Hm, hvorfor gjorde dere det slik da, Bimota?

Å kjøre Bimota er fantastisk. Et kort, stivt chassis i en motorsykkel som er så kjapp i styringa at du treffer kerbsen i innersving før du vet ordet av det om du bruker bremse og styrepunktene du har vent deg til med en annen sykkel. Lett er den også.

MEN

Den svarte radiatorbraketten synes her

Å skru Bimota er en serie med frustrasjoner. Jeg har vel nevnt at det tar 4 timer å bytte olje. Nå har jeg motoren ute av ramme for div vedlikehold, men man må også ta den ut av ramma for noe så enkelt som å justere ventiler. På enkelte andre modeller må man slippe ned motoren for å bytte plugger.

Sveisa på en pinne til å dra i

Alt dette har jeg vent meg til, så det er greit. Jeg kjører jo så lite med den at jeg ikke akkurat justerer ventiler hvert år. Det er faktisk 18 år siden sist! Men nå var det på tide. Jeg har tatt av sylinder og topp, tenkte å overhale med nye ventiler. Alle skruer var enkle å få ut, med ett unntak: En M8 som står opp ned foran sylinderen, mellom eksosportene. Den skal i utgangspunktet bare sørge for at toppakningen holder tett rundt vannkanalene. Det er en maken M8 bak, mellom innsugskanalene. På sidene står det tilsvarende skruer ovenfra og ned, inne under toppdekselet. I tillegg er det trekkstenger som går helt ned i blokka, disse skal ta kreftene fra forbrenninga når stempelet går ned.

Skar den rett av

Denne ene M8 bolten har Bimota bytta ut med en Unbrako, og i tillegg brukes den som feste for nedre radiatorfeste. Den bolten har skapt mye plunder og også bekymring. Det begynte med at jeg bare stakk en unbrakonøkkel opp i hodet (som altså står opp ned) uten å kikke så nøye, alle de andre M8 boltene gikk jo så lett å løsne. Nøkkelen glapp. jaja. Prøve på nytt. Ikke lenge etter var det sekskantede hullet nesten rundt... Neste operasjon var å banke inn et Torx-bit, det er jo et gammelt jungeltriks. T45 passa bra.

Men det vrei jeg rett av. Da begynte de gode rådene å bli dyre, fresebenken neste. Men i fresebenken fikk jeg ikke noe til å bite på Torx-bittet, det er jo ganske hardt. Prøvde så å sveise en tynn pinne fast i bittet for om mulig å nappe det ut med en glidehammer, men forgjeves.
Så det ble baufila som løste den saken, jeg måtte skjære av både radiatorbraketten og bolten. Så tilbake til fresebenken. Bora ut bolten som satt ganske så plundrete til. Men heldigvis er jeg en samler og skrotnisse (som tidligere nevnt) så jeg har mye kjekt verktøy, blant annet en lang, tynn ER11 spennhylseholder som jeg spenner opp i fresechucken.

På fresebordet, den avkappede bolten på venstre side

Så da gikk det slag i slag med senterbor, tynt bor og til slutt en 7mm bor. Selv da slapp ikke bolten taket i sylinderen, den knakk bare av.
men da kunne jeg ta av sylinderen så det ble lettere å komme til. Så var det samme trafikken en gang til, men den stumpen som sto igjen i toppen. Senterbor, tynt bor osv. Endte opp med et 6.8 bor, som jo er  dimensjonen for M8 gjenging. Da forsvant det meste av skruen, men til gjengjelde ble gjengene litt for slarkete til at jeg turte stole på dem. Men verktøysamlere har jo Helicoilsett, så det ble en M8 Helicoil. Gjenget vha gjengeapparatet i fresemaskinen. Dette er en snedig innretning som har en slurecluch slik amt man ikke brekker tappen om det skulle kile seg fast. Dessuten har det en mekanisme som gjør at tappen roterer baklengs (ut igjen) når man mater oppover. Det er også en viss slark sideveis, slik at man treffer hullet om det ikke skulle være 100% sentrisk.
Jeg må si at jeg trakk et lettelsens sukk når jobben var gjort og jeg kunne sette inn en bolt og se at den traff som den skulle i den nye M8 gjenga.

