Øystein er verdensmester! Enda en gang!

Øystein har vært i USA og kjørt World Police and Fire Games 2019, som blir regnet som VM for politi og brannmenn (og damer). Dette er "leker" noe ala OL, med ut utall ulike grener. Øystein deltok i MX og enduro i sin aldersklasse, som tidligere. I 2015 ble det full klaff med 2 gullmedaljer. Da overrasket han nok mange, inklusive seg selv. i 2017 gikk det ikke fullt så bra, da punkterte han i ledelse i enduroløpet og ble diska der om jeg ikke husker feil. Men bronse i MX er jo heller ikke dårlig å komme hjem med.

Men i år var det nye løp og nye muligheter.
Årets åsted var Thunder Valley MX i Denver, Colorado. 2000meter over havet, med tynn luft og alt som det fører med seg av utfordringer for mann og maskin.

Slitsomt i høyden!

Det begynte med trening på onsdag, Øystein merka fort at den tynne lufta kunne bli en utfordring. Han sleit med pusten, hadde følelsen av å ikke få luft nok. Kondisen virker jo litt dårligere når det er mindre oksygen i lufta. Men sykkelen funka bra.

Sykkelen (KTM 250 4takt) han hadde leid, var fra firmaet Kurt Nicoll's Champion MX. Den var selvsagt satt opp for høyden, men gikk (som forventa i slik høyde) litt dårligere enn Øystein er vant til. Til gjengjeld var det Cone valve gaffel og Traxx bakdemper, topp komponenter fra WP som jo er velkjent her hjemme også. Akkurat det at sykkelen går dårligere i høyden er jo likt for alle, så ingen ulempe sånn sett.

Hr Nicoll med sine sykler

Øystein forteller at han var veldig fornøyd med sykkelen og servicen han fikk av Kurt Nicoll. Nicoll er en gammel Cross-helt, opprinnelig fra England. Men bor nå i California og lever av å levere MX-opplevelser. En mann som kan sitt fag.

Torsdagen var dagen for MX løpet. 20 minutters trening, så to heat a 20 minutter. Første heat hadde han vansker med pusten, men andre heat gikk veldig bra. Sammenlagtresultatet holdt til sølv i klassen! Veldig fornøyd med det, og med rette.

Dette er også en mann som kan sitt fag

Fredag var det enduroløp. Ny sykkel, ny bane. Flott fjæring som fungerte perfekt. Det samme gjaldt resultatet. Dette var dagen da alt stemte. Pusten holdt bra, ikke noen følelse av å få for lite luft. Sykkelen fungerte perfekt. Kroppen fungerte. Og resultatet ble Gull!
Vi gratulerer! Se alle bildene fra enduro og cross på Livredd.

Øystein sier:
"Champion MX med Kurt Nicoll som team-manager leverte en helt ny sykkel til meg med rå fjæring.

Veldig stolt av å representere Kongsberg Brann og redning, og kjøre #703 sykkelen først i mål. 

Tusen takk for all hjelp, støtte og flotte bilder Christian Berg. (Livredd.info)"

Her trengs ingen forklaring.

NM, en oppsummering av NM sett fra Becker'ns lastebil

Jeg var med Anders på NM på Jevnaker forrige helg. Her kommer historien, med hovedfokus på Becker'n, siden det var i hans team jeg var.

Stille før stormen. Alt er klart.

Årets NM i seniorklassen var det mest åpne på lenge, det var ingen Gundersen som stilte til start. Det har jo gjerne vært sånn at dersom en Gundersen stiller til start, er det egentlig sølvet de andre kjemper om. Og det har Anders vunnet to ganger tidligere. Derfor var det nå håp om gull. Men han var ikke alene om det håpet, det var flere som på forhånd så ut til å kunne ta det på en god dag. Jeg anså nok Ib som den vanskeligste konkurrenten, han slo jo Anders på Tiurleiken helga før, og har vist god og stabil form gjennom sesongen. Men Anders hadde bedre tempo enn Ib de første rundene på Tiurleiken og ble ikke kjørt forbi før han satte seg fast. Så styrkeforholdet dem imellom var ikke så godt å fastslå med sikkerthet.
Eddie Lybæk Ro var en annen Anders nevnte som en god kandidat. Eddie har kjørt fort i sommer, han vant på Flittig i juni.

