kvenna.net

En blogg om folk og maskiner i Kvenna Racing & Kvenna Mekaniske.

28 juni 2017

Tredje besøk i Imatra

Jeg måtte en tur til Finland på jobb i forrige uke, vi (Argos Solutions) leverer et anlegg for automatisk sparkling av finerplater i en finsk finerplatefabrikk.
På veien hjem reiste jeg innom Imatra, et av mine mål for pilgrimsferder. Dette er en by i Karelen hvor de kjørte roadracing fram til 1986, men da var det også slutt. Men i fjor begynte de igjen, i beste irske stil. Vi snakker her om Real Road Racing (i motsetning til short circuit racing). Altså på veien. Ivrige lesere av kvenna.net vil ha fått med seg at jeg har vært der før, med besøk på den hellige planovergang som et av høydepunktene.
Bilde: Colin MacKellars: YAMAHA all factory and
production roadracing twostrokes from 1955 to 1993
Det har seg altså sånn at banen krysser jernbanen. Og det har seg sånn at jeg har ei bok med et bilde av Kenny Roberts på denne planovergangen.

Helga 7-9 juli er de i gang igjen. Løpene går som tidligere, på veien. Jeg kjørte noen runder og kikket, de er godt i gang med å bygge tribuner, sette opp gjerder osv.

Plakat
Hvis vi synes det er mye styr på Heistadmoen med banding og rydding, kan vi være glade for at vi ikke skal arrangere et løp ala Imatranajo. Her snakker vi om seriøse dugnadsprosjekter for å få dette til. Jeg tror kommunen også må være dypt involvert, det ser ut som om midtrabatter osv ligger løst oppå asfalten slik at de kan fjernes når løpene går.

Start/Mål/depot

Toget kommer!



Får håpe de ikke trenger å utvide her med det første

Slik skal rundkjøringer markeres

Gatelys med stil





12 juni 2017

Avlyst på Haslemoen

Stjålet fra facebook
Så da vet vi det. Solør MC klubb må selvsagt få gjøre sine egne vurderinger, men jeg lurer egentlig litt på hva slags grense de har satt for antall deltagere for å arrangere. Jeg sjekka i går kveld på SAS, og det var da 81 påmeldte. Hvis man ikke kan arrangere enduroløp i Norge med 81 påmeldte så har vi et generelt problem med kostnadsnivået. Vi merker jo det samme på Heistadmoen, at det ikke er noen gullgruve å arrangere løp. Jeg lurer på om tida nå er inne for å lete etter forenklinger man kan gjøre i løpsreglementet for å få ned kostnadene. Evt å la noen av NMFs penger gå til å støtte løpsarrangører, i hvert fall for statusløp. Dette er noe å tenke på før høstens  motorsportskonferanse, kanskje?

Solør må selvsagt avlyse i rimelig tid dersom de bestemmer seg for å kutte ut arrangementet, men all erfaring tilsier jo at med 81 deltagere påmeldt ei uke før så bikker man fort 100 på løpsdagen. Hvis man vil ta etteranmeldinger, da. Dette har jo blitt diskutert i det vide og det brede i ulike fora.
Moralen for oss deltagere er vel å bli flinkere til å melde oss på i god tid, antagelig.
Evt kan arrangørene gjøre som vi gjør når vi arrangerer sjøl, nemlig å innse at "sånn er det", ha is i magen og akseptere påmeldinger (uten straffegebyr) nesten fram til starten går. Jeg tror vi hadde rundt 60-70 påmeldte ei uke før Heistadmoen i fjor. Resultatet var 115 med stort og smått, og 71 voksne i hovedløpet. Så det blir som regel ei råd.

Men det er kanskje sånn at siden Solør har et underskudd å dra på fra tidligere arrangementer har de fått litt kalde føtter. Det er veldig synd både med underskuddet, avlysningen og kanskje at de også blir litt mindre ivrige til å arrangere i framtida. Leit for hele enduronorge. Løpet på Haslemoen pleier å være et av sommerens høydepunkter, i hvert fall for meg.

