kvenna.net

En blogg om folk og maskiner i Kvenna Racing & Kvenna Mekaniske.

28 april 2015

Belgia

Nå er vi innstallert på et merkelig (og dyrt!) hotellrom nord for Brüssel. Her er alt i ett, med dusj, wc og senger i samme rom. Dusjen er adskilt fra soverommet med ei glassplate. Det samme med doen. Jaja. Jeg har aldi skjønt meg på disse belgierene.

Men det går nok bra.

I dag har vi kjørt nesten 80 mil og har nå noenogseksti igjen til Kiel. Det skal gå på under 8 timer i morra, så da får Siri også tid til å gå på shopping i løpet av dagen.

Passerte Orleans nå

Siri kjører. Stemningen er god. 1087km og 12 timer 25 min igjen til Kiel i følge GPS.
Planen holder bra. Regner med å komme veldig nær Kiel i løpet av onsdagskvelden. Ferga går torsdag og vi trenger vel et par timer på kaia for å  ordne med tollpapirene og få igjen vårt depositum.


27 april 2015

Bilder fra søndag

Nå har vi kommet til et hotell med internetforbindelse. Vi er allerede nord for Bordeux, så vi har tilbakelagt en drøy tredjedel av hjemturen. ca 1450km igjen, ca 17.5 timers kjøring.

Bildene lastes opp  mens jeg skriver dette,  og finnes på http://kvenna.piwigo.com. Stort sett alle søndagens bilder er tatt av Siri. Hun løp opp og ned langs gata der servicesonen, start/mål og litt av banen var.

Denne gangen har vi også tatt med bilder fra Siris kamera. Noen av dem er fra lørdagen (før start i prologen), men det får dere leve med.
Dersom noen vil ha bilder i større størrelse, si ifra så kan jeg sende på mail.

Depotaction


Å være på løp i Portugal har vært veldig artig, også for oss som ikke kjørte. Mye nytt å lære. Jeg trodde før vi dro at en EM runde ville være veldig "streng og seriøs" når det gjaldt reglement, tidspunkt osv. Jeg tenkte bl.a på om vi ville slippe inn i depotet alle sammen, eller om det f.eks bare ble delt ut en depotbillett (til mekaniker) pr deltager. Nå vet jeg jo ikke hvordan andre EM-arrangører gjør det, men i Valongo var det hele ganske laid-back. Alle kom og gikk der de ville. Tilskuerne sto i servicesonen, og ingen funksjonærer jagde noen fra noe sted. Men ingen sto egentlig heller ikke i veien med vilje, alle var bare ivrige og ville se mest mulig.Så fort jeg kom med bensinkanna og dyttet med et tydelig "excuse me!" åpnet det seg en plass.

Alle var blide og hjalp hverandre. Vi lånte f.eks bremserens av mekanikeren til start nr 1, Gomez. "Alle" lånte vårt verktøy. Jeg snudde ryggen til et øyeblikk mens verktøykassa til Anders sto ved serviceteppet. Etter to minutter kom jeg tilbake og så at det var fullt anarki i verktøykassa. En KTM hadde kommet inn og måtte bytte clutchpumpe. Det var jo ei verktøykasse i depotet, hvorfor da hente sin egen? Jeg innså snart at det beste jeg kunne gjøre, var å stå ved kassa og lete fram det verktøyet de spurte etter. Ingen skade skjedd. Alt ble levert tilbake med et smil og "obrigado", og KTM'n kom seg ut på neste runde.

Tidspunktene ble tatt på "feelingen". Jeg tror det var litt sånn at "når alle er klare, starter vi". På lørdag, når jeg satte inn sykkelen i Parc Fermé, spurte jeg når førermøtet og starten skulle være (starten var i tilleggsreglene satt til kl 11). Svaret var "the start is around one. The briefing is at twelve. Or half past...". Når søndagen kom, var vel førermøtet faktisk ikke så langt unna halv ett. Alt foregikk selvsagt på porugisisk. Martin og jeg sto og hørte på. Etterpå fikk vi et kort resymé på engelsk. Disse opplysningene tok vi så med oss tilbake til Anders og André.