Så da er spørsmålet som i overskrifta; hva slags bolt har de egentlig brukt? Ihvertfall ikke en som liker seg sammen med aluminium i spruten fra et framhjul gjennom 20 år. Jeg må nå lage et nytt feste til radiatorholderen og svise den samme igjen, men det burde ikke være så komplisert. Og hva slags bolt skal jeg bruke når jeg monterer, mon tro?

Senterbor i lang ER11 holder

Først tynt,

så tykkere

Så fikk jeg av sylinderen

Samme metode en gang til

Fram med M8 Helicoil

Gjengeapparat er kjekt

Puhh! Da kan vi sette inn Helicoil

Jippi! Skruen går inn. Hullet er riktig sted

Supermonoservice

Nå skal Supermonoen få litt omsorg. Det er 18 år siden jeg hadde motoren ute av ramma forrige gang, da satte jeg inn høykomp stempel og lavere primærdreving samt høykapasitets retur-oljepumpe.

Fra slik...

... til slik i løpet av en kveld.

Denne gangen skal det bli en nyoverhalt topp med større ventiler og litt friskere kammer, "shim under bucket" løftere og kanskje også big bore sylinder/stempel. Alle deler har jeg hatt liggende i mange år, så nå er det på tide.

Gode, gamle, tunge Rotaxen er god å ha

Men først må jeg kontrollere at alt er som det skal. Tenkte å ta ut cluchen og måle den opp, samt sjekke oljepumpene. Om nødvendig kjøpe inn deler og bytte.

Wilbersdemper type 641

Jeg har pakka Wilbers demperen i en eske i dag, i morra går den med posten til Sindre Mager (importør) for overhaling. Paioli gaffelen skal også få sitt, men det blir her hjemme.

Den Wilbers demperen er jo et kapittel for seg. Jeg kjøpte den av Wilbers for 13 år siden, spesialbygd til min Supermono. Jeg sendte den gamle Paioli demperen til Tyskland sammen med  bilder, skisser og mål slik at de skulle kunne beregne hva jeg kunne bruke. Og resultatet ble veldig bra, synes jeg. Men fjæra er kanskje en tanke for slakk med sine 180N/mm, så nå skal jeg prøve med 192N/mm. Den stivere fjæra har jeg også hatt liggende på hylla i årevis. Er litt spent på om det blir bedre, men det skader neppe å prøve. Jeg målte jo sag når jeg monterte Wilbers første gang, og fant da ut at fjæra var litt slakk. Det er nok den hardeste fjæra jeg har på noen MC, men geometrien rundt ramme, sving og støtdemper gjør at det er slik det blir.

Kan man ha for mange motorsykler?

Eller sagt på en annen måte; har jeg for mange motorsykler, tro?
Nå som jeg har fått igjen litt tro på framtida innen asfaltkjøring tenkte jeg som tidligere nevnt å frisere supermonoen litt. Motoren skal få litt nytt og jeg vil overhale støtdemperne i begge ender. Wilbers bakdemperen sender jeg til importøren, Sindre Mager. Men gaffelen tar jeg som vanlig sjøl. Det er en Paioli, bygget mens Paioli var deleid av Kayaba. Ergo er slitedeler som foringer og simringer kompatible med KYB har jeg latt meg fortelle. Men man trenger et spesialverktøy. Jeg har sett bilder i verkstedhandboka, så jeg hadde et visst begrep om hvordan det skulle se ut. Simringer og foringer hadde jeg på hylla i en Paioli-eske (trodde jeg). Så jeg sendte mail til tidligere Bimotaimportør Jon Oftedal for å spørre om han fortsatt hadde dette verktøyet til utlån. Det hadde han ikke, det var solgt. Så da var neste plan å evt lage et verktøy sjøl. Imens tenkte jeg å måle opp simringer og foringer, slik at jeg er forberedt til neste gang når KYB delen må kjøpes. Ergo tok jeg fram (den påfallende tunge) Paioli-esken. Men hva skuet minne øyne? Jo, et splitter nytt verktøysett for Paioli 43mm RSU gaffel! Så her er lykken bedre enn forstanden, evt hukommelsen. Så derfor spørsmålet i innledningen: Har jeg nå så mange sykler at jeg er iferd med å miste oversikten? Hmmm...

