Vinterslitern, Haslemoen

Først må jeg beklage lite trafikk og få innlegg på bloggen her det siste året. Nå går det vel mot en mer normal sommer, får vi håpe. Jeg planlegger å kjøre flest mulig Ness løp og noen andre i år. Første mulighet i år var Vinterslitern nå på lørdag.

Tom og jeg var begge påmeldt med "Kvenna Racing" som sponsor / lagnavn. Vi kjørte på et vis sammen dit, men med hver vår bil. Og apropos bil, jeg måtte låne Fredriks Vivaro da Transporteren har gitt seg (evt blitt oppgitt). Ny bil er på vei inn snart, bare Jørn Tore finner den rette. 

 

Vel framme traff vi Jørn Tore, Knut Einar, Jon, Bjørn og mange andre kjente. Veldig bra at det er noen løp som kan samle miljøet igjen!

 

Jørn Tore kjører KTM 500

Vi hadde selvsagt sjekka yr, og var forberedt på knallfine forhold. Kaldt om natta, sol og varmegrader om dagen og lite snø. Jeg gleda meg! Haslemoen har gitt meg noen av mine flotteste opplevelser på vinterløp (men også noen av de verste).

Innsjekk og teknisk gikk fint, men så var det været da. Det blåste og sola så vi ikke, så jeg fastslo at det var jakkeføre. Stillongs, tynn ullgenser, brynje, crosstrøye og jakke. Neoprenhansker og holkevarme. Det var bare noen få kuldegrader, så jeg frøys aldri mens jeg kjørte.

Knut Einar kjører Gasgas

Det var bare 3 klasser for menn og en for damer i hovedløpet. Det hadde dog gått rekruttløp, ungdomsløp og barneløp tidligere på formiddagen. 

Men tilbake til klassene. Fra i år er veteranklassen for alle over 40. Det betyr trolig at den fort kan bli den største klassen på løp som kjører bare junior, senior, veteran og damer.

Dette gjelder selvsagt ikke for løp i NESS. Der bruker vi samme opplegg som før, hvor folk kjører mot andre på samme  alder.

Før starten traff vi Andreas Alm. Tom lovte at han, som noen ganger før, skulle ta igjen og kjøre fra Andreas mot slutten av løpet. Vi kommer tilbake til akkurat den saken. 

Startfeltet på veien

Starten gikk langs bilveien, så var det 90 grader til venstre og rett inn på et spor. Det var selvsagt kamp om plassene inn på sporet, men jeg holdt meg litt i bakgrunnen. Damene starta bakerst. Snart var alle forbi meg og jeg kunne kjøre i mitt eget tempo. Underlaget viste seg å være noe løsere enn jeg hadde håpet, og det gikk da også litt saktere enn håpet. Lenge kjørte jeg aleine på førsterunden, men så fikk jeg høre en rolig firetakter bak meg. Han kom aldri forbi (til min forundring) så jeg konkluderte med at det var en marshal som hadde jobben med å passe på sistemann i løypa. Slik kjørte vi i flere kilometer. Men plutselig, ut av en sving skar forhjulet til høyre. Sykkelen fulgte naturlig nok etter. Og siden jeg på det tidspunktet var en litt ukonsentrert passasjer på sykkelen, fulgte jeg med. Rett på trynet i snøen. Og da kom han, mannen med firetakten. Og det var ingen marshal, men en deltager! Altså hadde jeg ikke vært helt sist!

 

Bjørn gjorde en god figur

 

Jeg kom meg på beina igjen og tøffa videre i det litt løse sporet. Vel inne i skauen hørte jeg en annen firetaktsmotor, ikke like rolig denne gangen. Det nærmest smalt i det Even Heibye dro forbi. For et tempo! Og helt uten å forstyrre den gamle mannen midt i sporet. Heibye bare lagde seg sitt eget spor i løssnøen. Snøføyka la seg, og han var borte. Litt etterpå passerte jeg mål. Han kjørte altså litt over dobbelt så fort som meg. En ikke helt uvanlig opplevelse.

Gammel mann gjør så godt han kan

Livet gikk sin gang der ute i skogen. Tom passerte, Bjørn passerte, Jørn Tore og Jon like så. Og de aller fleste andre. Jeg kom til å tenke på ei bok jeg så omtalt i det svenske bladet Mc-Nytt i min ungdom. Den het "Sveriges mest omkörda" og handla om Leif Rosell, en svensk roadracingfører som reiste Europa rundt og kjørte RR på 60-tallet. Jeg fikk litt den følelsen, at jeg var dagens mest forbikjørte.

Rett før nest siste målpassering kom Tom forbi for andre gang. "A man on a mission", som tv-reporter Cameron Donald sier når han kommenterer fra Isle of Man, og ser noen som satser litt ekstra. Tom tok "en Heibye", og definerte sitt eget spor rundt meg. Kanskje ikke like elegant som originalen, men han holdt seg på hjula og siden jeg slakka av litt for å slippe ham fram, slapp vi å kollidere når han kom tilbake i sporet foran meg.

Da var det 18 minutter igjen på løpsklokka. Jeg antok at Tom da kunne rekke to runder til, mens jeg planla en.

A man on a mission

Når jeg var nesten ferdig med den siste runden, kom jeg til en venstresving. Rett før svingen var det bare ett spor, og det gikk over en vanndam med is. Nå, etter nesten 2 timers kjøring, var det hull i isen. Hullet var like breit som et bakdekk og en snau meter lang. Og djupt, skikkelig djupt. Jeg var allerede i sporet når jeg så hullet, for sein å komme seg unna. Det smalt. Det stoppa, med bakhjulet nedi. Jeg ga gass. Ingenting skjedde. Huff. Slitsomt. Av sykkelen, løfta opp bakhjulet på sida av hullet, satte meg på. Ga gass. Ingenting skjedde. Null framdrift. Kikka ned. Kjeden hadde blitt slått av bakdrevet. Heldigvis var det bare å legge den på oppå drevet og rulle en halvmeter bakover. Så gi gass igjen. Sykkelen trilla framover som om ingenting hadde hendt.

Jeg kjørte i mål uten mer trøbbel. Men når jeg kom bort til bilen så var Tom der. Hvordan kunne det ha seg? Jo, han hadde lidd samme skjebne, i samme hull. Men han hadde plundra ganske mye mer for å få kjeden på igjen. Men ikke nok med det! Han hadde, som planlagt, tatt igjen Andreas og kjørt fra ham. Men når Tom sto og plundra, kjørte Andreas forbi. Og lo! Slikt skaper jo en viss motivasjon til å ta ham igjen. Stor var derfor frustrasjonen nå Tom kom til mål og ble flagg av på tida 2.00.35. Altså 35 sekunder for seint til å kjøre en runde til... 

 

Alt i alt tror jeg de fleste var rimelig fornøyd. 

Det var 77 startende. I seniorklassen vant selvsagt Even Heibye, mens Andreas Alm kom på 16(nr 32 totalt), Tom på 17 (34 totalt) , Jørn Tore på 19 (36 totalt), og Knut Einar på 31 (71 totalt).

 

I veteran vant Pål Anders (nr 8 totalt i løpet), mens Bjørn kom på 22 (55 totalt), Jon ble nr 25 (60 totalt), mens jeg ble 31 (70 totalt) 

Komplette resultater på speedhive 

 

Alle foto: Siri Sørhaug.