Vi var i tvil om Martin ville rekke tre runder. Derfor gikk jeg ned til tidtagerne og spurte en funksjonær om løpet ble flagget av når tre timer var gått. "Yes, then we close the track" var svaret. Da var de 3.5 minutter igjen av tida. Nå så Martin kom, sendte vi ham bare rett igjennom servicen uten å stoppe. Kanskje han kunne rekke det? Når han kom til mål, sto det en portugisisk fører der og diskuterte med funksjonærene. Han fikk så legge ut på en ny runde. Martin spurte "hvorfor fikk han kjøre ut?", svaret var ganske enkelt: "Bare kjør du også". Jeg gikk ned etterpå og spurte hvorfor de ikke hadde flagget av? Jo, da hadde de bestemt at de skulle flagge av når vinneren kom i mål. Fint for Martin som fikk sin tredje runde, men litt forvirrende for alle.

En liten video (Becker'n er representert ved høyre støvel og bakhjul etter 28 sekunder):

SE omtale her

Resultatene som jeg trodde de var ved avreise kan du se her

Når jeg nå ser på FIM Europas offisielle side er resultatene anderledes. Der har de bare 10 deltagere i PRO-klassen (i virkeligheten var det 16 som kom i mål), slik at nordmennene ligger på 6,7, og 8 plass. Hyggelig for oss, men jeg forstår ikke hvordan denne lista har framkommet.
Sammenlagtlista for EM så langt viser at Anders ligger som nr 10 på lista (i poeng), men er rangert som nr 6? Her tror jeg noen bør rydde litt før de publiserer det på nytt.

26 april 2015

Beste internasjonale resultat så langt

Anders endte på niende, André på ellevte og Martin på tolvte. Så vidt jeg vet er det det beste internasjonale resultatet for alle sammen så langt.

Alle var godt fornøyd, men alle synes også at de kunne gjort det enda bedre. Både Martin og Anders fikk stopp pga vann  i motoren og tapte tid på det. Begge tapte nok også noen plasseringer.
Alle kjørte 3 runder. Martin hadde så knapt med tid at vi sendte ham ut uten å stoppe ved siste depotpassering. Dermed gikk han tom for vann allerede etter noen min inn i siste runde. Men om han hadde stoppet i depotet hadde han fått bare 2 runder.

3 mann inne blant de 12 beste i en EM runde er uansett veldig bra.

Løypa var det mest ekstreme de hadde sett. Mye kjøring i bekker som var ganske store etter de siste dagers regn. Der Martin stoppet nådde vannet over salen på sykkelen. Det var også noen nedkjøringer som var urimelig bratte. Valongo Extreme svarer til navnet.

Jeg selv så lite av løypa og kjøring. Sammen med damene hadde jeg nok med å være mekaniker, bensinfyller, tidtager og sekundant  i depotet.

Der var et litt eget opplegg for depotet. De hadde lagt ut ei stor blå miljømatte på kanskje 20 m2. Dette var "service area". Der skulle all service foregå. Det var ikke anledning til å ta sykkelen ut av dette området for reparasjon. Tilskuere, slektninger og mekanikere flokket seg rundt (og inne på) den blå matta. Men alle var blide og det var bare å rope litt når våre gutter kom inn for service. Da åpnet det seg en plass som vi kunne bruke. Vi opplevde ikke at vi ble hindret.
Heldigvis var det ingen av våre som trengte noen stor skruinnsats. Den største utfordringen var å dra til festeskruen for bunnplata til Anders. Det hjalp dog ikke stort, den løsnet og forsvant allikevel.

Jeg har dessverre ingen bilder fra i dag enda. Siri tok en del, men vi har ingen internettforbindelse for PC'n. Vi dro så fort vi kunne, mens de andre gikk for å spise. Vi er nå i Spania i en landsby i nærheten av a Gudiña. Der fant vi et familiedrevet hotell hvor hverken far eller mor snakker engelsk, men man har da tenåringsdøtre!
Ved hjelp av henne fikk vi et rom.