Fra lørdagens crossprøve

Jeg var ikke på fredagens prolog, men ankom rett etter at den var ferdig. Der var det, til min overraskelse, André Eriksrud som hadde satt bestetid i senior. André er jo fra Jevnaker og kjenner banen og forholdene godt. Jeg tenkte ikke på ham i det hele tatt på forhånd, han er ikke så mye å se i norske enduroløp. Jeg antar at flere enn meg var overrasket. Anders hadde nest beste tid i senior, Eddie og Ib kom deretter.
I junior var det Håkon Engan Karlsen, Joachim Omby Jonassen og Kevin Burud.
Håkon hadde beste prolog uavhengig av klasse.

Bra driv på crossbanen på enduroprøva

Men prologen var jo bare en av 15 fartsprøver, så ingen grunn til panikk. Plenty av tid å gjøre det på på lørdag.

De startet 3 stk pr minutt på lørdagens etappeløp, junior og senior blandet, sortert etter tida på prologen. Det tror jeg alle var fornøyde med, da ble det jo i prinsippet slik at ingen skulle ta igjen og bli hindret av langsommere førere. Kanskje med unntak av dameklassen som startet bak veteran.

I skogen (enduroprøva)

Rundene gikk, 1 runde pr time. Hver runde inneholdt 2 fartsprøver. Så var det tilbake til lastebilen for hvil, prat, mat og evt skruing. Samt bensinfylling. Simen var sjefsmekaniker og så over sykkelen etter hver runde. Alt vel. Trygt å ha med ham, han oppdager det meste med et øvet blikk.

Til å begynne med var det litt kluss med live timingen, så jeg klarte ikke helt å holde oversikten. Men tendensen var klar, Andrés gode prolog var ingen tilfeldighet. Første fartsprøve på runden var en såkalt crossprøve, den andre var enduroprøve. Forskjellen var vel at crossprøva var kortere og mer crossbane og den andre var lengre, og mer skog. André satte stadig bedre tide på crossprøva, men Anders kjørte bedre (dvs best i klassen) i noen tilfeller på enduroprøva. Men alt i alt var det André Eriksrud som til sammen var best etter 15 fartsprøver, ca 27 sek bedre enn Anders. Ib var drøye 40 sekunder etter Anders, og Eddie var nesten et minutt bak Ib, etter å ha tryna og bruk mye tid på ei crossprøve.

Så status etter etappeløpet var 1.André, 2.Anders, 3.Ib, 4.Eddie.
Det var det løpet, og NM-poeng ble delt ut. Søndagen var andre runde i NM, et nytt løp, enduro spesial.

Lørdagskvelden tilbragte vi hjemme hos Kristian Eriksen med familie, de bor rett i nærheten av banen. Veldig hyggelig! Takk for invitasjonen!

Søndagen kom, og Anders var nervøs. Skulle det gå? Kunne han slå de to andre? Jeg oppfatta det slik at han fortsatt anså Ib som farligste konkurrent, til tross for at han hadde slått ham på lørdag. Men 2 timers rundt og rundt med fellesstart og masse tregere førere i ei trang løype er noe helt annet enn å kjøre en og en i korte fartsetapper.

Uansett, Anders hadde utstyrt Betaen med den store tanken for anledningen, med et håp om å kunne slippe å fylle. Så vi preppa sykkel etter beste evne (Simen var ikke med på søndag) og Anders trilla ut på startsletta. Jeg tok oppstilling i første sving, med kamera. Junior starta først. Håkon tok starten, og ble der. Løpet ut. Suveren norgesmester i junior. Jonas og Kevin på de neste plassene, både i begge løp og sammenlagt. I irsk roadracing (som man jo åpenbart må være fan av) deles det ut en "man of the meeting award". Den går her helt klart til Håkon Engan Karlsen. Raskest begge dager uansett klasse.