Flittig Grand National

Det er lenge siden forrige innlegg, det har skjedd lite på endurofronten i det siste. Men i går var det endelig en mulighet for å kjøre løp igjen. Årets første NESS løp, og faktisk årets første nasjonale løp i utenom NM-veka gikk på Flittig.

Jeg har ulike erfaringer fra Flittig, der har jeg lært behovet for gode forberedelser i form av mat og drikke dagene før løpet. På Flittig kjører vi i 2.5 time, og det er ofte veldig varmt siden det er midt på sommeren. De første gangene jeg prøvde meg i det løpet ble jeg hel utslitt, og måtte ta hvilepauser mange ganger under løpet. Jeg har kanskje lært litt etter hvert, og banen har også blitt enklere å kjøre etter en imponerende jobb fra klubbens folk.

André Wold Larsen, 2. plass elite

I fjor gikk det bra med 4 plass i 60+ klassen. Jeg hadde en forhåpning om å klare det samme i år, men visste at det ville bli hardt. Tenkte på forhånd at jeg skulle prøve å gasse på litt på de enklere stedene istedenfor å bruke dem som "kjørende hvilepauser".

Siri og jeg kom ganske tidlig og slo oss til sammen med May-Britt & Magnus, Jørn Tore, Terje Edvardsen, Mr Sveaas, Jørgen Hølen og flere. Vi hadde tid til en runde i skogen. Akkurat i det vi skulle gå til skogs, traff vi Becker'n. veldig hyggelig, har ikke sett ham på lenge. Han hadde meldt seg som marsjall, på trialsykkel. 

Skogsturen viste at klubben igjen har gjort en formidabel innsats. Løypa er virkelig flott. En ting jeg var litt spent på, var ekstremdelen. Navnet "ekstrem" er i seg selv litt skremmende, men det fantes jo et kyllingspor også. I dette tilfellet virket ekstremdelen overkommelig.

En ting jeg ikke er så glad for, er at vi starter som rekke nr 2 på Flittig. Det betyr at det er 100 bak meg som gjerne skal forbi i løpet av de første 10 minuttene. Fra start går det rett ut på crossbanen og så inn i ekstremdelen. Jeg valgte kyllingsporet i første runden, ut ifra tanken om at hvis det skjer noe kluss, så vil det være i ekstremdelen. I følge arrangørene skulle forskjellen på ekstrem og kyllingspor være ca 20 sek.

Jeg tryna ganske tidlig på første runden, på en glatt stubbe/rot kombinasjon. Trangt var det selvsagt, kø bak meg med en gang. Bare det å få sykkelen opp igjen og plassert slik at de andre kom forbi tok masse krefter i varmen. Huff! Skulle det bli en slik dag hvor alt var slitsomt og vanskelig? 

Steinar punkterte og kom på 5.plass

Jeg konsentrerte meg om meg og mitt, så jeg klarte ikke å følge med på hvem som passerte meg. Derfor ante jeg ingenting om hvor i klassen jeg lå, ei heller de andre klassene. Men jeg så Siri fotografere og vinke i skogen, og May-britt ved inngangen til ekstremdelen. Etter ca 3 runder så jeg Becker'n stå ved målpassering og heie meg fram. Han la seg etter meg og ble der gjennom crossbanen, ekstremen og godt opp i skogen. Når jeg stoppa i bunnen av en nedoverbakke for å trekke pusten, tok vi en liten prat. men så fikk jeg se Per-Ivar Moi passere (kjører i samme klasse som meg), så da kastet jeg meg etter ham. Men akk, han forsvant fort. Jeg kunne da konkludere at han hadde tatt meg igjen med en runde.

Trangt om plassen

Varmt var det, men det var jeg forberedt på. Jeg så fort at rundetida ble sånn ca en halvtime, og rask hoderegning sa da at det ville bli 5 eller 6 runder. Av og til tenkte jeg at jeg kunne slakke av litt, så jeg slapp å kjøre den siste runden, men så tenkte jeg på i fjor, hvor jeg prøvde å kjøre en runde til, men ikke rakk det (ble flagga av på 2.30.06). Da kjørte jeg forbi hele køen som ikke orka mer, og vant en plass på det. Ergo måtte jeg kjøre 6 runder i år, dersom jeg rakk det. Jeg var sikker på at jeg kunne kjøre 2.5t uten å fylle, men hva med 3 timer? Det har jeg aldri prøvd før. Og hva med vannet i Camelbaken? Hvor lenge ville det holde? Jeg drakk jamt og trutt for å unngå dehydrering. Og alt gikk bra! Gikk tom for vann ca 15min ut på sisterunden, det var en bensinskvett igjen i tanken og jeg hadde ca 1.5min margin for å komme ut på sisterunden.

Magnus vant!

Når jeg kom inn som nesten sistemann fikk jeg vann over hodet både av Siri og ei hyggelig dame fra Røde Kors. Deilig!

Som sagt ante jeg ikke hvordan det hadde gått, sånn resultatmessig, men det viste seg at Mikkel hadde vunnet hele løpet, André på andreplass i elite, Magnus vant 30-39 med Bjørnar Wingestad på 4. og Thomas Smeland på åttende og Lars Olsen på 17. plass. Og selv kom jeg på tredje i 60+ med Steinar Olsen på 5.

Jørn Tore fikk åttendeplass i den store 40-49års klassen mens Terje Edvardsen kom på 21 plass i 50+ etter trøbbel med sykkelen. I klassen under 30 år kom Robin Martinsen på åttende.

Pallen i elite, Mikkel 1, André 2, Klingsheim 3

PK Svendsrud kom på tredje i junior etter ev veldig dårlig start. Håkon Nohr vant juniorklassen og kom på andre totalt.

Alle Bilder er tatt av Siri, de ligger på min fotoside.

Alle resultater: Speedhive

Suksess!

Enduro arrangørkonferanse

 

Nå har jeg vært på arrangørkonferanse. Det gikk veldig bra, Sjanken er grenleder og styrte det hele på en god måte. Det var folk fra alle arrangørklubber utenom Flittig. Det hele foregikk fra hjemmekontoret på Teams.

Det kommer et referat ut på NMFs hjemmeside om ikke lenge, men tenkte det kunne være kjekt å orientere litt med en gang.

Lisenser

MITA er død, nå er minidrett som gjelder. Det er nytt opplegg for betaling av lisenser, det er beskrevet her:

https://www.nmfsport.no/wp-content/uploads/2020/12/Hvordan-kjope-Lisens-i-MinIdrett.pdf

Man må først kjøpe en hovedlisens (for en gren) så kan man kjøpe tilleggslisenser for andre grener.

 Et lite problem for endurogrenen er slik:

Man blir regnet som utøver i den grenen hovedlisensen er i, og den grenen får penger fra NMF (på grunnlag av antall lisenser). Det er en feil i opplegget med minidrett som fører til at de aller fleste som har både MX og endurolisens får MX som hovedgren. Dette er et problem for enduro, som frykter at pengene blir borte. Dette ble vi enige om å løse ved at hver enkelt klubb lager ei liste over personer som skal ha enduro som hovedgren og sender den inn. Det spiller ingen rolle for utøveren, man kan delta i alle grener (hoved og tillegg) man har lisens for. Men vi må lage denne lista i løpet av våren, når folk har kjøpt lisensene sine.