Vi har nå ca 2350km igjen til Kiel. Det skal i følge GPS'n ta ca 27 timer. Vi vet hva vi skal drive med de neste 3 dagene...

Niende?

Jeg tror det ble niende plass på Anders. De andre to er fortsatt ute på tredje runde.
Dette er veldig bra!

Følg med, mer info kommer

Første passering

Alle tre har kjørt en runde. Martin hadde fått en stopp pga vann i motoren, men hadde fått den i gang igjen. Andre hadde passert Martin.
Akkurat nå ligger Anders på 7 André på 11 og Martin på 14 i pro klassen.

Live timing er på race monitor på telefonen.
se også http://site.ttcronometragens.com/?p=1706

25 april 2015

4, 8 og 13 i prologen.

Det er mulig dette er publisert andre steder også, men resultatlista etter prologen ser slik ut:

Toppen av lista fra i dag
Dette er intet mindre enn imponerende. Både Anders og Martin var fornøyde, mens Andre var litt irritert over å ha satt seg fast i noen sekunder i et av hjullasterhulene.
Starten i morra går kl ett (portugesian time). Resultatet fra prologen gir Anders start 4 minutter etter førstemann, Martin 4 min etter der, og Andre 13 minutter etter førstemann.

Prologen var virkelig artig å se på. Mye vann og litt dramatikk i bassenget, spesielt blant hobbykjørerne. Det var ganske enkelt slik at dersom du veltet i bassenget, kunne du bare pakke sammen. Da starta ikke sykkelen på ei god stund etterpå.
Starten gikk ved å hoppe ut i bassenget

Over en bukk og rundt en høyresving
Så bort til scenen
Fra scenen hopper man ganske enkelt ut i bassenget igjen
Så opp fra bassenget
Og opp trappa



































































































fra scenen hopper man selvsagt rett ut
Etter trappa så vi dem ikke før de kom ned igjen, denne gangen i ei trapp ned på scenen.

Jeg har nå laget en konto på piwigo. se kvenna.piwigo.com. Jeg har lastet opp alle bildene jeg tok av de norske. Det er såpass seint på kvelden nå at jeg har ikke sett igjennom alle, så det kan være litt variert.


 

Og lander elegant
med et plask
De siste hjullasterdekkene var vel ikke det helt store problemet.

4. plass i prologen!

Beckern er litt forkjølet i dag og. Til tross for dette ble det fjerdeplass i prologen! Vi kommer tilbake med detaljene seinere i dag.

Portugese time...

De har god tid her. Starten skulle gått kl 2, siste beskjed er nå at det blir kl 4.  Imens sitter Siri og jeg her i regnet og venter mens førerne og damene er borti gata for å finne litt mat.

St begynner å samle seg env god del tilskuere. Hobbyklassen starter før 4 i følge ryktene.

24 april 2015

Innsjekk og teknisk er gjennomført.

I dag var Siri og jeg i Porto og var turister noen timer før vi møtte de andre. Nå er hele laget samlet, Martin & Emilie, André & Silje, Anders & Aleksandra.
Porto


Guttene hadde gått løyper før vi kom, jentene hadde vært på shoppingsenter. Etterpå møttes vi alle på Pizza Hut på shoppingsenteret og spiste lunch / middag. God mat!

Etterpå dro vi til Emersinde for innsjekk og ytterligere sjekk av prologløypa.
Prologen er enkel nok: De starter en og en, og kjører en runde som tar bare noen få minutter. Det er det.
You go down there and into the water!
Starten går rett ut i bassenget, over et hopp og opp av vannet. Så er det opp ei trapp, en sikksakk gangsti (betong), over noen hjullasterdekk og inn på et jrode / plen. Videre over nye dekk, over en asfaltvei, dekk, og ned på et nytt jorde. Så ut en 2m høy kant, over nye dekk, ut et par trapper og ut i vannet igjen. Opp av vannet, over dekker og i mål.