Tre klasseseire i Flittig Grand National

NMK Kongsbergs kjørere er i støtet om dagen. På Flittig i går vant Becker'n eliteklassen, var bestemann totalt og fikk pengepremie for raskeste runde. Tor Øyvind Leander vant i klassen 24-39 år og fikk andreplass totalt. Kjetil Kvilhaug vant klassen 40-49 år og fikk fjerdeplass totalt. Kjetil og Tor Øyvind kjørte sammen i bil til og fra, jeg regner med at det var god stemning på hjemturen.

Vi andre kan ikke viste til like stor suksess, men vi hadde en fin opplevelse likevel. Det hadde regna i dagevis, så støvplagen var under kontroll, mens søleplagen hadde tatt over. Crossbanen var bløt, men fint kjørbar. Andre steder ble det verre og verre etter hvert. Inne i skogen ble sporene dypere for hver runde, og funksjonærene hadde sin fulle hyre med å peke ut nye spor, dra opp sykler fra gjørma og til slutt bande om slik at vi kunne bruke litt "ubrukt" mark. Pga dette ble rundene kortere mot slutten av løpet og det var sikkert noen som kjørte lengre enn andre (avhengig av hvor på runden man var når det ble bandet om), men jeg hørte ingen som klaget. Og det var det da heller ingen grunn til, arrangørgjengen gjorde en god jobb. Når det gjelder arrangørenes valg av funksjonærer vil jeg framheve legen som var til stede, han heter dr. Frisk. Et veldig bra legenavn som inngir tillit. Jeg vet ikke om noen måtte benytte seg av hans tjenester, jeg hørte ikke om noen skader.

Meron kom på sjetteplass i under 39 års klassen og synes det var bra. Og det var det jo! For egen del må jeg si meg godt fornøyd, jeg kom lengre opp på listene enn jeg pleier. Magne ble nr 11, Steinar 12 og jeg 13 i veteranklassen som hadde 18 startende. Det er ikke så ofte jeg opplever å ha fem kjørere bak meg i klassen. Jeg har sett litt av samme tendensen før når det blir veldig glatt og sølete. Jeg synes det er plundrete, men andre synes tydeligvis det samme.
Utover i løpet blei det mye sitting / padling, faktisk så mye at jeg for første gang etter et enduroløp er øm i baken. Men jeg kom meg framover og tryna jevnt og trutt. I fjor krølla jeg høyre radiator på Flittig. Det resulterte i at jeg investerte i Bulletproof Design radiatorbeskyttere. Det hadde jeg igjen for i år. Nå krølla jeg den venstre litt. Hadde jeg ikke hatt beskyttelse tror jeg kanskje den hadde blitt så knust at det hadde blitt DNF. Ikke godt å si, men den er ganske skakk og til og med beskyttelsen må rettes litt på, så smellen har vært hard. Jeg vet ikke hvor det skjedde, jeg krasja hardt i hvert fall 3 ganger, og alle gangene var det store steiner og fjell involvert.
Meron vurderer å bade

Premieutdelinga på Flittig er en historie for seg. Asbjørn Sletholt er spesialist på å skaffe sponsorgaver, disse blir delt ut med rund hånd, ofte trukket ut på startnummer. I tillegg deler han ut premier til folk han synes fortjener det. I år var det en ung mann som fikk 24MX crossbag fordi han hadde stoppet og hjulpet Asbjørn i skogen. Hovedpremien var en vaskemaskin(!) gitt av Elkjøp. Magne og flere andre fikk et par crossbriller, noen fikk crossbukse eller trøye, crossbag osv. Masse fine premier. Det var i tillegg til pengepremien (3000kr) som Becker'n fikk for raskeste runde, også 3000kr til han som hadde de to likeste rundetidene.