 Påmelding

MITA er som sagt død, nå er det iSonen som gjelder for arrangering og påmelding. Dette er noe som NIF står bak, mange idretter bruker denne.

Link til det første løpet på Lunner: https://isonen.com/event/ckjrgh8ch5bw20c68l2i2zqzh

Vi må også bruke dette når vi kommer til KGN.

Startnummer

Det ble diskutert en del rundt startnummer. Det er nå et nytt opplegg for å få startnummer, alle må inn på NMF for å sikre seg sitt eget. Det står at man må kjøpe startnummer, men jeg gjorde det før i dag og måtte ikke betale noe for det.

Info her: https://www.nmfsport.no/informasjon/utoverinformasjon/startnummer/

Kjøp startnummer her: https://reg.nmfsport.no/

Jeg tror kanskje det er slik at man først må ordne et kjøretøybevis før man kan få seg startnummer. Det gjør man på samme sted.

Alle som har startnummer fra før bør sørge for å reservere sitt gamle nummer (om man er fornøyd med det) i løpet av januar. 1. februar åpnes det nemlig for å ta et hvilket som helst startnummer. Med andre ord: Dersom du ikke sørger for å ta til deg ditt gamle ditt gamle i løpet av januar, kan det hende noen andre tar det.

Det ble understreket viktigheten av å ha riktig bakgrunnsfarge. Den finner du i spesialreglementet for enduro, side 16:

https://www.nmfsport.no/wp-content/uploads/2020/03/SR-Enduro-2020.pdf

Fargene viser hvilken klasse du kjører i, og gjelder klassene i NM og NC.

I NESS er det en annen klasseinndeling. Der bruker vi samme nummer og farge som ellers, men der vil altså ikke fargen beskrive klassen.

Det er ikke lenger slik at det finnes spesielle nummerserier pr klasse.  Før hadde jo elite 1-99, damer 900-999, gamlinger 600-699 osv. Men nå kan enhver ta seg et hvert nummer som er ledig.

 Det ble også poengtert at man må ha et enduro startnummer. Man MÅ velge et nummer fra endoro-opplegget og ha startnumre med endurofarge på sykkelen i enduroløp. Ergo kan man ikke stille med crossykkel med crossnummer, med mindre man har vært så flink/heldig at man har samme tall og farge i begge grener. Hvis man kommer med en sykkel man vanligvis bruker i MX, må man klistre på passende enduronumre. Dette for at arrangørene ikke skal havne i situasjoner hvor flere sykler har samme nummer. Dette var et problem i fjor. På Marerittet skulle de svartflagge en sykkel, da viste det seg at det var flere sykler med det nummeret… En annen ting er jo at man må ha samme nummer i alle løp, slik at sammenlagtresultater stemmer.

Dette må være i orden. På Lunner vil folk med feil farge på tall eller bakgrunn bli avvist, ble det sagt.

Løp

Det ble lista opp 17 ulike løp, det første på Lunner 7.2. Så følger NC1 på Haslemoen 20 februar og Lunner igjen 7.mars.

Jeg lister ikke opp alle her, komplett kalender kommer snart ut på nmfsport.no. Løpene dukker også opp på iSonen.com når de er ferdig innmeldt fra arrangørens hånd. Det kan selvsagt også bli endringer ettersom sesongen utvikler seg.

Etter mail med info fra Ola Konglevoll så nevnte jeg lørdag 9. oktober som vår dato for KGN. Dette er den mest aktuelle av de Ola nå har ledige.

Solør MC klubb er ivrige i år, de planlegger vinterløp i februar, 6-timers og breddeløp helga 29-30 mai, NM i september og et slags Kåsa / dag+nattløp 4-5 desember.

Det planlegges 5 NC runder, 4 eller 5 NESS-løp, NM og diverse.

 Covid

Det var generell enighet om at ingen vet hva framtida vil bringe, men ideen er at alle arrangører jobber som om løpene deres blir noe av, og alle som vil være med, melder seg på. Så er det den lokale smittesituasjonen, regler fra regjeringa, kommune osv som avgjør om løpet må avlyses. Det mangler ihvertfall ikke på pågangsmot og vilje fra arrangørklubbenes side.

Rally Knuten 2021 er avlyst

 Det er fortsatt sjenkeforbud, møteforbud og alle skal begrense sosial omgang. Ergo blir det ikke noe i år.

Føyer seg pent inn i rekka: Kongsberg Grand National ble avlyst, Norges Råeste Klubbløp ble avlyst, rally Knuten ble avlyst.

Bilder fra Marerittet og resultater fra NESS

Glade gutter etter løp (foto:Simen)

Simen Bekjordens bilder ligger på Flickr

Mine bilder ligger på min fotoside

Komplette resultatlister fra alle klasser i NESS ligger nå på Speedhive

Glad gutt i løp (foto:Simen)

Det store marerittet, avlutningsløpet i NESS

I går kjørte vi det store marerittet på Rudskogen. Når jeg ser på bildene som Simen Bekjorden har tatt, ser det jo riktig så koselig ut, med sol, søle og endurokjørere. Sjøl hadde jeg en litt annen opplevelse av det hele. 

Jørn Tore

Jeg har bestandig likt meg på Rudskogen, løypene er fine og folka er trivelige. Men i går ble det litt for vanskelig for meg, og jeg mista motivasjonen. Begynte å bli redd for å ikke klare det og ikke komme til mål i det hele tatt. Dermed feiga jeg ut etter en runde og venta i depotet til målflagget kom fram. Nå i ettertid angrer jeg på at jeg ikke prøvde litt mer. Det føles litt som om jeg ikke var ordentlig med i løpet når jeg ikke prøvde litt hardere. Men gjort er gjort og spist er spist. Konklusjonen må jo være å trene mer i krevende terreng. Nå kom jeg riktignok på andreplass i klassen over 60 år og fikk min pokal, men jeg synes ikke jeg fortjente noen premie for min innsats i går.

Nils danser gjennom søla

Men de som kan det, de koste seg. André Wold Larsen vant hele greia foran PK Svendsrud og Martin Hovin. Alle disse er jo gode ekstremkjørere og fikk betalt for det. Sveaas, Tom Arne, Nils og andre lokale som liker slike utfordringer koste seg også og skrøyt av løypa. Den veksla mellom en ikke altfor komplisert ekstrempark med dekk, stokker og flere stokker til raske traktorveier og altså denne sølete, myrete skogen de har der nede i andre enden av Viken fylke. Disse skogspartiene var delvis ganske nye, delvis i kjent terreng. Men alt gikk motsatt vei av det vi har kjørt før, så da blir selv de kjente partiene nye og utfordrende. For de som ikke hadde gått løypa kom nok noen veivalg litt brått på. Nesten alle steder man skulle opp en kant var det flere muligheter, men ikke lett å velge når man bare står i bunnen og kikker opp. Sjøl gikk jeg det jeg rakk, kanskje ca en tredjedel.