Paioli RSU43 verktøysett

Supermono i solnedgang (eller regn og tåke)

Supermonoen er invitert på banedag på Rudskogen i slutten av juni. Og det er jeg også. Skal være med Even på Kongsberggruppen / FMC banedagen. Jeg gleder meg! Men må jo forberede litt, da. Så nå er 2 stk nye BT090 dekk kjøpt inn. Dette er mine absolutte favorittdekk til den sykkelen. Og alle andre lette sykler med smalere enn 180 bakdekk.

Nye dekk

Andre forberedelser inkluderer smøring av gassvaiere, en litt slakkere returfjær i den ene forgasseren osv. Nye, mjukere holker. Alt for at gasshanda ikke skal bli helt utslitt, 2x36mm Del'Orto med snabbgas krever sin mann. Eller hand.

Jeg har også ambisjoner om å få igang Ignitech tenninga jeg kjøpte for flere år siden. Jeg testa den kjapt da, men fikk ikke starta og hadde ikke noe å måle med, så den ble lagt bort. Men i løpet av vinteren håper jeg å få inn litt heftigere kammer, så da vil det være nyttig med ei programmerbar tenning med turtallsperre. Nå har jeg ambisjoner om å legge litt mer jobb i det, inkl å lage et opplegg for å koble til gradskive slik at jeg kan bruke lampe og sjekke. Tror ikke jeg får motoren til å yte noe ekstra, heller det motsatte. Men denne tenninga har support for turtallsperre, shift-light og quickshift. Så da så.

Hadde også planer om å bytte batteri i Scitsu turtelleren. Men der måtte jeg bite i det sure eplet og bestille en ny en, gitt. Hele innmaten var full av irr, og når jeg fikk kobla opp det nye batteriet sto nåla på 10000rpm konstant. Og div ledninger knakk i loddingene og alt var bare sorgen. Den nye har eksternt 9V batteri, så da ser jeg for meg at den bedre tåler livet som deltids racersykkel.

Sørgelig Scitsu innmat

Frem fra glemselen

I min ungdom (trolig seint 70-tall) var et en plateserie som het "Frem fra glemselen". Her i huset har vi jo noen mer eller mindre glemte motorsykler, og en av dem har nå fått se sola igjen etter en stund innendørs.

Denne gangen er det supermonoen (hele navnet er Bimota bb1 supermono) som skal få prøve seg. Jeg tror kanskje et er 5 år siden sist den var i bruk. Jeg tok den ut av fjernlageret og inn i nær-verkstedet på skjærtorsdag ettermiddag. Hadde egentlig tenkt å bare koble opp batteriet, trykke på knappen og se hva som skjedde. Men så kom jeg på å kikke i oljetanken / peile olja. Denne sykkelen har tørrsumpsmøring og oljetanken sitter rett bak styrehodet. Oppi der var det særdeles lite olje å spore, så da ante det meg at den kanskje var et annet sted. Ergo måtte jeg tappe den av motoren og fylle på ny. I samme slengen gjorde jeg bytte av oljefilter. En slik jobb tar en 4-5 timer om man ikke støter på noe uforutsett.

4-5 timer for å bytte olje? Ja, vi snakker her om et italiensk mesterverk av ingeniørkunst, signert Pierluigi Marconi, samme mann som leverte doktoravhandlinga si om motorsykkeldesign som siden bli til Bimota Tesi. Uansett, Bimota er laget for å kjøres, ikke for å vedlikeholdes. 
Vi nevner:

• Bytte olje: Her må man ta av kåpe, tank (som henger under motoren), eksosanlegg, framre drev.
• Justere ventiler: Like greit å løfte ut motoren og sette den på benken.
• Bytte plugger: Dette tror jeg faktisk jeg kan gjøre uten annet enn lange, tynne fingre, verktøy og tålmodighet. 

Inne for service

Vel, vel. Olja er bytta, motoren er starta. Morten Skogmus hadde vært på besøk, men bare gnagd på ting som ikke er så farlig med, hovedsaklig rørisolasjon. Jeg bytta også bremsevæske foran og hadde ute alle 6 bremseklossene i ISR kalipperen. Så nå går alt løst og ledig igjen. Jeg har tydeligvis kjørt mest på bane med den forrige gang den var i aktivitet, jeg måtte leite fram lysbryteren fra en eske i ei hylle og montere den igjen for å kunne slå på hovedlyset. Støtta satte jeg også på, men den er uansett 90% ubrukelig.