En ting som var litt ekstra kult på Flittig, var at NMFs nyvalgte president stilte til start i veteranklassen. Per Morten Velde syntes det var slitsomt, men moro (han som de fleste andre, antar jeg). Det tyder veldig bra for framtida å ha en NMF-topp som er aktiv utøver i enduro, og dermed lett kan se saker fra utøvernes side. Resultat? Han kom på 16. plass i veteranklassen etter å ha kjempet seg gjennom to runder ute i skogen.

Jeg satt på med Magne i HiAcen, med adskillig bedre resultat enn sist vi valgte den løsningen (Ribbetrimmen). Da endte jo det hele med sykehus, sykemelding og andre ting som begynner på syke-... Veldig bra at begge var like kveike når vi kom hjem igjen (og fikk hvilt litt).

Møkkete sykler, slitne gubber (alt normalt)


Etiketter: ,

08 juni 2017

Hektisk i endurobransjen

Av en eller annen grunn klumper norske enduroløp seg på kalenderen. Nå har det ikke vært løp siden NC2 på Rudskogen i mars, nå kommer det to på rappen. Så er det vel pause til over ferien. Så da er det jo bare å melde seg på, da.
Først ut er Flittig Grand National (Flott navn!) på lørdag. Siden det har regnet jamt og trutt i et par dager nå regner jeg med at sølenivået er passelig ute i skogen der, og at støvplagen er under kontroll.
Både Steinar, Magne og jeg er påmeldt, så vi får se om jeg klarer å holde følge med noen av den denne gangen. Jeg var ganske nær Steinar på Rudskogen, men på klubbløpet på Lampeland var begge langt foran meg. Det er p.t. 16 stk i veteranklassen, så vi er pr akkurat nå løpets nest største klasse, en mindre enn den eldste breddeklassen (!). Jeg vet ikke om det egentlig er noe godt tegn, det burde jo vært mange i de yngre klassene hvis enduro skal vokse som idrett.

Neste helg er det Solørsliter'n, NC3. Det er alltid moro på Haslemoen, så det gleder jeg meg til. Bildet på plakaten viser noen stokker jeg ikke har sett før på Haslemoen. Det pleier å være ganske lettkjørt løype der, men det er jo mulig de har funnet på noe nytt. Det ser ut som om de har lagt på en halvtime på kjøretida, 2.5t for oss og 3.5t for eliteklassene.


Etiketter:

06 juni 2017

Klubbløp mx

Som nevnt var det klubbløp i cross i dag. Veldig moro! Mer moro enn jeg venta, jeg var jo ganske skeptisk på forhånd siden jeg ikke hadde vært på crossbanen siden i fjor. Resultatmessig gikk det nok som forventet, jeg ble sist i begge heat i min klasse. Men jeg kjørte fortere i andre heat enn i første, så en viss positiv utvikling kunne spores.
Arrangementet ble litt forsinka i starten pga lang kø i innsjekken. Til gjengjeld fikk vi som ble stående i køen et kort ekstra treningspass. Men arrangementet gikk knirkefritt når det først kom i gang, all ære til funksjonærstaben.
Det var masse folk og det er jo veldig fint. I følge speedhive var det 49 stk med, og i tillegg kommer alle på lillebanen. Mao, kanskje 60 deltagere?
Tre damer, det er lenge siden dameklassen har vært såpass stor.
9 veteraner, heller ikke dårlig. Det fylles stadig på med nye femtiåringer, nye i år er Roger Sundet, Peer Bakke og Jean-David Holmes (og kanskje flere). Alle disse holder jo et skapelig tempo på crossbanen, men det gjør jammen Knut Bratlie 67(?) år også.
Se resultater her
Martin Fredriksen kjører ordentlig fort i juniorklassen, det er det forresten fler som gjør. De 4 første i de åpne heatene var juniorer. Men Magnus Hoel vant begge heat i seniorklassen, gratulerer! Ikke dårlig på endurosykkel.