Selv ikke Aleksander hadde 100% kontroll

De mest kronglete stedene der jeg ikke hadde gått, parkerte jeg rett og slett sykkelen og gikk fram noen meter for å sondere terrenget før jeg kasta meg uti. Resultatet for min del var at det gikk veldig tregt, men at jeg ikke plumpa uti steder jeg ikke kom opp igjen med egen hjelp. Jeg kom også opp alle kantene på første eller andre forsøk, men jeg ble stående i kø og også for å hvile ganske mye. Et sted satt jeg fast i ei myr i noen minutter, et annet sted fikk jeg kilt en passe stor, spiss stein opp mellom motor og bakhjul. Tok litt tid før jeg klarte å komme videre. Dermed var framdrifta så som så. Jeg hadde neppe kommet særlig mer enn halvveis på runden før Tom Arne passerte meg for andre gang og kunne opplyse om at min neste runde ville bli mye verre, løypa var ikke til å kjenne i gjen. Takk for opplysningen!

Tom Arne velger et tørrere spor enn Bjørn

Av oss fra Kongsberg og omegn gjorde Aleksander Kalbekkdalen en god figur og endte på fjerdeplass i junior, 7. plass totalt. Lars Peder Sveaas presterte årsbeste og var veldig fornøyd med sin 5.plass i elite og 11. totalt. Nils Nedberg fikk 6. i 30-39 år og 25.plass totalt. Tom Arne som er veldig god i slikt terreng, kom på 7.plass i 50+ og 34. totalt. Lillebror Jørn Tore kom på 5. i 40-49 år og 41. totalt. Martin Aakre på 40 total (12. i klassen 30-39). Bjørn Sønstebø med ny fjæring kom på 11 plass i 50+, 54.plass totalt. Kjetil Klausen kom på 10. i sin klasse (over 40) og 64. totalt. Thomas Smeland gjorde det skarpt i C-klassen i de forrige løpene, men har nå tatt skrittet opp og debuterte i 30-29 klassen med en 22. plass og 69 totalt. Knut Einar Pedersen krasja og slo seg fælt, men presterte allikevel en 15 plass i 40-49 og 73 totalt. Stein Tore Johnsen kjørte C-klassen og gjorde som meg, han ga seg etter en runde. Steinar Tingvoll kjørte runde etter runde, men fikk DNF fordi han ikke kom i mål før respittida var ute.

Bjørn kjørte bra

 

Simen Bekjorden tok masse flotte bilder. Alle bildene ovenfor er tatt av ham.

Resultater for løpet finnes på Speedhive som vanlig.

Siden dette var siste løp i Norsk Enduro Super Serie, var det også premieutdeling for NESS. Og der gikk det bedre for min del. Vi var flere herfra som kom på pallen der. Mikkel vant eliteklassen, selv om han ikke kjørte marerittet. Han vant jo både Flittig og Tiurleiken. 

I junior vant PK Svendsrud foran Aleksander Kalbekkdalen. 

Kjekk  norsk ungdom: PK (1) og Aleksander(2)

 

Kenneth Bang vant "sin egen" serie. Nils på andre

Nils kom på andreplass i 30-39 etter Kenneth Bang som på mange måter er primus motor for NESS. På tredje kom Atle Gjesdal.

 Sjøl fikk jeg andreplass i 60+ etter Vidar Asbjørnsen. Asbjørn Sletholt stilte ikke på Marerittet, men kom allikevel på tredje. 

Komplette lister fra NESS er ikke publisert enda, så det får vi komme tilbake til.

De glade 60 åringer på pallen. Asbjørn kom på tredje

Mer om Haslemoen Extreme, nå med rundetider

Nå i kveld kom heldigvis rundetidene. Da ser vi at mine antagelser fra i går ikke var så helt ville.

Oss seniorer: Peer kjørte på 43, 40 og 43, Steinar 50,51 og 51 mens jeg hadde 55, 54, 55, 54. Alt i hele minutter.

Mikserne: Kjetil: 41, 38 og 42 (med krasj), Nora : 1.04, 1.00 og 1.02 og Lars: 43, 42, 43 og 49 (med punktering). 

Lone Wolf: Falk:  52, 45, 43, 41 (Snakk om forbedring!) Tord : 51, 46, 48 og Arild: 59, 56, 59.

Nils & Martin kjørte alle rundene (12 stk) mellom 37 og 42 og kom i mål et drøyt minutt før Shercolaget.

Irene kjørte første Shercoetappe

Shercoistene hadde rundetider mellom 47 (Irenes åpningsrunde) og 38, de fleste rundene var på 38,39 og 40. De kjørte 12 runder, to mer enn oss tre andre lag.

En annen artig ting å merke seg er at Bjørn Sønstebø kjørte like mange runder aleine (!) som vi tre lagene, altså 10 runder. Han kom i mål 4 minutter etter oss og 2 minutter etter Lone Wolf, etter å ha kjørt aleine i 8 timer! Ganske imponerende, om jeg så skal si det selv.

Alle de tre beste herrelagene kjørte 15 runder, men beste rundetid var 29:48.380, satt av mikslaget Team Bluecrew, men jeg vet ikke av hvem av dem. Bluecrew kjørte 14 runder.

 

Hobbygutta tok starten, og seieren 8 timer seinere

Sander Sølvberg tok starten i dakarklassen

 

 

Stafett på Haslemoen sett i et Kongsbergperspektiv

I går kjørte vi stafett på Haslemoen. I 8 timer! Og vi, det var fire lag fra Kongsberg pluss Tom som var med på "Motorsyklisten Team Sherco" sammen med Irene Askeland og Erik Falla (alle naturlig nok på Sherco). Samt noen ekstra harde karer (Tom Arne, Bjørn Sønstebø, Jon Svartdal, Pål Anders) som kjørte Dakarklassen, dvs de kjørte aleine i 8 timer. Det var totalt 27 i Dakarklassen for menn samt 3 damer, 4 mix-lag (dvs med minst ei dame på laget) og 18 reine herrelag.

Lone Wolfs trener gir gode råd til vår startmann Peer

Jeg kjørte på Kongsberg senior sammen med Steinar Olsen og Peer Bakke. Den opprinnelige tanken var å kalle laget for bestefedrene med Magne som tredjemann, men han er jo så uheldig å ha blitt syk så han måtte bli hjemme. Ergo hyrte vi inn Peer som tredje (og yngste) mann og hadde fullt lag. Det var også et lag som het Kongsberg Mix 1, med Nora, Kjetil Kvilhaug og Lars Olsen. Neste Kongsberglag var Lone Wolf, med Falk Aasen, Tord og Arild Finstad. Så var det laget "Pung-svætt" med Nils Nedberg og Martin Aakre. Den oppmerksomme leser kan altså fastslå at vi var 3 sett "far og barn", veldig artig! Riktignok er ikke barna barn lenger, men veldig artig likevel. Lone Wolf hadde også med egen trener, Knut Aasen, så med ham var vi 4 "far med barn".

Vi reiste oppover på lørdag ettermiddag. Dvs Tom reiste tidlig lørdag morgen. Han er jo ung og sprek, så han kjørte to dager på rappen. Han kom på åttende i klassen sin på lørdag. 

Nora får gode råd før første runde

Nora og jeg lå i lavvo med vedovn. Lavvoen ble et lite samlingspunkt på lørdag kveld, det var ganske kjølig utendørs. Jeg prøvde å steike vafler, og det gikk sånn tålig bra. Mye fastbrenning og mye svidd smør i lufta. Men vaflene (eller smulene) var ganske gode. Familien Olsen med Kvilhaug lå i en annen lavvo, også med ovn. Tom lå i bilen med Webasto ovn, mens Nils og Martin måtte greie seg uten fyring.

