i hele dag, handla inn og skrudd litt sykkel. Parc ferme stengte kl 23 og vi satte den inn litt over halv ellve. Så da skal alt være klart.

André, Ib, Anders og de andre pro-klassen trener ved totida og kjører løp på kvelden, mens Ole Johnny kjører hobbyklassen og starter mye tidligere.

08 mai 2019

På plass

Bilen er på plass rett utenfor innkjøringa til depotet. De åpner ikke før i morra, så vi sover på en parkeringsplass 50m fra porten. Så da er første del av oppdraget utført.
I morra er det innsjekk og sykkelskruing. Noe justeringer gjenstår før den er fit for fight, men jeg håper det ikke blir noen problemer der.

Første løp går på fredag. Endurocross. Så er det prolog i Porto på lørdag og selve Lagares Extreme på søndag. Se iridewess.com og klikk deg fram til løpets hjemmeside. Der finner du komplett program.

Nå sitter jeg aleine i bilen og leser historisk roman. Det blir nok siste kveld på en stund hvor man kan gjøre slikt ;-)

De store gutta, eller rettere sagt trailerne deres har også kommet. Ktm / Husqvarna stiller mannsterke opp. De satser 100% på WESS, og har trukket sine lag fra enduro gp (dvs VM)  i følge de vi snakket med her. Dere andre er sikkert bedre orientert enn meg om akkurat det. Dermed har det oppstått en konflikt mellom FIM og WESS.  Håper det ikke går ut over førerne (Becker'n og de andre).

Det kommer flere nordmenn. Ib stiller,  han er jo en utfordrer til Becker'n om å bli beste nordmann vil jeg tro. Ole Johnny Skøien kommer også, pluss to til. Jeg har ikke navnet på dem, men publiserer det seinere. De kjører bil gjennom Europa akkurat nå, og er ventet hit i morgen. Hvordan Ib og Ole Johnny kommer seg hit vites ikke, jeg antar at de flyr og også ankommer i morgen. Alle bor i leilighet i Porto i følge mine opplysninger. Det var dagens nyheter om sosieteten. For ytterligere opplysninger, se Facebook.

07 mai 2019

Lunchpause i Burgos

Vi ligger litt foran skjema, vanligvis overnatter Siri og jeg i Burgos siste natta før vi kommer til Porto. Men nå er klokka halv tre, og vi kommer til å kjøre 30 mil til i dag. Minst. Dersom Iveco ikke finner på noe tull. For litt tull har det vært, i dag morges måtte jeg etterfylle kjølevæske. En god dam hadde det blittunder bilen i løpet av natta. Men jeg dro til slangeklemme der det lakk, og det har blitt bedre. Nå er det også en dam under bilen, men det er kondensvann fra air condition anlegget.

På formiddagen fuska den noe voldsomt, men det gikk over. Uansett stikker vi innom Iveco her i Burgos og hører om de mener noe om det. De kan sikkert se på feilkoder om ikke annet.

Bilder er det dårlig med, har trøbbel med å laste opp fra mobil til blogg.

En lang etappe

Vi starta i åttetida etter en rask frokost. Kryssa grensa til Frankrike og peisa på sørover i vår fart på 90 km/t.

Vi hadde fått i oppdrag av lastebileieren å fylle gass på AC anlegget på vei nedover. Vi bestemte at i dag var dagen kommet. Co-driver Sandra søkte opp et passende Iveco servicesenter på GPS'n og vi la i vei. Fant greit fram etter å ha ignorert etforbidsskilt med lastebil på. Merkelig land, Frankrike. Her legger de lastebilverkstedene på steder man ikke har lov å kjøre til. Trodde vi. Nå viste det seg nok etter hvert at det fantes en annen vei dit. Uansett, vi kom.til stengt bom og et forlatt verksted. Vi konkluderte da med at de hadde lunch og tok oss en tur på Carrefour for å kjøpe brød og ost pluss annen mat.

Når vi så kom tilbake var verkstedet like stengt. Et raskt googlesøk viste at de hadde flyttet noen få km. Vi fant dem, fikk god service og gass på AC. Så nå kan vi kjøre videre sørover med behagelig temperatur i kupeen.

Dette tok kanskje 3.5t til sammen. Men til tross for det kjørte vi ca 85 mil i dag og ligger bra an. Nå er vi noen mil sør for Bordeaux og er i Spania ved titida i morra tenker jeg. Dette går bra.

05 mai 2019

Nesten i Frankrike

Vi valgte å stoppe på siste bensinstasjon i Belgia. Det er vel ca 10 min til grensa og ca 20 mil til Paris.

Det har gått jevnt og trutt i hele dag, vi har kjørt 61 mil i følge Google. Til og med tollerne i Kiel var greie og hyggelige, og køen var kort. Vi var ute på veien i god tid før 11.

I Nordtyskland var det flere steder med "stau", tyskernes uttrykk for kø og stopp på veien. Det kosta oss nok en times framdrift.

Men alt i alt en god og rimelig effektiv dag. Går alt like bra videre er vi i Porto midt på onsdag.

04 mai 2019

På havet

Nå er Sandra og jeg på Kielferga på vei til Porto og Lagares Extreme. Anders og André kommer etter med fly som vanlig.

Regner med 4 dager på veien, framme onsdag ettermiddag.

Det blei ei lang natt for André, Sandra og Anders. Når vi reiste så dro Anders på jobb etter å ha jobba hele natta for å bli ferdig til avreise. André gikk og la seg.  Men vi får sove til natta. I morra er målet den franske grense