I ledelsen ut på første runde på søndag

Neste start var senior. Hjertet banket. Jeg merket jo at jeg ble ganske nervøs bare av å se på. Anders tok starten. Puhhh. Da var vi i gang. Ib rett bak. André like så. Eriksen kom for å se på / hjelpe til i depotet. Vi tok tider, skrev på pitboard. Allerede ved første passering kom en indikasjon på hva som skulle komme. Ib kom først. Anders ca 5 sek bak. Hmm. Ikke bra sett fra Becker'n Enduros depotmannskap.
Eriksrud plundra litt på andrerunden, bøyde en gearpedal.  Men han ga seg ikke. Satte beste rundetid i klassen på tredjerunden. Så var det noe med kjeden. Men han ga seg fortsatt ikke. Kom etter hvert farlig nær Anders.
Eddie satt plutselig i depotet uten hjelm og gned seg på håndleddet. Jeg snakka ikke med ham, men antar at han hadde tryna på femterunden og slått seg for hardt til å kunne fortsette.
Ib dro ifra med noen sekunder pr runde, noen runder var det mer enn 20 sek forskjell. Ib gikk i depotet for å fylle. Anders tok innpå, men ikke nok. Så måtte Anders også fylle på den nest siste runden. Slaget om seier i løpet (og dermed NM) var tapt.
Ib var litt over 2 minutter foran i mål, Anders nesten et minutt foran André.

Så da ble det andreplass i begge NM rundene på Anders. Slett ikke noe dårlig resultat. Men sammenlagt ble dette den verst tenkelige kombinasjonen for ham, da både André og Ib hadde en førsteplass og en tredjeplass. Det gir 25 + 20 poeng. Anders fikk 22 + 22 for sine to andreplasser. Ib ble norgesmester fordi han hadde best resultat av de to med 45p i siste runde. André på andre, Anders på tredje.

Bronse i NM! Ikke dårlig. Men Anders var allikevel skuffet, han hadde nok  håpet på et bedre resultat. Men om jeg har regna riktig er dette hans tredje NM medalje i enduro, og det står det all respekt av.

NM i senior: André, Ib og Anders

Så var det, etter noe om og men, premieutdeling. Noe kluss i dameklassen, men jeg håper de riktige fikk medaljer til slutt. Medaljer, pokaler, blomster og laubærkranser. Ja vi elsker over høyttaleranlegget. NC løpet ble premiert, NC sammelagt like så. Men breddeløpet på søndag ble ikke nevnt med et ord på premieutdelinga. Det er semmert!

Det var også andre med i løpet. Tom Arne kom på tiende i veteranklassen i etappeløpet, og samme plassering på søndag. Jeg har funnet de offisielle sammenlagtlistene enda, så jeg vet ikke hvordan det ble sammenlagt, men det ble helt sikkert bedre enn 10 sammenlagt.

Magne tok (nesten) starten i veteran

Magne kom på 15. på søndag, men var ikke med i NM. I breddeklassen på søndag kom Jørn Tore på tredje, Knut på tiende og Ingar på trettende. Men altså ingen premier, ikke engang til vinneren.

Jeg fikk med bronsevinnerens blomsterbukett hjem til Siri. Det ble virkelig satt pris på.

Fullstendige resultater fra fredag og lørdag er på bedretider.net
Resultater fra søndagen er på mylaps
Bildene  mine finner du på min fotoside

Andreplass i dag også.

Og det betyr trolig Ib blir norgesmester,  Eriksrud får sølv og Anders bronse i nm

På andreplass etter 2 runder

Ib er nå 10 sek foran. Anders blir litt etter for hver runde

Anders tok starten

So far so good

Klart for ny dag

Det er poeng pr løp som gir sammenlagtresultat. Ergo er oppgava klar; å vinne eliteklassen i dag.
Vi krysser finger og tær

Andreplass etter dag 2

Som dere som fulgte med på facebookoppdateringene så, ligger Anders på andreplass i eliteklassen etter lørdagens 7 runders kjøring, ca 27 sekunder etter Eriksrud og ca 47 sek foran Ib.