Peer og Lone wolf leide et gammelt hus (drengestua) og sov i senger.

Søndagen kom med fint vær og spente ansikter. Nora lurte litt på hva hun hadde begitt seg ut på. Kjetil lurte litt på åssen det ville gå, både med Nora og RM 125'n hennes som tross alt er 20 år gammel. Men vi fyrte opp i ovnen og fikk i oss en havrebasert frokost. Så var det å rigge til depotet, starten gikk allerede kl ti. Vi skulle jo kjøre i 8 timer, og da må man begynne fra morra'n. 

Når klokka ble ti kunne vi ane en viss amperhet blant arrangørstaben. De kikka på klokka og kikka bortover veien. Hvor ble det av ambulansen? Uten ambulanse og sanitetspersonell, ingen start. Men de kom da etter hvert, og løpet kunne starte, noen minutter forsinka. 

Vi måtte gå i depotet

 

Vi hadde Peer på første etappe, Lone Wolf hadde Falk, og for mikslaget kjørte Kjetil. Nils åpna for de svette. Herifra og ut fulgte jeg lite med på hva som skjedde rundt oss, vi konsentrerte oss om "våre" fire lag. Nils og Martin skilte seg snart ut som noe kjappere i rundetidene enn oss andre, så de ble i en klasse for seg. Men vi andre tre lagene kjørte ganske likt utover dagen. På andreetappene var det Nora, meg og Tord som kjørte. Alle lagene var enige om å bytte fører for hver runde, ingen var spesielt lystne på å kjøre to runder på rappen. Runden var 22 km og tok 40-50-60 min for sånne som oss. For andre (som f.eks Even Heibye, Kevin Burud osv) gikk det på rundt en halvtime. 

For familien Hørtvedt var det ekstra stas at Nora alltid kjørte ut noen få minutter før meg, siden Kjetil var litt raskere enn Peer. Så Noras oppgave var da å holde unna, og min var å ta henne igjen. Et eget lite lokalt race i racet. Jeg klarte det alle tre gangene, men jeg brukte stadig flere kilometer før jeg så ryggen hennes. På tredje runden kom vi så godt som samtidig inn til veksling. Jeg sendte ut Steinar og Nora vekslet med Lars. Så var det familien Olsens tur til samme type race, Lars skulle ta igjen og kjøre fra sin far. 

Mikslaget: mens Lars kjører tar de andre en hvil

Når Kjetil kom inn på tredje runden så vi med en gang at noe var feil. "Nå har Kjetil slått seg" kunne vi lett se. Forklaringa var grei: Han hadde utført en tryning av internasjonal klasse, smelt i ei furu og fått skuldra ut av ledd. Men han hadde jo et lag å kjøre for så han kunne ikke gi seg. "Jeg gjorde slik de gjør på TV" var forklaringa; Å løpe mot det samme treet og smelle skuldra tilbake på plass. Så opp på sykkelen og videre i løypa. Nora hoppa på sykkelen og dro av sted. Så, like etterpå kom Peer og jeg kunne igjen oppta jakten på min datter.

Kjetil var hos ambulansefolka og fikk litt smertestillende og rusla tilbake til sykkelen. Da kom stevnelederen etter ham og poengterte at det var slutt på kjøringa for hans del. Nja, sa Kjetil, nå har jeg jo fått smertestillende, så da går det jo fint! Men da fikk han en pekefinger i brystet og klar beskjed: "Hvis du kjører mer nå, så disker jeg hele laget!" Så da så.

Alt i alt så seig mikslaget ifra, vi seniorene ble stadig litt lengre (noen minutter pr runde) bak. Lone Wolf hadde en litt annen fordeling med Arild til slutt. Så der kjørte Peer fra Falk, Tord tok innpå meg og kanskje av og til forbi, mens Steinar kjørte litt fra Arild. Alt i alt ble Lone Wolf etterhvert etter oss, og etter 3 runder på hver ledet vi med et kvarter på dem. Men da skulle jeg kjøre siste runden, og Falk skulle kjøre for dem. Falk hadde altså i oppgave å ta igjen meg med 15 minutter, og kjørte fantastisk bra. Han greide det nesten, det skilte bare to minutter ved målgang. For mikserne kjørte Lars to runder til slutt, punkterte på siste runden, men hadde allikevel ikke noe problem med å bringe laget til mål, 13 min foran oss.

Fjerdeplass i miksklassen!

 

Fantastisk moro! En dame i depotet uttalte at "dette er jo ikke akkurat VM", men det var jo der hun tok feil. Det var faktisk VM, med to deltagere; Lone Wolf og oss, kunne Peer fastslå. Så slik gikk det til at Peer, Steinar og jeg vant VM i går.

Det er dessverre ingen komplette lister med rundetider tilgjengelig, så det er litt vanskelig  si helt hvordan det gikk til. Men grovt sett kan vi kanskje si at Nils og Tom kanskje var nede mot 35, Martin, Kjetil og Peer kjørte på rundt 40 min, Lars ca 45, Steinar ca 50, jeg 52-56, Arild omtrent det samme og Nora kjørte på 1.00, 1.02 og første runden var 1.04 (i følge hennes egen klokke). Tord og Falk vet jeg ikke, men Falk bruke ca 41 på sin fantastiske sisterunde. Skal jeg tippe, vil jeg si Tord kjørte på ca 45. Mye bra kjøring og mange fornøyde folk.

Shercogjengen tok andreplass i miksklassen, Kongsberg mix fikk fjerde. 

Nils&Martin kom på åttendeplass av 18 lag, vi kom på 16 og de ensomme ulvene kom rett bak oss.

Når jeg kom inn fra min andre runde så jeg Tom Arne reise hjem, så han kjørte 4 runder og ga seg. Bjørn kom inn som nr 15, Jon som nr 24 mens Pål Anders tok tredje etter Kevin Burud og Andre Wold Larsen. 

Sluttresultatene er på speedhive, men altså kjemisk fritt for rundetider, antall runder eller andre detaljer. 

Vi avlyser Kongsberg Grand National

 

Det blir ikke noe KGN i år. Vi hadde et møte om saken i går, og besluttet at vi avlyser. Det ser ikke ut til at det blir tillatt med mer enn 200 på arrangementer på en god stund enda, så da må det bli slik.

Vi har sendt følgende melding til NMF, den publiseres nok i løpet av dagen:

NMK Kongsberg bestemte på et møte i går å avlyse årets enduroløp, Kongsberg Grand National. Løpet skulle gått 26.9 og være det tredje løpet i NESS serien i år.

Møtet ble avholdt på bakgrunn av de siste ukers utvikling i koronasituasjonen, og signaler fra regjeringa om at det ikke blir åpnet for mer enn 200 personer på arrangementer.

"Vi synes det er veldig leit. Vi vet at mange har gledet seg til dette løpet. Vi ønsker å arrangere løp for store og små motorsyklister, med publikum, i henhold til gjeldende smittevernregler. Når vi nå ser at dette blir vanskelig ser vi ingen annen utvei enn å avlyse og satse mot 2021 i stedet. Ta vare på helsa!" sier Ruth Ramberg i arrangementskomiteen.