Hjemme igjen, nå er det MX som gjelder

I hvert fall for en liten stund, i kveld er det klubbløp på Basserudåsen og jeg har meldt meg på. Sportslig har jeg ikke noe der å gjøre, kun et uhell hos noen andre kan redde meg fra en sikker sisteplass i klassen. Men man får jo uansett poeng for å komme i mål, og de kan være gode å ta med seg i sammendraget i klubbmesterskapet. I fjor kom jeg vel på tredjeplass sammenlagt (MX og enduro) i veteranklassen, men jeg regner med at det blir flere med i MX-løpene i år, og at jeg dermed blir dyttet lengre ned på listene.
Jeg har forberedt meg ved å lime hjelmen min med Tec7 og lade transponderen. I ettermiddag får jeg fylle litt mer luft i hjulene, stramme kompresjonsdempinga og fylle bensin, så er jeg vel så klar som jeg får blitt. Å lime hjelmen er ikke så dramatisk som det kan høres ut som, det var bare et par plastbiter som hadde løsnet. Hvis det regner mye utover dagen vurderer jeg å bytte framhjul. Jeg har et halvslitt C19 med grønn stripe på nå, det egner seg ikke så godt hvis det blir mye søle. Jeg har det hjulet jeg brukte på Gotland i fjor, der er det boret mousse og et Bridgestonedekk som funker supert i djup søle. Bak har jeg C18 med grønn stripe, det funker bra nesten uansett føre, men søle er kanskje ikke favoritten der heller. Jeg har et nesten ubrukt S12 dekk (også fra Gotland i fjor), men tror ikke jeg rekker å bytte det.

Nå har vi hvilt ut etter turen. Anders henta syklene tidlig søndag morgen mens vi fortsatt sov, han skulle til Olympiatoppen og Magnus skulle hente sykkelen sin. Lastebilen står fortsatt hjemme hos oss. Jeg har ikke lest av km-telleren nøyaktig, men det ble ca 680 mil om jeg ikke tar feil. Litt lengre enn tidligere pga Hirtshals istedenfor Kiel, og litt lengre fordi vi hadde så god tid hjemover og dermed tok noen ekstra svinger både i Spania, Frankrike, Tyskland og Danmark. En fin og innholdsrik tur, men lang.
Riktignok ble det sportslige resultatet for Anders ikke helt etter planen, men Magnus kom topp 15 og det er meget bra. Anders har gjort viktige erfaringer som man ikke kan få på noen andre måter enn å delta på øverste nivå, så han kommer sterkere igjen neste gang, allerede i begynnelsen av august er det Battle of Vikings.

Problemet med Carnetet viste seg å ikke bli noe problem, vi ble aldri kontrollert. Tolleren vi henvendte oss til i Larvik kikket på carnetet og fastslo det samme som hun i Danmark, at det ikke var gjort riktig ved avreise fra Larvik. Forklaringa var ganske enkelt at han som satt i disken i Larvik på lørdagsmorgenen når vi dro, var under opplæring og fortsatt gikk på skolen. En feil som heldigvis ikke fikk noen konsekvenser. Så da vet både han og vi det til neste gang, at Carnetet skal stemples både på forsida og inni ved avreise.

Så da konkluderer vi med at turen gikk fint, og at vi er klare igjen til neste gang.

03 juni 2017

Dansk vestkyst

Den siste dagen bruker vi langs den danske vestkysten. Fra vår overnattingsplass kjørte vi til Thisted hvor vi spiste lunch på Foderbrættet. Et slags gatekjøkken. Siri måtte selvsagt teste vannet, men det frista ikke med bading. Etterpå fulgte vi bare kysten videre, og nå er vi i Løkken. Her er det lang, fin sandstrand og minst like kaldt i vannet som i Thisted. Båten går i kveld, så dette er siste dagen på tur.