Raskeste mann på prologen starter først på søndag.

Bassenget med band.
Anders fikk raskt kontakt med mannen som er kontaktperson for de utenlandske førerne. Hyggelig mann som forklarte en del om hvordan opplegget er. I følge ham foregår dette i "Portugese time". Det betyr i praksis at når innsjekken skulle åpnet kl 1800, så kom første funksjonær 1805. Første innsjekk skjedde vel i sjutida. Men alle var blide og glade.

Det er liten bekymring; Anders har blitt litt sår i halsen og er slapp i dag. Men en god natts søvn retter vel på det, får vi håpe. I går lå de i lastebilen, og det var kanskje ikke det beste i regnværet. Nå er det hotell som gjelder.

André bedrev litt stresskruing rett før teknisk; han synes Brembo bremsepumpa foran var litt svampete. Bytte av skive og klosser + lufting hjelp lite. Så oppdaget han at den ene glidepinnen i kalipperbraketten var litt løs. inn med locktite og dra til. Case closed.

Når syklene gikk gjennom teknisk, ble de satt rett i parc ferme.

Nå står syklene i parc ferme i Ermesinde, under politibevåktning. De får dem ut 5 minutter før start. Så er det bare å starte opp og stille seg i kø...
Ned trappa. Skal vi hoppe her?


Hopp ut her!
Team Norway sjekker inn

Plakater over alt

Disse plakatene henger mange steder i Ermesinde og Valongo. I tillegg er det noen på mange kvadratmeter ved innfartveiene.

Det tydelig at mange vet om arrangementet. Jeg tror det blir mange tilskuere. I morra er det dessuten frigjøringsdagen. Det er sikkert en festdag. Og hva er vel bedre enn å se på enduroprolog midt i byen når man likevel er på fest?

23 april 2015

Dette blir tøft/artig/flott!

I dag har vi gjort oss kjent i nærområdet rundt løypene. Det er som sagt 2 ulike  steder, prologen går i Ermesinde inne i en park, og løpet på søndag går i en år i Valongo. Startstedet met vi ikke, men parc ferme fra lørdag til søndag er midt inne i Valongo sentrum, i en park der også. Derfra til biblioteket hvor depotet trolig er,( og hvr løypene begynner) er det et par km. Hvordan førerne får med seg syklene dit, vet vi ikke, men trolig skal de kjøre gjennom byen? Dette finner vi sikkert ut i morra, ved innsjekken.

For å ta prologen først; Den uabane parken i Ermesinde er bygd rundt en nedlagt fabrikk. Jeg tok ingen bilder der, men fant et på nettet:
Urban park i Ermesinde


Som dere ser, er det et stort basseng der. Dette er ganske sentralt i prologen.
Det var lagt ut noen hjullasterdekk og trukket noen bånd, men det manglet også en god del. Derfor vet vi ikke helt hvordan løypa går, men antar at den går ut i bassenget 2 eller tre ganger. Ellers inneholder den trapper, asfalt, litt sikksakk på plenen og et 2 m høyt "drop" fra den ene plenen og ned på asfalt. Og altså over hjullasterdekk, ganske mange av dem. De er ca 60cm høye ville jeg tro. Bilder kommer forhåpentligvis i morra.
 Denne runden er bare noen hundre meter, og v vet ikke hvordan prologen blir avholdt. Men det blir vel noen flere heat og kanskje en form for utslagssystem med heat, semifinaler og finale.