Snart på vei til Tiurleiken

Tom og jeg pakka bilen i går, og så fort arbeidsdagen er over setter vi kursen sørvestover. Vi er godt over 20 stk fra NMK Kongsberg, med elitekjørerne Øystein og Mikkel i spissen. Becker'n har fortsatt problemer med hender / armer etter NM, og holder seg hjemme.

Det er bra med folk påmeldt, akkurat nå er det 199 på lista! Dette er det største antall påmeldte på noe løp jeg har vært med på i Norge. Taket er satt på 200 pga pandemien. 

Sjøl satser jeg på premie i 60+ klassen. Burde være innen rekkevidde siden vi er bare 3 påmeldte, og det er 3 premier i hver klasse :-)

Regner med at Tom også kan gjøre det bra i den mye større 30-39 klassen, der er det 34 påmeldte. Tom kjører fort nå om dagen, og har en sykkel som funker veldig bra.

Den største klassen er 40-49 år, der er det 50 deltagere. Jeg har aldri sett maken.

Det er meldt oppholdsvær hele helga, og tildels veldig varmt i morgen når vi skal kjøre. Løypa er våt og fæl, men jeg tror det blir moro. 

Sjøl har jeg nye dekk både foran og bak, men så når jeg satte sykkelen inn i Toms bil at jeg nok burde vært litt mer nøye med forberedelsene av sykkelen. Jeg har kjørt ca 60 timer på den siden siste vinterservicen, det er mer enn jeg pleier. Jeg må kanskje gjøre en litt større service når jeg kommer hjem igjen, før løpene på Haslemoen om 3 uker.

Nervepirrende for en gammel mann på NM. Men det endte godt.

Som kjent var jeg den ene halvdelen av team Becker'n Enduro på Jevnaker i helga. I går var det etappe, i dag var det 3t enduro spesial, altså rundt og rundt i tre timer med fellesstart.

Mette Fidje var helgas heltinne, vant begge dager

Anders stilte med et åpent sinn og relativt lave skuldre i årets NM. Han har prioritert andre ting i år, mye pga den pågående pandemien, og at vi derfor ikke kunne reise på internasjonale løp. Da har tida heller blitt brukt til å jobbe på huset og gjøre ferdig en del utestående prosjekter. Han har selvsagt trent, men ikke så mye som vanlig. Så har han akkurat kjøpt en 2021 Beta 300, den var knapt innkjørt når NM begynte. Har smatt en kjapp tur til RG3 i Sverige når den muligheten ble åpnet, men fjæringstestinga var ikke ferdig.

Så dermed ble det en litt "reise og se hvordan det går" holdning. Og det viste seg å være en fin innstilling.

Fra lørdagens etappeløp 

Jeg hadde jo tatt på meg  være forhåndsskribent for NMF, så jeg kontaktet noen av de jeg anså for å være favoritter forrige helg. Men det tyder på at flere hadde inntatt samme holdning, en god del hadde meldt seg på etterpå. Dette gjaldt f.eks forårsvinneren i Junniod, Håkon Engan Karlsen og Christian Presterud.

Det var et par riktige kanoner i senoirklassen, Even Heibye og Eero Remes. Til min overraskelse (men kanskje ikke andres) var Heibye raskest av disse to. Han vant suverent begge dagene, med Remes på andre på lørdag. Remes stilte ikke på søndag, det gikk noen rykter om sykdom. Men ingen av disse kjørte for norsk klubb, så de talte dermed ikke i NM.

Lørdagen kunne skilte med sterk sol og fint sommervær, egentlig nesten for fint. Varmen gjorde det ekstra utfordrende.

Gundersen har ikke glemt gamle kunster

Anders gjorde det bra i senior på lørdag, lå lenge på fjerde med bare Presterud foran seg av NM-deltagerne. André Eriksrud var rask i starten, men dabba litt av etter hvert. Ib var heller ikke helt der oppe. Til vår overraskelse stilte Kjetil Gundersen til start. Han har vi ikke sett på en stund, men han har ikke glemt gamle kunster. Han kom snikende bakfra, og et par av rundene henviste han Anders til femte. Det var ti runder til sammen, hver runde hadde to fartsetapper. Den første var vel mest crossbane, den andre var mest skog. Etter siste etappe var det en passe lang transportetappe. Til sammen bruke Anders ca 25 min på denne runden. Så hadde han et kvarter til å hvile, spise, skru osv før neste runde skulle kjøres. Når siste runde skulle kjøres lå Gundersen noen sekunder bak, og hadde også tapt litt de siste rundene. Jeg vet ikke helt hva som skjedde, men han klemte til noe skikkelig den siste runden. Han slo Anders med 10 sek på crossprøva og 19 sek på enduroprøva, bare for å vise at han fortsatt kunne. Dermed ble Anders til slutt nr fem på første dag etter 8 runder a 40 minutter på sykkelen.

Presterud bytter luftfilter innimellom lørdagens runder

Hver fører kunne, pga smittevern, kun ha med seg en hjelper. Jeg var med Anders, Tom var med Martin Hovin. Presterud hadde ingen med seg, så Tom hjelp ham litt også. President Emilie var også der, så vi utgjorde en liten gjeng på lørdagskvelden. Veldig hyggelig med te og ljuging mens de mer seriøse (les: Becker'n) hvilte i bilen etter 6-7 timer på sykkelen.
Der var det også litt skruing å underholde seg med, Martins Honda sa klikk-klakk i framenden. Etter intense studier fant vi ut at det slarka mellom styrestem og øvre styrekrone. Dette ble elegant løst ved å klippe til shims av en ølboks og klemme imellom. Dette er jo en spiller ny sykkel, men Martin ligner kanskje litt på meg; standard kjøpesykler er lite stas, her må det modifiseres. Ergo har det blitt en Honda med ConeValve gaffel.

Shimsing vha Aass ølboks

Alltid moro å modifisere litt

I første dag av NM ble det da 1 Presterud, 2 Gundersen, 3 Becker'n, 4. Eriksrud, 5 Helgerud, 6 Ib.
Engan Karlsen måtte gi seg, skulderskaden fra i fjor er fortsatt ikke 100% leget.

Søndagen ble ganske nervepirrende. Gundersen stilte ikke til start, da økte jo sjansene litt for de andre.

Anders leder ut av første sving på søndag

Anders tok starten og ledet foran Eriksrud ut i løypa. Det kunne jo ikke holde, Heibye kom ganske fort bakfra og forbi. Presterud tok ham også igjen, men traff e stubbe når han skulle kjøre forbi, og havna langt uti skogen. "Det var det løpet" tenke Presterud, men kom seg inn i depotet og fikk reparert sykkelen. Tapte 10 min på første runden, men begynte opphentinga. Imens dro Heibye ifra, Ib plasserte seg sammen med Eriksrud foran Anders. Jeg sto og sekunderte der de kjørte av crossløypa og inn i skogen, der gikk det så sakte at jeg faktisk kunne rope beskjeder til Anders. Ved første sekundering (2. runde) klaga han på at hendene dovna bort, det gjorde vondt og han mista følelsen med styret. Jeg viste lite medfølelse og jaga ham videre. Jeg hadde plassert meg slik at jeg kunne følge med på Speedhive og sekundere ham med ganske ferske passeringstider. Jeg skrev opp poengsummene fra i går i sanda og prøvde å regne ut hvilken plass han lå på til enhver tid.