Instrumenteringa på denne er ganske spartansk (og uoriginal), bestående av Scitsu turteller, Scitsu termometer og et manometer for oljetrykket. Turtelleren er av typen "veldig racing, dessuten engelsk" og har innebygd oppladbart batteri. Dette lader man via en lang ledning fra et 12V batteri. Ledningen ender i en 2.5mm jack som stikkes inn i en i instrumentet. Av/på bryter er en tilsvarende plugg som settes inn i samme hull. Når pluggen er inne er strømmen av. Når pluggen er ute, funker turtelleren. Problemet var bare at et slikt batteri ikke varer evig, og at mitt nå har tatt kvalden. Da hadde jeg to muligheter:

1. Sende det hele til England, vente 4 uker, betale 50£ + moms og frakt og få tilbake en nyrestaurert turteller.
2. Google en gjør-det-selv løsning og kjøpe et batteri til £9.99 + 2.99 i frakt på ebay.co.uk.

Scitsu etter demontering

Det deles ikke ut premier til de som gjetter at løsning nr 2 ble valgt. Jeg skred til verket bevæpnet med aceton, Q-tips og en liten skrutrekker. Etter å ha løst opp limet som holder glasset fast i turtellerhuset med aceton kunne jeg demontere herligheten. Batteriet er et gammelt Nikkel-Kadmium batteri som helt klart har sett bedre dager. Jeg fikk det montert (metode 1 ovenfor) for kanskje 15 år siden, så da får jeg vel finne meg i at det har tatt kvelden.

Resten av sykkelen er forsåvidt også ganske spartansk. Dette er nok det nærmeste jeg noen gang har vært "racer med skilt". Her er ikke noe ekstra fjas som speedometer, blinklys osv. Jeg har et lite speil på venstre styreende. Det får holde. Jeg har også tatt av vifta bak radiatoren med styringsklump og forenkla el-nettet ved å ta av noen brytere, instrumenter, indikatorlamper osv. Men til gjengjeld har jeg satt på skikkelige H4-lamper istedenfor det moped-fjaset den ble levert med, og releer.

Det gamle batteriet

Nå, rett før første mai, har jeg kjørt noen (kanskje 30) mil. Det viser seg at å kjøre uten vifte neppe er bærekraftig om man skal bruke den i bynære strøk, men ellers har det fungert bra. Denne suksessen bringer tankene hen på videre bruk utover sommeren, samt på et sammenrasket trimkit jeg har liggende i låven med hvassere kammer, større boring mm. Får se an utover sommeren. Burde nok justert ventiler uansett (ca 18 år siden sist), så da smetter jeg nok inn trimkammene neste gang jeg har motoren ute. Jeg er litt mer usikker på om jeg skal sette inn 105mm sylinder og stempel, tror kanskje det blir litt vel mye vibrasjoner av slikt.

Jeg fikk det nye Scitsubatteriet i dag, så da blir det nok ei råd.

Huffda! 120 grader kjølevæske ved køkjøring i Oslo

Asfaltlykke

Even og jeg opplevde stor asfaltlykke på Rudskogen på fredag 25.mai. Failsafe MC (FMCs MC-gruppe) arrangerte banedag / sikkerhetskurs. Og sikkert ble det, ikke en eneste sykkel gikk i bakken.

Even fikk testet sin Aprilia RS250

Det var varmt, sol, over 50 deltagere og bare smil å se hele dagen.

Magne / HP2 Sport

Sjøl fikk jeg mange runder og faktisk ganske god flyt på det hele. Bimotaen gikk bra, bortsett fra startproblemer før det siste passet. Da ga den opp med et stort smell, og lot seg ikke vekke til live. Når jeg kom hjem, viste det seg at forgasserne hadde blitt blåst ut av innsugsmuffene. Jeg antar at det var hele problemet.

Didrik var på Rudskogen for første gang

Ulrik var dagens helt med Yamaha 125

Diverse italiensk snadder

Flere bilder finnes på picasa

RR-debutant

Nå har jeg startet i et road race!
I går gikk Desmodromenes klubbmesteskap på Rudskogen, og jeg fikk være med, selv om jeg kjørte Bimota. Dette var en del av Desmodromenes siste banedag i år.