Kontroll av vanntemeratur
Løkken

02 juni 2017

Nesten hjemme

Nå har fredagskvelden kommet og vi er på en rasteplasd mellom Esbjerg og Herning et sted. Det var som vanlig kø i Hamburg. Vi kjørte tunnellen under Elben, men derfra og nordover gikk det trått. Etter hvert kjørte vi på tvers vestover til Heile og nordover til Husum ute ved vestkysten i Nordfriesland. Så kjørte vi inn i Danmark ved Tønder.
I Husum måtte vi foreta litt kreativ kjøring med lett lastebil, det viste seg at sentrum der egnet seg dårlig for denslags kjøretøy. Men etter litt rygging, snuing og irriterte fakter fra tyskere i Mercedes gikk det bra og vi fikk parkert. Vi fikk også kjøpt det vi skulle og spiste middag. Riktig så idyllisk i Husum :-)
Imorgen tar vi ferga på kvelden og så er turen over for denne gang.

01 juni 2017

Kassel og litt til.

I dag har vi som nevnt kjørt fra Frankrike og inn i Tyskland. Der var det jammen kø. Og ikke bare ett sted. Vi kjørte i kø på Autobahn, på Bundesstrasse og i byer og landsbyer. GPS'n tok oss med på omkjøringer vi ikke visste hvor ville ende, men vi så jo at det bar i riktig retning, om enn tregt. Men etter hver reiste tyskerne hjem, og det ble bare oss, polakkene og andre trailersjafører igjen. Da gikk det radigere.
Siri bemerket for noen dager siden at det er fælt få norske trailere å se i Spania. Da konkluderte vi med at de sikkert er i Tyskland, men neimen om de er her heller. Når vi farta i Europa med motorsykkel på 70, 80 og nittitallet var f.eks Sties Termotransport, Håkull og Toten Transport et vanlig syn langs Autobahn. Men i dag har vi ikke sett en eneste nordmann. Men tsjekkiske, ungarske, polske, litauiske latviske, slovakiske osv ser vi hele tida. Jaja, det er vel EUs fire friheter som har gjort kål på de norske.
Apropos MC turer i tidligere tider. Kassel var en by vi stadig kjørte forbi. Den dannet på en måte rundingsbøya i vesttyskland når man skulle østover. Og det skulle man jo stadig. Vi fikk jo ikke kjørt gjennom DDR  uten videre,  så det var å kjøre ned til Kassel og så til venstre, østover. Vi kjørte til Jugoslavia, Ungarn, Tsjekkia og Polen på ulike turer. Nå har vi lagt oss til nord for Kassel, rett nord for ei bru hvor vi var vitne til ei stygg ulykke for 30 år siden. Jeg kjente meg igjen med det samme, selv om vi nå kom motsatt vei.

Nå har vi ca 80 mil igjen til Hirtshals, så vi har god tid de siste to dagene. I morra skal vi på supermarked i Tyskland og på lørdag blir det enten Regnskogen i Randers eller Nordsjøakvariet.

Vi er på den blå prikken rett sør for Göttingen

Inn i Tyskland

Lunch i Breitgau sør for Freiburg. Gemüse mit Frikadelle. Vi måtte ut med bortimot 30€ for det siste strekket i Frankrike,  men herfra og hjem er det bompengefritt. Det er faktisk litt godt å komme til Tyskland, det føles som vi er nesten hjemme nå. Riktignok sier GPS'n 1263km til Hirtshals, men det er jo like oppi veien her. Siri tar en tørn bak rattet og jeg slapper av.
Vi har aldri vært i denne delen av Tyskland før, artig å utvide horisonten litt. Vi forstår såpass tysk at det er mulig å føre en veldig enkel samtale med folk, det gjør det hele litt greiere.

Jeg har meldt meg på sesongens første klubbløp i cross på tirsdag. Der sikter jeg mot en sikker sisteplass i klassen, jeg har jo ikke kjørt en meter cross i år. Håper det er et treningspass først, så jeg kan få noen minutter før vi går på startgrinda. Må jo i det minste stramme opp kompresjonsdemping foran og bak. Bak er det greit, der har jeg notater fra i fjor. Foran er det verre, gaffelen er ganske mye ombygd i forhold til i fjor. Mykere...

Oi! Kø på autobahn. Vi tar en omvei. Tror det er ei ulykke, vi ble først forbikjørt av ambulanse, så kom den tilbake...

Tysk småby,  vi kjører omvei