I morra er det to timers enduro spesial, altså "vanlig" rundt-og-rundt enduro med fellesstart. Jeg vet ikke hvordan etappeløpet og spesial-løpet legges sammen, om det er totaltida eller et slags poengsystem. Det må vi finne ut i morra.

Nå har jeg trua på at vi kan ende opp med en norgesmester her i lastebilen vår. Men det er flere kandidater som gjerne vil vinne , så alt må klaffe for at det skal gå sånn.
Time will show. Jeg ønsker lykke til og håper på suksess.

Følg med på Becker'n Facebook side. Jeg oppdaterer dennå

Enduro NM

Nå er vi på NM på Jevnaker. Prolog i går, Becker'n på tredje i eliteklassen. Et greit utgangspunkt.
Sol og fint vær. Tom Arne er også med, i veteranklassen selvsagt. Ligger på 11 etter prologen.

Tiurleiken

Becker'n og jeg dro på Tiurleiken, fulle av optimisme. Han har jo vunnet de to siste årene så det var jo ingen grunn til noe annet. Jeg kjørte tre runder der forrige gang (2017) og synes vel jeg burde klare minst fire i år. Forrige gang jeg kjørte var det ganske vått i myrene og folk sleit med å komme fram. Jeg husker jeg ble urimelig sliten, men klarte altså tre runder den gang. I fjor, med den tørre sommeren, ble løpet av mange ansett som "ganske lett". Da var jeg forhindret fra å stille pga et 60 års lag.
Vi kjørte lastebilen og bodde der. Skulle reise ved ett-tida ble vi enige om. Jeg tok fri hele fredagen mens Anders jobba til 12. Noen timer seinere var vi på veien, og kom vel fram ved halv-sju tida. Vi så mange andre fra Kongsberg, men fant ingen plass til den lange bilen i nærheten. Dermed ble vi liggende litt unna de fleste, noe som neppe var en ulempe når lørdagsfesten kom i gang. Mer om det seinere.
Jeg må advare med en gang om at bilder er det dårlig med, jeg hadde bare med meg mobilen med dårlig batteri.

Fredagen var ganske tørr og fin, men vi så jo at det var endel vann i terrenget. Vi (dvs Ingar Fjeldheim, Steinar Tingvoll og meg) gikk litt løyper og beså bl. a ekstrembakken, kyllingsporet og Rolling Stones-bakken. Alt så helt fint ut med bra feste og ingen store vanskeligheter. Akkurat Ekstrembakken hadde jeg bestemt at jeg ikke skulle slite med, jeg kjørte den sist og da får det holde.

Imidlertid kom det regn natt til lørdag. Ikke så reint lite heller. Bekkene vokste til elver og myrene ble til innsjøer. Men starten gikk som planlagt kl ett. Da hadde det forsåvidt nesten slutta å regne, men akkurat mens vi venta på starten kom det ei ny skur, nok til at brillene mine ble fulle av vann. Starten i første rekke (elite) gikk, og Becker'n tok starten og forsvant. Ib sto igjen og kicket Gasgas, men kom seg av gårde etter noen tråkk.

Jørn Tore fikk tredjeplass!

Så reiste juniorklassen, så damene. Dvs damen. Den andre damen, Mette Fidje, sto også igjen, men hun kjører jo Sherco uten kick. Hun fikk hjelp til å dytte i gang og fikk vel starta etter hvert. Så, til min overraskelse var det vår (50+) tur. Foran alle i de yngre breddeklassene. Jeg kom rimelig greit ut i starten, men holdt på å tryne i første rot etter bare 100m, da brillene ikke akkurat var helt gode, fulle av vann som de hadde vært. Av med dem og videre. Glatt, sølete og tildels ganske bratt. Eller djupt. Og slitsomt! så slitsomt! Som forrige gang måtte jeg ta pauser for å senke pulsen. Etter hvert mange pauser. Jeg kjørte snart forbi Hr Tingvoll som sto i myra og dytta. Det viste seg etter hvert at han hadde mista kjedet og det hadde låst seg mellom drevet og gearpedalens aksel. Bom fast, ingen verktøy. Vente på hjelp.