Sportslig var det ikke akkurat noen suksess for meg, men moro var det lell.

Jeg regner med at min asfaltsesong dermed er slutt. 6 dager på Rudskogen ble det i år, og såpass bør det egentlig være. De 2-3 første gikk med til å finne igjen det jeg en gang kunne. En av dem ble ødelagt av startproblemer, men de andre var stor stas.

Jeg testkjørte mitt nye (Kvenna mek) lettede svinghjul i går, og det funker bra. Merker ikke så mye forskjell under kjøring, men jeg tror akselrasjonen har blitt bedre.For første gang kunne jeg bruke 5.gear på langsletta, tidligere har jeg harr nok med 4. gear. Det kan selvsagt skyldes at jeg plutselig har begynt å holde større fart i storsvingen, men jeg tror faktisk det har med motoren å gjøre. Nå ønsker jeg meg en GPS laptimer/logger, slik at jeg kan se hvilken fart jeg holder de ulike stedene på banen. Hadde jeg hatt det denne sesongen, kunne jeg faktisk sett hvorfor jeg plutselig har større fart i enden av sletta.
Takk til Oddvar Utsigtfor bildene!

Mer banekjøring

Jeg har planer om totalt 6 dager på Rudskogen i år, nå er 3 av dem unnagjort. Den hittil siste var 17.6 med Desmodromene. Selvsagt mye Ducatier, men min Bimota passer også bra inn. Etter 3 dager på banen og diverse crosstreninger og gatekjøring føler jeg at jeg begynner å finne tilbake til den gode mc-følelsen. Den manglet i vår, det har blitt for lite kjøing det siste halvannet året.
Neste tur på Rudskogen blir 25.7 med Desmodromene, deretter 14.8 med FailSafe MC, mc-gruppa på jobben. Jeg tror dette blir en fin mc-sommer.

Foto: Stein Evensen

Supermotardtrening

Jeg var på min første trening på gokartbanen på Basserudåsen med Bimotaen i går. Det gikk sakte i forhold til de andre, og jeg ble relativt fort sliten. 15 minutters pass ble for langt med min dårlige kondis, men moro var det lell. En ypperlig måte å trene kjøreteknikk på, på en så trang bane må teknikk og timing stemme for at man skal kunne farten oppe. Jeg har et stykke igjen til jeg er der, merket jeg...
Like moro som å kjøre, var det å se på de andre. Med både verdens- og norgesmestere i feltet er det mangt å lære. Det kommer noen bilder siden en gang, når jeg får tatt med meg kameraet på trening.

Bimotaen er atter på beina

Etter noen måneder i verkstedet i låven, er Bimotaen atter klar etter krasjen på Våler. Den har fått nytt styre, gasshandtak, brytere, pedaler, fotpinner og fotpinneplater. Samtidig har jeg benyttet anledningen til å tilpasse innsuget skikkelig, slik at den går litt bedre. Utseendet har blitt litt mer Kvenna-typisk enn før, men jeg har planer om å forskjønne den litt utover sommeren. Tanken er oppskrapet, og kåpa er ikke reparert enda, men det kommer.... Må ha alt ferdig til MC-klubbens banedag om 3 uker.

Har også kommet i kontakt med en Bimotaeier i Bergen som vil trenger pedaler, så nå er jeg i ferd med å lage et par til. Det passer jo bra, jeg har emner til 4 komplette sett.

Italiensk dag på Våler, au au!

I går reiste jeg grytidlig for å dra til italiensk dag på Vålerbanen. Flott vær og mye folk. Kjørte noen pass, og syntes selv at jeg begynte å finne flyten med Bimotaen, selv om tempoet inn i svingene ikke var bra nok. Det hele endte i svingen der man kjører inn i depotet, bakhjulet slapp og tok tak igjen, og jeg landet hardt i bakken etter en luftetur. Resultat: 1 brudd i underarmen, 2 brudd i handa. Noe glassfiber og alu-arbeid blir det nok også etter hvert.
Da blir det nok ikke så mye mer kjøring i år, er jeg redd.

Takk til Per og andre som pakket bilen for meg når jeg selv lå på båra! Takk også til Sport Rescue Team + Elverum sykehus for super service og hjelp/behandling.