Regnskap i sanda

Jeg kom til at han i utgangspunktet lå på fjerde, men etter finregning så innså jeg at vi fort kunne snakke om pallen. Det var saker! Det hadde jeg egentlig ikke trodd i når vi reiste dit. Etter 4-5 runder tok Eriksrud ei pause. Jeg vet ikke hva som skjedde, men femterunden var 6 min dårligere enn fjerderunden. Og deretter hadde han et lavere tempo. Da var han ute av sammendraget, ihvertfall når det gjeldt pallen.

Et øyeblikk der trodde jeg Anders lå an til gull, men ropte det aldri til ham,. Jeg ropte "du ligger an til sølv!", men ettersom Presterud henta inn mann etter mann, modifiserte jeg det til "du ligger an til bronse!". Jeg var ganske nervøs der jeg sto, og bedre ble det ikke når Anders ropte at han hadde fylt bensin en runde tidligere enn planlagt. Jeg sto der klar med "BENSIN" på pitboardplata, men han kom meg i forkjøpet og ropte til meg at han hadde måttet fylle runden før. Det var etter ca 1 time og 15 min. Da innså jeg at han måtte fylle to ganger. Det går jo litt ekstra tid hver gang, men etterhvert innså jeg at avstanden fram til Ib (som lå foran) og Eriksen, Presterud og de andre som lå bak var så store at en vellykket fylling fra eller til ikke ville endre på rekkefølgen. Når det hadde gått drøye to timer ropte jeg "Du må vel ha mer bensin?", og han fylte ved neste depotpassering. Men han har det jo travelt, så han fylte ikke full tank. Det fikk han svi for til slutt, måtte over på reserven på siste runden, men alt gikk bra og han kom i mål. Jeg støtta meg på regnskapet i sanda, og gratulerte ham med bronsen. Han var adskillig mer fornøyd med bronse i år enn i fjor.

Jeg fulgte ikke så nøye med på de andre klassene, hadde nok med å konsentrere meg om det nervepirrende oppgjøret i senior. Men Mette Fidje vant begge dager, det synes jeg var moro at hun ble norgesmester. Vilde Holt var bare noen få sek bak på lørdag, men litt mer på søndag.

Pål Anders vant veteranklassen, det var det neppe noen som ble overrasket over. Gjermund Frostad på en like forutsigbar andreplass. Diss kjører jo like fort som mange i seniorklassen. Tom Arne kom på ellevte på lørdag, men startet ikke på søndag.

Kalbekkdalen på firetakteren sin

Blant juniorene klaffet det i år for Kevin Burud, han vant begge dager. Håkon Nohr kom på andre, Herman Ask på tredje. PK Svandsrud hadde en dårlig periode på lørdag, men kom seg igjen og endte på fjerde. Aleksander Kalbekkdalen som alltid plundret med Betaene sine har nå Husqvarna firetakter og kom på femte med den.

Så til premieutdelinga. Da viste det seg imidlertid at NM-komiteen hadde bestemt på forhånd at etappeløpet skulle telle mest dersom det var poenglikhet. Og det var det jo. Så da ble Anders nr 2 og Ib nr 3, begge med 42 poeng. Presterud fikk en velfortjent Norgensmestertittel, noe jeg tror alle unte ham. Han hadde 45 poeng. Ergo hadde det ikke gjort noen forskjell om Anders hadde slått Gundersen på lørdag.
SØLV i NM! Ikke dårlig. Jeg har gått litt ut av tellinga, men tror kanskje dette er sølv nr 3? Eller kan det være nr 4?

En høytidelig stund. Ja vi elsker på PA anlegget

Sammenlagtresultater for senior ligger her. OBS: r1  er søndag og r2 er lørdag (etappeløpet). Dette har de sikkert gjort for å få høyest prioritet på etappeløpet.
Komplette lister for alt sammen ligger på speedhive
Detaljene for etappeløpet finner du hos bedretider.net

Bildene fra lørdag er det Christian Berg som har tatt. Alle hans flotte bilder ligger som vanlig på livredd.

Jeg hadde også tenkt å skrive noe til nmfsport.no. Men det er det heldigvis allerede noen som har gjort. Jeg har dog noen bilder fra premieutdelinga på min fotoside

Ny dag, nye muligheter

Andre dag i NM. Det mest spennende i dag blir kanskje dameklassen. I går bytta Mette Fidje og Vilde Holt på ledelsen flere ganger. Mette tok seieren med noen få sekunder. De er gode på hver sine ting, Vilde er raskest i crosslignende forhold, Mette er best når det blir mer teknisk vanskelig i skogen. Jeg tør ikke spå noe om utfallet.

I junior ser det ut til at Kevin Burud tar det, han vant ganske klart i går. Håkon Nohr kom på andre og Herman Ask på tredje.

I veteran vinner nok Pål Anders om ikke noe spesielt skjer. 

I senior står det trolig mellom Presterud, Kjetil Gundersen og Becker'n, det skal vel mye til om noen andre vinner NM. Men både Ib, Eriksud og andre kan blande seg inn i kampen om pallen.

Starten går kl 11. Live timing på speedhive i dag tenker jeg. Så får vi se. Litt kaldere i dag, og litt våtere. Tre timer fellesstart i denne trange løypa er noe helt annet enn løpet i går. 

På femte i dag

Etter å ha ligget på fjerde lenge kom Kjetil Gundersen med en skikkelig spurt på sisterunden og slo Anders på målstreken. Men Anders er fornøyd og siden Remes og Heibye ikke teller i NM sammendraget, ligger han i praksis på tredjeplass i NM etter første dag. Et godt utgangspunkt for videre kjøring i morra.

NM etter 4 runder

Anders ligger på 4 plass så langt. Passerte akkurat Eriksud som nå er femtemann. 

Men det er 6 runder igjen i dag og 3 timer i morra. Alt kan fortsatt skje. 

Live timing på http://asenduro.com/livetiming/etappe.php?STEVNE=1101&Klid=461

Bildet viser Anders og Håkon Karlsen 

Snart NM!

I helga er det NM på Jevnaker. Becker'n reiser om et par timer (dvs fredag formiddag), jeg kommer etter i kveld eller i morra tidlig. Vi to utgjør Becker'n Enduros team denne gangen. Det er kun anledning til å ha med seg en ledsager (pga pandemi), og jeg var den heldige. Jeg gleder meg, å se topp racing fra innsida av et av toppteamene er alltid moro (men også slitsomt).

Jeg skrev en uhøytidelig forhåndsomtale som ble publisert på nmfsport.no på onsdag, der valgte redaktøren å bruke en bilde av meg som frontbilde. Ikke helt min greie å stå i front, men jeg står det vel over. Les den, så får du se hva noen av de beste tenker om helgas løp.

Uansett, NM er veldig åpent i år, kanskje spesielt i junior og seniorklassene. Det blir moro å se hvordan det utvikler seg gjennom lørdagens mange etapper. Søndagens rundt-og-rundt løp er jeg mer skeptisk til. Banen er trang, og det er mange om beinet. Jeg er er redd det kan bli trangt og litt utrivelig, men håper selvsagt på det beste. Men Jevnaker MK er erfarne arrangører, de arrangerte NM på samme bane i fjor. Regner med at de tar med seg erfaringene derfra og at de løser det på en god måte.