Inger Fjeldheim glad og fornøyd

Anders og Ib

Tormod synes det var veldig moro
(helt til sykkelen drukna)

Framover gikk det. Sykkelen gikk oppover liene, humøret gikk nedover. Pulsen steg. Jeg begynte virkelig å lure på om slikt er noe for gamle folk. Men så begynte det å gå nedover i terrenget, og jeg øyna en mulighet for at torturen snart var slutt. Så kom Rolling Stones. Det er en bratt nedoverbakke full av kulestein. Og for anledningen var den gjort om til ei elv. Fyttigrisen for en forskjell fra fredagen! Jeg humpa meg nedover, og kom til en 1 meter høy kant. Slapp meg utfor og gikk nesten rundt, men berga det med et nødskrik. Pussig nok hadde to røde-kors damer tatt oppstilling akkurat der. Til slutt kom jeg da meg ned og passerte depotet. Da parkerte jeg på sida av banen og gikk tilbake til depotet for å tenke over tilværelsens utfordringer. Satt på depotstøtta, drakk Monster og spiste banan. Lenge. Lurte på om jeg skulle bryte og bare vente til Becker'n kom, slik at jeg kunne hjelpe ham i depotet. Men det hadde neppe hjulpet, jeg var vel så sliten at jeg bare hadde gått i veien. Men etterhvert kom jeg til meg selv igjen og fortsatte over transpondersløyfa og ut på runde nr to. Jippi! Halvannen time igjen. Jeg bestemte raskt at det skulle få bli med de to rundene i år. Dermed la jeg opp en litt annen taktikk; kjøre-hviletidene skulle overholdes. Kjørte litt, prøvde å gjøre det skikkelig, dvs stå og kjøre slik jeg pleier. Så hvile, før jeg ble helt utslitt. Gjenta. Det funka forsåvidt greit. Kjørte meg fast i ei myr, kom meg ut aleine. Kjørte ut i ei elv, bortimot en meter djup. fikk hjelp til å komme opp igjen, men sykkelen stoppa ikke. Funka bra, sykkelen. Men andre hadde større vansker i den elva, Thormod kom ikke lenger enn dit på tredjerunden, han drukna Betaen og det var det. Den tidligere omtalte frk. Fidje hadde vel ca samme opplevelse. I følge Tormod så var ikke Hr Fidje sr. helt fornøyd med det franske vidunderet akkurat da.

Når jeg endelig kom til mål så hadde det gått ca 2.5 timer og jeg så det rutete flagget i det fjerne. Ikke meg imot. Tilbake til lastebilen. Av med hjelmen.

Da kom også Becker'n og vi tok et bad. Med støvler og alt. Hans historie var litt ulik min. Han hadde ledet med god margin i seks runder. Da satte han seg fast i et hull, og Ib tok innpå. Etter enda en fastkjøring med avhoppet kjede kom Ib forbi, og Anders endte på andreplass, men var fornøyd med egen fart i terrenget.

Etter løpet var det oppvisning. De er utstyrt med en bratt fjellskrent, og der har Mardon Moi kjørt opp med trialsykkel tidligere. I år var det annonsert at skrenten skulle forseres med endurosykkel, og Mardon, Ib og Anders var de utvalgte. Se min vinglete video med håndholdt mobil. Beklager kvaliteten. De kjørte opp tre ganger hver, videoen viser første forsøk fra alle.

Og til slutt var det fest, med live musikk og stor ståhei. Vi fra Kongsberg hadde det ihvertfall veldig hyggelig. Takk for ei fin helg, alle sammen!

Resultatene finnes på Mylaps

Dette var løp nr to i NESS 2019. Regner med at det kommer sammenlagtresultater på hjemmesida etter hvert. Jeg tror NESS blir bra og bidrar til å øke interessen for enduro i Norge. Det var ihvertfall rekorddeltagelse på de to første løpene, Flittig og Tiurleiken. Det lover bra for framtida.