Opp åsen. Dette ser kanskje ikke så bratt ut, men bildet lyver.
I Valongo hvor den "store" løypa er, er det helt anderledes. Den løypa går i skog og fjell, egentlig opp en ås, over toppen og ned på andre sida. Heller ikke her er alle band på plass, så vi er litt usikre på om vi gikk den i riktig retning. Vi gikk ca 4-5 km i dag, vi prøver å finne ut mer og gå mer i morra.
Nesten på toppen. Her går det fort!
Den delen vi gikk, hadde en høydeforskjell fra der vi tror depotet skal være og opp til toppen på ca 105m. Så falt den av 120m på baksida av åsen, for så å snu i nunen og gå opp igjen i en bekk. Når vi kom midtveis opp bekken, var det slutt på båndene. Da gikk vi bare ned igjen til bilen.
Her bikker det nedover igjen
Over kanten her...


Det er mange egenskaper man får vist fram som endurofører i dette terrenget. Noen steder går det vikerkelig fort, kanskje 4-5 gear i smale stiler over åskammen. Ned på baksida er det styggbratt med kvist, bark og tørt løv fra eukalyptustrær.
Nede i bunnen der man snur og skal opp bekken, er det mye knot og bratte kanter. I selve bekken er det selvsagt glatt på det våte berget, og smalt i kantene på siden av bekken.

Utsikt fra toppen og ned på Valongo. Lastebilen midt i bildet.
Det hele skal kjøres i 3 timer. I følge yr skal det regne hele helga (og skulle allerede ha begynt). Men vi har hatt flott vær i dag, så vi vet ikke hvordan det blir. Hvis det blir vått vil det nok bli ganske glatt.
Vanskelig terreng
Opp igjen i bekken

22 april 2015

Videre planer

De andre har landet i Lisboa, og er nå på vei nordover med leiebil. De overnatter på veien og så møtes vi i morra.

I morra blir det å kikke på løyper. Innsjekken åpner på fredag ettermiddag. Prolog i Ermesinde på lørdag. Etter prologen settes syklene i parc fermé i Valongo. Løpet på søndag har startrekkefølge som følger av resultatene i prologen. Ermesinde og Valongo er et par mil fra hverandre, og begge steder er et par mil fra der hvor vi har rommet vårt.

Martin er også på plass i Porto. André kommer med fly i morra så vidt jeg veit.

Da er første etappe unnagjort.
Puh. Fint å få noen dager med annet innhold enn bilkjøring.

Vi er framme!

Etter drøyt 50 mil i lastebilen i dag er vi framme ved "hotellet" i Porto. Rommet er stort og fint, men det er kun akkurat det, et rom. Maten ordner vi sjøl.

Vi har ikke hørt noe fra Anders og Aleksandra enda, de er trolig fortsatt på flyet. De lander i Lisboa og kjører hit i leiebil. Så bytter vi bil når de kommer.

Rommet vårt er midt inne i en gammel bydel, så lastebilparkeringa ble et par km unna på Lidls parkeringsplass.

Et stykke å gå, men de neste dagene har vi reservert parkering for leiebilen ved rommet vårt.

Sliten, men fornøyd melder Siri fra at vi er framme

21 april 2015

¡Hola!

I ettermiddag kjørte vi inn i Spania. Mellom 75 og 80 mil ble det i dag. Vi stoppa ikke så mye underveis, men prøvde å la hjulene rulle. Ingen problemer av noe slag,  det mest dramatiske var å dunke borti en bomstasjon med venstre speil. Bilen er jo bred og det er vanskelig å rekke bort til bomautomaten. Der må man stappe inn kortet og nappe ut kvitteringa. Dermed prøver vi å kjøre så nær som mulig. En gang ble det litt for nær. Men Ivecoen har fleksible speil som bøyer seg inn. Ingen skade skjedd. Det har blitt noen  bompasseringer de siste to dagene ,  spesielt franskmennene er grådige. Den første bommen vi betalte i går var 75€!

Overnattingsfasilitetene når stadig nye høyder; i kveld er det 3 stjerners hotell med middag på restaurant i Borgos.

På samme hotell bor 3 unge menn (førere?) sammen med en eldre (lagleder?). Vet jo ikke hvor de skal,  det skal bli spennende å se om de samme lastebilene og folkene dukker påå på EM runden.