Anders stiller med flunkende ny Beta RR300. Han har såvidt vært en tur innom RG3 og justert demperne, men forøvrig er sykkelen ganske urørt. Han er veldig fornøyd med den så langt, så jeg tror det blir bra. Anders har benyttet anledningen til gjøre ferdig div andre prosjekter i sommer, så det har vært mindre fokus på enduro enn tidligere år. Han er uansett godt trent og stiller kanskje med litt lavere forventninger til seg selv enn vanlig. Det er ikke sikkert at det er noen ulempe, vi får se hva listene sier på søndag ettermiddag.

Det er et par uvanlige deltagere i seniorklassen. Finske Eero Remes kommer, han er ikke noen smågutt i denne sammenhengen. Han er 3x verdensmester. Regner ikke med at noen kan måle seg med ham. Even Heibye stiller også. Han er heller ingen hvem som helst, og burde ha gode muligheter i Jevnakers relativt raske løyper. Ifølge det jeg fant på facebook, kan verken Remes eller Heibye bli norgesmester, da de ikke kjører for norsk klubb. I får se hva søndagen bringer. Antar at Heibye gjerne vil være norgesmester om han skulle vinne.

Foruten Anders stiller også 2x Wollesund, Jørn Tore i senior og Tom Arne i veteran. Det er bra! Vi ønsker alle lykke til.

Sak om Flittig Grand National hos NMF

Siden jeg synes det er moro å skrive, så har jeg ambisjoner om å skrive en artikkel til nmfsport.no hver gang jeg er på løp. Teksten fra Flittig er nå publisert på

https://www.nmfsport.no/nyheter/mye-flott-kjoring-under-flittig-grand-national/

Fjerdeplass på Flittig Grand National

Nye gode opplevelser på løp! I dag kom jeg faktisk hjem med premie fra et nasjonalt løp, det har jeg ikke gjort siden jeg ble tredjemann (av tre) på King of Snow i 2012 eller deromkring. Den gang var det jo bare fordi alle fikk premie, i dag hadde jeg faktisk folk bak meg på lista.

Veldig glad fjerdemann

Noe av hemmeligheten er jo selvsagt at Asbjørn Sletholt hadde definert en 60+ klasse. Der var vi 6 stk, jeg ble altså nr 4. Jeg burde egentlig blitt nr 5, Steinar lå noen sekunder foran meg på siste runden. Men når han kom til mål var det ca 30 sek igjen, og han stilte seg i kø for å vente på flagget. Jeg, derimot, hadde ambisjoner om en runde til. Jeg visste det var omtrent akkurat, men gassa på. Dermed kjørte jeg forbi hele køen som sto og venta, i den hensikt å rekke en ny runde. Men det gjorde jeg dessverre ikke, jeg ble isteden førstemann som ble flagga av. Og slik gikk det til at jeg kom på fjerde og Steinar på femte i 60+ klassen. I 50+ klassen var det 34 som starta, så der hadde det helt klart ikke blitt noen premie på denne karen. Der hadde jeg kommet inn som ca 25, ikke så verst det heller egentlig.

Team GKN

Når vi snakker om 50+, der hadde vi 4 påmeldte fra oss. Steinar Tingvoll, Magne, Jon og Bjørn. Bjørn meldte avbud, mens Magne og Steinar utgjorde team GKN som vanlig. De kjørte også nesten like fort, og endte på 21. og 22.  plass med Magne et halvt minutt foran Steinar. Jon kom på 18 plass, noen få min foran Magne.

Magne dukker fram fra støvskya

Dagen ble som antatt, varm. Riktignok ikke så ille som frykta, men de to første rundene var ille. Etter to runder gikk jeg i depotet, tok av hjelm og trøye, helte 1l vann over hodet og fortsatte. Deretter gikk alt så meget bedre. Etter hvert kom også skyene og litt vind. Dessuten var det jo tørt, så støvet var totalt på første runden, mest på crossbanen, men også inne i skogen. Jeg følte meg helt bortkommen etter 200m fra start, så ingen ting. Mange andre gasser jo bare på inne i støvskya og håper det beste. Jeg tror også noen angra på akkurat det. Jeg tør ikke sånt, så derfor ble jeg langt etter til å begynne med. Kjørte meg heldigvis oppover etter hvert.

Ganske opplagt så langt

Flittig Grand National har blitt et kjempeløp på alle måter. Kjempebra løype (bortsett fra støvet), kjempegod deltagelse (176 forhåndspåmeldte, over 180 totalt) og kjempehyggelig å endelig kunne møte alle venner og bekjente i miljøet igjen.

Apropos løypa. Det er ikke måte på hvor mye jobb de har lagt i den. Der det før var bunnløs søle og røtter er det nå noe som kan minne om en traktorvei. Lettkjørt og fin. De har beholdt noe skogsterreng, røtter osv, men i går holdt det veldig bra, det er som sagt tørt i skogen nå. Fjellskrenter opp og ned er det selvsagt også, men ikke noe som ikke er kjørbart.

Metallolsen på asfaltbanen

Den største klassen var 50+, men også flere av de andre breddeklassene hadde over 30 deltagere. I hovedløpet var det 159 startende, inkl  11 C-kjørere. Om C klassen så er min personlige mening at de burde få kjøre for seg selv. Å starte i enduroløp for første gang med så mange andre som hele tida skal kjøre forbi er ingen god introduksjon til sporten. Mener nå jeg.

I 14-29 hadde vi med onsdagens juniorvinner Robin Martinsen. På Flittig gikk det ikke like bra, han måtte bryte etter bare 3 runder. Jeg fikk ikke snakke med ham etterpå, så jeg vet ikke hvorfor.
I junoir Elite hadde Aleksander en god dag ganske lenge. Han lå an til en fjerdeplass, men sykkelen svikta (noe som jo forfulgte ham i hele fjor også). Denne gangen var det noe med bremsene foran. Han endte dermed på åttende.

Nils på vei mot tredjeplass

I 30-39 var det Nils som ble dagens helt, han kom på 3.plass og ble dermed vår best plasserte breddekjører. I tillegg vant han en hjelm i gavelotteriet, så jeg regner med at han var rimelig fornøyd med dagen. Her ble Per Erik Kristoffersen nr 5, Bjørnar Wingestad nr 14 og Martin Aakre nr 16.

I 40-49 hadde vi også med folk; Kjetil Klausen ble nr 14 og Knut Einar nr 21.

Vi hadde også med Jacob Linstad i 85cc 10-12. Han kjørte bra, akkurat som han gjorde på Lampeland på onsdag.

André Wold Larsen forfølger Aleksander

Hans far Jan Tore kjørte C klassen og kom der på 10. plass. Der hadde vi med mange. Olav Vaa vant, Torleif Vaa kom på femte, Eivind Kløverød på sjuende, Dan Lindkjølen på åttende og Stein Tore Johnsen på niende.

Og sist, men ikke minst Eliteklassen. Her finner vi NMK Kongsbergs ikke helt ukjente crosskjører Mikkel Mikkelsen. Han har begynt å like enduro, og han liker å vinne. Det gjorde han i går. Han vant klassen, løpet og fikk 3000kr for beste rundetid! Vi gratulerer! Han får vi nok se mer til framover.

Knut Einar er glad og fornøyd

Alle bilder er tatt av Siri. Du finner flere på min fotoside
Alle resultater på mylaps