Herfra er det 56 mil til Valongo.  6 timers kjøring med flat pedal. Det betyr at det blir turens korteste etappe i morra, og at vi kan komme fram på ettermiddagen en gang.


I godt selskap: KTM og Husqvarna factory racing på hotellets parkering. Ivecoen er anonym. Nå må du få på reklamen,  Anders!


20 april 2015

Tidlig kvelden i dag

Etter en tidlig morgen kom vi godt i gang og fikk kjørt minst like mye som i dag som i går.

Vi krangla litt med dama inne i GPS'n i Clermont-Ferrand. Det er en ny motorvei mot Bordeux,  men hun sendte oss rett inn i sentrum og ville ikke la oss kjøre den ruta som var skiltet for lastebil mot Bordeux. Vi måtte da stole på den menneskelige GPS som heter Siri og det gikk mye bedre. Resultatet var at vi nå kjører utenfor motorvei et stykke. Men  bygdeveiene er helt fine. Her omkring er det ganske kupert, og Ivecoen må bruke sine 130 hester.

Litt tilløp til panikk ble det når det begynte å lyse ei lampe for motorstyring. Vi stoppa på en rasteplass og ringte Ivecos 24t service i Danmark. De trodde ikke det var så farlig siden den ikke kom igjen etter å ha stoppet motoren og restartet. Sjekka med bileieren og han mente det ikke var noe å bry seg om siden de hadde sletta noen feilmeldinger for dysene tidligere. Han tror kanskje det er litt dårlig kontakt til ei dyse. Vi ble enige om å prøve videre etter en stopp med telefonering og feilsøking en times tid.

Men rett etter at vi kjørte videre fikk vi se et skilt til overnatting. Vi fant et eldre ektepar som bare snakker fransk, men er hyggelige og leier ut dobbeltrom med frokost for 50€. Vi slo til. Omgivelsene er en typisk liten fransk bondelandsby. Veldig koselig i fine omgivelser. Ikke noe fjas. Her er det som det pleier.

Så i kveld er det tidlig kvelden og rom med seng. Var på plass i rommet ved åttetida. I går la vi oss seint og våkna tidlig, i dag legger vi oss tidlig og dama har frokosten klar kl 0800.



Siri kjører lastebil som bare det, ingen problemer. Hun liker det bra, men er vel litt skeptisk til å kjøre på alt for trange steder.

Livet i høyre fil er litt spesielt. Alle har fartssperre på 90, men det er bittesmå forskjeller allikevel. Så det blir en form for kappkjøring hvor alle smeller til og kjører forbi så fort de har en sjangs. Det kan ta mange hundre meter å komme forbi, men det bryr de seg ikke om. Ofte er det jo 3 filer hver vei. Vi har en fordel i dette kappløpet, Ivecoen gjør 90 nesten uansett, mens mange av de andre dabber av en del i motbakkene.

Forbikjørt av en 22m lang konkurrent!

Nå har vi ca 36 mil igjen til Bordeux og ca 60 til den spanske grense.
I morra ettermiddag/kveld en gang begynner vi på Spania tenker jeg.

Vive la France!

Vi passerte grensa til Frankrike litt før 8 i morges. Sov i bilen i Pirmassens, en liten tysk by som hadde bobilparkering nær sentrum. Kjørte nesten 75 mil i går, det var bra siden vi ikke kom i gang før etter kl 12.
Bildet viser morgenstemning i Pirmassens.

19 april 2015

Vi er i gang

Med nystekte brötchen i magen, sol og fint vær utenfor og Siri ved rattet kjører vi sørover A7 i 90km/t. Sneglefart i forhold til mange andre, men det går jevnt og trutt. Gps'n antyder at vi passerer Frankfurt a. M. ved sekstida. Håpet var å komme til Frankrike i kveld, men det tok et par timer i tollen i Kiel. Vi hadde ikke carnet på syklene, og siden de ikke har skilt måtte vi betale tysk moms som vi kunne få refundert ved utførsel igjen. Sa tolleren. Men både vi og tolleren var enige om at det var urimelig. Det hele endte med at et spedisjonsfirma laget et transittdokument og at vi måtte betale et depositum. Det får vi tilbake når vi returnerer til Kiel neste torsdag.
Altså : alt vel og turen fortsetter.

18 april 2015

Liten lastebil ut i den store verden

Nå er vi på kielferga. Innsjekk og alt gikk greit. God service i Cargo avdelonga til tross for at vi var nybegynnere i transportfaget. Vi har jo kjørt kielferga mange ganger, men bare med motorsykler eller personbil. Lastebilene har et eget opplegg ved innsjekk.

Bilen funker bra så langt.

Som man ser på bildet blir Ivecoen litt liten mot de polske trailerne.

Iveco i soloppgang

Kl 0230  i natt var blien pakket ferdig. Nå har vi sovet og er snart klare til å dra.

16 april 2015

Crosstart med uønsket bivirkning

Nora og Tom var på Notodden på tirsdag for å trene på crossbanen. Tom med sin Yz125, Nora med Fredriks RM144. Nora har jo ikke kjørt sykkel siden Amanda ble født i februar i fjor, og Tom har vel kun kjørt ei crosstrening tidligere etter at Husabergen druknet på Lunner.

Det var altså fint vær, blide folk og moro å komme igang. Men huff; så skjedde det. Over et platåhopp ble Tom tatt av en kastevind og mista retning og balanse i lufta. Han satte ut beinet for å ta imot (naturlig reaksjon, men ikke så lurt skulle det vise seg). Når han så landa etter hoppet var det venstre bein som landa først. Et tydelig hørbart smell var resultatet. Kneskinna ble ødelagt, kneet ble veldig hovent og Notodden sykehus fikk en ny kunde.
Nå sitter han sykemeldt hjemme, fortsatt uten noen sikker diagnose. Men i løpet av noen dager blir det vel en tur i en scanner, så da ser de vel hva som har skjedd.

Får håpe det ikke spolerer for mye av sesongen. Vi ønsker god bedring!

13 april 2015

Turen går til... Portugal!

Om ei snau uke (dvs lørdag 18 april) reiser Siri og jeg med Kielferga. Dette er ikke noen hvilken som helst utflukt, vi skal kjøre Beckern's lastebil til Valongo i Portugal. Der går andre EM runde i ekstrem enduro 25 og 26 april.
Vi har altså nesten ei uke på oss til å komme oss på plass, men planen er å møte Anders og Aleksandra i Porto på onsdag kveld når de kommer dit med fly.

Der får Anders og Aleksandra overta lastebilen, så leier Siri og jeg en annen bil i noen dager. Vi bor på hotell, de andre bor i bilen i depotet.

Det er ca 250 mil fra Kiel til Porto den korteste veien. Vi kjører ei litt annen rute, den er 15-20 mil lengre. Planen er å kjøre Kiel - Frankfurt a.M - Metz - Bordeux - Baskerland - Leon - Porto. I følge google maps er dette 24 timers kjøring, men det er vel ikke med lastebil... Uansett kommer vi nok fram i løpet av onsdagen regner jeg med.

Både Martin Hovin og André Wold Larsen skal ha med sykler og utstyr i bilen, så i praksis er det det norske landslaget i ekstremendruro vi kjører for.

Når vi er i Valongo / Porto / Ermesinde området skal vi være hjelpemannskap i depotet, men det blir kanskje litt turistaktivitet også.

Innsjekk er i Ermesinde på fredag. Løpet går over to dager, det er prolog i Ermesinde på lørdag og 3 timers løp i Valongo på søndag.

Våre oppdragsgivere: Anders og Aleksandra.
Når løpet er ferdig (og forhåpentligvis noen EM poeng er innkassert) leverer vi leiebilen, kjører folk til flyplassen, setter oss i lastebilen og reiser nordover. Eneste planen for den turen er å møte på kaia i Kiel torsdag ved lunchtider. Så er vi hjemme 1.mai på morgenen. 2. mai er den NM i etappe.